Strømprisene og utvekslingsfesten -hva bør gjøres?

interessant, men kunne du utdype synspunktet litt nærmere, herunder hvordan du mener "prosessen" burde ha gått for seg mv.

Tjener så mye at man skjemmes- foreslår ekstra skatt på strømpriser over 70 øre kwh;

"Direktør Eirik Frantzen i Nordkraft mener produsentene tjener så grovt på høye strømpriser at en ekstraskatt er på sin plass."

https://www.nrk.no/nordland/kraftgi...tjener-sa-mye-at-man-skjemmes-1.16061738

Er ikke dette stråmannsargumentasjon? Hvilke økonomer, politikere og kommentatorer er det som "er bekymret for at en god strømstøtte vil tappe statskassen"? Prisene er høye fordi det er mangel på strøm. Overdreven strømstøtte og makspris hjelper på symptomet, men ikke problemet. Det er det primære argumentet mot makspris. At staten trenger pengene har jeg ikke hørt som argument.

Halvor Fosli har sett på noen av høringssvarene da regjeringen foreslo å la Statnett bygge to nye og kraftige kabler til Tyskland og UK i 2013 og skriver;

"NHOs Norsk industri hadde flere innsigelser, blant annet at store overføringskabler skaper usikkerhet i et nett, og å bygge to samtidig virket svært risikabelt og unødvendig. Hva med å starte med én og se hvordan det slår ut i markedet hjemme og ute? En rimelig innvending, vil jeg mene.

Også en privatperson sendte inn et høringsnotat, Odd Handegård. Og den er det verd å sitere store deler av.

Han påpekte hvor utrolig liten rolle eksport av norsk strøm vil spille i energimiksen i EU og Tyskland:

"Tysklands energiforbruk er for øvrig nesten 4000 TWh og EUs totale årsforbruk er på vel 20.000 TWh, derav 90 % fossil energi. – Norges nåværende, gjennomsnitlige kraftoverskudd er altså under 0.2 promille (!) av EUs forbruk, og derfor helt uten betydning for forsyningssikkerheten (og klimaet) i EU. De klimaargumentene som brukes for å bygge flere kabler til EU, er derfor kun til pynt."

Han avviste at kablene er nødvendige for forsyningssikkerheten:

"Forsyningssikkerheten i Norge er – som antydet - nesten perfekt. Norge vil sjelden eller aldri få et underskudd i kraftproduksjonen. Dersom det utenkelige likevel skulle skje, vil det ikke være noe problem å importere noen få TWh fra Sverige eller fra andre deler av EU. Så mye energi som Norge vanligvis bidrar med til EU, vil EU uten tvil kunne bidra litt til Norge i en
eventuell ”krisesituasjon” med lite nedbør i Norge. Dessuten er det naturligvis slik at de gasskraftverkene Norge har, uten vansker vil kunne skaffe litt ekstra energi, om det skulle
trenges."

I disse avsnittene er Handegård omtrent profestisk:

"Statnetts begrep om verdiskaping samsvarer med kraftbransjens oppfatning av den framtidige
verdiskaping i bransjen. Energi Norges økonomiske mål er formulert innledningsvis i den nye utredningen ”Grønt lys for klima” (mai 2013): ”[---] sektorens verdiskaping kan øke med 35-
40 milliarder faste 2012-kroner i 2030, økende til 65-70 milliarder i 2050”. I Statnetts regnestykke tilsvarer dette en antakelse om at Norge vil tjene inntil 160 millioner EUR pr. år pr. kabel. Dersom dette skal bli mulig, må bransjen ikke bare eksportere landets overskudd av fornybar energi; den må eksportere inntil halvparten av norsk vannkraft (70-75 TWh) til EU.

Her er vi ved kjernen i Statnetts og Energi Norges forretningsstrategi: De nye kablene skal gi
større inntekter, dels som følge av noe økte eksportinntekter (inkl. ”flaskehalsinntekter”), men
først og fremst fordi nettleie og strømpris til norske kunder skal flerdobles. Den betydelige overpris norske forbrukere skal betale for strømmen, kommer i tillegg til at forbrukerne – og
ikke kraftindustrien – skal bære en stor del av investeringskostnadene i kabler (også internnettet), i vindmøller, småkraftverk og nye ”smarte” strømmålere (via økt nettleie, ”grønne” sertifikater, skatteseddel m.m.). Statnett bagatelliserer denne problematiske utviklingen av strømprisen når det i søknaden heter at prisene i Norge vil bli ”mer like prisene i Tyskland og England” – to land der energiprisene er skyhøye.

