Strømprisene og utvekslingsfesten -hva bør gjøres?

Voksne folk as. (presumptivt)

Hvorfor er det viktig å krangle om ACER ?

I Midt-Norge betaler vi i dag 3.8 øre for kilowatten. I morgen er snittprisen 3 øre.
Av rent egoistiske grunner er jeg sterkt i mot å bygge ut overføringskapasiteten til sør :-D

Men NOE må vi vel få som plaster på det værmessige såret :-(

Kan det være mulig, med den beste og vennligste tilnærming, å ønske en forklaring på din "fotnote":
"Strange women lying in ponds distributing swords is no basis for a system of government."

Dette fordi jeg har vankser med å plassere det i noen sammenheng. Tror jeg kommer til kort der...

Understreker at min henvendelse ikke er negativt ment.

Siden denne tråden for lengst, omtrent etter 4 sider, har sporet grundig av som normalt er det vel greit å ta fotnoter også :-)

Det er fra MontyPython, Holy Grail.

Virkelig? Du er ETT Google-søk unna.

Det fant du betimelig å påpeke, mange timer etter at han fikk svar fra han som postet sitatet.

Stilig.

Og unødvendig.

Men for all del. "Google it".
En setning du gir inntrykk av å mislike i enhver annen sammenheng der du er i andre enden av spørsmålsdynamikken.

Dagen nytt;

"Statkraft-sjefen frykter at tyskerne ikke vil selge oss strøm til vinteren

Statkraft-sjefen lover at de nå sparer på vannet inn mot det som kan bli en dramatisk vinter. Han går imidlertid sterkt imot krav om regler for minstefylling i vannmagasinene."

Og

"Spørsmålet som henger i luften, er hvor høye strømprisene kan bli i Norge i vinter. Statkraft har laget flere prisscenarioer, men ønsker ikke å dele disse med offentligheten.

– Jeg tror ikke alle har tatt innover seg helt at det er en reell risiko for fysisk rasjonering av gass i Tyskland. Og da kan prisene bli alt mulig, sier Rynning-Tønnesen."


https://e24.no/norsk-oekonomi/i/Ea7MxK/statkraft-sjefen-frykter-at-tyskerne-ikke-vil-selge-oss-stroem-til-vinteren?referer=https%3A%2F%2Fwww.aftenposten.no

Treffende fra kommentarfeltet;

"Tragedien er gått over til komedie når både NVE og Energiministeren skriver LESERBREV til media med oppfordring til kraftprodusentene om å senke krafteksporten ved å «ta inn over seg endret risikobilde» som det så fint heter.
Det neste blir vel at Landbruksministeren ved neste jordbruksoppgjør skriver leserbrev og spør bøndene om de kan se litt på kornkrisen i verden og være litt greie.

Kraftprodusentene forholder seg til to ting, konsesjonsvilkårene og maksimering av profitt. Det er derfor de nå fortsatt eksporterer for fullt, på tross av fare for rasjonering til vinteren."

Koker litt i flere komentarfelt:

"Vi eksporterer strøm til land som sparer strøm til vinteren. Samtidig er vi redde for at det blir en tørr høst slik at vi ikke får kjøpt vår egen strøm dyrt tilbake fra Tyskland. Men ikke like redde som for at det skulle bli en fuktig høst slik at magasinene renner over, og vi mister vann."

Og

"Hvis vi må fylle opp våre magasiner med mer enn vi mener vi bør, vil de renne over om det blir en våt høst. Da vil vi miste mye vann, sier han."""

Oi Oi! Det er jo selvfølgelig MYE verre en å sikre seg mot strømrasjonering til vinteren.."

https://www.nettavisen.no/nyheter/statkraft-frykter-stromkrise-i-vinter/s/5-95-558194

Godt at NVE har bedt produsentene vise varsomhet mht produksjon nå da.
Jeg blir fascinert av de som vil trekke opp «energistigen» så snart det blåser opp til energiproblemer . Vi eksporterer olje og gass for full spiker og tjernet milliarder pga energikrisen i Europa . Men ikke f.. om jeg skal skru ned termostaten noen hakk …

Når jeg leser tråden her og temperaturen på en del innlegg om utenkandskabler og fandens oldemor, blir jeg litt i stuss når jeg får strømregningen for juni. 70 øre /kWh ex mva og nettleie. Krise ? Fordi vi må punge ut med 70 øre når vi har hatt den tørreste perioden på noen år i Sør-Norge , og det er energikrise i og krig i Europa ?
Akk nei.

