Strømprisene og utvekslingsfesten -hva bør gjøres?

Du unngikk elegant poenget her og det var ikke natta. For at strømstøtten skal komme dårlig ut må du ikke bruke strøm når spotprisen er lavere enn støten. Foreslår at dere sjekker regningene deres før dere konkluderer mer. Nå er jo prisene blitt jevnere så dette er desto mindre aktualt også.

JoachimV gikk fem på og glemmer b’en i ax + b.
Slik ordningen er, kan vi risikere å måtte betale hver eneste krone av strøm vi bruker til 10,-/t.

Det er jo typisk for rådene politikerne tar til seg i innlanda energipolitikk; de ser på gjennomsnitt og hva som er vanlig og lager systemer og ordninger som eksploderer i trynet på folk og bedrifter når noen av premissene flytter seg ut over de smale antakelsene som er lagt til grunn.
Og det når det finnes enkle og tilstrekkelige midler for å beskytte seg.

Hvilket poeng var det jeg unngikk? Er du sikker på du skjønner din egen strømregning?

Dette var ferdig diskutert for min del for et par evigheter siden. Scroll tilbake i tråden til Fredrik S's heydays.

Jeg har vel ikke klaget på strømstøtten her, har jeg? Jeg skjønner jo utmerket godt hvordan det fungerer, og hovedpoenget var at det lønner seg å flytte forbruk om man kan. Når prisen er på det laveste, så utgjør jo strømstøtten en mye større andel av prisen enn når den er høy, nettopp fordi det benyttes et snitt.

Det jeg ikke får med meg er hvilke knappheter som gjør at vi har særlige prisvariasjoner gjennom døgnet på sommeren. Ser jeg på forbruks og produksjonstallene for de siste fem årene, er det jo stort sett sommeren hvor vi ser hvor det produseres mest ift hvor mye det forbrukes (som jo da indikerer eksport.

Ser man på forbruks- og produksjonstallene er det helt umulig å se hva slags endring eller knapphet innlands som tilsier de prisene vi har nå vs.de tidligere år. Og er det noe vi hvert fall ser, så er det at pris er et helt elendig middel for å styre forbruksvolumer.

Ok, det var du som brakte det på banen igjen, så du får nesten skylde deg selv at du får oppfølgingsspørsmål.

Ja, Man of Steel. Hvordan går det med å svare på denne?

Gå tilbake i tråden og les. Du vil finne. Du kan se på det som en øvelse i lese og lytte framfor å rable eller drive retorikkøvelser som du gjør her.

Forøvrig er ikke spørsmålet presist fra din side heller da jeg skrev "copy paste fra nettavisen og annet". Annet kan tolkes meget åpent.

Øvrig metadiskusjon er jeg ikke interessert i.

Mitt personlige perspektiv: Jeg er interessert i strømmarkedet. Du virker ikke å ha interesse i annet i metadiskusjoner og å skape støy når det kommer presise spørsmål i denne forbindelse. For meg så beviser du det igjen her ved å plukke opp ballen knyttet til det absolutt minst interessante i tråden. Dette er min personlige mening basert på det jeg har lest hittil i tråden. Ikke tema for videre diskusjon, men jeg er villig til å endre mening om tråden utvikler seg annerledes.

Umulig? Det er jo jo ikke noe vanskelig å forstå. Alle elvekraftverk og kraftverk som vil renne over om det ikke produserer kontinuerlig gå hele tiden til lav pris. Når folk bruker mere visse tider på dagen må produksjonen opp, dette får man til ved kraftverk som har magasinkapasitet av noe varighet starter opp på grunn av at prisen blir bydd opp. Styring og optimalisering av tilbud må man gjøre og markedet har fungert glimrende i lang tid før krisen nå.
At forbruket ikke har justert seg inn er enkelt og greit fordi det ikke har gitt mening økonomisk.

Poenget til mroek er vel at "marginalkostnaden" for å bruke strøm nå i slutten av august er ~6kr/kWh. Og det stemmer jo. På motsatt side går man nå i pluss for hver kWh man brukte i starten av august, da spotprisen var under 3,50 kr/kWh ink moms.

I teorien kan vi fremover få måneder hvor spotprisen i slutten av måneden er mye lavere enn snittet. Da kan vi komme i en situasjon hvor det lønner seg å bruke strøm. Og det taler for en annen modell på strømstøtten. Feks at deler av overskuddet fra kraftprodusentene fordeles til forbrukerne.

Ja, det er denne uoversikteligheten som gjør den eksisterende regnemåten for strømstøtte nokså ubrukelig. Man vet ikke hva man betaler for strømmen man bruker før måneden er over. Går prisen nedover oppover, kan man tape penger på strøm man ikke brukte i starten av måneden. Går prisen nedover på slutten av måneden vil man kunne tjene penger på å sette opp varmeovner ute, la varmtvannet renne konstant og lade opp naboens elbil gratis.