Konsekvensen av flere nye eksportkabler vil altså bli ”kraftmangel” i Norge om vinteren og våren, kraftimport og energipriser på nivå med prisene i EU, hvis bransjen får fullført sine planer (om 8-10 år). Totalt må i underkant av et par hundre milliarder trolig investeres, og lite skal betales av de som tror de kan tjene penger på ny produksjon og eksport. Kanskje vil til og med ulønnsom vindkraft bli ”lønnsom” i Norge.

Kraftbransjen har lenge klaget over at den norske vannkrafta er ”innelåst”, og over at den i hovedsak - ”dessverre” - bare kan brukes i Norge. Men dette kan også oppfattes som en fordel for norske forbrukere og for norsk industri, som naturligvis trenger hver liter av egen vannkraft. Med flere nye kabler til EU, blir det vanskelig å hindre EU i å påtvinge oss sine prinsipper om ”fri flyt” – også av vannkraft, jfr. EØS-avtalen."

Han påpeker også at eksporten undergraver intensjonen med hjemfallsretten: "Den planlagte integreringen av Norge i det felles europeiske kraftmarkedet skal åpenbart gjennomføres uten en ny folkeavstemning, og som om hjemfallsordningen ikke eksisterer."

Konklusjonen til Handegård:

"Kablene til Tyskland og Storbritannia bør droppes. Eksisterende kabler (inkl. den som settes i drift til Danmark høsten 2014) har tilstrekkelig kapasitet til å ivareta norske interesser og norsk forsyningssikkerhet. Nye kabler vil føre til en betydelig prisøkning på strøm til norske kunder og kan også ramme norsk industri. Statnett underkommuniserer slike samfunnsøkonomiske konsekvenser. Kablene til Tyskland og Storbritannia er begrunnet med beregninger der forutsetningene er så usikre at prosjektene kan ende i historiske feilinvesteringer.
Odd Handegård, Tromsø.""

Lunk til høringsinnspillene ligger i tråden her;

https://www.facebook.com/1395216227...hZ8ug5Zfxwd4pTQWvcqLbwGgc5JyGl/?sfnsn=mo

Ser ut til at artikkelforfatter nevner både Klassekampen og DN, og jeg antar det siktes til blant annet denne;

https://www.dn.no/leder/dn-mener-frp-ma-ha-kastet-kalkulatoren-ut-av-vinduet/2-1-1274001

Vedr siste DN link adstedkommer følgende kommentar fra KEE ( kunne særlig ønsket meg kommentarer på det som jeg har markert i fet);

"Her ser det heller ut som det er Dagens Næringsliv som har kastet kalkulatoren ut vinduet, mens det er stortingsrepresentant Marius A Nilsen i FrP som har tatt seg bryet med å gjøre hjemmeleksen.

La oss kort og enkelt plukke Dagens Næringslivs resonnement fra hverandre.

Ta utgangspunkt i de 150 milliarder kronene avisen hevder dette vil koste staten.

Første steg:
Trekk ifra moms. Da blir beløpet 120 milliarder.

Strømforbruket i Norge er oppunder 130 milliarder kWh pr. år.

Med 8,91 øre/kWh i elavgift blir det 11,6 milliarder kroner.

Andre steg:
Trekk ifra dette og beløpet reduseres til 108,4 milliarder kroner.

Del dette beløpet på strømforbruket og det blir 83 øre/kWh.

Gjennomsnittsprisen i Norge på årsbasis i perioden 2002-2020 var 28 øre (se figur under).

Tredje steg:
Legg sammen 28 øre og 83 øre som 111 øre/kWh.

90%+ av strømproduksjonen i Norge er eid av stat og kommune (50pp + 40pp).

Fjerde steg:
Divider ovennevnte pris på 0,9.

111 / 0,9 = 123 øre/kWh.

Konklusjon:
Dersom strømprisen er 123 øre/kWh eller høyere vil en tilbakebetaling på 150 milliarder kroner eller mer, være en tilbakeføring til kraftens rettmessige eiere. Det er heller et utbytte enn en støtte.

Uten slik tilbakeføring er økte strømpriser en ekstra skatt.

Fremskrittspartiet FrP er i mot skatteøkninger i motsetning til omtrent alle andre partier, og spesielt til en stat som sveller ut av penger.

Verre er det ikke.

