NAVing

Etter veldig lang mistrivsel på jobb og uten å lykkes med å få en ny jobb ser jeg for meg at jeg må gjøre noe drastisk.
Ikke liker jeg jobbsted (dvs lokaliteter), den lange reiseveien, sjefen, kolleger, arbeidsmetodene og deler av arbeidsoppgavene hater jeg som pesten. Dritt møkk lei det som egentlig burde ha vært en flott jobb, en gedigen skuffelse. Lønnsnivået er i mine øyne bra, det meste annet suger hardt.
Mistrivselen går hardt utover syken og jeg har det tidvis ikke bra

Egenkapitalen min er bra men ikke fantastisk og jeg kan klare meg sånn nogenlunde hvis jeg leverer PCn og ber sjefen ta seg bak for så å sette meg på sykkelen og ri inn i solnedgangen. AFP med 5' i måneden ryker da greit. Pensjonen som jeg får om tre-fire år blir heller ikke bedre. Har egenkapital til å ta fire år uten jobb/trygd - men da ryker deler av pensjonssparingen min
Så kan jeg jo sykemelde meg og tøye det så langt det går,
eller satse på en uføretrygd pga dårlig rygg (kan dokumenteres greit) men jeg får vel problemer hvis noen tyster inn KOMer eller treningsmengde
eller bare sykemelde meg til jeg får fyken og så satse på arbeidsledighetestrygd
eller bare satse på arbeidsledighetestrygd direkte - økonomisk er det en akseptabel løsning

det å bare gi f og sette meg på sykkelen er moralsk greit for min del - men da bytter jeg ikke bil hvert år for å si det sånn. syden turene ryker også
de andre løsningene er for meg moralsk betenkelige (snyltefaktoren suger) - men også praktisk betenkelig. Risikierer jeg oppmøte plikt på det nærmeste NAV kontoret og obligatoriske kurs ? bor i Viken

så ærede forum brukere
hvilke råd gir dere til en gammel grinebiter med høy utdanning som nærmer seg pensjonsalderen, som er dritt lei dagens jobb men ikke får seg ny ?

Jeg kan ikke skjønne hvordan du skal kunne få problemer bare fordi du tar en KOM eller har en Strava-konto. Sykling er positivt for både fysisk og psykisk helse.
Har du en oppegående fastlege du kan diskutere dette med? Du bør jo hvertfall ikke stå i en jobb du mistrives i for lenge, men det er selvfølgelig også ergerlig å miste så stor andel av opptjent pensjon.

Har du anledning til å etablere eget selskap, da? Da mister du nok AFP, men kan kanskje berge den øvrige pensjonen

Kan det være en ide med en slags hjelp til tankestyring og kommunikasjon med bedriften? Altså forsøke å lette på hvordan du tenker om jobben og endre på form og innhold på arbeidsoppgaver.

Jeg tror ikke en 80 år gamle fremtids-Flamini vil se spesielt blid på at 2022-Flamini tok bort masse av valgfriheten hans. På den annen side vil kanskje 70 år gamle fremtids-Flamini være evig takknemlig for at 2022 ikke kjørte han helt i grøfta.

Om kroppen er i stand til det, finner du kanskje noen som er villige til å ansette deg i noe helt annet. Noe som ikke kanskje betaler like bra, men nok til at du slipper gnage på pensjonskontoen? Hjelpemann i bygg- og anlegg? Klargjøring av biler, båt mc? Kontorassistent? Taxi (på dagtid selvfølgelig)?

Jeg har en vag plan-B om å starte med anleggsmaskiner når jeg blir (mer) dritt lei av å jobbe med folk som skal ha alt mulig fjas til å gå +1000-gangeren :-)

Jobber du i privat sektor ? Hvis du gjør det kan det hende at du kan være aktuell for en jobb i det offentlige de siste årene, og få med deg en liten pensjon derfra også ?

Hadde jobb og kolleger jeg trivdes ualminnelig godt med og ingen planer om å slutte før tiden. Men når jeg var 59/60 ble helsa et stort spørsmål. Sykemelding og behandling og så tilbake i jobb som funket en stund før det ble 50% sykemelding og gikk så av med AFP ved 62. Så ikke helt samme situasjon som deg, men det følgende kan være noe å tenke på:
Perioden før AFP var en evig runde med Lege - behandling og NAV. Operasjon var ikke anbefalt av lege, men et krav fra NAV for å bli vurdert til uføretrygd. Stadig samtaler med NAV for å kurses til å kunne ta andre jobber jeg kanskje kunne klare. Men hvem ansetter en sjukling på 62?

Usikkerheten rundt dette spillet fra NAV gjorde at jeg holdt ut i jobben min ved å bruke oppspart ferie til å fortsette annenhver dag, etter at sykemeldingsperioden gikk ut og gikk så av ved 62. Og ja NAV følger med, i hvertfall på YouTube, så bare det å slippe å ha NAV på nakken i den perioden gjorde godt for meg.

Jeg hadde lang reisevei til jobb og selv om pensjon er lavere kommer en ikke så galt ut med når en slipper reiseutgiftene.

Så det jeg vil si er: Er du i bedrift med AFP er du heldig stilt. Det kan hende du får bruk for den muligheten selv om det ikke er planen. Og er det planen så benytt deg av den retten.

