Hvorfor du ikke trenger en gravel-sykkel

Blir vel 32mm som Venge tenker jeg. Men med ikke-slangeløse hjul vet jeg ikke hvor mye den egner seg på grusen.

Den Cerveloen var forresten voldsomt lik Orbea Orca OMX..

@skubisan
@valentino

Takk for gode tips!

Litt søndagsnerding





Merida har ikke lagt ut hverken fremløp/rake eller slep/trail for Scultura Endurance Da er det knapt mulig å sammenlikne geometrien på meningsfylt vis.

Men vi får gjøre et forsøk. Som kjent måler og oppgir Cervélo og Merida størrelser på forskjellig vis. Standardstørrelse 56 i Caledonia synes å ligge mellom 51 og 53 i Scultura Endurance.



Vi ser at Scultura Endurance i utgangspunktet har en mindre aggressiv sittestilling, om enn ikke så mye mindre aggressiv som det skrånende overrøret gir inntrykk av. Men det betyr ikke at den er mindre aggressiv der det gjelder, altså kjøreegenskapene.

Styrerørsvinkel hos Scultura er brattere enn hos Caledonia. Vi kjenner dessverre ikke slep/trail, men det er ikke utelukket av den er kortere, med hakket kjappere styring. At akselavstanden ikke er lengre, til tross for noen mm lengre kjedestagslengde, kan indikere at fronten er rimelig kort og kjapp.

Cervélo oppgir for øvrig 34 mm dekklaring uten og 31 mm dekklaring med skjermer. Merida oppgir 35 mm. Begge har fester for heldekkende skjermer. De har altså skjønt det.







Ja, kortere stem vil kompensere for lengre rammelengde/reach og gi lik sittestilling.

Hva gjelder fremløp/rake og slep/trail er målene også nære og vil gi lignende svingeegenskaper. Jeg har for enkelhets skyld oppgitt mål kun for 700c. Áspero tar som kjent også 650b, og har variabel fremløp/rake med Trail Mixer for å sikre likt slep/trail i begge hjulstørrelser.

De andre forskjellene i geometri avspeiler forskjellen i dekklaring, 34 mm hos Caledonia og 42 mm hos Áspero i 700c. Altså forskjellig kjedestagslengde og akselavstand, som du nevner.


Caledonia og Áspero har såpass overlappende bruksområde at de fleste av oss vil klare seg utmerket med en av dem, ja. Det er også et hovedpoeng i tråden

Men når det er sagt, er forskjellene iøynefallende, til tross for geometriske likheter. Å kalle dem begge grusracere blir en smule misvisende og dekker over forskjellig profil. Er en grunn til at Cervélo kategoriserer Caledonia som Road og Áspero som Gravel.

- Caledonia tar 700c opptil 34 mm. Áspero tar begge hjulstørrelser og dermed opptil hele 49 mm.
- Caledonia er rede for brosteinsritt, men er i større grad en allbrukssykkel, med fester for heldekkende skjermer.
- Áspero fremstår som en rendyrket gravel-rittsykkel uten bekvemmeligheter som skjermfester, for ikke å nevne fester for bagasjebærere.

I tillegg kommer forskjeller i originalt oppsett av komponenter, herunder forskjellig utveksling.

Her kan man igjen velge en sykkel som er spisset til eget bruk, men få en mengde allsidighet på kjøpet.

(Jeg er forresten ikke enig i at Cervélo var helt alene med sin Áspero. Det er en flott sykkel, men hvis du mener kombinasjonen av aggressiv sittestilling og kjøreegenskaper kombinert med brede dekk, følger Áspero i sporene av bl.a. 3T Exploro, Open U.P. og Rondo RUUT. Se f.eks. Grusracer/allsidig landeveissykkel for særing )





Jeg antar at du mener visuell likhet, men det er noen interessante likheter og forskjeller også geometrisk.



Orca er som forventet noe mer aggressiv i sittestillingen, men forskjellen er forholdsvis beskjeden.

Som forventet har også Orca kortere kjedestag og akselavstand. Her er forskjellen mer betydelig, og vil påvirke egenskapene.

