Terrengsykkeltur til Nevelfjell

En sykkeltur på stier opp til Nevelfjell, også kalt Neveltoppen. Toppen ligger på 1089 moh, ikke noe imponerende fjell, men det går an å sykle dit med en passende sykkel. Fjellet, eller heller åsen, ligger noen få kilometer fra Nordseter, en av 3-4 hyttegrender omkring Lillehammer. Har vært der noen ganger, både på skoletur lang tid tilbake, også skiturer og i nyere tid med sykkel.

En tid tilbake hadde jeg en drøm. En merkelig drøm.
En drøm om å sykle til Nevelfjell, med en sykkel-"kamerat".

La oss kalle denne kameraten Asgeir Petter Berger, han heter ikke det, men det er ikke viktig.
Vi "møttes" her på forumet for mange, mange år siden. Første møte var ikke særlig positivt her på forumet, med krasse personangrep og trakassering fra "kamerat" Asgeir.
Ville gjerne bli bedre kjent med denne uvanlige personen med den uvanlige hobby å fornedre flest mulig på kortest mulig tid.
Inviterte derfor denne "kamaeraten" med på sykeltur til Nevelfjell.
Det begynte som vanlig med noen provokasjoner og kverulering, men vi kom avgårde.

Etter en kort etappe stanset vår "kamerat" opp.
Jeg spurte hva problemet var, og fikk som svar at han måtte vite hva konsensus var nå i forhold til hjulstørrelse, - var konsensus nå 26, 27,5 eller 29 tommer?
Er det så viktig, svarte jeg, du kommer da frem uansett hjulstørrelse, gjør du ikke?
"Kamerat" svarte at han måtte har svar på hva konsensus var, eller ville ikke bena eller hodet hans fungere.
Drit i det, sa jeg, kom igjen, trå rundt, livet går videre uansett.
Nei, svarte kameraten: Nå ber jeg deg for n-te gang å svar på hva konsensus er om hjulstørrelse. Uten svar kommer jeg slett ikke videre i livet.

Asgeir P. Berger sto stille, kom ikke videre. Beina og hodet ville ikke samarbeide. Sto som lammet.
Var det nå så ille at nødetater måtte tilkalles?

Nå må du ta deg sammen, Asperger, sa jeg, eller kommer vi ikke opp til toppen noen gang.
Asperger svarte at det var ikke viktig å komme frem, det viktige var å få fastslått konsensus, og forholde seg til det. Alt annet er underordnet.

Det sluttet heldigvis drømmen.

God natt.

Det interessante er hvordan historien så tydelig viser to motstridende forståelser av virkeligeheten på samme tid, og hvor svaret så tydelig kommer frem, men at du samtidig fremstiller det som at du ikke har svaret.

1.
Du er indignert over at enkelte forumbrukere er vanskelige endog umulige å kommunisere med, at du har forsøkt så langt du har kunnet, men det er "umulig" å få løst saken. Eimen er av en oppgitthet, uforståelighet, indignasjon.

2.
Du er tilstrekkelig opplyst til å forstå at forumvennen har en medisinsk diagnose som gjør at han er som han er, og du anerkjenner at mennesker er forskjellige, og at den eneste veien fremover er å imøtekomme dette.

Finner det interessant at du ikke finner veien fremover, selv når du faktisk allerede har svaret og beskriver det såvidt pent her i denne historien...

---

Realitet: Vi er som vi er, må forstå hverandre, veien fremover går i å være runde. Selv i møte med ting som fremstår annerledes.

Mulig løsning: Du kunne jo bare gitt herr Berger et svar. En hvit løgn. Et spill. Vi gjør det av kjærlighet. For å gi vennen sjelefred.

Her igjen et eksempel på at "maniac"-en har en god virkelighetsoppfatning.

Ja, ja.