Tenker du noe nytt om økonomien din?

Jeg skulle gjerne flyttet til et småbruk i gokk, men for meg så er det et par ting som legger hindringer i veien;
- Hadde vært hyggelig om barna kan henge med venner og dra på fritidsaktiviteter uten å må være avhengig å bli kjørt langt.
- Muligheter for interessant jobb.
- Stimuligheter. Mye fin natur i gokk, men der det bor fler folk er det mer stier.

Ellers er jeg enig med sanouka at det er ikke hele østlandet som er ødelagt av høye boligpriser. Vi bor 50min med bil (utenom rush) og ca 1. time med tog fra Oslo sentrum (oslo-folk vil nok mene at vi bor i gokk) og her får man ny, stor villa med svær hage og garasje for prisen av et kjipt rekkehus 30 min lengre nord.

Du styrker jo egentlig argumentet mitt om at det er dyrt i by, men at folk likevel vil inn dit fordi de tror at det er der Det Gode Liv (tm) finnes. Og så stiger renta... (trist musikk). Du har valgt bort by til fordel for provinsen og det gir deg mer robust økonomi.

Mitt hovedsyn er at noen kanskje har en falsk diktomi der de skiller mellom "ordentlig jobb i i Oslogryta" vs "yogakafélodge og småbruk i gokk". Jeg har aldri gått så mye på konserter, kafe, uteliv etc som de to åra jeg bodde i Molde. Samtidig finnes det mange spennende jobber der i vest.

Dette var nettopp noen av argumentene for at vi faktisk flyttet fra by til bygd.

- Hverdagslogistikken er fantastisk i en bygd, unger og voksne har "alt" innen 1 km radius, venner, skole, barnehage, jobb, butikk. Rush og trafikk er fremmedord.
- Jobbmuligheter finnes det mange av, hva som er interessant varierer jo selvsagt fra person til person.
- Stimulighetene er uendelige, fra høgfjell til knusktørr skogsflyt. Alt starter ved garasjedøra..
- Man kan levere i barnehage/skole - stikke og jakte reinsdyr/rype etc, bestige en 2000meters topp, sykle 1000 høgdemeter kremsti,+++, og være hjemme i god tid til å hente i barnehagen.
- Økonomisk frihet er en bonus... (om man selger byeiendom for å kjøpe bygdeeiendom)

Vi har så utrulig mange fine plasser i Norge, så velger så mange å bosette seg på sentrale østlandet.. For meg er det et mysterium, men ser jo at et stort flertall er uenig med meg, siden det er der flertallet ender opp

Dikter Tor Jonssons sa det slik: «Det er vondt å vere bymann for den som er født til noko betre». Så det har vel med hvordan man selv er vokst opp..

Det at fritidstilbudet til barna er dårligere utenfor sentrale strøk er jeg ikke helt enig i. Ja, noen steder er det mer komplisert. Men minner om at vi har påfallende mange gode utøvere i kongeriket som har vokst seg store i svært små miljø. Et argument her er at barna i små miljø får lov til å være gode og derfor bygger selvtillit før de satser som seniorer. I tillegg hjelper det på å ha 7 bomfrie min å kjøre til nærmeste løype.

Familier med normalinntekt og boliglån på tre-tallet betydelig flere frie midler de kan bruke på ski, familieårskort i trekket og gode sykler til barna.

Lavere belåningsgrad gjør økonomien mer robust og handlingsrommet større.

Som jeg nevnte så bor jeg i bygd, og mitt tenkte eksempel var et småbruk i gokk (for meg er ikke gokk negativt ladet. er mer et ord jeg bruker på steder langt unna alfarvei), der man gjerne har et par kilometer eller flere til folk/aktiviteter. Jeg er selv vokst opp på et lite sted, så fordelene med det er jeg godt kjent med ;-)
Jeg skjønner godt mye av "kritikken" mot Oslo/østlandet, men det er jo ikke akkurat Tokyo eller New York det er snakk om heller. Selv fra den tetteste Oslo-gryta har man jo 20 min på sykkel til flott natur med fantastiske stier. Det eneste vi mangler på østlandet er høydemeter (selv om jeg kan få gode sammenhengende 450 hm med nedoversti på en liten tur), men jeg skulle likt å sett det stedet som kan hamle opp med det sentrale østlandet på stinettverk og antall km meget gode stier.