Det er interessant å merke seg at slep/trail ikke er så forskjellig, men mens Orca har tradisjonelle ritt-mål, har Caledonia slakkere styrerørsvinkel kombinert med lengre fremløp/rake. Vi kjenner igjen det Cannondale kaller Outfront Steering, som vi finner på både blandevei, kross og etterhvert en del landeveis-rittsykler som Focus Izalco Max. Jeg er nysgjerrig på forskjellen i styrefølelsen, men har ikke fått anledning til å sammenlikne.

Alt i alt fremstår Orca som en mer klassisk rittsykkel. Naturligvis. Bare med god dekklaring

***

Og så må jeg ta alle de vanlige forbeholdene om mulige skrivefeil i mål, og at dette er en papirøvelse som ikke sier noe om de avgjørende egenskapene i materialet i rammesettene, som stivhet versus vibrasjonsdemping, eller hvilke utslag forskjellige komponenter gir.

Jeg har heller ikke sett på forskjeller i andre størrelser enn rundt referansestørrelsen 56. De kan være betydelige, særlig hva gjelder slep/trail.

Beklager et jeg går helt i nerdemodus en søvnig dag i ferien.

Australske CyclingTips er alltid lesverdig, og de har kastet seg over Caledonia:

Cervelo Caledonia 5 first-ride review: Where road bikes are headed

Jeg merket meg denne...


...og fikk lyst til å se nærmere på likheter og forskjeller rent geometrisk.



Caledonia har som nevnt oppgitt dekklaring på 34 mm, Roadmachine på 33 mm, Strada Due på 30 mm og Roubaix på 33 mm.

Har valgt størrelser som jeg synes tilsvarer best standardstørrelse 56, og som jeg ville valgt selv.


*Ikke oppgitt. Regnet ut på grunnlag av kjedestagslengde og senter-front.

Hva gjelder sittestilling, er Strada som forventet mest aggressiv, fulgt av Roadmachine. (Merk at mål for rammehøyde/stack blir misvisende for Roubaix p.g.a. demperenheten Future Shock. Sykkelen kan settes opp betydelig mer aggressivt enn målene kan gi inntrykk av.)

Strada har også korteste kjedestag, igjen fulgt av Roadmachine.

Men hva gjelder slep/trail, som er avgjørende for svingeegenskapene, ser vi at Specialized er klart mest aggressiv. Interessant at Specialized har valgt samme slep/trail for Roubaix som Tarmac og Venge. Vi finner knapt kortere slep enn 55 mm blant moderne rittsykler. Aggressiv front fører også til kort akselavstand, som forsterker de aggressive kjøreegenskapene.

Caledonia og Strada ligger nær hverandre hva gjelder slep, mens Roadmachine, som forventet av en BMC, har lengst slep. Stabil front og kjapp bakende finner vi både på Teammachine og Roadmachine. Da jeg gikk fra Giant TCR til Roadmachine opplevde jeg hakket høyere slep primært ved god stabilitet i høy fart i svinger nedover. Men så er jeg heller ingen topprytter som har behov for lynrask korrigering av retning.

BMC Roadmachine ble i sin tid introdusert som "The One Bike Collection".

Og i morgen lanseres nye Specialized Tarmac, under slagordet "One Bike To Rule Them All". Blir spennende.

Allsidighet og rittegenskaper kommer nå sammen

Med enda mer negativt stem eller er det en annen smart fix?

Litt upresist formulert fra min side.

Når jeg skriver at mål for rammehøyde/stack blir misvisende for Roubaix p.g.a. demperenheten Future Shock, og at sykkelen kan settes opp betydelig mer aggressivt enn målene kan gi inntrykk av, tenker jeg på to forhold:

- Som vi diskuterte i annen tråd om Diverge med Future Shock, kan man la seg lure av det høye tallet som Future Shock gir for rammehøyde/stack. Målet er i og for seg korrekt, men når vi leser geometritabeller, vil de fleste ta høyde for en avstandsskive/spacer. Kanskje to. Ikke yolo, selvfølgelig, men vi andre Men med Future Shock er det helt naturlig å slam that stem. Om vi f.eks. legger sammen de to bildene ovenfor av nevnte Cervélo Caledonia og Roubaix, får vi dette:



- Om man likevel vil ønske å senke fronten, kan man, som du nevner, velge styrefremspring med større negativ vinkel enn originale 6 grader. Eventuelt med shim. Om man vil senke maksimalt, gir f.eks. Syntace Flatforce horisontalt fremspring og effektiv 17 graders negativ vinkel.

