Formueskatt

Temaet formueskatt blusser opp i media fra tid til annen.

Nå kom det opp igjen, da tidligere skiløper Dæhlie flytter til Sveits.
https://borsen.dagbladet.no/nyheter/her-bor-daehlie-det-forbloffer/75293228

Har blandede følelser mht dette, særlig fordi det er min favoritteiendomsutvikler herr illrødtopp saken gjelder.
Som hugget ned vakker skog på Voksentoppen for å bygge hus for salg og profitt.

Kan vi ikke la ham flytte langt vekk, uten å dyppe i tjære og fjær? Fyren ønsker å bo med kona i en fjellandsby på kontinentet da de nærmer seg pensjonsalder, og ønsker å trappe ned. Jeg mener det er bra og helt greit.

Dvs, dette her er bare tåpelig:
https://www.dagbladet.no/meninger/northug-hor-her-du-skal-fa-et-lite-tips/75310785

Formueskatt er en janteskatt som skader næringslivet og landet mer enn det gagner, det skjønner vel alle.

Tja. Det er jo feks professorer på NHH som "ikke skjønner" dette, så tror ikke du skal forvente at "alle" skjønner det.

https://www.nhh.no/nhh-bulletin/art...tlig-formuesskatten-for-arbeidsplassene/

Nær det gjelder nasjonalhelten vår, så skal Bø ha én ting: De fikk faktisk litt lokal investering i form av at Dæhlie pusset opp huset han hadde kjøpt, før han fant ut at Skatteetaten kanskje kom til å sjekke om han faktisk bodde der og rømte. Om det var lokale snekkere fra Bø, eller billig arbeidskraft fra Øst-Europa vil jeg dog ikke sette for mye penger på...

For all del, lykke til i Sveits. Det er ingen som nekter folk å flytte fra Norge. Jeg er sikker på at sveitsisk natur og banktradisjoner vil være bra for han.

Velger man seg Zug bland alle steder i alpene man kan flytte til så er det bare av skattegrunner.

Janteloven er ellers i dagens Norge stort sett bare en hersketeknikk brukt av folk som ikke har andre måter å forsvare oppførselen sin på.

Når det er sagt så er jeg skeptisk til formueskatten som den er i Norge. Det blir ikke bedre av meningsløse forsvar for skatten som det fra professorene over. Meningsløst som at de ikke adresserer de eventuelle negative sidene, bare lirer av seg selvsagtheter alle kan være enige i.

Her er en annen relevant forskningsartikkel.

https://www.frisch.uio.no/om-oss/Nyheter/2020/bjorneby_markussen_roed_formueskatt_h2020

Det er bra vi har så sympatiske og likandes karer som han her til å argumentere mot formueskatten da: https://borsen.dagbladet.no/nyheter/milliardaer-refser-norge---har-babyhjerne/75291003

Debatten om formuesskatt var oppe i 2020, Innlegget: Tre merkverdigheter i debatten om formuesskatten linker og oppsummerer litt utfordringer fra den debattrunden. Utfordringen er at skatteinntektene må komme fra et sted, og siden Norge har et usunt forhold til eiendom(gjeld), er det ikke lett å vri opp eiendomsskatten uten at rike huseiere putter de svake i samfunnet foran seg som argument for at det er en umenneskelig skatt. Samme strategi bruker eiendomsbransjen og finansvesenet når Finanstilsynet prøver å endre Boliglånsforskriften. Likt for arveavgift, som enkelte liker å dramatisere ved å kalle "dødsskatten".

Ser en på Kapitals liste over Norges 400 rikeste er det mye av det samme som går igjen; rik på eiendom, arv eller naturressurser. Ut ifra det er det nok mye som kunne vært endret i skattesystemet, men de rikeste har midler til betale minst mulig, i tillegg til politiske koblinger og en god lobby. Mange av disse kan ei heller sammenlignes med klassiske SMB, spesielt ikke nye SMB. Overlevelsesrate nyetablerte foretak er vel godt under 30%.