Du får ta deg en gratis tur med Teslaen!

Men jeg forstår ikke dette opplegget. Også i Nord-Norge har det vært nærmest gratis strøm nå i lange tider.
Ettersom produksjonen er regulerbar - hvorfor produseres det ikke mindre strøm når prisene blir så lave?

Nå er ikke jeg prinsipiell motstander av lave strømpriser, men det trenger ikke være nærmest gratis, heller ...

Skal vi sende alt det militære utstyret vårt til Ukraina fordi de trenger det eller skal vi også tenke på egen beredskap?
Dyr pris på strøm i Norge er ikke samme problem som å holde vann i beredskap til krisetilfeller. Ved faktisk krise i Europa er det ikke slik at vi ikke da kan eksportere.

Fordi systemet fungerer slik som det var forutsatt da energimarkedet i Norge ble laget. Altså at produsentene har to drivere for å bestemme om de vil selge strømmen:
-Ta vare på vannet og selge det til høyere pris om det blir tørke og tomme magasiner.
-Ta vare på vannet og la det renne forbi fordi magasinet blir fullt.

I nord er åpenbart prisene styrt av siste vurdering.
I sør er prisene styrt av første vurdering, men markedet fungerer ikke så bra på grunn av gassprisene som er så syke og at overføringslinjene er så store at det i teorien alltids er kraft å kjøpe tilbake ved tørke.

Takk for gode og interessante poenger. Jeg sitter langt unna noen fasit, men å sammenligne med verdensgjenomsnittet blir vel heller ikke helt presist? Jeg vil tro at ikke alle stater hverken kan (grunnet kapasitet) eller vil produsere mere olje (politiske/klimamessige hensyn) mens andre ikke har "problemer". Mulig det ligger andre årsaker bak hans påstand også, men dette er utenfor mitt område. Hadde sikkert også vært en fordel om personer med en viss fagkunnskap konfronterer KEE på det som her blir påpekt.Tar du utfordringen?

Vi selger jo ikke hele produksjonen vår. Men ca 10 % ?

Det kan virke som om du bare ser dette ut fra ditt økonomisk ståsted, og i svært liten grad klarer å sette deg inn i at andre kan ha helt andre utfordringer. En liten økning kan i kombinasjon med en rekke andre kostnadsøkninger bli den lille tuen som velter det store lasset for mange familier. DESSUTEN mange poster dreier seg om kostnadsøkning for næringslivet som i liten eller ingen grad har tilsvarende kompensasjonsordninger. Er du med nå?

Det er fullstendig irrelevant for diskusjonen hvor mange % vi selger ut.

Fare for rasjonering og konsekvenser av dette er det relevante. Da sett opp mot Tyskland sine konsekvenser om de må rasjonere.

Merkbar prisøkning på drivstoff, matvarer og oppvarming, i tillegg til renteoppgang, er noe som vil gå hardt ut over husholdningens optimeringsproblem. Et problem de fleste direkte/indirekte er satt til å maksimere, via inntekt og gjeld. Resultatet som fler og fler økonomer ser for seg, resesjon. Med andre ord, utfordringene er store fremover.

En utfordring mange ikke klarer ta inn over seg er at utfordringene husholdningene har med energipriser er små, kontra effekten energipriser har på flere nasjonale og internasjonale næringer. Her vil det være et pingpongspill som vil øke prisene på varer og tjenester, inntil innenlands rente er på et nivå hvor forbruket/konsumet dempes. Fremdeles kan prisene økes da det er ressursmangel på råvarer og varer internasjonalt. I tillegg til handelsutfordringer da flere land innser at de må produsere mer hjemme, av rene tilgangsproblemer og det at transport av varer faktisk er et stort miljøproblem.

