Stemningsrapport med bilde

For å svare på aug11x sitt spørsmål med en gang:

Dagen derpå var formen faktisk ikke så veldig bra.

Dehydreringen hadde herjet med kropp og sinn gjennom natten. Jeg hadde svevd ut og inn av drømmer om jungel, brønnvann, strenge ambulansedamer og forbudt Cola. Men fremfor alt følte jeg meg som den dusten jeg beviselig var. Jeg var som en førstegangsbesøkende fra varme strøk som hadde klart å gå seg vill i Frognerparken midtvinters i sommersko og forfrosset tærne.

C&O er langstrakt, men enkel og familievennlig. Med en smule planlegging, hadde jeg visst at jeg flere steder hadde kunne tatt av fra skogsveien og funnet bosetninger, skygge og servering. Jeg kunne ha tilført kroppen det den trengte for å unngå dehydrering. Jeg kunne ha syklet i kjøligere perioder gjennom døgnet for å unngå overoppheting.

Men når ting var som de var, fremsto en gåtur hundre meter over veien til Potomac River Grill med deres Corned Beef Hash og Blueberry Pancakes som en uoverkommelig ferd gjennom badstuen som var Hancock. Jeg valgte derfor heller et mer oppnåelig mål, nemlig motellresepsjonen og den iskalde Colaen som den strenge ambulansedamen hadde nektet meg kvelden før.

Det hyggelige paret som eide og drev motellet viste seg å være velutdannede russiske emigranter som hadde skapt seg et liv i den amerikanske småbyen. Hun var attpåtil fra St. Petersburg, Europas vakreste by der jeg har tilbrakt store deler av mitt voksne liv. Vi fant tonen umiddelbart med felles savn etter byen ved Neva og felles sorg over krigen. Siden russere er like vennlig mot fremmede som amerikanerne, endte dagen med at de kjørte meg ti mil til Harpers Ferry - nærmeste by med togforbindelse til Washington D.C.

Harpers Ferry, der elvene Shenandoah og Potomac møtes ved inngangen til Appalachians og Blue Ridge Mountains, er et levende museum, med bevarte gater og bygninger fra den amerikanske borgerkrigen. Jeg syklet dit første gang i mars 2019 via Washington & Old Dominion Trail.



I november samme år besøkte jeg byen igjen via selvsamme C&O Canal Towpath. Så vakker er kanalen på høsten.

Nå var vi kommet til 4. juli, og Harpers Ferry var fylt av flagg, motorsykkelklubber på buldrende Harley Davidson, barnefamilier i finklær, og av en eller annen grunn indiske turister. Et øyeblikk trodde jeg historiske bekledning inngikk i feiringen, inntil jeg forstod at det var grupper av konservative mennonitter, som uinnvidde lett kan forveksle med amish.

Jeg søkte tilflukt fra heten på den gamle jernbanestasjonen, og et velfylt Capitol Limited med egen sykkelvogn førte meg trygt tilbake til hovedstaden og fyrverkeri over Capitol.

Og snipp, snapp, snute var mitt bittelille amerikaeventyr ute.

***

Etter tre uker med utvidet jobbsykling i like mange land, kan jeg trygt slå fast at Island og Grefillinn på alle vis var mest storslått og vellykket som sykkeltur.

Men til tross for alle mine tabber og det uvante klimaet, som medførte at planlagte 50 mil effektivt ble redusert til 25, var besøket til den amerikanske østkysten rent menneskelig en opplevelse jeg ikke ville vært foruten. Amerikanerne er åpne, og alle er vennlig stemt mot en støvete syklist med store vesker på doningen. Fra sykkelsetet får du et helt annet innblikk i både land og mennesker enn på møter og organiserte ekskursjoner.

Og fellesskapet blant syklister er slående, ikke minst blant dem jeg fortsatt kaller eventyrsyklister. Sykler, utstyr, ernæring, ruter, kultur, drømmer. Mine syv mil gjennom Ohiopyle med Blake begynte med den enkle observasjon at vi begge var på René Herse i Endurance-versjonen. Han på Steilacoom, jeg på Hurricane Ridge. Det alene er nok til å fylle en dag med dypt meningsfylte diskusjoner for eventyrsyklister. Og ikke minst det store, evige, overordnede spørsmålet som forener alle syklister av alle avskygninger over hele verden: Hvor kommer knirken fra? Er det kranken? Eller er det ikke kranken?

Samtidig var det ubeskrivelig deilig å lande i et kjølig og regnfylt Oslo, og fylle lungene med den friskeste sommerluft i Sørkedalen. Vi lever i det ideelle sykkelland med uendelige opplevelser langs rufsete kyst og i storslåtte fjell.