Det som er oppsiktsvekkende med denne saken er at vi har en næringslivsavis i DN som ikke forstår enkel årsak-virkning sammenheng når de skriver om økonomi og skatt, dessverre. De har ennå ikke forstått at de økte strømprisene med tilhørende økte avgifter er å betrakte som en skatteøkning.

Og hadde de hatt sin økonomiske kunnskapsballast ombord, ville de visst at skatteøkninger har en stagflatorisk effekt på økonomien. Når de ikke forstår det som er nobelprisvinnende økonomiske stadfestelser, havner avisen i den villfarelsen den har gjort der de tror vi har en type etterspørselsdrevet inflasjon som lar seg stagge med rentehevinger, noe som ikke er tilfelle."

https://www.dn.no/leder/dn-mener-fr...vbYn43urbXmi0oHokEG-4_b1BFRZ7eLJGRXFfmfM

Nei, det er som stort sett all forskning de siste x tiårene sliter med; finansiering. Men selv verdens beste forskning og analyse vil komme til kort mot politikere som gjør det de vil, uten særlig risiko for å bli stilt til ansvar. Det eneste som får en politiker i maktposisjon til å ikke gjøre akkurat som han vil er frykten for stillingen sin og opinion. Dvs. stillingen er stort sett trygg etter "jeg tar ansvar ved å bli sittende" ble gangbar logikk. For opinionsdannelse er det jo tradisjonelt sett vært media som har styrt, men der ser det ut til at frykten for å ikke få adgang er større enn lysten til å finne ut av ting og stille de vanskelige spørsmålene til man får svar.

Så det er ikke noe kort svar på hvordan prosessen bør gå for seg. Det er mer et spørsmål om sikringsmekanismer, ansvar og endringsmuligheter. For kraftmarkedet er særdeles lett å finne scenarier hvor prisene på norsk vannkraft eksploderer. Nei, de er ikke veldig sannsynlige hver for seg, men det finnes et utall elementer som kan bidra alene eller sammen.
Litt som at det er meste sannsynlig å få en hånd dårligere enn ett par i femkorts poker. Det er ikke "perfect storm" eller "ekstremt" at plutselig motstanderen sitter med to par eller flush eller noe. Særlig ikke når du tror du spiller femkorts poker, mens de andre har funnet en måte å spille sjuhåndspoker på ( i sjuhånds poker er både ett og to par mer sannsynlig enn ingenting).

Så det egentlige svaret mitt på hva prosessen bør være: legg inn sikringsmekansimer og mulighet til å gå fra bordet om du ikke liker eller forstår spillet eller du tror noen jukser. Altså, hvis det er så veldig usannsynlig at prisene skulle bli som nå, hva hadde det kostet å legge inn sikringsmekanismer i pris- avgift- eller skattesystemet?
Hvis det var så veldig usannsynlig at vi skulle havne i denne situasjonen, hva hadde det kostet å legge inn muligheter begrensninger i import og eksport volumer. Både for å beskytte lønnsomhet til norsk kraftproduksjon (ikke akkurat et problem på kort sikt) slik at er selvforsynte, men også med tanke på situasjonen vi er i nå, hvor de som er satt til å drive kraftselskapene blir satt i en skvis mellom bedriftsøkonomiske mål, reell beredskap og hva nå enn NVE klarer å finne på.

Takk! DN skriver "Frps forslag til strømstøtte kan koste over 150 milliarder kroner", så da har Stavrum (delvis) belegg for påstanden.

Det er jo strengt tatt ikke mangel på strøm. Elektrisitetssystemet funger slik at det lages nøyaktig like mye strøm som det brukes. Får vi mangel på strøm (streng tatt spenning), så får du "brown outs", altså at spenningen synker, eller man kobler ut deler av nettet (black outs) for å holde spenningen oppe.

Det vi strengt tatt har er mangel på energi eller overføringskapasitet som ikke kommer fra Russland eller OPEC. Russland bestemmer hvor mye energi flere europeiske land kan få, OPEC dikterer olje- og gassprisene. Prisene kommer ikke av at det er noe som mangler. Det kommer av at noen struper produksjonen/tilbudet for å holde prisene høye.

Hvorfor noen mener det er greit å rasere kraftmarkedet i Norge for å gi et kvantitativt ubetydelig bidrag til å hjelpe på tyskernes demokratisk besluttede dårskap, forstår jeg bare ikke. Ahh, jo miljø ja. Sånn som Russland og Saudi sa når de valgte å strupe produksjonen. At prisene ble skyhøye og de tjente en drøss med kroner var bare en tålt negativ sideeffekt.