En ting jeg har lurt på; hvordan beskattes investeringseiendommer som f.eks. bygårder, eiendommene til private barnehageselskaper eller næringseiendommer? Regnskapsloven/GRS verdsetter eiendom lavt kontra IFRS. Børsnoterte selskaper må følge IFRS, men 99% av norske selskap bruker GRS. Min (delvis glemte) basalkunnskap om regnskap minnes at i GRS oppjusteres ikke eiendomsverdien til markedsverdi ved prisoppgang siden GRS-modellen er en transaksjonsbasert historisk kost-modell. I IFRS regnskapsføres investeringseiendommer til markedsverdi. Dette gir grobunn til store forskjeller i balanseregnskapet mellom to forskjellige eiendomsselskaper som eier 50% hver i en bygård på Majorstua, kjøpt i samme år, f.eks. 2005. På den måten gir skattesystemet incentiver til at det er best å plassere pengene i "død" kapital, gjerne gjennom aggressiv giring, kontra det å investere i nye foretak som kan genere norske arbeidsplasser.

Formueskatten har helt klart noen problematiske sider, selv om det er ganske uproblematisk for mediantilfellet av formueskattbetalende.

I forbindelse med jobb har jeg møtt flere som etterhvert har måttet flytte utenlands fordi de ikke har noen annen mulighet til å betale skatten enn ved låneopptak.

Hele problemstillingen kunne blitt løst med at man kunne betale skatten med aksjer i fra eierandeler som gir den problematiske og ubetjenbare skatten.

Dælie er ikke én av disse. Han vil bare ikke betale skatt fordi det går ut over hans og selkapenes bunnlinje.

På den annen side kan man jo si at det er en drøss med folk som ville flyttet utenlands av skattehensyn om de fikk med seg opptjente folketrygdsgoder. Det gjør man jo i praksis ikke når avkortingene fort blir store om man mangler noen år på full inntjening. For Dæhlie utgjør dette forsvinnende lite, så han risikerer lite ved å flytte til en økonomi som ikke til de grader har en stor, skattekrevende sektor.

Å flytte utenlands på grunn av skatt betyr ikke at en ikke liker norge eller norske verdier. Det betyr bare at verdisett og konsekvensen bak skattesystemet ikke harmonerer med dine verdier og hva du aksepterer.

Spesielt at en som har blitt milliardær på eiendom roper høyt om dette.
Beklager at jeg har syndet ved å bruke Nettavisen som kilde, men poenget til Spetalen er godt.

milliardaeren-flyttet-til-sveits-foeler-meg-truffet-av-kritikken-men-har-ikke-daarlig-samvittighet



Gullhår i ræva, og sikkert kombinert med dyktighet altså, men det forklarer det idiotiske med formueskatten, altså at lån har effekt på formuen til folk.
For eller imot formueskatt så må vel alle kunne være enige om at en person med 100 millioner i faktisk formue skal betale det samme om han har alle pengene i eiendom eller om han har tatt lån på 100 millioner og kjøpt eiendom for de i tillegg

Personlig så tror jeg at det blir formueskatt på meg i år, det tåler jeg for så vidt, men at jeg ville slippe denne skatten om jeg oppgraderte til en dobbelt så stor leilighet er fullstendig idiotisk.
Det samme med at jeg ved salg av leiligheten slipper all skatt, mens jeg på aksjene må betale masse. Betaler gjerne en passe mengde skatt, vi kan krangle om nivået, men at det er 0 på eiendom og masse på aksjer henger ikke på greip, formue eller fortjeneste.

Eiendom burde vært skattet mye (relativt) hardere. Å verdsette eiendom til 100% av verdi når det kommer til formueskatt er jo egentlig en no-brainer. Man trenger jo ikke nødvendigvis ikke oppjustere statens inntekter fra formueskatt, så man kunne kompensert dette ved å øke innslagspunktet. Likevel vil det da komme masse storier om Olga som bor i barndomshjemmet i Voksenkollen og nå ikke ser hvordan hun skal klare å betale skatt av huset som er verdt 50 millioner (å ta opp litt lån på det er selvsagt uaktuelt..) Se bare på hvordan kritikken mot eiendomsskatt herjet. Eiendomsskatt er på en måte litt vanskeligere, siden en person med 5 mill i boligverdi og 5 mill i gjeld da vil skatte av boligen uten fradrag for gjeld. Samtidig er det jo en skatt som en enkel i den forstand at den ikke kan trikses bort ved gjeldsbrev til stiftelser i Sveits osv.