Nå skal jeg nyte Norge resten av sommeren og ikke sette en fot utenfor landets grenser.

Jeg unner deg virkelig en iskald glasscola, fantastisk historie!

Vil dele noen bilder fra en nydelig midnattsoltur i Harstad forrige uke. Herlig med 20 grader klokken ett på natten, og det magiske lyset. Nord-Norge på sitt beste

Vakkert!

For resten av verden er dette noe av det mest eksotiske man kan forestille seg, og noe man bare kan drømme om å få oppleve.

Send gjerne et av disse til kristi@bikerumor.com for Bikerumor Pic of the Day. Om du vil. Midnight sun at the top of the world in Norway.

Blir garantert publisert.

Yes!

Helt konge, Tor-Inge!

Bikerumor Pic of the Day: Midnight Sun Ride, Norway

Du skriver ufattelig bra, Sepeda! Om du ikke er ansatt som journalist hos Landevei eller noen andre, bør Henrik & co få fingen ut! Kudos!

Takk for flott rapport Sepeda. Du skriver så levende at jeg føler jeg er tilstede.

Jeg hadde selv planlagt 4 uker sykling i usa i juli, langs the great divide, men covid i juni + sliten i ukesvis etterpå gjorde at jeg innså en strand++ ville være bedre for meg enn fire uker fysisk anstrengelse. Så det får bli en annen gang.

Et pro tip til alle som sykler lange turer i varmt vær er salt. Salt binder vann, det bedrer kroppens evne til å motstå dehydrering. Ha ekstra salt på maten. Evt kjøp salttabletter på apoteket og ta med. Jeg har f eks selv syklet organiserte ukeslange turer med 30-35 grader hver dag hvor det er noen som får smellen, men får mojoen tibake med salttabletter i tillegg til å drikke vann.

Takk for flotte bilder Torinb.

Helt fabelaktige bilder og rapporter, Sepeda. Takk for at du deler. Jeg holdt på å si at jeg får vann i munnen, men det blir jo ikke helt riktig, at jeg får ilinger i beina er vel en mer korrekt beskrivelse.

Bra det gikk bra til slutt med trykkoker-heten i USA. For egen del vet jeg at lengre turer i den slags temperaturer er utelukket i utgangspunktet. På tross av at jeg tilbrakte store deler av barndommen i et langt varmere land og burde være godt vant, så føler jeg meg overopphetet og får hodepine hvis jeg trener mer enn halvannen time i 24-25 grader eller mer, uansett hvor mye jeg drikker og passer på ernæring. For min del er det liten tvil om at Norge sånn sett er det mest ideelle sykkellandet av alle.

Forøvrig inspirerer det å ta med sykkelen på jobbreise! Toger til Tyskland i september for et halvlangt opphold, og tror jommen du inspirerte meg til å se om jeg kan få med en sykkel...

Tusen takk til øyvindh, espenpåhjul, EspenS og saladin for overveldende tilbakemeldinger på mine røverhistorier. Det er snilt av dere.



Håper ikke den storslagne islandske hakken Grefillinn kom i skyggen av dramaet i den amerikanske sumpen

Benytter anledningen til å berømme tre av dem som med eventyr av et helt annet kaliber har inspirert meg til utvidet jobbsykling.

Først Alpers, med Mitt Amerika. Ferden gikk som føljetong på matt papir i Landevei, og fortjener på alle vis å gjenoppstå på nettsiden. Lar seg heldigvis lett gjenfinne i Fri Flyt-appen.

Dernest Viggo, som vi kjenner som sun flyer, med sine vanvittige ultradistanseritt som Bikepacking Around Norway. Må leses! Nå snart i gang med Northcape4000.

Og til slutt Gunnar Kagge, som med Kunsten å sykle USA på tvers brukte turen som ramme for en beretning om dramatisk historie og usikker fremtid for det store landet.

***

Nå ser jeg oppriktig frem til igjen å oppleve de skiftende årstidene, naturen og bortgjemte steder her hjemme. Kanskje i øst, kanskje i vest, kanskje i nord som i kortfilmen "Året gjennom Børfjord" av Morten Skallerud. Her med musikanter.

Føyer meg til rekken:
Velskrevet, spennende og vakkert!

Virkelig fin lesing første dag tilbake på jobb med et bristet ribbein og en uke+ uten sykling bak meg (og foran :D)

Noen bilder og små ord fra strekningen Haglebu-Flå-Vassfaret-Holleia

På vei ned Stavnsveien, langt i det fjerne kan det skimtes antydning til en bro. Den er foreløpig bare på antydningsstadiet så strekningen Stavn-Flå må taes på RV7 istedenfor den rolige bakveien. Funket greit på bred veiskulder og lite trafikk.