Hva tenker du om priselastisitet i strømmarkedet? Hva skjer - tror du - om man plutselig skulle innføre en makspris på strøm?

Nå har jeg ikke argumentert for makspris på strøm hvilket du vil se om du blar noen poster tilbake. Jeg vil tippe at etterspørselen/forbruk vil kunne gå noe opp alt avhengig av hvor man skulle legge en slik maxpris. Med en maxpris som enkelte har antydet (50 øre) tror jeg ikke at forbruket vil øke betraktelig av den grunn at prisen ligger godt over hva gjennomsnittet har ligget på ("er dyrt uansett"), samt at de fleste merker på lommeboka at alle andre priser også "eksploderer". De aller fleste vil spare der de kan....
Hva tenker du selv, og har du synspunkter på det med inflasjon som jeg uthevet i fet skrift?

Kjernekraft er hverken dyrt eller vanskelig. Norge bør satse på det hevder professor Jan Emblemsvåg i Aftenposten. Han skriver bl.a. følgende:

«Tyskland har brukt anslagsvis 5000 milliarder kroner på fornybarenergi hvorav 4000 milliarder er subsidier. Landet kunne ha bygget ca. 20 stk. Hinkley Point C for det samme beløpet, gitt årlig stabil strøm til 100 millioner husholdninger, produsert over 500 TWh utslippsfritt, erstattet all fossilelektrisitet i Tyskland og gitt restvarme til årlig produksjon av millioner av tonn hydrogen.

Alt dette uten å beslaglegge enorme arealer eller havne i lommen på Russland eller fossilindustrien.

Så hva er dyrt og vanskelig?»

——-

Emblemsvåg sier at standardisering er nøkkelen. Rolls Royce produserer små modulære kjernekraftverk (SMR). Norge burde koblet seg mot dette prosjektet, utdannet personell og bygd kompetanse til vedlikehold og drift.

SMR kan plasseres i energikrevende områder. Blir det løsningen vil det ikke trengs nye «monstermaster», kysten og landområdene kan bestå, energien kommer kontinuerlig og vil være et stabilt og utslippsfritt tillegg til vannkraft.

Dette gir energien vi trenger til elektrifisering av bilparken og som Emblemsvåg skriver vil det være mulig å få store mengder hydrogen, et tilleggsprodukt fra kjernekraftreaktorene og som kan benyttes av lastebiler og større kjøretøy og maskiner.

https://www.aftenposten.no/meninger...eller-vanskelig-norge-boer-satse-paa-det

Den er relativt uelastisk. Vil gjette på at godt over 90% av forbruket til bedrifter og husholdninger er basisforbruk som lys, varmt vann og varme. Noen få % av forbruket vil endre seg ved prisendringer.

Hadde vært interessant å vite hvordan makspris på strøm vil påvirke Konsumprisindeksen: Bolig, lys og brensel: Elektrisitet, fyringsoljer og annet brensel. Pr. nå kan Norges Bank se på flere Indikatorer for prisvekst, makspris vil gjøre det litt mer utfordrende, selv om det finnes muligheter for å følge en "reell" strømpris.

Makspris på 50 øre hadde med høy sannsynlighet gitt strømrasjonering i vinter, da "alle" incentiver for å gjøre strømsparende tiltak forsvinner. Heldigvis har styringsmyndigheter lært av Covid-19-tiltakene, og vet at det er enorme negative konsekvenser av dårlig planlagte tiltakspakker. Til og med fagforbund og interesseforbund er på ballen og advarer mot at alle bedrifter får strømstøtte.

Mer strømstøtte = Høyere forbruk = Høyere pris = Høyere rente. Hvor stor rentesensiviteten reelt er blir interessant å se. Det vil slå skjevt ut blant de forskjellige kohortene, da unge er maksbelånt, og eldre er lite belånt.
En må huske at mange har økt forbruket sitt ved å elektrifisere svært mye hjemme og det er mer normalt med å ha en hytte som kan minne om et hus. Med andre ord er det vokst frem et ganske stort luksusforbruk hos enkelte med stort konsum og kanskje høy gjeldsgrad, som nå må drastisk redusere slik luksus. Hadde vært interessant om det kom nyere studier, mtp. at elektroniske målere gir mye (big) data, som skilte de forskjellige husholdningene fra hverandre.

