Jotunheimen Rundt 2022

Værmelding nå ser slett ikke verst ut. Regn, men i medvind over Valdresflya, det skal jeg leve fint med. Og Sognefjellet ser potensielt magisk ut med været vi skal møte tidlig i morgen formiddag.

Lykke til alle sammen, ta det pent!

Styrtregnet er flytta til Østlandet

Ser veldig lovende ut nå, da er det bare siste finpuss og søvn/hvile igjen. God tur!

Hva?! Har planlagt regn og gore-tex jakke i lang tid. Og nå skal det liksom ikke regne.
Sukk.

Livet er steintøft…

Lykke til! tror dere får greit vær. Skal ut i løypa å heie på dere etter Fagernes.

hadde 6 på rad før korona pausa. Klarte ikke å mobilisere til nytt ritt, så nå skal stå vegkanten å heie.

God tur alle sammen. Og siden jeg er på Beitostølen skal fra i kveld skal jeg heie dere videre👍

God tur til alle medsyklister.

Å skulle sykle et ritt som Jotunheimen Rundt i regnvær er det beste argumentet for kjøp av ShakeDry-jakke jeg kan komme på:
https://www.landevei.no/sykkelklaer/sykkeljakker/test-gore-c7-shakedry-og-7mesh-shakedry-regnjakker

Er vel egentlig det beste argumentet for å ombestemme seg og krysse fingrene for bedre vær neste år!

I skrivende stund er det ca 13 grader på Beitostølen. Tilnærmet vindstille og litt yr av og på.

Ja ikke vet vel jeg hva som er vanlig, men et titalls syklister har nå passert meg i godt driv her på Beitostølen. Og det kommer stadig fler, noen i små grupper og nå nettopp en gruppe på ca.10, alle med lyktene tent.

Vært oppover litt fra Fagernes og heiet. Det er slik JR er

Grattis med seier (delt med 3 andre), utrolig sterkt som førstegangssyklende i dette rittet og kult å ha en vinner fra Elverum også. Spent på å høre hvordan turen har vært for både deg og andre på forumet.

Jaja, da var dette gjennomført, og det er jeg rimelig stolt av med de sinnsykt miserable forholdene det etterhvert ble. Kom inn på 17.52. Med unntak av nedkjøringen fra Filefjell, som var helt jævlig pga dårlig sikt og vegarbeid både her og der og et kjempefelt, så gikk det vedlig fint til Randsverk. Men da kom regnet for alvor, og det vedvarte. Sognefjellet både opp og ned var legendarisk jævlig.
Var ikke ordenlig kjørt før vi møtte Hafslo-bakken og de siste 20 km til mål. Men særs gode, nye og sterke bekjentskaper tok oss trygt inn til Sogndal.

Til alle fullførere i dag; Vi er definitivt badasses.

Dette var en relativt brutal ritt debut. Fløt bra til Fagernes. Satt stortsett topp 10-20 så var god struktur...
Ble litt kaos på Fagernes, fant etterhvert en god gruppe fra Ullensaker CK som sørget for god rulle hvor tidvis kjørte litt for hardt. Hadde lagt klær på Beito.

Ble derfor stort sett solo fra Beito og hjem. Gode bein på slutten. Været var kjipt. Spesielt i nedkjøringen fra filefjell, over Valdresflya og i Bøverdalen.

Kom inn på 14:30. Fornøyd med det mtp at det ble kontrollert. Kunne nok kjørt raskere med gode grupper, men da hadde det nok også blitt mer stress og fokus på tid/plassering. Uansett happy.

Nå er det mat og soving

Gratulerer med fantastisk gjennomført alle sammen.

Nå skal jeg sove, men kort oppsummert:

Vanvittig trase som fra arrangørens side må være er logistikkhelvete.

Ubeskrivelig dårlig vær i 12-14 år. Klokka inn på 15.45 som er jeg fornøyd med gitt mine forutsetninger og værforhold. Gjorde noen tabber (for lite mat), men var heldig med grupper også, ikke minst min gamle venn og hardhaus Stein som taua meg egenhendig fra Randsverk til livgivende gryta i Lom.

