Om stier som ikke lenger kan sykles

I en annen tråd leser vi om en sti som har endret opplevelsesverdi som følge av hogst. I en annen, en reell bekymring for at...dtas å frede området som en nasjonalpark.

Nå skal jeg fortelle en liten fremtidsdystopi. Noen stikkord: Råvarepriser og energipriser har steget, lønnsomheten ved tømmerdrift er økende. Petroleum skal fases ut til fordel for fornybar energi og materialer. Produkter som i dag fremstilles av petroleum vil bli fremstilt av trevirke (plastprodukter feks). Trekull er aktuelt for karbonnøytral metallproduksjon. Granskog har en vekstperiode på 40 år. Driftsformen baserer seg på flatehogst, ikke fornyelseshogst (eller plukkhogst). Vi har fått varmere vintere, noe som gjør at utkjøring av tømmeret ikke lenger skjer utelukkende på tilfrosset mark. Nåværende regjering kutter i midlene til skogvern. De mener at mesteparten av gammelskogen i landet verner seg selv (DAX18).

Altså: Det blir mer kjøring i skogen med skogsmaskiner og økt press på stiene. Noen steder ved siden av stien, noen steder på tvers, andre steder i stien. Og det er kanskje fair, fordi stien kanskje nettopp er et gammelt tømmerslep eller en driftsvei, så grunneier kan si at det er en tømmervei. Kanskje terrenget er slik at det er eneste sted man kan komme frem. Kanskje er de flinke og legger tømmeret ned på stien, slik at lastebæreren ikke skal kjøre i stien. Kanskje de legger ei pute med granbar på stien slik at den skånes. Eller at det blir flott utsikt, og vi får litt inntrykk av hvordan det kan ha vært for 200 år siden da skogen var fullutnyttet til kølabrenning og beitemark.

Min påstand er at vi mister flere stier til skogsdrift hele tiden, enn vi mister til naturvern hvor det følger med ferdselsrestriksjoner fordi noen mener sykling sliter mer enn gående, eller mener at skogens opplevelsesverdi forringes av hjulspor eller at man møter mekaniske innretninger som minner om hverdagens stress og mas. Skogen og stiene -- ferdselsveiene -- er like mye kulturhistorie som det er natur.

Stivettreglene og friluftslovens prinsipper om sporløs ferdsel er enda mer aktuelle etter at elektriske terrengsykler med mer moment ble mer vanlig. Bortover er det nye nedover. Vi vet alle hvordan slitasjen etter kraftig oppbremsing og konsentrert bruk i sykkelparkene ser ut. Skal vi oppleve dem, eller være med å forringe dem?

Men uten bruk gror stier igjen. Da forsvinner de også. Og de blir lettere et offer for skogsmaskinene. De som har syklet Bygata har opplevd hvor knotete noe som en gang var den eneste ferdselsveien fra Bjørvika til bygdene vest på Hadeland kan bli. Den brede stripen med hardtråkket skogbunn er brutt opp av en gresstust, en stein som frosten har presset opp til overflaten, en rot etter et tre som vokste der det lå igjen næringrik avføring etter hestene som kløvet der og lyngen som vokser seg innover fra hver side av stien.

Hvorfor gjør vi ingenting for å bremse skadeomfanget på stiene som følge av skogsdrift? Samtidig er det helt krise når noen vil ta inn sykkelforbud i nasjonalparken.

Mekanismene for å verne om stier finnes, men de brukes ikke.
Her er bestemmelsene vi kan be skogsjefen i kommunen og statsforvalteren om å håndheve når det gis tillatelser til hogst:

Skogbruksloven
https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-05-27-31
§ 8
Det skal sørgjast for at bruk av stigar, løyper og andre
ferdselsårer ikkje blir unødig vanskeleggjort for allmenta
etter at hogsten er avslutta.

Forskrift om bærekraftig skogbruk
https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2006-06-07-593
§ 5
Etter hogst skal kvist og hogstavfall ryddast bort frå [..]
stiger, løyper og andre ferdselsårer der det er til unødig
hindring for ferdsel.