Liker også kommentaren fra Aas: Norge vil i praksis ikke ha han! Nu vel. Hvis han med sin formue flytter til Sveits for å spare 6-9 millioner er det jo ting som tyder på at han ikke er så keen på Norge heller. Og strengt tatt: Hvis vi hadde kuttet ut formueskatten hadde han jo uansett ikke skattet til Norge..

Ang skatt på gevinst ved salg av bolig, mener jeg den norske ordningen med skattefri salg av egen bolig er veldig riktig. Sammenliknet med andre land har Norge et veldig godt fungerende boligmarked, der priser er offentlig tilgjengelig og boliger (som regel) annonseres i et åpent marked med full informasjon. Kombinert med relativt lave transaksjonskostnader ved å kjøpe/selge gjør det at det er relativt lett for nordmenn å flytte. Dermed ender vi opp å bo i boliger som passer oss relativt godt, fremfor å "måtte" bli boende der vi litt tilfeldigvis kjøpte for 15 år siden.

Når til og med sponsorsjef Lund er skuffet over valget er det vel lov og prate litt om saken. Eller ??????

Mulig de har verre systemer andre steder, men tenker det er mulig med bedre enn vi har. Kunne for eksempel ha "aksjesparekonto" for eiendom.

For meg så er formueskatt trippel beskatning;
skatt på inntekt, innkjøp av varen og så besittelse av varen. Er ikke enig i at innvestering i varige verdier skal skal skattlegges en gang til.
Formueskatten kan i ytterste konsekvens bli så høy at den overstiger lønn eller alderstrygd

Når styrtrike norske nordmenn flytter utenlands for å slippe skattesatsen i Norge så er det greit,
men de kan legge fra seg passet på Gardermoen når de reiser og de behøver heller ikke komme tilbake.

Gråstein;
etter å ha sett på leiligheter i Oslo området så er jeg ikke enig i at vi har ett veldig godt fungerende boligmarked,
generelt så er avviket mellom teknisk verdi og salgsverdi alt for stort.
I storbyene skyldes dette tildels manglende bygging av sentrumsnære leiligheter. Oslo er i en særstilling ettersom kommunen kjøper opp leiligheter i stor stil til "innflyttere" som ikke kan/vil håndtere boliglån, denne praksisen er ekstra prisdrivende.

For mange så er bolig den virkelig store innvesteringen i livet der en skal sikre seg ett trygt sted og bo, gjerne for resten av livet. For meg så blir det derfor feil med en formueskatt på boliger, jeg mener at en skattelegging av boliger skal gjenspeile komunale kostnader forbundet med boligen.

Men hva med alle de som ikke har en formueskatt som overstiger lønn/alderstrygd?

Og hva med å gjøre et unntak hvis man bare har en bolig, eller for primærboligen om så?

Blir jo helt sjukt å skulle slå fra seg hele formueskatten pga noen få ekstremtilfeller.

Og hvis formueskatt er trippel beskatning, hva har det med noe som helst å gjøre?

Ellers er jeg enig at vi ikke har et veldig godt fungerende boligmarked og at de kan legge igjen passet når flyktningene stikker.

I det året Norwegian Air Shuttle var mest verd, betalte Bjørn Kjos etter hva jeg har hørt over 50 millioner i skatt av en inntekt på 1.7 millioner.

Kan noen fortelle meg hvordan man går frem for å få til det over tid - og samtidig forklare hvorfor dette er riktig?

Hva mener du med riktig her?

For å gjøre dette over tid sørger man for å ha nok skjærmingsfradrag. Mulig man må trikse ned formuen med lån og eiendom eller noe for å få det til.

Det er jo de politiske vurderingene som avgjør dette mer enn det er de økonomiske. Dessuten er det signaler ut fra utprøving av annet system for beskatning av sekundærbolig i Oslo, som ikke tyder på så veldig god effekt.