Hadde shakedry jakken til Rapha og opplevde forholdene som håndterbare. Kan varmt anbefales. Helt til glidelåsen røk på sognefjellet…


@oddefa: ritt rapport kommer. La inntrykkene synke inn først. Takk for hyggelige tilbakemeldinger. Var over all forventning.

"Lite" referat fra Jotunheimen rundt fra en debutants synspunkt:

Jotunheimen rundt. Det rittet der skulle jeg aldri delta på. Etter nøye planlegging av ritt kalenderen var denne kun en lek med tankene. Avslutningskvelden på Mallorca derimot med flere fra laget til stede: "Skulle gjerne syklet JR. Ser spennende ut" (var utsolgt med lange ventelister. Visste det ikke var risiko å være kjepphøy etter 2-3 glass rødvin). Da smalt det fra venstre. "Har billett til overs jeg. Kan ikke den helgen!". Der var jeg bondefanget og navnet mitt kom plutselig opp på EQ timing...
Lever litt etter prinsippet; har man sagt A får man si B. Var bare å brette opp armene og forberede seg på nok et ritt selv om jeg visst at man ville være litt mentalt "av" etter Vätternrundan som var laget sitt satsingsritt dette året.

Værmeldingene for JR viste regn og atter regn. Noe som passet meg ypperlig. Var veldig klar på at hvis det ble dårlig vær skulle JR være jobb med hodet og overlevelse. Ikke mål om god plassering. Komme seg til mål mot naturkreftene og vise at man klarer å gjennomføre.
Hadde satt meg 2 mål. Komme til Randsverk og sykle opp sognefjellet. Da var jobben gjort og man kunne sykle i eget tempo inn til mål. Slik gikk det ikke...

Sto på startstreken. Etter mye forvirring når arrangør ville dele opp i 3 puljer på starten 21:10 endte vi opp med å stille oss først. Valget ble vel egentlig tatt av seg selv. Alle de raskeste hadde nok skjønt at man ikke kunne starte 3 minutter bak. Ville koste for mye å hente igjen.
Starten gikk. Gikk veldig rolig for seg. Og roligere skulle det bli. Opp Filefjell får vi en mann i brudd. Ikke at vi hadde planlagt noe som helst, men er det en oransje drakt foran hovedfeltet tetter vi ikke. Lagfølelsen står sterkt. Var noen som forsøkte å jobbe, men det ble aldri noe samarbeid.

Vegen til Fagernes var lang. Forferdelig veg! Mye vegarbeid og lysreguleringer. Faktisk rart man velger å arrangere ritt når løypa er sånn. Merk: Lagkonkurransen fikk beskjed om at tiden startet først på Fagernes. Hallo!

På Fagernes fikk vi sekundering. Det var 6 (!) minutter opp til kompisen. Fint tenkte jeg. Går rolig en stund til da. Så fikk vi høre: "Det er et brudd til med 3 mann 4 minutter foran dere". HVA?! tenkte jeg. Flere som har gått... Bruddet besto av en merittert rytter og 2 til. Vi skjønte ingenting. Ingen hadde sett at de kom av gårde. Da stilte saken seg i et annet lys. Nå må vi på jobb.
Da ble det samarbeid i feltet med en gang. Flere som jobbet bedre enn andre. Er et par ryttere (nevner helt klart ikke navn ) som kanskje bør vurdere litt hva sykling og innsats betyr. Har man ikke bein trenger man ikke føre, men bli med rundt om ikke annet for at andre kan spare litt mer bør være en selvfølge. Koster ikke mer.