NVE har sovet i timen, og politikere har ikke gitt NVE de midler de trenger for å regulere markedet på en fornuftig måte. Regulereringer er som regel alltid 5-20 år på etterskudd, dette er kun et nytt eksempel på det. Liberalisering av markeder er ofte etterfulgt av kriser, da det gir incentiver til å ta økt risiko, i finanssektoren finnes det mye empiri på dette. Dette vil påvirkes av hvor sterke reguleringsinstitusjonene er, og når NVE må ut og minne om samfunnsansvar kontra direkte beskjeder, vil det tilsi at de ikke har tilstrekkelige midler til å regulere markedet på en bærekraftig måte. Selv om fokuset ofte er kun på energi- og miljøkrisene, er det viktig å huske at ved at Norge skal videreutvikle seg som energiprodusent, forsterkes naturkrisen.

Det ligger litt i forumets ånd at meninger ofte er navlebeskuende, og siden deres personlige økonomi påvirkes i liten grad av økte priser/renter, vil resten av innbyggerne i Norge ikke ha utfordringer.

Lyver Statkraftsjef Christian Rynning-Tønnesen blankt når han sier magasinene vil «renne over om det blir en våt høst»? Finnes det en sjanse i havet (eller i regnet) for at magasinene våre kan gå fra rekordtomme til overfylte på en høst?

Et par Storofser i sommer og i høst kan trolig hjelpe.
Flommer av Storofsen-størrelse har et teoretisk gjentaksintervall anslått til omkring 500 år.
https://no.wikipedia.org/wiki/Storofsen

Nettopp. På samme måte som at det er helt irrelevant å dra en analogi mot at vi skulle «sende alt det militære utstyret vårt til Ukraina fordi de trenger det «.

Du kritiserer mg for å «bare se dette fra mitt økonomisk ståsted», og så kommer du med kun økonomiske argumenter…? Ja, noen privathusholdninger vil sikkert ha problemer med en kWh-pris på 70 øre. Hvor mange er det tro ? Det ville være interessant med noen tall på det .

Problemer i næringslivet pga strømpriser ? Det virker ikke slik sett ut fra sysselsettingstallene. Det er vel nærmest full kok i norsk økonomi.

Du unnlater å besvare om det er kritisk med en kWh-pris på 70 øre, i en situasjon med tørke i sør-Norge , krig i Europa, og energikrise i Europa. Og nå sannsynligvis en sultkatastrofe på vei i Afrika/Asia pga Putin. Kanskje på tide å løfte blikket litt ?

Motbydelig

Beklager at jeg var så uvøren at jeg brukte ordet alt der jeg selvsagt burde forstått at noen ville henge seg opp i det. Burde heller burde sagt "Sende militært utstyr nødvendig for forsvar av Norge"

Nå er jo en kwh-pris på 70 øre noe som mange i Sør-Norge ville gått over lik for, så det er vel ikke helt realistisk til sammenligning.

I Oslo har vi en snittpris på 174 øre det siste året. Og med mindre vi får en veldig våt høst og ting roer seg urealistisk mye ellers så kan vi vente enda høyere strømpriser høst/vinter, og NVE(?) advarer om at strøm-rasjonering kan bli aktuelt. På hvilken måte er det ikke dramatisk for en el-varmet befolkning i kalde Norge?


Desember 2019 kostet det 34 øre pr kwh. I 2020, 26 øre. I desember i fjor hadde vi snittpris på 178 øre.
Dette er veldig dramatiske kostnadsøkninger for veldig mange, på en livsnødvendighet det er begrenset hvor mye man kan kutte på (og når), på toppen av økt rente, inflasjon etc.

Synes faktisk det er litt flaut at du ofte drar fram "høh høh folk gidder ikke engang skru ned termostaten fra 24 grader" som om det er et relevant poeng, men problemet er vel kanskje heller at du ikke får til å bry deg om at andre kan få det veldig vanskelig økonomisk på grunn av ting mye utenfor deres kontroll?

Du etterspør informasjon få sitter med, da det ikke er mye åpen forskning på hvor mange som sliter med strømprisene i Norge, ref. Forskning.no "Det er ikke bare fattige som sliter med strømregningen". For at forskning eller undersøkelser skal eksistere, må det finnes interesse, hvor noen er villige til å betale. Per nå er det ganske liten interesse for å finne det ut, da håpet er at strømstøtte og bostøtte skal dempe kritikken. Det forskere vet er at ca. 50 millioner mennesker opplever energifattigdom i Europa. I Norge vet man at de som påvirkes sterkest gjerne er de som leier bolig, da de ikke har økonomi til å kjøpe bolig.