Jeg må få meg kraftigere elbillader og en VVB med variabel temperatur. Når folk begynner å skjønne dette tipper jeg vi ikke vil få de nasjonale effekttoppene på kalde dager, men i slutten av måneden i en måned med fallende priser :-)


Dersom vi får større døgnvariasjoner, vil en PowerWall eller liknende friste. Og man kan bare glemme å tenke på effekttrinnene på nettleia, her gjelder det å få kjørt maks effekt i de billigste time. Er du heldig og smart vil pengene du får fra nettselskapet dekke hele strømregningen og litt til.

Nettopp! Hvorvidt vi faktisk vil få slike måneder er jo ikke godt å si, akkurat nå ser det jo ut som prisen bare stiger jevnt hele tiden. I starten av en måned har man jo ingen peiling på hva støtten blir, og for folk flest blir det jo da slik at man uansett prøver å spare mest mulig, selv om det kan vise seg å ha vært et dumt valg (misforstå meg rett her, jeg forsvarer aldri sløsing) når fasit skal gjøres opp i slutten av måneden. Det burde være mulig å komme opp med en litt mer forutsigbar modell, men det er samtidig viktig å unngå å premiere sløsing.

Dette fastpris-smutthullet burde jo også vært tettet for lengst. Jeg nekter å tro at det er umulig å få til, og jeg håper det blir lagt en innsats ned i å gjøre det. Når folk står frem og er såre fornøyde med at de bevisst sløser med strøm fordi de på den måten klarer å skvise ut støtte fra fellesskapet, så er det rimelig umusikalsk, spør du meg. Ikke bare på grunn av pengene, men også fordi det bidrar til en potensielt enda strammere kraftsituasjon til våren.

Er det ikke det som skjer allerede, bare gjennom et par statlige intermediaries? Eller tenker du på fast støttesum, ikke basert på forbruk?

Når jeg tenker på AS Norge ser jeg ofte for meg er Konsernregnskap med morselskap og mange datterselskaper. Klart, litt annerledes i praksis siden det er nasjonalregnskap(forenklet), fylkeskommuneregnskapet og kommuneregnskap.

Det er en ganske hårfin balansegang myndighetene må ta stilling til nå mtp. inflasjon. Utenom å lukke smutthullet for de som har fastpris og strømstøtte til nøye utvalgte bedrifter/næringer fremstår det som det er lite de kan gjøre uten å gjøre vondt verre. Muligens øke bostøtten til de som har minst da det kan tenkes at det ikke har utslag på inflasjon. En fast sum til alle kan likne på en av ideene til Milton Friedman, og det er kanskje ikke det Norges Bank ønsker seg om dagen.

Prismekanismen i markedet fungerer nå til å begrense unødvendig bruk av strøm, men når vinteren kommer vil konsekvensene øke. Det å finne balansegangen mellom markedspris og strømstøtte i dagens situasjon er svært komplisert. Håper de kjører multimarked-modelleringer for å se hva som er de mulig scenarioene. Akkurat her tror jeg det skjer veldig mye på bakrommet om dagen, da konsekvensene er enorme. Kompetansen for å finne en løsning er der, og nå har reguleringsorganene gått bort fra "markedet løser dette selv".

Nasjonal fyllingsgrad er nå heldigvis over fjorårets nivå på samme tid. Det er en positiv utvikling. Ikke like positivt hvis en ser på øst- og sørlandet (N01 og N02).

Jeg vil for all del IKKE ha en fast sum, det er etter min mening en helt håpløs ide. Det må være forbruksbasert, men helst litt mer forutsigbart enn nå. Jeg vet ikke en gang om det er riktig å øke støttesummen for folk flest, da vi trenger kraftige spareincentiver gjennom høy strømpris til husholdningene.


Ja, det er en vanskelig balansegang, både det å finne gode løsninger og å kommunisere dem slik at folk forstår hvorfor det må være slik.
At den nasjonale fyllingsgraden er i bedring hjelper dessverre lite når NO1 og NO2 er skrapte. Hadde vi hatt bedre intern overføringskapasitet så hadde det jo hjulpet, men da hadde vi også fått prissmitte til de områdene som i dag nyter godt av lave strømpriser.

Fast støttesum ja, som foreslått av MDG.

Nå er det mange måter dette kan utformes på. Feks kan inntektene fra husholdninger i et gitt prisområde, fratrukket et minstebeløp, fordeles flatt til alle innbyggere i den regionen. Gavepakke til studenter i store kollektiv, mens de som bor alene i store hus kommer dårlig ut av det.

Eller hva med å bare holde produksjonen og kapasitet innlands høy nok til å ha priser ca i nærheten av driftskostnader og hensiktsmessig avkastning på investeringen. Så kan vi gå fra å være "europas grønne batteri" til å bli den mer passende rollen "en helt grei kilde til reguleringskraft når det kniper i noen timer".

Hva skjer da? Mindre penger til staten (Staten trenger absolutt ikke mer penger, det viser den sakte med sikkert fallende verdien på NOK), mindre mindre inflasjon (hvis bare staten kunne slutte vokse og bruke så groteskt mye penger), og mer konkurransedyktig norsk industri og matproduksjon.