Hva gjelder styre, har Specialized valgt Hover Bar for Roubaix. Det har 15 mm rise, altså høyere enn standard, slik vi kan se av bildet. Men styre kan selvsagt enkelt byttes i eget favorittstyre, både lavere og dypere.

Rent visuelt kan man også bli lurt av at overrøret på Roubaix er lavt. Med høye Future Shock fremstår også fronten som høyere.

***

Blir overlapp med tråden om allsidige landeveissykler, men jeg må nesten legge denne ut her også. Ny Orbea Orca OMR. Rittgeometri, vibrasjonsdemping og 35 mm dekklaring. Lansert i dag.


Bikeradar: Lightweight, aerodynamics and comfort for the latest addition to Orbea’s Orca line-up

Dave Everett aka Shoddy er langt fra så presis og effektiv som sin kollega James Huang aka The Angry Asian.

Men om vi tar oss god tid og er tålmodige med ham, kommer han til slutt til poenget. Som regel.

Også her når han skal teste om Tom Ritchey har rett i at enhver sykkel er en grussykkel.

Selvsagt på en Ritchey Road Logic. I Pyreneene.

Sommer og på tide å ta opp igjen agurk-tråden.



Først: Hvem har skylden?

Dernest: Det er helt greit, altså.

Merk GCNs obligatoriske mobbing av terrengsykler fra 3:38. Så får vi se hva GMBN svarer denne gang.

Syns kanskje de gir Salsa litt mye credit her, ja 2012 Warbird var kanskje den første sykkelen under «gravel» paraplyen, men fenomenet fantes jo før det. Unbound Gravel/Dirty Kanza startet vel i 2006 og Trans Iowa i 2004/2005. Begge de anser jeg som de proto-gravel races som er de største grunnene til at markedsføringen på Salsa valgte å satse på «gravel». Og så er der jo alle de grasrot folka og ritt som gjorde dette lenge før det ble organisert. Men klart, kanskje det nettopp var pga av Salsa at det brøt igjennom til mainstream?

Du har helt rett, men samtidig sies det strengt tatt heller ikke noe annet i Who’s To Blame For Gravel Bikes



For å ta de lengste linjene først, er de tydelig på at da de første syklene kom til verden, var landevei per definisjon grus, og de første sykkelrittene var nettopp på grus. Å diskutere hva som var den første grussykkel eller det første grusritt er dermed tilnærmet meningsløst I videoen får de franske syklistene som krysset Alpene på begynnelsen av 1900-tallet den historiske æren, og det synes som et fornuftig utgangspunkt. Her fra Tour de France i 1920.



Som du sier, var de amerikanske grusrittene og den særegne amerikanske gruskulturen allerede veletablert på begynnelsen av vårt århundre, særlig i Iowa, Minnesota og Kansas. Det inspirerte Salsa til å lage den første serieproduserte sykkelen som ble kommersielt markedsført som "gravel race bike" eller "gravel bike". Som beskrevet i New for 2013: Introducing Warbird. Det er jo nettopp det Salsas Joe Meiser sier i videoen

Og det er selve begrepet og tanken bak den spesifikke "gravel bike" som har utløst enda en av de klassiske sykkeldebattene, som GCN her har det moro med:



Innen den tid så man gjerne krossykler, touringsykler og tilpassede landeveissykler i de amerikanske grusrittene. Og ti år etter lanseringen av begrepet "gravel bike" er det fortsatt flust av dem som fnyser av de såkalte gravel-syklene, avskriver dem som et nymotens, unødvendig påfunn, og anser dem som uekte barn av krossykler og touringsykler, eller bare gammeldagse terrengsykler med bukkestyre

***

Og, ja: Denne uhøytidelige tråden inngår i den gravel-skeptiske tradisjonen, men med et annet utgangspunkt.

Jeg avviser på ingen måte gravel-syklene. Jeg har stor sans for tanken bak dem, og ser så absolutt nytten av dem. I mine øyne er det allsidige sykler for all slags bruk året rundt.