Noen får ekstra bostøtte, men det er ikke noe alle med dårlig råd får. I tillegg er det regler angående formue så eldre med lav pensjon som eier bolig kan nektes støtte. Reglene ble lettet på, men når jeg undersøkte dette ifjor for en i familien, var reglene mer firkantet enn det ble fremstilt.

Mange bedrifter får ei heller strømstøtte, de må hente inn strømkostnaden et sted, dvs. lavere lønn eller økte priser(hallo inflasjon). Bakerier og gartnerier er enkle eksempler. "Full kok i norsk næringsliv" er en selektiv kommentar, når en vet at mange næringer sliter med økte råvarepriser og energipriser. Norge er mer enn varehandel og servicenæringen, hvor det størst etterspørsel etter ansatte om dagen, da mange valgte seg bort fra de næringene under pandemien.

Hvis man tenker at de som sliter mest med strømprisene leier, og dermed ikke er i boligmarkedet. Da vil YouGov/DanskeBank undersøkelse angående rentehevingene være interessant. Den sier at 300.000 nordmenn må ta drastisk grep om boliglånsrenta stiger til 4%. Norges bank hadde en lignende analyse engang i tiden, men den finner jeg ikke igjen.

Hvis man da oppsummerer:
- 300.000 nordmenn som eier bolig må ta drastiske grep om boliglånsrenta stiger til 4%.
- De som sliter mest med med økte strømpriser er ikke boligeiere.
- Matvarer blir dyrere, tosifret %.

En kan da tenke seg at økte strømpriser vil være en av mange faktorer som vil påvirke husholdningens budsjettoptimering i negativt grad. De under 50 med barn påvirkes i større grad av prisøkningene enn eldre, da de har flere munner å mette og gjerne solide lån med lang nedbetalingstid.

Takker for flere gode synspunkter og ressonomenter ovenfor. Hva angår næringslivet kan det vel gjøres en liten titt på faktisk, samt forventet utvikling i antall konkurser. Eksempelvis her;

https://www.dnb.com/nn-no/kunnskap/blogg/2022-vil-gi-flere-konkurser-enn-2021/

https://finanswatch.no/nyheter/bank/article14103713.ece

Her er dessuten dagens fra KEE, og jeg regner med at noen vil kommentere/debunke;

"I sommeridyllen er det lett å glemme følgende:
Strømregion 2 (Agder og Rogaland) hvorfra kablene til Storbritannia, Tyskland, Nederland og Danmark går, setter stadig nye sesongjusterte bunnrekorder i vannmagasinfylling. Ned fra historisk høy magasinfylling til historisk lav magasinfylling på under halvannet år (se figur fra NVE).

Magasinfyllingen i regionen er på 43,3% i gjennomsnitt, tilsvarende en kapasitet på 33,9 TWh. Nettoeksporten i perioden januar 2021 til mai i år til disse fire landene har vært 18,9 TWh.

Uten denne nettoeksporten (men gjensidig utveksling) ville magasinfyllingen i regionen vært på 67% dvs. over historisk median!

I 2021 falt den britiske kraftproduksjonen med 2,1 TWh. Nettoeksporten til Storbritannia i 2021 var på 1,5 TWh og den foregikk hovedsakelig i fjerde kvarta. Ergo sørget Norge i fjerde kvartal for å dekke opp for 71% av fallet i britisk kraftproduksjon gjennom hele året.

Hvordan blir det i år? Pr. mai i år har nettoeksporten til Storbritannia vært 1,9 TWh, og det ser ikke ut til å bremse, men snarere det motsatte, selv om det var litt nettoimport i mai (til 5,5 ganger historisk strømpris).

Storbritannia har redusert sin årlige kraftproduksjon med 89 TWh siden 2005, en reduksjon på 22%. Se vedlagte figur. Da konsesjonssøknaden for kabelen ble sendt i 2013 var utviklingen i britisk kraftproduksjon frem til i dag kjent, ettersom den var politisk besluttet. Statnett fremstilte likevel termisk kraft (kull, olje, gass og kjerne) fra Storbritannia som forsyningssikkerhet for Norge i "tørre" år. De må ha visst bedre.