Nå er jobben min å gå, eller sykle hver dag og ellers være i normal aktivitet og det merkes på helsa.
Nå er jeg 67 og har ikke behov for hverken lege eller NAV og det er skikkelig digg.

Det der er ganske sjukt :\

Mitt forslag. Hold ut,snu på ‘flisa’. Gå på jobb hver dag og gjør det beste ut av hver dag. Si JA og SMIL. Ta de flott/harde sykkelturene som ‘renser’ hode. Dette klarer du,lykke til.

Enten ta deg sammen eller få deg ny jobb - ikke belast fellesskapet unødig men heller ikke rot det til økonomisk for deg selv

Uten å ha sett din pensjonsavtale, så er det en risiko for at den avkortes hvis du ikke står i jobb til pensjonsalder. Sannsynligheten for å pådra seg noe som utløser helt eller delvis uførhet øker med årene - å bruke av EK nå er økonomisk uklokt.

Hold ut, i alle fall til du kan stemple ut på AFP, bruk EK til å kompensere for inntektsbortfallet til 67.

Har du stilt deg spørsmålet om du kan endre på dette ved å endre på den eneste faktoren du har kontroll over - deg selv?

Tenkte det samme. Ellers så er det vel mye annet her som du kan påvirke. Snakker du med ledelsen så er det mulig å gjøre justeringer på det meste. Litt mer av det du trives med og litt mindre av det du hater.

Reisevei, kan du ha mer hjemmekontor?
Lokalet, spiller det noen rolle?
Kolleger, her tror jeg du blir nødt til å se deg litt i speilet. Tror ikke alle er dust, men hvis du oser av mistrivsel så har vel ikke de lyst til å leke med deg.

Gå ned i stillingsprosent? Hvor avhengig er dem av deg vs. Hvor avhengig er du av dem? Eller går det ann å ta ubetalt permisjon en periode/i sommermånedene? Er en fordømt dårlig regel at vi alle skal jobbe 5dager i uka hele livet. Arbeidsplass og kolleger blir fort vant til at kollega x er borte hver fredag(evt. mandag) og man får sikkert gjort like mye arbeid for det. Lykke til!

Jeg ble nysgjerrig på hva som er "veldig lang". Hvor lenge har du jobbet der, og hvor lenge har det vært trivsel og hvor lenge har det vært mistrivsel?
Basert på innleggene dine siste tid har du vært igjennom litt av hvert siste tiden, bla. samlivsbrudd. Har det endret trivsel på jobb til det verre/bedre?

Enige med de som foreslår å gå ned i stillingsprosent, men tenker også at å undersøke muligheter internt i firmaet kan være en god løsning. Dette er selvsagt avhengig av hvor stort firma og hvilke muligheter som finnes. Men det jeg mener er viktig er å undersøke muligheter internt ut i fra hva DU kan trives med, uten å tenke på hva andre mener / tape ansikt eller om du må akseptere en lønnsreduksjon.

En siste mulighet jeg kom på (som du muligens har undersøkt, og som er litt bransje/kompetanseavhengig), er å søke på prosjektbaserte/midlertidige stillinger, men mulig midlertidige stillinger kan være skadelig for pensjonsopptjening i de siste/viktige årene?

Godt forslag med redusert stillingsprosent. Med 80% stilling får du 9 uker til ferie ekstra.

Tagelli nevner det viktigste;
"Jeg tror ikke en 80 år gamle fremtids-Flamini vil se spesielt blid på at 2022-Flamini tok bort masse av valgfriheten hans. På den annen side vil kanskje 70 år gamle fremtids-Flamini være evig takknemlig for at 2022 ikke kjørte han helt i grøfta." har bekjente som har jobbet mye og hardt for å ha en solid økonomi som pensjonist - for så å dø som ett par og femtiåring

Det jeg sannsynligvis ofrer ved å slutte i jobben i morgen; er økonomi til å kjøpe meg en ny bil når den bøssa jeg har nå skal selges.Det blir i såfall en to-tre år gammel bruktbil. Ett hyttekjøp må/bør delfinansieres med utleie. To-tre år uten lønnsinntekt/NAVing er innafor
Så spørs det hvor givende det er å sove lenge om morran, ta lange ski/jogge/sykkelturer på dagtid for så å lage middag til konemor. På kort sikt virker det som en befrielse:)

For svare på de andre kommentarene kjapt;
har sett etter ny jobb femseks år, det har vært mange om beinet på aktuelle stillinger og mange kvalifiserte søkere
jepp - jeg har sett meg selv i speilet og sagt noe om at som man reder så ligger man...
80% stilling er ikke mulig, har sjekket det ut, likedan med andre arbeidsoppgaver
De fleste på avdelingen har 100% hjemmekontor og det har vært minimalt med sosial arrangement siste fire-fem år. Da var jeg en av to som klarte å dra i gang noe.

erik e;
følger rådet ditt inntil videre

Et lite kynisk "tips" hvis du bestemmer det for å slutte så er det ofte mer lukrativt å få sparken enn å si opp selv. Kan fort få 6 -24 mer med lønn for å slutte frivillige. Du må jo da ikke gjøre noe som gir dem en lovlig grunn til å sparke deg. Men bare dårlig nok jobb til at de vil bli kvitt deg.

Vil ikke gjøre det lettere å få en annen jobb, men det var kanskje ikke den største bekymringen uansett?