Jeg synes dette er en utrolig dårlig ide. En flat sum per innbygger vil (som du er inne på) være en gavepakke til den delen av befolkningen som har nye hus/leiligheter (eller bor i kollektiv), men for dem som bor i eldre eneboliger vil det være nitrist.

Dagens ordning favoriserer egentlig kun dem som har fastpris (og det burde vært fikset), mens en flat sum vil gi en mye kraftigere skjevfordeling. Det er selvfølgelig legitimt å mene at folk (om de bor alene eller er flere) som bor i eldre (ene)boliger bør straffes for det, men i mitt hode er det ganske dumt.

Jeg kan være enig i at dagens grense for støtte på 5000 kWh per mnd er høyere enn nødvendig (selv i eldre eneboliger kan man klare seg med betydelig mindre enn det om man legger litt innsats i det), men det er heller ikke så høyt at det oppfordrer til sløsing.

Jeg er usikker hva jeg mener om saken. At det er nitrist for de i eldre enebolig er noe av poenget. De vil da ha ekstra insentiv til å etterisolere, installere varmepumpe etc. Men jeg vil ikke at noen skal ha det nitrist... Si 50% av bonusen fordeles per husholdning, og 50% per innbygger. Det vil bøte på noe av problemet. Evnt. en fordelingsnøkkel basert på boareal og antall personer, men det blir vel for komplisert.

Problemet er at driftskostnadene ikke reflekterer den faktiske verdien på vannkraften vår. Jeg mener prisene bør reflektere at energi er mangelvare i Europa, for å insentivere sparing.

Så er det et åpent spørsmål hvor høye prisene kan bli før sparepotensialet når taket.

Jeg synes Enova bør kaste luft-luft-varmepumper etter folk som ikke har det, men utover det og smartstyring (og kanskje vindusbytting) er det lite effekt pr krone i etterisolering. Jeg gjorde grovt regnskap for eget hus, og jeg kan betale 2-300k for etterisolering, men det vil ha en laaaaaaaaaaaang jævla nedbetalingstid og gjør ingenting for kulda som siger inn fra bakken.

En slik ordning blir uansett for komplisert hvis man skal søke å gjøre den noenlunde rettferdig. Etterisolering av en eldre enebolig koster fort en liten formue, og det å gi folk enda dårligere råd (sammenlignet med dagens ordning) gjennom å innføre en slik flat støttesum gjør det ikke akkurat enklere for folk å kunne gjennomføre slike drastiske sparetiltak. Ergo oppnår du kun å gjøre hele opplegget tristere for en stor del av befolkningen, mens den andre delen kan smile fornøyd.

Tenk på følgende: Om en flat støttesum ble innført, og den gav folk i moderne leiligheter ca like mye støtte som i dag, så ville det bli nitrist for dem som bor i eldre eneboliger. Og motsatt, hvis en flat støttesum ble innført som gav dem i eldre eneboliger ca like mye støtte som i dag, så ville de i moderne leiligheter kunne juble over bortimot gratis strøm, eller til og med et overskudd hver måned.

Hva da vår? Du mener vannkraften til vannkraftseierne? At staten deler ut almisser er ikke det samme som at den er vår.

Jeg mener at å markedsprise naturressursene i et land etter hva det globale samfunnet synes noe er verdt er kognitivt forfall, historieløst og bidrar til kulturelt forfall. Spesielt når det er naturressurser som man anvender for å tilpasning til klima og miljø der man bor.

I motsetning til å plage alle meddebattanter med fordi du plages av og vil at noen skal fjerne din .

Beklager usaklighet, måtte bare.

Nå kan du gi en stikkende kommentar, så kan jeg krype ut av snikksnakk, pølsevev, sludder og vås med halen mellom beina.

Nei, det er vel ikke noe poeng i å gi stikkende kommentarer til Dr. Passiv Aggressiv? Det er jo ikke hver dag han stiger ned til rennesteinen for å fortelle hvordan man kan bli et bedre menneske bare ved å bli som han, eller hvert fall bli sånn som han har lest et sted at man får kred av å gjøre?

Kult

Hva mener du ? At vi skal gå bort frs markedspris på olje, gass, tømmer, laks … og hva da ? Gi det bort ?
For da ville det ikke være kognitivt forfall ?

Kan du tenke deg ting som ikke skal gå for markedspris da?

Til dere som mener folk bruker for mye strøm og at høye priser hjelper på dette: Hva sier dere hvis Nord-norge feks ikke økte sitt strømforbruk noe særlig pga lave priser, og sør-norge ikke kutta sitt forbruk pga høye priser?
Hvis dette var tilfellet, hva sa det om deres markedsteori på dette?

Hvordan forklarer du den siste tids styrking av kronen?

I juni betalte du oppimot 10,5kr for en EUR. Nå betaler du knappe 9,8NOK for en EUR.

Dollaren var 10,26 i begynnelsen av juli. Nå er den også knappe 9,8NOK .

Tror vi alle vet hva som har skjedd med energiprisene i perioden.