Jeg styrker argumentet ditt? Jeg bor på landet, og jobber på landet. Har ingenting med Oslo å gjøre annet enn at jeg bodde der noen år som ung, samt at jeg liker stiene/grusveiene der.

Det er ingen fasit på hva som er best, det hele kommer vel an på interesser og prioriteringer. Hvis du ikke liker friluftsliv, så er det vesentlig mindre å gjøre på bygda enn i byen. Eller hvis du har en jobb som krever et fagmiljø, så er jobbmulighetene også begrenset utenfor byene. Tror markedet for SAP konsulenter og akademikere er noe begrenset på Indre Fosen. Fritidstilbudet for barna er ofte begrenset til ballspill og langrenn.

Men som sagt det er opp til hver enkelt hva man ønsker.

Btw skjønner ikke hvordan man blir økonomisk fri ved å selge en eiendom i byen å kjøpe en på bygda. Si man sitter igjen med en cash på MNOK 2-4 etter en slik transaksjon. Det gir ikke så mange år med frihet. Pluss at du nå sitter med en eiendom som mest sannsynlig er vanskeligere å selge og har lavere prisstigning.

Trondheim blir for meg det beste kompromisset med å kombinere skikjøring, terrengsykling med jobb- og kulturtilbud.

Det tok dog lang til for en østlending å tilpasse seg, men nå vil jeg ikke bo noen andre steder.

Økonomisk fri var kanskje et dårlig ord, men det oppleves i allefall som en stor frihet i å ikke ha store lån som skal betjenes. Bekymringsfri økonomi var kanskje et bedre ord.. Sitter du igjen med 2-4 millioner etter et salg av en byeiendom, så kan du cashe ut en flott bolig mange steder her til lands.

Som du nevner, så er selvsagt verdistigningen mindre, så har du planer om å flytte tilbake til sentrale strøk så er det en dårlig deal.

edit; og om en ikke ser verdien av å bo usentralt, så er det vel en dårlig deal åkke som

men jesus det været :\

Svaret er selvsagt et Indre Fosen er en stråmann. Man kan velge seg et mye større tettsted enn det man finner på indre fosenNorges største tettsteder.

Enig i det, slipper man å betale på boliglån, så kan man fint gå ned 2-300' brutto i lønn og fortsatt ha mer igjen hver måned.

Btw har en kompis som etter en del år i distriktet ønsker seg "hjem" etter et samlivsbrudd, men har ikke råd.

Interessant å diskutere by vs bygd, men som vi ser er det vel da veldig viktig å skille mellom ulike grader av bygd. Jeg vil gå så langt som å si at for noen fra de mest urbane deler av Oslo så må jo Trondheim føles "bøgda". Jeg har i alle fall en rekke anekdoter fra søringer som tyder på det.

Jeg drømte lenge om å flytte lenger ut av byen for å få frihet og mer rom til en billigere, og kanskje gjør vi det en dag. Da trøster jeg meg med at det sannsynligvis er mye enklere å flytte fra byen enn til byen som godt voksen. Jeg tenkte også på det å bo i strøk av typen "der ingen skulle tru at nokon burde bu" og etter hvert som at jeg observerer det livet så setter jeg større og større pris på den robustheten et litt mer tettbefolket område gir i form av utvalg av mennesker og tilbud. Du skal ikke menge mm utenfor A4 arket før du er helt utafor "på bøgda".

Jeg legger merke til at noen trekker frem det at en fordel ved å bo mer usentralt er mer penger til å reise. Vel, min ambisjon er å bo slik at jeg har det jeg ønsker meg i sykkelavstand fra huset. Så det er mange måter å sette opp det regnestykket på. Når det er snakk om at en bruker mindre tid på å kjøre barna så tenker jeg at målet er å ikke trenger å kjøre dem noe sted. De kan at buss eller bo så sentralt at de selv sykler. De jeg kjenner som bor langt ute i distriktene bruker en betydelig større del av livet sitt i bil enn det jeg gjør.

Ja. Det trekker ned totalen, men ikke nok. Det er den det handler om.

På 90-tallet kalte jeg Trondheim "Norges tettest befolked bygd". Det gjør jeg ikke lenger. Etter 1000-årsjubileet i 1997 har Trondheim tatt seg sammen og gått på en jevn stigende kvalitetsøkning som fremdeles har moment.

Det mest utfordrende med bygda er vel at man er 100% i fare for å bli FAU-leder eller oppmann på ballspill-laget.
I byen kan man dele/komme seg unna dette mye lettere på grunn av flere folk :-D

For oss introverte er det også en utfordring å finne nye folk å henge med. Så en flytting ut på landet ville by på utfordringer i kontaktnettverket.