Men gravel-bølgen er nå blitt så altomfattende at det er fare for at man ukritisk kjøper et kommersielt budskap om at man må ha en dedikert sykkel, designet for ritt over flere dager på de groveste amerikanske fire roads, for å sykle tur utenfor asfalten i Norge og ellers i Europa. Det er jo slett ikke tilfellet. Norge og Europa har et helt annet og eldre veinett, utviklet av andre grunner og utformet på annet vis, enn de uendelige, grove grusveiene i Nord-Amerika.

Samtidig kommer ønskene fra syklister om terrengdekk, terrengutveksling og i økende grad terrenggeometri på gravel-sykler. Og prisverdig nok tilbyr industrien det, attpåtil med flatt styre på flere modeller. Om man får være litt flåsete i denne sommertråden, kan det tolkes som at mange egentlig er mest glad i å sykle på grus- og skogsveier med terrengsykkel, som man har elsket i tiår, og at gravel-sykkelen dermed kanskje bare er en avsporing som vil komme og gå.

Jeg tenker derimot at de raskeste, letteste og mest responsive syklene på markedet, nemlig landeveissyklene, i all stillhet er blitt så allsidige, at for sommersesongen i Norge eller andre europeiske land, vil du få stor glede av dem på de fleste veier, om det så er asfalt, grus eller skogsvei. Her kan du suse av sted på røft underlag og siden på den jevneste landevei på en og samme tur, uten store kompromisser. Man kan si at det har vært tilfellet til alle tider, men graden av allsidighet har endret seg de siste årene.



Mange modeller er allerede nevnt i tråden, fra rendyrkede rittsykler med 32 mm dekklaring, til allsidige landeveissykler med 35-40 mm dekklaring. Denne introduksjonsvideoen for siste generasjon av Trek Domane, som jeg nylig la inn i en annen tråd, er med sin massive dekklaring og vibrasjonsdemping et av de mest tydelige eksemplene, og en god illustrasjon på hvor landeveissyklene beveger seg.

Samtidig underspiller gjerne produsentene hvor anvendbare moderne landeveissykler er. Man har jo grovere sykler å tilby spesifikt for grovere underlag.

Bredt tilbud og valgfrihet mellom forskjellige sykler med forskjellige styrker er en god ting. Mange liker å ha dedikerte sykler til ethvert bruk, og det er fint. Men noen av oss har forlatt n+1 og vil heller utnytte hele bredden i en gitt sykkel sitt bruksområde.

Og så får dere tilgi den tabloide, klikk-agn overskriften

(Æsj, ser at dette ble enda en uendelig utlegning med masse repetisjon av gamle poenger. Beklager. Virket kort og logisk da jeg tastet det ned...)

...så ingen grunn til å vente med å ta den flotte turen på skogs- og grusveier til du har fått deg bling bling gravel bike med massive dekk, fjærlett utveksling og terrenggeometri Kanskje trenger du ikke engang det ekstra hjulsettet med knastedekk selv om du har dekklaringen til det.

Men jeg ville vært forsiktig med å gå så lavt som 30 psi i landeveisdekk, som James snakker om her. Heller myk og deilig gummi med ettergivende sidevegger. Og noen flere psi.


Jeg ville ikke legge meg opp i den prinsipielle diskusjonen i opplysningstråden din, Gaute, selv før Gråstein kjørte den i grøfta med innlegg om lykt men det er altså her du tar feil

TCR + 30/32 mm = tipp topp blandeveissykkel. (Jada, joda, forutsatt teknisk noenlunde oppegående rytter, en forkjærlighet for underbiking og villighet til å ofre stisyklingen.)