For områdene omfattet av Markaloven er det enda strengere krav:
Forskrift om skogsdrift, Oslo mfl.
https://lovdata.no/dokument/LF/forskrift/1993-04-02-268
§ 6-2
Stier, løyper samt hesteveger av kulturhistorisk interesse
skal ikke benyttes som kjøretrasé for terrenggående maskiner
der det er praktisk mulig å unngå dette. Unntatt er stier og
løyper som er lagt i kjøretraséer opparbeidet for maskinell
skogdrift.

Skognæringen har driftsstandarder, og tømmeret må være sertifisert, dvs at selger må bevise at naturverdier og kulturminner ikke er ødelagt da tømmeret ble drevet ut.

Jeg har også lyst til å trekke frem bestemmelsen om Inngrepsløyve i friluftsloven § 35
https://snl.no/inngrepsløyve
Etter regelen om inngrepsløyve i friluftsloven § 35 kan kommunen
gi tillatelse til tilrettelegging i beskjedne former, som merking
og skilting av stier og løyper, uten grunneierens tillatelse.

Dette er så spikeren på hodet som det kan komme. Har mistet masse stier til skogsdrift de siste årene. Såpass mange at lysten for stisykling har dalt til fordel for landevei de siste årene. Har også prøvd å påvirke kommunen som skal ha tilsyn, men de som jobber i skogbruksetaten er mer på lag med grunneier enn den menige mann.

Veldig bra innlegg!

Kan legge til at denne rovdriften av skogen ikke bare rammer stifolket, men også landevei.

Blandeveissykling i Follo kjennetegnes av vekslingen mellom åpent kulturlandskap og større eller mindre skogpartier. Sammen med endringene gjennom årstidene gir dette en rik og variert opplevelse fra sykkelsetet.

Bare i år har flere av skogpartiene forsvunnet til flatehogst og skaper stadig nye sår i landskapet. Mangfoldet krymper og de små skogteigene som gir en flott flora og fauna blir borte. At det skal være lov å holde på slik virker uforståelig på meg.

Vi sager bokstavelig talt over greina vi sitter på

Ser at det bedrives flathogst over store områder i Asker, Lier og Drammen.

Det er en mager trøst at grusveiene utbedres og at det dannes nye stier/traktorveier i terrenget der skogsmaskinene har herjet. Som sagt av trådstarter så blir det førti år til neste gang skogen kan høstes og da er jeg under torven for lenge siden.
I mellomtiden får jeg gremmes over flathogsten men også glede meg over tilvekst av ny skog.

Den enkelte får bidra med stirydding etter fattig evne, man kommer veldig langt hvis alle setter av fem minutter på hver tur til å fjerne nedfall eller kvister

Godt innlegg!
Jeg tror det viktigste her er at vi gjennom NOTS og andre interesseorgs bør løfte dette som en fanesak. De lange linjene som næringslivet (noen ganger) jobber for blir motparten(e) ofte tatt på senga med. Det er for sent å komme de siste par årene i en sak hvor næringslivet har jobbet i 10-20år for å posisjonere seg.

Det er vel ingen som synes landskapet etter flatehogst ser pent ut. Men jeg synes fremstillingene blir vel negativt vinklet.

Som til dels flittig bruker av grusveiene i Nordmarka både for sykling og utflukter har jeg mange ganger underveis tenkt på hvor mye arbeid det har blitt nedlagt gjennom århundrer for å etablere de svært mange mil en kan ferdes på. Uten skogsdriften ville veiene ikke eksistert i det omfanget og i variasjon som de finnes i Nordmarka.
Nordmarka opplever jeg som unik å så måte, ved at en ikke nødvendigvis trenger å ta samme vei tilbake som en kom. I andre områder er det ofte slik, en vei til og samme vei tilbake.