Nok om det. 6 minutters luken var stabil. Selv etter at vi kjørte hardt opp Beitostølen. Ny KOM for dagen burde holde til å kneppe innpå litt. Men sekunderingen var fremdeles nærmere 5 enn 4. Har ikke helt oversikt over alle navn akkurat nå, men dere som bidro hardt i hovedfeltet vet hvem dere er. Stor kudos! Flere av dere måtte bite i styreteipen etter vert pga rå innsats i front.

på Randsverk var kroppen egentlig grei, men fikk litt tidsutfordringer med å få med meg nok mat og drikke. Ikke fikk jeg byttet til tørre hansker heller. Hører også med at fra Lom og videre var det heller ikke mulig å få spist skikkelig. Kom ikke til lommene bak!! Regnjakken var vrang, og hanskene var ugreie. Uten mat og drikke duger helten ikke trodde jeg, men hadde bestemt meg for å ikke gi meg. (Godt blandet Maurten på flaska felt like a million bucks! Reddet dagen)

Vegen opp Sognefjellet... Makan til reise skal man lete lenge etter. Farten var høy og flere måtte slippe tidlig når det ble bratt. På et tidspunkt får ei lita gruppe luke. Deriblant Bjørn Håkon på laget. På det tidspunktet tenkte jeg at nå er det slutt også for meg. Jeg ser meg til siden og spør Eivind (laget) om vi skal bli med. Han sier han ikke har bein selv og at de som er foran er sykt sterke og fortjener å dra. Blir helt sikkert for ille med dem senere uansett. Da tenkte jeg 2 sekunder og fikk svar: "Game on. Nu kjør vi". Støter meg opp og lar det stå til. Ferden videre opp Sogne fjellet blir hard, men det må man forvente når man jager tetgruppa som vi får høre vi er 3 minutter bak. 3 min! Nå snakker vi... Jobber med utvekslingen: Shimano 39/28 som letteste sittende. 3 knepp ned for avlasting når jeg måtte stå. Drev sånn hele fjellet og fant rytmen. Etter en stund ser vi de foran. Da skjønte vi at disse når vi igjen. Moralen i gruppa som til slutt ble 5 var nå høy. Mot toppen hvor snøfonden og været rusket som mest når vi de igjen. Vi får med en gang en luke. De hadde ingenting å svare med.

På veg ned fra fjellet skjønte jeg. "Hva.. Sitter jeg her og kjemper om topp 5 plassering i JR"?? Galskap...
Fikk så klart ikke igjen glidlåsen i fart på veg ned. Kaldt ble det, men shake dry jakken isolerte godt på ryggen. Var ikke krise.
Nedfarten i seg selv var faktisk helt ille. Mye dårlig veg og bratt. 22 min tidslimit er meget forståelig!! Tror vi brukte 18. ventet 4+ i bunnen.
På veg ned var vi plutselig 4. Mens vi ventet kom Magnus Brandseth med oppreven bukse og ødelagt sykkel. Hadde vært i bakken på veg ned dessverre.
Magnus: Skjønte raskt du var en bra kar og et monster på sykkelen. Syk jobbing av deg i går. Hadde du vært med hele vegen hadde du fortjent seieren.

På veg videre etter fjellet var løypa snill og mye transport. Vi 4 som satt igjen jobbet alle med føringer og rullerte 100% med mål om at alle skulle gjøre jobben. Gjør alle jobben kan man kjempe om seieren på like vilkår.
Etter 410 km kom en bakke. Marifjøra...
Der smeller det fra Knut Sindre Mølmen. Game on... Bjørn Håkon tetter raskt luka og det jobbes. Jobbes.... Jobbes. Var på stålet i 4 posisjon og visste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg til tider. Men tenkte som Askeladden. Har jeg først kommet hit.... "Skal ikke gi meg nå! Sykle 2 mil alene inn til mål gidder jeg ikke"! Har aldri hatt så mye smerte på et oppdrag på sykkelen før. Selv etter et "par tunge rulleopplevelser". Dette var vondt. Mølmen. Du er en bra kar, men akkurat der var du kjip (og sterk som en okse)! (Selvfølgelig riktig å prøve! Hadde utvilsomt fortjent hele festen alene hadde det holdt).
På toppen av bakken skjønte alle at her i fra og inn er det nedover og flatt. Det ble gjort et forsøk opp Marifjøra. Kaller det for en dag og går seierende inn sammen: Bjørn Haakon, Mikael, Knut Sindre og meg (Bjørnar). 12:51:49.
Stolt over prestasjonen og må innrømme at det er stor stas å i det hele tatt fullføre denne distansen. Jeg hadde min lengste sykkeltur noensinne 2 uker før i Sverige...