Jeg returnerte i sin tid forrige generasjon TCR til fordel for en Roadmachine fordi jeg gjerne ville ha mulighet til hakket mer enn 28 mm når raske doninger med god dekklaring endelig begynte å komme på markedet. Men med 32 mm dekklaring i siste versjon av TCR, ville jeg ha beholdt den. Og brukt den daglig i Marka i sommersesongen

Som vi har snakket om IRL også Gaute - 30 eller 32 mm dekk fungerer helt super til fin Nordmarka-grus i hvert fall. Hvordan grusveiene er i Drammenssakauen vet jeg ikke, men tipper det går fint der også.
Personlig har jeg syklet Ring 4 både med 25mm og 28 mm også, uten at det føles helt galt. Men 30 eller 32 mm slicks eller noen dekk med litt fil-mønster vil fungere helt supert både på asfalt og grus. Hvis du mot formodning skal sykle et landeveisritt eller jage noen landeveis-koms kan man sette på noen lette 28 mm tubeless og spare noen gram/watt.

Det som erfaringsmessig virker best på Gylne Gutuer, UCI-rittet med 2/3 asfalt og 1/3 grus av for det meste fin kvalitet (omtrent som Ring 4 i Marka altså), er 28 mm slangeløst, med 0,5 bar lavere trykk enn på asfalt.
Syklene som brukes er aero- eller allroundsykler. Har til gode å se Roubaix/Synapse/Infinito eller tilsvarende. Jasper Philipsen syklet på den illsinte Spesh Allez da han vant for noen år siden.

Dette er vel først og fremst snakk om smak og behag, men hvis man syns 30-32 mm er OK for fine grusveier, vil jeg si at det funker for deler av Drammensmarka, men ikke generelt om du skal sykle gjennomgående og de veiene som er lenger inn. Spesielt rundt Glitre er det ganske grovt til tider. Generelt vil jeg sammenligne Drammensmarka med den standarden du finner på Rallarvegen. Du må ta mye ganske mye hensyn med sub 32 mm (typ bremse i rette nedoverbakker etc.). Men alt går jo, for all del. Opp fra Krokstadelva og inn til Steindammen funker det f.eks fint.

6km av 65km runden min er på grus, har en runde på 90km der jeg slipper, men da blir det litt vel mørkt nå på høsten. Men overrasket hvor godt min bmc roadmaster som er typ endurance takler underlaget. sånn foruten at tråkker jeg på så føler jeg meg som en drift-syklist i svingene



Nå har de skrapt veien så det er mye mer løsgrus, ikke noe pluss men men. it is what it is som Twitler sa.

Tror nødvendig ikke det hadde blitt noe bedre på en dedikert grusracer, og Shimano GRX føler jeg ikke ville vært fordel på resten av ruten.

Ja, om man ser bort fra den tett befolkede familieparken på østkanten opp fra Hammeren og langs Skjærsjøen mot Kikut, der det uansett burde utdeles Silca-rapp for å sykle i høyt tempo blant barnevogner, hunder og joggere, er jo Ring 4 og den hakket penere Ring 5 rundt Sandungen, brede, jevne, i store deler av året godt vedlikeholdte, og til dels tungt trafikkerte (i betydning semitrailere og skogsdriftsmaskiner) veier, med en standard som jeg opplever som helt på høyde med eller bedre enn f.eks. Maridalsveien Her snakker vi i grunnen landevei. Sommer som vinter.

Er hyppig på betydelig røffere skogs- og grusveier utenfor disse velostradaene både i Nordmarka, Bærumsmarka, Krokskogen og andre steder. Her har du ikke samme grep og trygge styring på 30 mm som på bredere grusdekk, heller tvert imot, men det byr i hvert fall på en smule utfordringer i hverdagen. Med bredere grusdekk kan man derimot la det stå til og pløye seg gjennom hva som helst i høy fart. Begge deler er stor moro.

Lurer forresten på hva Gaute endte opp med. Kanskje ny lykt.


Enig Og takk for rapport om Drammensmarka. Må utforskes.




Ville selv valgt mer enn en reduksjon på 0,5 bar/10 psi for rene grusturer, men for dette rittet er det sikkert en god løsning. Uten at jeg vet hva jeg snakker om - UCI-ritt er skyhøyt over mitt nivå. Ellers minner jeg om min kjepphest om at dekk som var oppgitt til 28 mm for et par år siden i reell bredde ofte var omtrent lik dagens 30 mm etter ny ETRTO-standard. På samme felg, vel å merke. Noen populære tyske dekk var som kjent betydelig feitere


BMC Roadmachine, min venn, BMC Roadmachine

haha, takker for korrigeringen. Jeg håper ikke Roadmachinen min er blitt for fornærmet over å ha blitt omtalt med tv-shop-treningsprodukt-tilnavn.