Løvenskiold er den største eieren i Nordmarka og den som driver kommersielt skogsbruk. Oslo kommune eier også ca. 10% av marka.
Her er Løvenskiolds retningslinjer for hogst:
https://lovenskiold.no/skogsdriften
Og her er Lovdatas Forskrift om skogbehandling og skogsdrift i Oslo og nærliggjande kommunar, Asker, Bærum, Lier, Hole, Ringerike, Jevnaker, Lunner, Nittedal, Nannestad, Gjerdrum, Lillestrøm, Lørenskog, Rælingen, Enebakk, Nordre Follo og Indre Østfold kommuner, Oslo og Viken.
https://lovdata.no/dokument/LF/forskrift/2021-09-10-2698/%C2%A72#%C2%A72

Hvis noen mener forskriftene ikke overholdes bør det jo meldes fra. Og det kan gjøre en forskjell. Naturvernforbundet fikk bl.a. stoppet hogst ved Spålen.

En bør merke seg at en betydelig majoritet av veiene i Nordmarka og Østmarka er komme til pga. skogsdrift blir fremhevet som et stor og unik verdi for Oslo by av Naturvernforbundet samt andre organisasjoner.

Meget bra innlegg, fint med litt perspektiv på ting. Tror og flere trenger en liten reality check. Så da når noen fluep..... prøver å skape en konflikt, at emtb sliter mer på stiene og fremstiller det som det største problemet. Når man da ser resultatet av denne flatehogsten, ja da blir ord fattige. Ihvertfall for meg.

Det at skogen enten
1)gror igjen, eller
2)blir høgd og dertil raserte/stier forsvinner,
er vesentlig større problem enn slitasje på ofte brukte stier.

Her i området så foregår det en del hogst nå. Kremstier som har vært perler blir nå borte. Opplevelsen i skogen helt annerledes.

Skogsdrifts gir stort sett lang F... i etablerte stier, og opprydding skjer i SVÆRT liten grad.

Selv sitter jeg igjen litt "håpløs" følelse. Starte dialog med skogseiere om hvordan de skal forvalte sin egen skog og rydde opp etter seg, Virker dessverre nyttesløst. Spesielt når egen erfaring er at skogeiere ofte er negative til sykling. Sykkelspor i skogen skal de ikke ha, men flathogst og drite i å få ryddet frem stiene igjen er helt greit.

Einig i mykje som blir tatt opp i innlegget og vi har ei rolle i å følge opp at lovverket blir fulgt. Men samtidig, kor mange stiar hadde eg hatt tilgang til om det ikkje var for skogsvegar, beitedyr og seterdrift..... Driftsformene har endra seg og det er hovudproblemet, ikkje at ein nyttar utmarksressursane.

Eg har brukt mine timar i år på å rydde stiar etter vinterens skogsdrift, sånn er det og sånn vil et vere, 50-60 år til neste gong.

Dei stiane har eg rydda fram dei siste åra etter mange år utan bruk pågrunn av færre beitedyr og generell lite bruk av utmarksressursane. Det problemet er mindre i sentrumsnære strøk, men for oss ute i perieferien er for mykje skog ei aukande utfordring.

Samme her, samtidig har jeg dessverre også erfart at jeg mange steder er altfor seint ute og at det kreves større innsats for å kunne bidra til at stiene består på kartet fremover. Etter skogsdrift er det dessverre så mye å rydde ofte at det blir FOR stort prosjekt, og det er for få som gidder.
Skogdrift må jo til, men hadde vært bra om det ble tatt litt mer hensyn i områder med etablerte stier og at rydding faktisk betydde noe.

Det var mye flere stier i skogen i mitt nærområde for 30-40 år siden enn nå.

Et annet problem er de enorme næringsparkene som bygges, spesielt nedover i Follo. Kommunene har klokkertro på "plasskrevende varehandel" og lagerbygg, og konkurrerer med hverandre om å tilby nye areal. Store skogsområder forsvinner for alltid.

Oppfølging av områder som er utsatt for flathogst er definitivt enkle saker for NOTS å følge opp,
her skulle jeg likt å se at NOTS jobbet mer aktivt og profilerte de sakene de eventuelt får gjennom - eller i det minste opplyser om status.