Fin rapport. Jeg mektig imponert over dere som sykler så fort.
Et lite sitat fra deg
"Vegen til Fagernes var lang. Forferdelig veg! Mye vegarbeid og lysreguleringer. Faktisk rart man velger å arrangere ritt når løypa er sånn."

Siden du er førstereis, så kan jeg fortelle at det har vært vegarbeid på denne strekningen i alle fall siste 8 årene. Skal det bli JR så må en tåle vegarbeid.

Gratulerer igjen!

Takk for det.

Var ikke klar over det med vegarbeid. Min tilbakemelding er nok litt farget over kommentarer fra personer rundt.

Herlig tur/ritt beskrivelse Bjørnar og utrolig imponert over deg og din prestasjon i helga, selv om jeg heller ikke er overrasket at du hang med helt inn. Utrolig bra jobba av Rune og dere andre også. Til tross for det været ble slik som det ble (og antydet noen dager i forkant) så savnet jeg å ikke få blitt med i år, men hadde selvsagt vært ekstra kjipt hvis det hadde vært strålende vær. For soloppgang på Sognefjellet er noe av den fineste en kan oppleve i rittsammeheng. I tillegg til regnet gjør en våt og kald så medvirker det også på lyset. De 2 forrige utgavene var det jo klarvær og ikke så mørkt som det dere (antaglig) fikk oppleve i helga. Veiarbeid mellom Tyin og Fagernes var også problem sist jeg sykla, men bra merket.

Og forstår jeg at pulje med start 21.10 ble delt i 3 med 3 min mellom hver start ?

Og Bjørnar, tenker også dere fint kunne/burde syklet saktere ned fra Oscarshaug, men selvsagt lett å si nå, og kanskje enda vanskeligere når en er kald "må bare komme seg ned", men også større sjanse for det går gæli, slik som du nevner det gikk for en av dere. Tror jeg kjørte ned på ca 20 min, veldig kontrollert i 2019. Alle rakk fint da å stoppe for en piss en og regulering av klær.

Ja. Pulje 1 ble delt opp. Fikk beskjed om å plassere oss med de vi ville sykle med.

Tenkte jeg måtte sette av litt tid til morgenkaffen og kladde ned noen tanker. Spesiell opplevelse dette rittet. Litt av en løype..!
Det sykeste er at etter torturen i Marifjøra opplevde jeg de 40 milene tidligere som snille, men når jeg stopper å tenker. Joda. Måtte grave opp Valdresflya også. hehe.

Det med nedfarten er et antiklimaks. Jeg frøs nok ikke like mye som de andre. Fett isolerer godt
Følte heller ikke vi syklet spesielt ukontrollert, men tenkte tidvis at vi burde syklet saktere siden det var god tid til å gjøre det.
Og med 4 minutter å gå på osv... På en annen side. Den stoppen i bunn med pissestopp var svært etterlengtet og hjalp på for ferden videre.
Sitter ikke med fasit i hånden her, men veldig unødvendig å miste Magnus på den måten...

Endelig var tre års ventetid over, og jeg kan stolt si at ja, jeg har syklet Jotunheimen rundt! Det var jo veldig mye snakk om været på forhånd, og (d)rittvær.no ble sjekket flere ganger om dagen siste uka. Planer ble lagt ut fra de opplysninger som fantes, og kursen ble satt mot Lærdal på fredag.