Kudos!

På tide å bytte styretape? Kan også anbefale å variere hvor hendene plasseres på styret...

Lizard skin blir jo sånn etter en halv tur ...

Den var ny i fjor, første langtur som var i 28-30 varmegrader og da gikk den fra helt intakt til sånn ca sånn som det der. Så den byttes nok i vinter. Aldri slitt ut en styretape før.

Overaskende lite snakk om giring i denne tråden. Skjønner at det holder i massevis med litt bredere dekk hvis man skal sykle i oslomarka,
men i de bratte stigningene i byfjellene i Bergen kommer man ikke særlig langt med 28-32mm dekk, 36-28 utveksling og 140mm bremseskiver.

Rimelig happy med 47mm dekk, 160mm skiver og 40-46 som laveste gir. De brede dekkene og bremsene får du bruk for på vei ned grusveier brattere enn 20% med fotgjengere som kommer imot. Hadde ikke prøvd det på 28mm uten å skrive testamente og tegne ansvarsforsikring først!

Joda, men giring er jo det aller, aller kjedeligste vi kan snakke om her på forumet, da Håper for Guds skyld ikke 1x-fantastene leser dette, da har vi det gående

Men siden du insisterer:

Ser poenget ditt om røffe og bratte bakker i byfjellene, så sier ikke at du tar feil, men jeg vet ikke helt hvor du har 46:28 fra. (Redigering: 36:28 forekommer, men er blitt mindre vanlig de siste årene.) Si heller f.eks. 34:32, og du treffer de allsidige landeveissyklene.

Og si 160 mm bremseskiver, i det minste på forhjulet, så er du mer oppdatert 140 mm foran og bak fant du stort sett på de aller tidligste komfortracerne med skiver. Og på vviz' vidundermaskin, men han frekventerer knapt forumet lenger


Igjen, jeg ser poenget. Men siden jeg er i mitt mest utrivelige kverulant-hjørne i dag: Har du innboforsikring, har du også ansvarsforsikring for lovlig sykling. Men okei, ikke kjør på noen av den grunn

Håper forresten å få sjekket i Bergen om man virkelig må ha 47 mm på grus i gamlebyen Selv om det sikkert er helt topp med volum.

Godt å høre fra Vestlandet, forresten!

Ai, ai!
Mente selvfølgelig 36-28

Har 160mm/140mm med 11-28 bak på min 1. generasjons Canyon Endurace, men ja, den er satt opp mer for landevei enn grus.
Har klart meg helt fint på 40mm Continental Terra Speed på hard til løs grus, tipper også at man kommer et stykke med 35mm.
Der hvor man har best utbytte av 47mm er lange bratte stigninger, samt steder hvor det er mye stor stein i veien, for eksempel oppe på Rundemannen. Føler også bredden, volumet og bremsene gir meg mye bedre kontroll nedover. Ned fra Storevatnet til Munkbotsvatnet er det jo over 25% utforbakke enkelte steder, og over 15% i gjennomsnitt.

Hva gjelder giring skulle jeg gjerne hatt lettere gir. Blir vanskelig å disponere krefter når du hele tiden ligger i laveste gir.

Med Vittoria Terreno Dry 47mm tilfredsstiller grus-sykkelen behovene mine for "mountain biking", bysykling og eventyrsykling.
I tillegg har jeg en rask racer som jeg stort sett bruker om sommeren (Enduracen skal selges).

Det er sommer, og GCN har sett lyset.



GCN: Why The Road Bike Is The Only Bike You'll Ever Need

Som jeg skulle sagt det selv.

Verden går fremover tross alt.

(Tross gravel, altså )

Kommer selvfølgelig an på hvilken gravel det er, men: Er en gravel bedre på landeveien enn en landeveissykkel er på grus? Forutsetter landeveisdekk og hjul på landeveien.

Men jeg tror det er sånn det er.

Det er lett å tenke at svaret er opplagt.