Det samme gjelder Tyskland som har redusert sin årlige kraftproduksjon med 67 TWh siden 2017 som var året Tyskland produserte mest kraft. Riktignok økte tysk kraftproduksjon i 2021, men var det innen fornybar kraft? Nei! Tysk fornybar kraftproduksjon falt med 14 TWh mens kullkraften økte med 28 TWh.

Samlet sett i Tyskland og Storbritannia falt fornybar kraftproduksjon med 25 TWh mens kullkraft økte med 29 TWh og gasskraft med 7 TWh.

Under åpningen av NordLink fremstilte daværende olje- og energiminister Tina Bru (H) kabelen som et klimaprosjekt som ville elektrifisere av Norge. Hvordan hun kom frem til den slutningen forblir et mysterium.

Har dette vært et klimaprosjekt? Nei! I 2021 økte tyske og britiske CO2-utslipp fra bruken av fossile brensler, med 49 millioner tonn (+5,3%). Denne økningen utgjør halvannen gang Norges totale utslipp fra tilsvarende kilder.

Tyskland økte sin kraftproduksjon fra de siste seks gjenværende kjernekraftverk fra 64 til 69 TWh i fjor. Men tre av disse kraftverkene ble stengt i slutten av desember, og de tre resterende skal etter planen stenges ned i løpet av året.

Så spørsmålet er, hvordan skal Tyskland erstatte bortfallet av 69 TWh pr. år?

Tilgjengelig tallmateriale garanterer et vesentlig strammere elektrisitetsmarkedet fremover og at det vi opplevde sist vinter bare var en forsmak på det som kommer denne vinteren.

Dette kan forhindres eller dempes. Men det krever voksne politikere som tar ansvar og viser handlekraft fremfor å sitte stille og vente på at en Energikommisjon skal komme med en polert versjon av virkeligheten som ikke støter noen. I mellomtiden varsler flere europeiske land at de kommer til å begrense sin kraftutveksling, av frykt for strømrasjonering.

Jeg foreslår følgende handlingspunkter:
1. Umiddelbar terminering av kraftkontrakten med UK.
2. Fjerne alle avgifter og moms på strøm og drivstoff.
3. Bruke enhver anledning til å innføre vedlikeholdsstans for kraftkablene til Tyskland, Nederland og Skagerak 4 til Danmark. Sistnevnte kan med god grunn stenges ned til danskene har fikset jordingsfeilen på dansk side.
4. Innlede forhandlinger med Tyskland, Nederland og Danmark med følgende krav:
a) Kreve at landene bringer sin kraftproduksjon opp på respektive historiske rekordnivåer.
b) Null nettoeksport dersom magasinfyllingen er under historisk median, kun gjensidig utveksling som avregnes på månedlig basis.
5. Full granskning av Statnetts aktiviteter knyttet til utenlandskablene siden konsesjonssøknaden for NedLink i 2008.
6. Avskjedige styret og ledelse som erstattes med mennesker med energimarkedskompetanse og som respekterer virksomhetens samfunnsoppdrag. Sittende styre og ledelse har null tillit.
7. Vurdere behov og konsesjon for et olje- og gasskraftverk som skal sørge for forsyningssikkerhet i eventuelle "tørrår", slik Statnett lovet i konsesjonssøknaden at kablene ville gi, i form av fossil kraft fra Tyskland og Storbritannia"
Diverse statistikk/grader mv finnes her:

https://www.facebook.com/1784332137...QxDvkTmFkzt7d5yewREpBgQnl/?sfnsn=scwspmo

Ja og kanskje finner du ut forskjellen hvis du tenker litt.

Klassisk KEE å fokusere på det som ikke blir produsert samtidig som han unnlater det helt åpenbare som vises i hans egen illustrasjon at england har lagt ned produksjon fra kull.. Men det er jo forståelig fra hans side når det ikke er noen vei tilbake til hans olje og gass-baserte fossilverden. Her er et par ferske artikler fra april som tar for seg kort om hhv UK og Germany så får de som ønsker lese litt selv for å se ting fra litt annet perspektiv enn hva som fyrer bålet sommeren 2022.

Ville elektrifisere hva for noe av Norge?

Hele talen kan leses her, noen må gjerne presisere hvilken slutning han er ute etter her?