Deilige serpentinersvinger slynger seg opp fra Flå.



Fortsatt på vei opp.




Nede i Vassfaret på et sted som heter Skrukkefylla.




Det obligatoriske sykkel på bru.




Aurdalsfjorden, i Vassfaret.



På vei opp Vidalen, snur man seg bakover ser du Vassfaret inn til venstre, Hedalen til høyre.




Langt inne i Vidalen et sted.





forts

forts

På vei ned Storejuv. Veien gjennom Vidalen og Storejuv er en av de gamle kongeveiene/ postrutene.




Ved enden av Buvatnet med Bukollen i bakgrunnen.




Dette er Frisvatnet og et digert fjell som fotobomber i bakgrunnen.




Den lille snutten med traktorvei som ser så kort og overkommelig ut på kartet, det blei 6-700 meter bæring. Dette er midt i Holleia.





Når turen er over smaker det godt med et glass vann og en øl.




Strava-rute HER

Ser flott ut! Er det mulig å ta denne på racer / 28mm? Hender jeg er noen dager i Noresund, kunne vært en fin runde opp til Flå og så tilbake fra Sokna.

Turen var på racer med 28mm, men i et par av nedkjøringene var det relativt rufsete/ løst så jeg tok det veldig rolig.
Anbefaler virkelig en tur inn i Vassfaret og Vidalen, Noresund er et ypperlig utgangspunkt for flere alternative ruter

Takk, Øyvind! Nydelig tur! Inspirerende!

Og kudos for 28 mm! Da kan ingen si at vi misbruker racerforumet til gravel

Så ut som en flott tur. Har du en gps rute/Strava som viser ruten? Gjerne også andre alternative ruter med utgangspunkt i Noresund.

Japp, Strava-rute for turen HER

Et par forslag med Noresund som utgangspunkt:
Noresund-Flå-Vassfaret-Vidalen-Sokna-Noresund
Noresund-Eggedal-Haglebu-Stavn-Flå-Vassfaret-Vidalen-Gulsvik-Noresund

Flott, takker! Fine turer for neste år.

Veldig fin turrapport og med bilder jeg har nytte av når jeg selv forhåpentlig er på vei gjennom vassfaret om et par uker. Hvordan var det med blodsugere når du hadde fotostopp?

Da har du noe å glede deg til! Kom gjerne tilbake med en liten rapport og bilder.
Ble ikke plaget av insekter overhodet.

Jeg skal ikke legge ut enda en billedreportasje fra årlig Arendalstur - se da heller fjorårets valgspesial - men må bare enda en gang berømme Nasjonal sykkelvei nr. 1 fra Arendal til Kragerø gjennom Risør. Deilig buktende og bølgende landevei langs kysten.



Nå i Risør i påvente av den vesle trefergen M/F Øisang, i selskap med en hyggelig familie fra Belgia som er kommet i motsatt retning - fra Stockholm via Oslo i retning av Kristiansand. Kun hardcore touring for deres del, med overnatting under åpen himmel. To tøffe barn trår selv hele veien.

Aha! Hadde jeg visst det, skulle jeg selvsagt invitert på paneldebatt om tubeless, souplesse og statsbudsjettet for 2023. Neste gang!

Tenkte tipse om denne, norsk blogg fra Great Divide fra en som er ute og sykler der nå https://www.trekkfugl.no/

Takk for tipset @EspenS, Fin stemningsrapport og flotte bilder fra Great Divide.

Du vet at du er langt hjemmefra når du våkner opp til dette...



...mens det bare er timer på sykkelen til dette.

Stemningsrapport kommer.

Kult, Sepeda! Kan se for meg at det er mange fine veier rett utenfor Tokyo. Jeg syklet ikke der da jeg utvekslet dit for nesten 20 år siden, men omgivelsene er supre.
Lite trafikk på veien der, men finner ingen holdepunkter for å kunne plassere hvor i byen det er.

Håper opplevelsen er bra!

Er ikke dette Gjøvik sentrum da?!

Med de hvite husene tenkte jeg mer Risør eller noe. Men da ville det vært mer naturlig med bilde av sjøen og ikke fjellene da.

Ser ut som bildet er fra Shinjuku(?) Virket noe kjent fra 80talls klassikeren Return of Godzilla

Apropos Island og sykkel, hvordan fikk du oppbevart sykkelkoffert? Det ser ut som det er få gode alternativer på Keflavik ihvertfall, litt enklere i hovedstaden, men for en som vil unngå busstransport er jo ikke det noen god løsning...