Men la meg først understreke at det jeg forsøker å si på litt tøysete vis i tråden, er ikke at en gravel-sykkel, eller for den saks skyld en krossykkel, er hverken dårligere eller bedre enn en landeveissykkel. Har man en kjapp og morsom gravel-sykkel, er det bare å glede seg og utnytte den til fulle på både landevei, grus- og skogsveier.

Om jeg har kommet i skade for å gi annet inntrykk, fremfor alt med den tabloide tittelen på tråden, håper jeg at jeg blir tilgitt.

Jeg vil bare ha frem hvor allsidig landeveissykler er, også som et spenstig alternativ til gravel-sykkel i sommerhalvåret. Og det opplever jeg er GCNs poeng også, utover litt reklame for sponsor Orbea for å lure meg til å kjøpe Orca

Med 25-28 mm dekk, var tradisjonelle landeveissykler allerede allsidige. Med dagens skivebremser, dekklaring på 32-35 mm, slangeløst oppsatte dekk og bred utveksling, er en landeveissykkel i større grad enn noen gang før er et reelt alternativ for sykling på variert underlag, herunder det meste av norske grus-, skogs- og fjellveier. Siden tråden ble startet, har da også vinnerne av ritt som Paris-Roubaix (ref. lenke) og Flandern Rundt, etter belastninger for sykkel og dekk som langt overgår norske grusturer, dundret over målstreken med standard ritt-landeveissykler med brede landeveisdekk.

Men hvorfor fortsetter jeg å mase om det åpenbare?

Fordi jeg synes at det ikke kommuniseres tydelig nok, hverken av sykkelpresse eller - i enda mindre grad - av industri og forhandlere.

Det knyter seg i meg, og jeg får som Marka-boer en ubendig trang til å protestere, når jeg overhører at alminnelige syklister som gjerne vil ta noen turer på fine norske grus- og skogsveier, får råd om at de da bør/må investere i en ny gravel-sykkel for å bruke brede knastedekk på grus, og bruke annen sykkel, eller investere i separat hjulsett med andre dekk, eller i det minste bytte dekk, for å sykle på asfalten.

Eller når internasjonal sykkelpresse presterer å skrive at en landeveissykkel med dekklaring på 32 mm bare kanskje kan tenkes å takle selv den fineste og tørreste grusen.

Hvordan klarer vi å gjøre det så komplisert å sykle på veier med litt forskjellig underlag? Det er jo bare å sykle i vei, om du så måtte ha gravel-, kross- eller landeveissykkel.

Forskjellene ligger i egenskaper hos sykkel og dekk, og til dels krav til ferdigheter hos rytter. Hvert valg har sine fordeler og ulemper, og bestemmes av rytterens preferanser og bruk, men er godt innenfor hva de fleste syklister håndterer.

Nå prøvde jeg ikke å gi noe svar på spørsmålet ditt, selv om jeg har mine tanker. Får se om det med ny sommerseong tar av i denne halvgamle tråden eller ei

***

Og med fare for å motsi meg selv, skal jeg i dag sette opp min egen gravel-sykkel med massive 42 mm knastedekk for det jeg håper blir et virkelig grovt eventyr utenfor landets grenser om et par uker. Så får vi se om jeg angrer eller er glad for valget

For min del så er det utvekslingen som gjør at jeg velger to sykler. På landeveien velger jeg et oppsett som ikke har den helt superlette giringen, men setter pris på noenlunde tett giring. Når jeg tusler inn i marka så trenger jeg helt klart mye lettere gir-oppsett som da går på bekostning på spranget mellom girene. Sykler man også endel turer med oppakning vil kravet til lettere gir og dermed større sprang bli enda større.

Hadde jeg kommet i en situasjon der jeg måtte velge kun en sykkel hadde jeg valgt meg en landeveissykkel til formålet med landeveisdekk på 30mm evt med eget bakhjul med større kassett (eller kun en ekstra kassett) og med et tilpasset kjede med hurtiglås for de gangene jeg skulle dra på tur med oppakning.

GCN hørte hva du snakker om, hrukin!



GCN: Have We Finally Found The World's HARDEST Cycling Climb?

Så, ja, selv om jeg trives godt med semi- eller kompaktkrank og 11-32 de fleste ruter i Marka, ser jeg poenget om lette gir