Interessant oppslag i media i UK om potensiell fare for at Norge stenger eksporten av strøm.
Vi på fjellknausen her vet jo at det er ubetydelige leveranser til Europa fra Norge , som flere har påpekt i denne tråden. De har nok ikke skjønt mye disse bladfykene i England .
https://borsen.dagbladet.no/nyheter/norge-far-europa-til-a-skjelve/76839977
True forsyningssikkerheten i England ? ?

Handler ikke dette mest om gass? At Storbritannia og Irland er bekymret for at EU vil kreve mer gass fra Norge, og dermed kan de få mindre enn de trenger?

Når det kommer til forsyningssikkerhet er det naturlig at land setter seg selv først. Litt på linje med at hvis både ditt og naboens hus brenner, og du har kun litt mer vann enn det trengs for å slukke brannen i et av husene, da velger du ditt eget? Det vil klart gi heder om du gir alt vann til naboen, men da er du en mann uten hus etterpå.

Norge er en stor bidragsyter på strømmarkedet, men ironisk nok, iallfall i denne eurostat-dataen, eksporterte Germany, France og Sweden flere GWh enn Norge i 2021.

Link
Link

Tenker det er denne:

https://www.ft.com/content/7f001d0c-63d0-4cfa-92a7-2cc6462d7887

Frankrike eksporterer ca. 4 ganger så mye som Norge og Sverige 1,5 til 2 ganger så mye. Totalt ca. 20% av Tysklands totale forbruk, men så er netto-eksport bare ca. halvparten. De tre store strømeksportørne dekker da ca. 10% av Tysklands årlige forbruk. Ca. like mye som f.eks kul- eller atomkraft.
Dette er vel ikke kun et bladfykproblem, en del papirflyttere ser også ut til å ha dårlig forståelse for realiteten.

(NB! 2021 tall. Ser akkurat at Reuters for en time siden kom med melding om at Sverige har tatt over for Frankrike.
https://www.reuters.com/business/en...s-largest-net-power-exporter-2022-08-10/)

Selvfølgelig er netto og bruttoeksport ikke det samme som stabilitet i forsyningen.

Godt å se at media i UK er like omtrentlige og lett hysteriske som her

Nei kjernekraft er jo ikke vanskelig. Bare å bygge i fjæra med kjøling lett tilgjengelig og kystlinje har vi jo.

https://www.constructionenquirer.co...oint-c-water-intakes-craned-onto-seabed/

Hørte jeg raus støtteordning...?

"Men trekker du fra de 11 milliardene som har gått til strømstøtte hittil i år, er det fortsatt rundt 27 milliarder til overs hos staten, sier Næss."

https://www.vg.no/nyheter/innenriks...der-ekstra-paa-stroemkrisen-hittil-i-aar

Nå som vi har gått vekk fra glødetråder så er strømforbruket til lys marginalt,
så går det an å være litt kjappere i dusjen og droppe å fylle badekarret hver lørdag
samt senke innetemperaturen fra 24grader til 21grader vintertid

enkle sparetiltak bør være aktuelle når strømmen blir dyr

Du tenker f.eks den 1/4 av befolkningen som har dårligst råd sløses med strømmen fra før av? Det er tre ting som monner; frys, ha dårlig luft og ikke vask deg mer enn absolutt nødvendig. Fyrer du elektrisk sparer du ingenting på å skru av tv'er, lys, eller øke temperaturen i kjøleskap og fryser på vinteren.

Sparetiltakene bør gå hele tiden, ikke bare når strømmen er dyr. Men det dugnadsaspektet forsvant når noen fikk mulighet til å ta blodpris for varene sine.

Når jeg så den tabellen med import av elektrisitet, tror jeg vi kan anse baltikum som avskoget om få år. Stakkars folk, de har jo ofte høyere prisen en våre verste.

Ingen grunn til å sitte stille i båten å være en bittelitten smule kildekritisk når du kan gønne på med alt av «Fake news» som setter utenlandskabler i et dårlig lys.

Feil-om-krafteksport-til-tyske-tog

Absolutt, og det påpekte jeg alt på side 4 i tråden, men det er åpenbart fortsatt en del folk som bedriftskonsulenten fra 'Vardø' som ønsker å måtte peke i en bestemt politisk retning. I så måtte var innlegget mitt bare for å underbygge Ducks innlegg om hvor tåpelig det er å prøve å legge skylda på ett politisk parti. Altså et svar på Vollan og ikke på Duck.