Gokk, da tenker jeg på Ein stad ingen skulle tru nokon skulle kunne bu style. Jeg har selv bodd i Hallingdal i 12 år etter 25 år innafor Ring 3. Nå har jeg flyttet nærmere byen, men by all means fremdeles solid på landet. Den største forskjellen er at alt hovedstadsregionen tilbyr er greit innafor på impuls og at det er stort nok til at når nepotismen og korrupsjonen i styre og stell blir stilt spm ved når den blir (for) tydelig.
På gruppenivå er det, som jeg har sagt tidligere, været/klimaet som bestemmer. Damene liker høyt antall soltimer og korte vintere og man lever som kjent ikke i et vakum hvor antall cm pudder er det eneste som teller. Sjøl kjenner jeg at de somrene som pisser bort så blir man jo lei. Her på Østlandet så har man i det minste et håp gående om tørre stier og ok badetemp. Ang høydemeter så har jeg 600 rett ut fra døra og mange lange nedkjøringer ellers. Vil jeg ha mer kan jeg reise til Nesbyen/Gol på dagstur eller velge å campe hvis lysten melder seg. Ikke betaler jeg noe mer for å bo enn jeg ville gjort på eksempelet i Ålesund heller hvor NV pisker deg i ansiktet stort sett hele året og stisykling handler om to tre stier med pushbike i gjørme. Og da har vi jo enda ikke begynt å snakke om XC og landevei.......
I tillegg så er hovedstaden, Oslofjorden, Sørlandet, Gardermoen, Sverige og Danmark tilgjengelig uten å måtte tenke ekspedisjon. Skjønner at folk på individnivå trives der de holder til og får gjort de tingene som er viktige for å kjenne på meningen i tilværelsen, men på gruppenivå er attraksjonen Østlandet alltid har hatt en no brainer.

Jag skulle si att flest folk bor det historiskt sett och nu finns bäst möjlighet för jobb tillsammans med att det finns en treghet på grund av att det ikke alltid er så praktiskt att flyta runt. Fler folk gir också fler möjligheter.

Annat spelar också in men jag tvivlar på att det er klimatet som gör att fler bor i Oslo än på Sørlandet for eksempel.

Bosettingsmønstre i Sør Norge må man nok tilbake til starten på jordbrukssamfunnet for å finne forklaringer på. De klimatiske forholdene er ikke helt like med mer regn på Sørlandet, men greit nok. Svaret ligger nok mer på dyrkbar mark. Oslofjord regionen har akkurat som Trondheim et fordelaktig jordsmonn og der det var godt å dyrke slo også folk seg ned og det oppsto handelssentrum som senere ble byer og som du selv er inne på folk trekker folk.

Bygd eller By trenger absolutt ikke å bety sentralt eller i gokk hvor det er umulig å bli kjent med folk og skolen er lagt ned.

Det er omtrent umulig å kjøpe en seter i Valdres eller på Øyerfjellet men handler du et et lite gårdsbruk nede i Øyer med boplikt finnes det innimellom en seter som følger med midt i stisykkel og gruseldoradoet på fjellet. Det kunne jeg tenkt meg. Det er ikke håpløst å bo så nær Lillehammer eller Gjøvik mht jobb og arbeidsvei og du kan gå ganske mye ned i lønn om du selger eneboligen din i Oslo området og betaler halvparten. Det blir det samme på andre siden av Mjøsa ved Hamar. Boligprisene i Oslo området ned til Vestfold er høye men du skal ikke langt inn i Telemark før prisene dropper betydelig. Sørlandet har lave boligpriser og innen mange bransjer er det mulig å få seg spennende jobb.

NB, du vet det jo men i dag betaler du 1,99% på lånet ditt og om halvannet år koster det minst 3,50%. Det blir penger av slikt selv med annuitetsmodellen. Det vi likevel har fått i Oslo området er en helt kalas utvikling i boligpriser som omtrent alle har lånt opp for å kjøpe bil, hytte, tråsykkel, utleieleilighet, pusse opp eller rett og slett låne opp annet hvert år for å leve over evne (ja en bankmann ser altfor mye av det).