Jeg har også opplevd fine områder som har blitt utsatt for flathogst siste året. Det ser ikke ut. Men, det må sies at stiene ofte blir ganske bra etter overraskende kort tid.

Kjenner ikke til hvordan NOTS arbeider med dette tema men vet av egen erfaring at Naturvernforbudet er forspent for disse sakene og jobber aktivt med dem. Har tidligere sendt de dokumentasjon etter helt unødige raseringer av skogområder der hvor jeg ferdes.

Bli medlem!
https://naturvernforbundet.no

den største utfordringen med skogsdrift i Norge er at aktørene ikke rydder etter seg, men lar kvister og vrakstammer ligge igjen. Dette er til fare for dyrelivet og bakgir....og så er det stygge spor etter kjøring av skogsmaskinene i terrenget som strengt tatt aldri blir bra
en del stier forblir også gjørmespor i årevis

NOTS får i hovedsak (i hvertfall i gamle Oslo-Akershus samt Østfold) hogstmeldinger på samme mailingliste som Naturvernforbundet. Men det er et nokså omstendelig arbeid å matche krøkkete skjermbilder med kart og så vurdere hva og hvilke stier som berøres. Se for deg at bestefar på 98 skal ta skjermdump av et forvaltningsprogram (inkl startmenyen etc ) der han har bestandene som skal hogges/tynnes, og så videreformidle dette sammen med håndskrevet skjema for avvirkningsplan mm. Det er det formatet vi får hogstmeldingene på og det krever uforholdsmessig mye tid å holde seg oppdatert.

Det er nesten så man skulle tro de ikke var interessert i å få best mulig oversikt..... Det er en av grunnene til at jeg personlig mener PEFC er en alt for svak ordning, og har alt for lite kontrollmekanismer med både etterlevelse av hensyn til kulturminner, til kvalifikasjoner på entreprenørene, hva som meldes inn på egenerklæringer mm, men det er en annen sak.

En god og viktig tråd! På generelt basis virker det som at foryngelseshogst nærmest har forsvunnet helt, og at det kun er stordrifts-maksimering ved flatehogst som regjerer. Som NOTS´er har jeg ved flere anledniger - senest i kveld - klaget inn til en Follo-kommune hvor flatehogst har rasert en blåmerket og anbefalt tursti. De som kjører disse hogstmaskinene velger vel selvsagt minste motstands vei, og det er som regel der det er lysning (stier, tråkk og løyper), selv om de spesifikt har innstruks om å unngå dette. Kartgrunnlagene de bruker er stort sett kun med rød- og blåmerkede stier, mens alle de umerkede stiene går dem hus forbi. Dessverre. Av alle de flatehogstfeltene jeg har syklet gjennom opp gjennom årene, så tror jeg det er kun ett tilfelle hvor det faktisk er blitt gjort en synlig innsats for å reparere / tilbakestille noen av stiene.