På start begynte de heldigvis å sjekke lysene, for de hadde jeg glemt å montere. Puljeoppdelingen skjønte jeg ikke noe av (mulig det ble forklart da jeg hentet lys), så jeg startet bare når de første startet. Morsomt at Skogsmann syntes det gikk rolig til Filefjell Uansett var jeg med hovedfelt #1 til Fagernes, og der var det ganske så kaotisk. Fant først ikke posen min, styr med blanding av drikke (som viste seg unødvendig for de hadde jo akkurat det jeg ville ha ferdig blandet), tok med et par hansker og la i vei. Alene. Så noen foran meg og tråkket til, men det var 18.00-startende. Da gikk jeg over i turrittmodus og forberedte meg for alenetid. Bortsett fra litt heng på en liten gruppe ble det solo til Flye. Følelsen var fortsatt bra, og stoppet for naturens del og litt påkledning før nedkjøringen. Der kom det som i ettertid viste seg å være vinneren i dameklassen opp og vi hang sammen helt til Galdesand der hun bare seilte i vei sammen med et par stykker. Det sprakk enda mer opp og den lange kampen mot Sognefjellet startet. Og da, opp mot Sognefjellet, bestemte jeg meg for at dette blir første og siste gang for min del. Ikke frøs jeg veldig, men kreftene ebbet bare sakte ut og jeg gikk lei. Fikk også problemer med å gire opp til storeskiva foran, men fikk veldig god bistand av en funksjonær på Sognefjellet. Takk til han for både vaffel og mekkehjelp. Nedkjøringen ble ikke så kald som fryktet for min del, selv om det hadde vært fint med tørre hansker og en tykk jakke.
Hafslobakken. Det er ganske rare tanker man får i hodet når det butter. Jeg husket ikke hvor lang den var fra manualen, og tenkte som så at jeg klarer å holde sykkelen i gang oppover, så jo lengre bakken er jo kortere blir siste flaten inn mot mål.

Sett i ettertid burde jeg tatt det mer med ro fra Fagernes, og vært generelt flinkere til å spise. Bekledning var bortimot optimalt. Shorts med løse knær rullet sammen under Velotoze skotrekk, Brynje, løse ermer og vest. Bortsett fra et vondt kne er kroppen overraskende bra i dag. Ingen kramper i løpet av natten eller bilturen hjem i dag. Og selv om jeg ikke skal sykle Jotunheimen rundt flere ganger har jeg likevel skrevet en "note to self"...

Lang rittrapport, men det er jo også et langt ritt med lang ventetid. Påmeldingen var vel i november 2019

Men nå det bare litt under en time før start og det fine sommerværet i Lærdal blir brått brutt av ei skikkelig skur. Den er raskt over, men veibanen rekker og bli god og fuktig. Det betyr en bekymring mindre. Vanntette skotrekk, løse knær, ermer og vest er åpenbart riktig valg, selv om de aller fleste stiller i kort/kort. Jeg tenker på visdomsordene tidligere i tråden, sola forsvinner etter 15 min og kommer ikke tilbake før Krossbu. Etter mine beregninger er det ca 12 timer dit.

Det sprer seg usikkerhet og forvirring ved start fordi de skal dele opp første startpulje i to pga. sikkerhetspålegg fra Politiet. Ordensmakten virkelig gjør en god jobb for å sabotere sykkelritt på norske landeveier. Jeg og min venn Stein passer på å komme oss i first cut og starten går. Det går pent og pyntelig, men plutselig bestemmer en svær Posten-trailer seg for å kjøre forbi hele feltet! Fy faen, så skummet. En rytter fra Bygdøy havner på feil side, men heldigvis i sikkerhet. Hva i all verden tenkte den sjåføren på? Komplett galskap.

Like etterpå starter regnværet. Koser meg med tørre bein og varme klær. Rundt meg er det i hovedsak våte knær og stramme sykkeltrøyer. Jeg frykter farten skal være i stil med bekledningen, men går ikke voldsomt fort oppover. Det går litt i rykk og napp, det krever litt konsentrasjon, men ikke noe stress. Litt uforklarlig klarer jeg å kjøre på et rittskilt like før vi skal inn på gammelveien hvor stigningen til Filefjell for alvor starter. Jeg går rett i bakken, men ingen større skade skjer utover at jeg må kjempe meg tilbake til feltet.