Det er jo lett å tenke seg en full verdisetting av eiendom i formuessammenheng. Men det kommer til å bli massivt med krangling om fastesettelse av verdien. Men her går det ann å tenke seg litt mer smidige mekansimer for verdifastslåelse for å komme nærmere.

Men politikerne er redde for å innføre dette av andre grunner. Det er ikke lett å fastslå hvordan dette vil påvirke markedet, hvordan det faller ut i media og politisk. Det mangler nok politisk motivasjon til å ta risikoen for en endeløs rekke tåredryppende reportasjer om folk som ikke lenger har råd til å bo i huset de har levd i hele livet. Og det vil være nok av slike historier å ta av.

Hvordan markedet vil reagere er jo heller ikke godt å si. Man kan jo f.eks tenke seg en exodus av mindre bemidlede fra Oslo. Folk som har sittet på en leilighet eller rekkehus som har eksplodert i verdi i de 30 årene de har eid. 1% av 10 millioner er jo fortsatt 100.000,-. Da vil du nok tenke ganske lenge og vel på om det er verdt å bo der i 20 år til og betale over 2 mill ekstra i skatt, eller om du skal flytte til Kongsvinger og heller spare de 2 mill til pensjon.

Men det vil da altså øke forskjellene mellom by og land ennå mer, noe jeg ikke føler det er veldig stor politisk interesse for.

Hva tok han ut i utbytte det året?

Du bringer egentlig frem et veldig godt poeng. Det er mange som betaler mye i formueskatt, som klager over det, som enda har råd til stor/overdådig luksus. Hvordan er det egentlig mulig?

Ingen ting. Styret godkjente ikke utbetaling av utbytte. Dette er veldig uvanlig i denn bransjen

Så hvordan mener du at han burde betale skatten?

Hva er overdådig luksus? Mengden luksus du kan få ut av 50 mill i året er jo ekstremt høy, så vi må jo snakke om ting i ca samme størrelsesorden.

Man må jo ikke glemme at formuene vi snakker om strengt tatt er en representasjon av en bedrift eller forretning. Det er ikke rart å tenke at en ønsker å gi bedriften gode konkurransevilkår i en internasjonal konkurranse. Dæhlie tenker jo sikkert at han gir bedriften sin dårlige konkurransevilkår om han er nødt til å ta masse utbytte for å betale skatt, mens utenlandske selskaper fint slipper denne bunnlinjedreperen i nøyaktig det samme markedet.

Jeg sier ikke at vi ikke skal ha formueskatt, men jeg sier at det er fryktelig komplisert og fort gir uoversiktelige og uønskede egenskaper. Utflagging av bedrifter er én av de.

Dette er en svært god illustrasjon på hvor høl i huet denne skatten er.

https://www.facebook.com/sotraanchorchain/videos/10213980066039553/

En økning i beskatningen av sekundærleiligheter har kun en effekt om det ikke kan dekkes gjennom leieinntektene. Eier vil i hovedsak forsøke å dytte kostnaden over på leietaker. Utfordringen er da hvem som betaler leien til utleieboligene, som dekker gjelden som brukes i kjøpskalkylen på sekundærleiligheten. Et kjennetegn er at små leiligheter ofte leies ut til studenter (rike foreldre), pendlere (firma) eller til NAV-klienter.

Sistnevnte gruppe reflekter (forenklet) differansen mellom antall brukbare kommunale leiligheter i f.eks. Oslo og antall NAV-klienter som trenger et sted å bo. Differansen er ganske stor, uten at jeg helt vet hvilke tall som er offentliggjort. Oslo har vel til enhver tid rundt 500-1000 tomme (ubeboelige) kommunale leiligheter og rundt 100 tomme eiendommer. NAV er en ganske stabil betaler, som sliter med å bosette klienter, siden ikke alle vil ha en NAV-klient i leiligheten. Dermed må de kanskje by litt ekstra, eller gå til utleiere som har spesialisert seg på slike klienter. Spesielt gjelder det de mer "hardføre" klientene, eller hvordan man skal formulere det. Det er vel også et krav om at klientene ikke skal samles i en bydel, dermed har du klienter på Sørenga og på Frogner.