I dag er jordbruket målt i produksjon svært konsentrert rundt et lite område på Jæren, rundt Mjøsa, langs Trondheimsfjorden og rundt Oslofjorden. Alle andre områder er marginale både mht produksjon, innovasjon, investeringer og tilgang til infrastruktur som slakteri, meieri osv (ok om du er fra en bygd hvor du synes mye skjer så beklager jeg men de store linjene er slik). Eier du en flott og gjeldfri gård til 6 mill rett utenfor Tynset og bygger nytt fjøs (som du snart må pga løsdriftskrav) for melk til 12 mill får du 1 mill i støtte fra Innovasjon, gårdens verdi øker til 10 mill og du har 11 mill i gjeld. Da har jeg ikke regnet inn at det fort koster 12-14 kr pr liter i engangskjøp av kvote. Har du 25 kuer i dag, eier 200 tonn kvote selv og skal doble produksjonen kan du gange opp selv for å finne ut hva kvoten koster (ellers kan du leie kvote som reduserer lånebehov men det er dyrt). Og de som driver 300 mål korn, sorry det er det ikke mulig å leve av, da bor du på Ski, har en fulltidsjobb i Oslo, fin maskinpark og en artig hobby om våren og om høsten. I tillegg tjener du en haug på å leie ut driftsbygningen som ikke har vært i brukt i produksjonen på 30 år og selger noen juletrær og litt ved :-)

Teller du folketallet i helger og høytider burde Øyer nesten hatt bystatus 😎

Skal man tenke nytt om økonomien (ref tittel) må man noen mil (12-13) lenger nord, så lurer man seg inn i NO3. Der er det ikke strømkrise engang..
**caa-ching**

Bare dumt at stisykkelsesongen starter 2-3 måneder senere enn i lavlandet, og slutter 2-3 måneder tidligere.
Ikke uten grunn at det finnes 'klimaflyktninger' fra traktene som varmer opp i lavlandet.
Står du like gjerne på ski er det ikke noe problem, sykler du bare sti er seter på Øyerfjellet ikke tingen.
Med mindre du gjør som meg. Leier seter på Øyerfjellet. Koster en slik og ingenting.

Yepp, jeg går gjerne på ski 6 mnd i året. Har hytte i Eggedal men jeg liker Øyerfjellet. Kunne hatt leilighet på Pellestova i steden og leid en seter inne på fjellet som deg :-)

Fosen ute ved trøndelagskysten ble vel nevnt her. Får ikke solgt tomter der fordi at det er blitt for dyrt å bygge. https://www.fosna-folket.no/nyheter...nytt-boligfelt-skuffende-men-forstaaelig

Det er vel ikke så rart med tanke på hvor øde det er.

Å bygge ny bolig på Fosen gjør man vel utelukkende dersom man er en milliard% sikker på at man blir der til man flytter på pleiehjemmet.
Å bygge et hus koster omtrent det samme på bygda som i større byer. Bare tomteprisene varierer. Dermed vil man aldri få noe spesielt avkastning på en bolig på bygda.

Nettopp, jeg blir litt sjokkert når jeg ser unge mennesker der ute som ser ut til å tenke at "siden de i byen må betale 8 millioner for et hus så skal jaggu jeg bruke 8 millioner også" og som så ender opp med et palass (gjerne i sørstat stil) som ikke en gang er verdt plankeprisen. Der er det ikke snakk om at boligen ikke stiger i verdi, den er ikke en gang verdt det den kostet. Bolig investeringen blir sammenlignbar med det å kjøpe nybil. Så når de mister jobben, skiller seg eller rett og slett vil gjøre noe annet så sitter de der ganske så stuck.

Det er nok litt tryggere å være et par med en sykepleier og lege fremfor to gründere om man bygger hus enkelte plasser i Norge. I hvertfall så lenge legen holder seg på matta.

Det kan bli ganske heftig fremover med vestmaktenes krav om ytterligere sanksjoner mot Russland og omfattende lockdown i Kina. Vannmagasinene på halvparten av normal fyllingsgrad gjør det heller ikke bedre.

https://www.aftenposten.no/verden/i...rusler-mange-steder-i-ukraina-dette-fort

https://www.dn.no/utenriks/kina/sha...ytt-kaos-for-verdenshandelen/2-1-1198057

"Ingen vet når byen kan gjenåpne og hva slags restriksjoner som vil fortsette. 23 kinesiske storbyer, med nesten 200 millioner mennesker, er helt eller delvis nedstengt.

Det er kaos i Shanghai og dette er i ferd med å smitte over til transport- og forsyningskjeder over hele verden."