Nær toppen fjellet går det veldig sakte, da jakker og hansker må på og lys tennes. Over toppen går det derimot jævlig fort. Veibanen er bred og nylagt så det er ikke noe problem, men må være jævlig kaldt for de som fortsatt sykler i kort/kort. Etter Vang begynner veiarbeidene. Til tider dritskummelt, men jeg finner en HCK-kar med et meget høylydt nav og lar han guide meg ned til Fagernes. Jeg får en ordentlig smell i forhjulet like etter Ryfoss som gjør at batteriet hopper av, men det henger heldigvis i strømledningen. Får lurt det på plass igjen og finner igjen det deilige navet med den høyfrekvente lyden.

Jeg er veldig fornøyd med å ha fulgt tetgruppa når vi endelig ser matstasjonen. Påkledningen er utmerket og jeg har med ekstra regnjakke og neoprenhansker på sykkelen, så jeg trenger ikke rote rundt i bagasjeposene, som svært mange andre gjør. Jeg drikker så mye cola jeg klarer og tar med meg noen solide brødskiver og sykler rolig videre. Oppdager at jeg er mer eller mindre først ut av Fagernes. Stresser ikke, prøver å spise, noe som går veldig dårlig, spiserøret nekter plent å slippe noe i gjennom. Får litt angst av det mens jeg venter på at det skal komme noen gode grupper å henge med.

Første gruppe går altfor fort, jeg slipper den ganske raskt, burde sluppet enda før.Neste gjeng inkluderer min guide fra HCK og jeg henger meg på, men den er også for hard innser jeg. Sykler alene noen km før det opp fire-fem karer som jeg blir med. Vi reduseres til fire stykker som holder koken helt til Beitostølen. Noen av gutta tar noen monsterføringer, men jeg klarer også å bidra i rulla.

Vi stopper ikke ved matstasjonen, men ruller rolig videre. Vi ser det kommer opp en større gjeng bak og venter de inn. Der sitter Helgesen fra Foss i front akkurat som han gjorde i mitt forrige ritt, Transøsterdalen i august. Han tauer oss oppover, forbi Bygdin og videre opp til Flya. Det regner fortsatt tett og tåka er tett som guffe. Beina er ok, men magen begynner å protestere. Hvor er maten?

Jeg sliter meg til toppen og føler meg med ett litt lei. Soloppgang over Valdresflya var et målene for turen, men jeg ser knapt en meter foran meg. Feltet fortsetter ufortrødent videre så vannspruten står. Jeg er litt passiv i nedkjøringen og innser litt for sent at nå går feltet fra meg. Klarer ikke helt mobilisere, så jeg bestemmer meg for å sykle i mitt eget tempo videre.

Ved Gjende lysner det faktisk litt opp og livet kjennes litt bedre selv om jeg ligger alene og tråkker. Kan da ikke være langt til matstasjonen? 33 km står det på et skilt. Noe over en time altså. Jeg ser fortsatt det røde lyset fra feltet i det fjerne meg, tenker at det hadde digg å ligge å hvile seg i feltet, men utsikten og morgensola er bedre alene.

Ved Randsverk er det overraskende mange syklister, inkludert min sykkelkompis Stein som jeg trodde hadde sykla avgårde for lengst. Han er ursterk og sykla Mallorca 312 tidligere i år. Han liker seg dårlig i kulda og har valgt å få på tørre klær. Vi to sykler videre Lom og tenker at det kanskje kommer opp noen vi kan rulle med. Jeg begynner å kjenne kjøret og ingen gruppe kommer opp. Stein er klart hardere enn meg, men jeg klarer om ikke annet å henge på. Han drar meg hele veien til Lom (tusen takk, Stein!) hvor vi møtes av svært kraftig motvind og et ordentlig skybrudd.

Jeg trenger definitivt mat og Stein trenger varme, så vi stopper ganske lenge på Lom for å forberede oss for Sognefjellet. Jeg sluker et par porsjoner, tar på regnjakke og hansker og bytter gps. Oppover Bøverdalen blir Stein med ei fin gruppe som inkluderer ei supersterk dame fra Drøbak. Jeg lar dem gå. Skal jeg komme meg opp til vaflene må jeg ta det i mitt tempo.