Selv om det er ca samme avvirkningsmengde hvert år (det siste tiåret i alle fall..) så er jo det alvorligste problemet hvordan moderne industriell skogsdrift er ødeleggende for (ikke bakgir eller stier, men) miljømangfold og sjeldne, naturlige biotoper, alt det som fauna og floraen behøver for trivsel.
Vi har i tillegg til uvanlig stor naturlig rasering i forbindelse med stormen i fjor, ekstra mye hogst i sentrale områder på østlandet for tida, slikt rammer og endrer selvsagt det stinettet som fremdeles er holdt intakt, betydelig. Vi som liker bedre å sykle enn å vandre i terrenget ferdes jo over større avstander og ser og plages mer av disse ødeleggelsene enn de fleste. Men jeg tror at når disse rotete og stygge hogstfeltene og deretter "produktiv" monokultur (stort sett granskog) erstatter den nokså mangfoldige skogen vi har beholdt mye av her i landet helt fram til vår tid vil opplevelsen av og gleden over skogen, og dermed rekreasjonsbruken, bli dramatisk redusert, dermed kan stinettet forringes fort i de fleste skogsområder rundt større byer og hytteområder. (Og om alle hyttefeltene, vindkraftindustrien og vegutbyggingen som er planlagt i utkantene og fjellene blir gjennomført kan en jo lure på om det i det hele tatt blir steder igjen som frister noen til ordentlig terrengsykling.. , men trenden for sykkelaktivitet dreier stadig mer mot bikepark, kunstig flytsti, shuttling/elsykkel, siden alt føyer seg inn i den utviklingen som tidas nærings/vekstkrefter har fått fantasi- og giddasløse forbrukere til å være med å fremme). Ikke alle som sykler er særlig miljøengasjerte.
Det Norge trenger er en bevisstgjøring om det naturtapet uten historisk sidestykke som skjer i menneskeregi, miljøbevegelsens tafatte aktører burde ta bladet fra munnen og klare å engasjere folk, forandre mentaliteten og oppfatningene til de som stemmer for å rasere naturen, slik at det grønnvaskete skiftets og klimaalibiets predikanter blir avkledd og naturens viktigste områder og formål vernet, i alle fall i vårt land, hvor vi har råd til det.
(Det trenger ikke bety at noen her får det dårligere, snarere tvert i mot, og skogeierne som er bønder kan få levelige vilkår og støtte til å drive med viktigere ting, nemlig matproduksjon, for de fleste av dem tjener ytterst lite på at skogselskapene og entreprenørene raserer utmarka deres i alle fall, jeg vet litt om det siden jeg både har hogd og nyplantet en god del de siste åra. Det er nesten så en går i tap om en ikke er blant fåtallet av private skogeiere med veldig stor skogeiendom og øvrig rikdom.

det går jo an og kommentere eksisterende hogstfelt og si noe om at stiene ikke er ryddet eller at skogsmaskinene har rasert stier og veier.
regner med at det skal være mulig å formidle beskjeder videre til vedkommende som jobber eller har jobbet på området

I Trondheim tycker jag de er rätt bra på att rydda stier efter sig.

Väldigt mycket hogst i Leinstrandmarka dock och där har man byggt en helt ny stor vei och oppgraderat en mindre rejält. Folk flest som bruker marka verkar dock ikke bry sig så mycket. Greit att de som eier skogen vill ha pengar och att man efter ett tag må/bör göra noe med skogen men tycker man borde kunna få till en ordning där man driver mindre skogsdrift i Bynära utfartsområden.

Ja, det går jo an å melde i etterhånd, og da gjøres det enklest via skogbrukssjefen eller fylkesmann. Det kan få betydning for sertifiseringen av virket dersom det oppdages klare brudd - men selv om det kan være vel å bra, så er den desidert beste tilnærmingen om man kan komme opp med tydelige kart og anbefalinger i forkant av hogsten. Det er mye som blir "lost in translation" her når det skal gå via-via og ende opp hos en maskinfører. For alt jeg vet kan det hende man hadde hatt bedre preventiv effekt av å troppe opp ved oppstart og prate med maskinfører og gi han et papirkart...

Det tror jeg faktisk ville vært det beste.

All hogst burde vært ettergått men en komite bestående av representant for eier entreprenør kommunen å en fra en friluftsgruppe (Nots DNT )Eller lignende fra lokal området .Hogsten ble ansett ferdig når representantene var enig om at allés interesser var oppfylt etterpå.

Enig!

Ja du kan jo spørre en o-løper hvordan sånne sår i bakken oppleves etter noen år når man kun ser gress der man kommer løpende og plutselig krysser et gammelt spor etter hogst....

https://www.nrk.no/klima/xl/den-sve...ransket-skogen-og-industrien.-1.15974315

Nå handler denne artikkelen vel mest om reporteren, men fakta er at flathogst umulig kan være bra for skogen. At stier blir ødelagt er uheldig, men det er værre at flathogst ødelegger livsgrunnlaget for dyr og planter. Vi klager på palmeplantasjer i andre land, men dette er jo minst like ille

Det burde være mye større kontroll på hogst i skogen.