Og som vi når fikk bekreftet av faktisk.no, er det nok lurt å kontakte en annen bedriftskonsulent om man har behov for konsulenttjenester av den typen

Nettopp. Og når en ser hvordan fake news som dette gripes begjærlig av media og debattanter, så funderer jeg på om denne debatten styrer av Team Charter Svein, forflytter fra covid-debatten til neste hotte debatt , strømprisene ?

Rota meg inn på gruppa til Sylte for å sjekke ståa med PST, g*d forby å bli stucked der men kom over et bra svar på akkurat denne.



https://www.facebook.com/groups/385694582109449/posts/1045477039464530/

Strømpris debatten koker i Norge, Hegtun i Aftenposten karakterteriseter den slik :
«Raseriet gnistrer som om folk sto med fingrene i stikkontakten».

Ta et magedrag, bruk noen minutter på å lese innlegget hans, og tenk litt etter ?

https://www.aftenposten.no/meninger...om-folk-sto-med-fingrene-i-stikkontakten

Hogne Hongnset;

"De fleste andre har nå fått med seg at strømpriseksplosjonen fra sommeren 2021 nettopp ikke kom av for lite tilgang på fornybar energi her i landet. Mens strømprisene gikk bananas i Sør-Norge ut over høsten i fjor, nettoeksporterte vi i andre halvår samtidig 10 TWh ut av landet. Det er mer enn Oslo by bruker på et helt år. Også fra prisområde 2, helt i sør og med de høyeste prisene, ble det netto eksportert strøm. For hele året 2021 eksporterte vi netto 17,3 TWh strøm. Hvordan går det da an å få seg til å si at strømprissjokket i fjor kom av mangel på fornybar energi? Det burde NRKs journalist ha spurt Haga om.

Strømpriseksplosjonen sør i Norge er forsterket av krigen i Ukraina, men ble ikke utløst av Russlands brutale angrep på nabolandet. I Sør-Norge var strømprisen allerede på valgdagen 13. september i fjor 104,14 øre, noe som var mer enn 3 ganger så høyt som snittet i landet de siste ti årene. Og det var før Putin begynte å strupe gassleveransene til Vest-Europa, og mer enn 5 måneder før Russland angrep Ukraina.

Den enkle forklaringen på strømprissjokket er selvsagt, og som stadig flere ser, at Sør-Norge nå er koblet nesten sømløst til kontinentet og England med syv sjøkabler. Når strømproduksjonen vår i Sør-Norge på ca. 100 TWh har fått tilnærmet fri flyt inn i et marked på ca. 3500 TWh, da skjønner de fleste at å plusse på noen TWh-er i merproduksjon i Sør-Norge vil få liten, om noen, merkbar virkning på strømprisene i denne delen av landet."

https://ksu.no/artikler/kronikk/114758-kom-dere-ut-av-boblen-jonas-og-terje

Hva vil du vi skal tenke på? Eneste fornuftige jeg fant av Hegtun var følgende;

"Selvsagt er noe gått galt"

Mer interessant synes jeg fet var å lese kommentarfeltet, blant annet denne;

"Strømprisene har tidligere vært høye pga tørke uten at dette har medført ramaskrik.

Men dette er noe annet. Det har avslørt en kunnskapsløshet og fordreining av sannheten hos politikere som savner sidestykke. Som til dels gjentas ukritisk av media.

Det startet med at krigen i Russland fikk skylden. Det er det ikke, men var en utløsende faktor. Energiprisene var på full fart oppover i allerede for ett år siden, (det var da jeg fant ut at det var på tide å binde strømprisen.)

Så var det tørken som fikk skylden, igjen av politikerne. Men folk fant også ut at på tross av det eksporterte man for fullt, noe som forsterket krisen. Folk ble ytterligere forbannet.

Så hevdet politikerne at vi var bundet av avtaler. Folket fant ut at vi ikke var så bundet allikevel.

Så ble vi fortalt med Erna i spissen at utenlandskablene skulle gi oss forsyningssikkerhet. Men Statkraftsjefen kunne fortelle at det ikke var sikkert at Tyskland kunne levere strøm til vinteren da de muligens måtte rasjonere gassen. Det var vel omtrent da folket ble rasende.

Jeg kunne fortsatt, men stopper der.

Sannheten er at norske politikere pga kunnskapsløshet og manglende ROS analyser har hektet Norge ukritisk og uten kontroll på ett totalt dysfunksjonelt marked i EU, I stedet for å vedgå det (med noen få hederlige unntak), fortsetter de å servere argumenter som overhodet ikke samsvarer med virkeligheten. Det forsterker raseriet ytterligere."