Jeg har sykla opp her to ganger tidligere, så jeg vet hva jeg går til, men det går uendelig sakte. Det pøser fortsatt ned, men vinden har heldigvis gitt seg noe. Gryteretten begynner også å gi effekt oppover dalen og jeg får litt ekstra motivasjon av at det jevnlig dukker opp ryttere som jeg passerer. Forbi Krossbu er det så vidt pedalene går rundt, heldigvis har jeg ny kassett med 32 tenner, så det er bare å fortsette spinningen. Ved Sognefjellshytta vurderer jeg et øyeblikk å droppe vaflene for å komme raskere ned til lune Skjolden, men ombestemmer meg heldigvis. Varme hjerter med molte og uanstendig mye rømme smaker urimelig godt.

Nedover går det også til Turtagrø og Sognefjorden. Jeg sykla opp her i fjor, men kan ikke huske at veien var så ekstremt dårlig og humpete. Det skjer heldigvis ingen uhell Jeg stopper og later vannet like før Fortun. Sola og varmen er tilbake og jeg tenker at nå er det verste gjort. I det jeg passerer den fascinerende Wittgensteinhytta slår frykten for Marifjørabakken inn, men det er langt fram til den ennå.

Nede ved fjorden er deilig temperatur og lite trafikk. Ikke mye respons å få fra beina, men det går framover. Stopper ved et busstopp for å lette bekledningen og gjør meg klar for bakken. Den er ikke så bratt, men uendelig lang etter 40 mil og 14-15 timer på sykkelen.

Landeveissykling er jo egentlig ganske enkelt. Det er bare å tråkke og tråkke og tråkke, og til slutt er du framme. Ett tråkk av gangen, og så ett til og enda ett. Igjen og igjen. LItt nærmere målet.

Framme i Sogndal roper speakeren meg inn og sier at jeg sykla på 15.43. Ambisjonen var under 16 timer så jeg er såre fornøyd. Mest fordi jeg kom meg gjennom på høvelig vis og har bevist for meg selv at jeg faktisk kan sykle 430 kilometer gjennom natta i Norges flotteste natur, men som jeg knapt så noe til. Jeg deltar gjerne igjen, men ikke regnvær. I hvert fall ikke i så mye regnvær.

Flott og innlevende skrevet Rune, følte nesten jeg lå ved siden av deg i regnværet og kjente på mangelen av matlyst/evne å få i seg mat og generell følelse av å være i kjelleren med mange mil igjen. Satser på bra vær i 2023.

Flotte beskrivelser fra andre, og god innsats!

Debutant her; ja, det var et langvarig skikkelig dr*ttvær, men hadde på masse klær og fant mange bra folk i løypa å kjøre med (les: bak!)! Sitter alt i alt igjen med ein god følelse!

Gjekk dog lengre tid enn opprinnelig skjema, men lurer på om eg kan skulde dette litt på været (tenker iallefall det...)?

Litt statistikk (hvis eg leser listene korrekt):
630 stk påmeldt.
225 DNS (?!? - er dette et resultat av at folk hadde overført påmelding fra tidligare år, og at påmelding til eit slikt ritt kanskje er litt "ferskvare"?)
Dvs, 405 startende
Av disse, 82 stk DNF(!)

Summa summarum så snakker me over 20% som ikkje fullførte (mistenker at ein del av desse vart ein realitet på Lom etter relativt tungt vær fra før Beitostølen til langt oppe på Sognefjellet for oss som låg ein del lengre bak enn eliten?)?

Jeg ble enda mer fornøyd med egen innsats da jeg så alle DNSene og DNFene.
Har tro på at frafallet var stort på Lom, ja. Jeg satt inne på matstasjonen i sikkert tre kvarter og varmet meg, med påfølgende kjip oppstart ute da vi først bestemte oss for å dra igjen. Hadde det ikke gått oppover med en gang så tror jeg ikke det hadde gått. Jeg skalv så de første minuttene etter oppstart at jeg ikke klarte å sykle rett, og ble ikke mer enn ok varm før jeg var nede på andre siden av fjellet igjen. Stoppen på Sognefjellshytta ble særs kort. Fire vafler ble slukt før jeg kjørte videre. Og her hadde jeg ikke sjekket løypen godt nok på forhånd. Jeg trodde vi skulle stupe ned en utforkjøring umiddelbart etter matstasjonen… Skuffelsen var derfor absolutt tilstede da jeg forsto at her er det jo flere km før nedstigningen starter!! Og på toppen av alt krydret med flere gøye knekkere på 7-9 %. Mamma mia….