Man kan kanskje si NAV er en av Norges største leietaker som kanskje ikke bruker sin makt godt nok, og indirekte presser boligprisene oppover ved å bidra til å dytte opp prisen på innstegsleilighetene, dvs. bunnen av boligkorthuset. Generelt er det vel en konsekvens av at Oslo solgte unna mange kommunale leiligheter engang i tiden. Noen har vel hørt om denne Boligskandalen i Oslo. Bra en av hovedpersonene som gjorde det mulig, fikk en ny sjanse, i eiendomsbransjen.

Som flere har nevnt over her. Så og si hele den vitenskapelige staben ved Norges Handelshøyskole rykket ut i fjor og viste til en utømmelig kilde til forskning som viser at formueskatten IKKE skader næringslivet.

Alle uten to forskere på NHH da. Bedre nå?

På hvilket sammenlikningsgrunnlag gjorde de det? Og tar de inn over seg geopolitiske og andre store strømninger inn i bildet? Eller bare trykket de rundt i excel til de kom fram til noe som passet bestillingen, slik den samlede kraftintelligensiaen gjorde med utenlandskabler og beregning av innlands transmisjonsnett?

Og har de sjekket YouTube!!???

Nå blander du vel litt snørr og barter?

Prisene i Oslo har skutt i været, siden man ikke har klart å dekke etterspørselen. Det er imidlertid ingen monopoler som hindrer økt konkurranse i boligutbygging. Når det kommer til "bruktmarkedet" så har vi et veldig stort antall boliger til salgs stort sett hele tiden. Boliger som selges, selges med relativt mye informasjon åpent tilgjengelig. Kjøpere kan både sammenlikne med priser på tilsvarende boliger, og lese takstrapporter.

For meg er et velfungerende marked der det vil være mulig å få til en handel der selger er villig til å sitte igjen med x kroner og kjøper er villig til å bruke x kroner. Helt perfekt er det ikke, men relativt nærme. Se til Tyskland. Der har de fort 6,5% skatt på handelen (tilsvarende vår dokumentavgift), og meglerkostnader som er høyere enn i Norge. Det betyr at om en selger vil være happy med å sitte igjen med 1 million euro fra et salg, og kjøper er villig til å bruke 1,1 million euro på å kjøpe, vil det fortsatt ikke være hensiktsmessig å gjennomføre. Til det vil transaksjonskostnaden bli for stor. Fordi så mye penger forsvinner vekk fra kjøper/selger i forbindelse med salget, vil folk være mindre interessert i å flytte, og heller bli boende i "feil" hus/leilighet.

Så jeg er enige i at prisene på boliger i Oslo er "texas" (dog ikke verre enn de fleste andre næringslivssentrum i Europa), men det betyr ikke at markedet ikke fungerer. Snarere tvert i mot.

Når vedkommende som har lagt det ut klarer å bomme grovt på innholdet i løpet av to setninger...

"I Norge skal vi alle betale skatt. De med høyest inntekt skal betale mest."

Nei. Sånn er det jo ikke. Når det kommer til skatt for privatpersoner er det inntektsskatt og MVA som er de desidert største skattepostene. Men så har vi altså også skatt på formue og eiendom. (og bil og sukker og mye annet)

Hvorfor dette premisset om at de med høyest inntekt skal betale mest? Hva er galt med at de som HAR mest skal betale mest?

For å lage et taboloid bilde:

Preben Winche Lanche bor på Montebello og har ca 250 millioner på konto, overført fra hans pappa som igjen fikk det fra sin pappa. Preben har ingen jobb. Det har man da tross alt folk for.
Monika Berntsen har skilte foreldre, men er smart, bruke seks år på legeutdanning og tjener nå snart nok til å kunne kjøpe seg en to-roms på Torshov. I tillegg til å jobbe som fastlege tar hun ekstrajobber for å tjene litt mer.

Hvem synes du skal betale mest skatt? Hva skal vi gi insentiver for?