Gode betraktninger fra dere. Tror også det var mange som overførte startnr fra året før som kanskje ble tatt litt på senga "oi, er om 2 uker ja" for så "skal sannsynlig regne mye ja" og "betalte jo for 2 år siden så føles ikke akkurat som å kaste bort penger å ikke delta". Summen av disse tre og sikkert noen andre gjorde vel at DNS ble valget for så mange. Motivasjon for nok trening i covid tiden har sikkert også vært dårligere for mange.

Tror dere treffer godt med det å fryse, stoppe opp, komme i gang igjen, ikke komme i gang/DNF. Erfarte selv i 2018 når det ble mye kaldere over Flya en det var meldt (var meldt + 5 og ble -5) at det var viktig å komme kjapt i gang igjen. Mange som ble igjen lenge på Randsverk som lå foran meg, og mange som brøt der også (synet på venterommet på Randsverk var ikke vakker reklame for helsegevinst ved turritt, men syklet heldigvis fort nok til at jeg slapp å møte Frank Løke i Borat-mankini.... og vindjakke, uten at jeg skal kalle det for å feige ut). Fikk meg en kompis som hadde vært med teten til Randsverk men kom igang igjen. Lenge før Lemonsjøen var kroppsvarmen god igjen. Stoppet også på Lom, og der brukte vi veldig lang tid på å komme i gang igjen. Men det var knallvær resten av turen og ikke vått slik dere fikk det i år så forstår godt dere trillet innom Lom matstasjon, men ser også vansken med å komme seg videre da. i 2019 stoppet jeg ikke på Lom, men syklet videre (sammen med gruppe hvor alle var enig om det var valget). Men da var det ikke så kaldt, hadde en bedre dagsform en 2018 og ikke minst var bedre kledd/forberedt etter året før. Når jeg leser hva dere skriver og hva jeg selv har erfart de to årene før så tror jeg det er bedre å starte med litt overdreven påkledning. For er jo ikke slik at det blir 20 grader etter kl 22 og før en kommer ned til Fortun, og da kan en alltids fylle lommer med jakker, løse armer, eller la det "slenge" litt.

Og ja, når en kommer til Sognefjellshytta og gleder seg til bare nedoverkjøringer så er kneikene en møter et helvete med sliten kropp, og selv om jeg hadde syklet partiet før jeg syklet JR første gangen og mange mange turer med bil over der, ble jeg tatt litt på senga hvor hard de var i 2018. På en annen side var de "lette" i 2019 så handler om formen en har og hva en forberedt på.

Spent på hvordan påmelding blir til 2023, både pga DNS og DNF og at mange som sykla rittet opplevde det som ekstra tøft pga været og kanskje sier "been there, done that", noe jeg også gjorde etter i 2018, men dagen etter bestemte meg for å sykle året etter også, og skulle syklet i år. Fikk overført startnr til 23 og sånn sett en av de "første" påmeldte neste år. Synes det er godt å ha JR som mentalisering for rulleøkter.

Kudos til gjennomført av dere i år og flott at dere bidrar med gode historier til oss andre.

"For what it`s worth".

Frøs egentlig ikke en eneste gang. Bortsett fra på tærne noen minutter mot toppen på Sognefjellet og nedover fjellet fordi glidlåsen på gore tex jakken røk.. Iallfall den delen man skal dra i.

Brukte latex skotrekk fra Velotoze. De var gjennombløte ganske tidlig i rittet, men valgte (det geniale i mitt eget hodet) tynne vintersokker i ull fra Assos.

Startet i Lærdal med "alt for mye klær" og varmekrem etter samtale og erfaringer fra deg Odd Erik. Droppet løse knær. Takk for tips. Buffen var for varm noen få minutter før solen gikk ned