Noen (links) gitarspillere her?

Har arvet et par gitarer og en grei forsterker etter å ha rydda ut gammelhuset til modern, der min avdøde far hadde et par gitarer han var ganske god på. Tenkte det kunne være en fin hjemmekontorsyssel å klimpre litt på gitar (øving primært på den elektriske så man ikke forstyrrer naboer), men jeg er litt i tvil om disse heller burde doneres bort eller beholdes pga affeksjonsverdi uten å spille så mye da jeg er venstrehendt.

Det finnes vel flere måter å spille på som venstrehendt, noen spiller vel helt som vanlig på en høyrehåndsgitar, andre gjør som Kurt Nilsen og spiller opp ned med gitaren snudd, mens den tredje måten er vel å gjøre som Macca og kjøpe en ekte venstrehåndsgitar der strenger og deler er snudd.

Problemet mitt er at jeg er ikke helt sikker på hva som føles naturlig. Skal jeg spille luftgitar, spiller jeg som en høyrehendt hvis jeg skal gjøre det som føles mest naturlig, men jeg er usikker på om det er vane. Uten å kunne en fjert av gitarspilling (lærte meg vel å stemme en gitar for noen år siden) er jeg litt i tvil om hva man bør gå for av å bruke den jeg har arvet eller kjøpe en linksgitar.

Et argument for å lære seg høyrehåndsgitar er så klart at man ofte kan komme borti gitarer her og der, og det er i all hovedsak høyrehåndsgitarer som ligger på hytter og sånt. Tror uansett jeg skal teste litt med den elektriske, men må finne noen som er gode på å skru gitar som kan hjelpe med å bytte et par slitte potmetere først.

Jeg er keivhendt og spiller gitar vanlig, takk og lov for det. For et sirkus å måtte oversette alt av lærestoff, tabulator å ikke kunne se youtube. Ellers takk.
Hvis du spiller luftgitar rette veien så er vel ikke dette noe å komplisere ytterligere? Men jeg vet ikke så mye mer, jeg har ikke inntrykk av at alle keivhendte spiller links gitar tvert i mot.

Om du ikke syns det virker helt håpløst å starte og spille "riktig" vei, så ville jeg absolutt prøvd det. Kjenner flere venstrehendte som spiller vanlig.

Høres ut som en foreløpig plan får være å starte "rette" veien. Eneste hinderet nå som var litt nedtur da jeg kobla til her er at gitaren høres ut til å ha passe sliten elektronikk, var både ulyder og skraping og ene volumkontrollen sitter nesten fast. Da var spørsmålet om jeg skal bruke penger på å få den i stand, eller kjøpe en ny.

Det virker som et skikkelig pirkearbeid å lirke ut og inn all elektronikken gjennom f-spaltene når det ikke er noe deksel av noe slag som kan åpnes. Det er en sånn en, er vel egentlig ikke en veldig eksklusiv gitar, men helt kurant Gibson-klone som man finner mange typer av: https://westone.forumotion.com/t3132-kaman-gtx-35

Hadde vært litt morsomt å få skikkelig lyd i denne og av ren affeksjonsverdi.

Er jo bare å begynne så merker du fort om det blir helt feil.
Jeg har som keivhendt prøvd å spille litt trommer det var litt koko først men så kommer det seg. Du ser ikke mange links trommiser, det er ikke fordi de ikke spiller men de spiller vanlig.
Det er ikke noe som heter links piano så dette er mye mer en "greie" enn en nødvendighet.
Det blir utfordende å endre senere hvis du først har begynt.

Hehe, når jeg ikke vet bak fram på en gitar omtrent så er jo begge deler helt feil Men tror jeg går for konvensjonelt når jeg ikke er i stand til å kjenne noen sterk preferanse.

I tillegg til å bygge sykler så driver jo vår alles Truls også med litt restaurering av gitarer. Kanskje du kan sende den nedover til ham (og sikkert slippe billigere unna en hos en proff instrumentmaker).

Det er bare å begynne å starte "riktige" veien, som jo egentlig er feil veien om en tenker på at man da bruker venstrehånden til det som krever mest fingergymnastikk. Lettere å kjøpe/prøve/selge gitareren er jo det største pre'et.

Gamle kopigitarer laget i Japan kan være verdt endel og verdt fikse på. Du kan jo prøve litt WD40 inn i potensiometeret på volumknappen og se om kanskje det er nok til å få den bedre (noen ganger holder det med å vri volumknappen fram og tilbaken noen ganger, men det har du kanskje prøvd?)

Det var ukjent for meg, kan jo være jeg sender en epost og forhører meg på sikt.

Tenkte uansett å forhøre meg på 4Sound hva de skal ha for det når jeg skal til byen igjen, evt Falck sjøl, men tipper vel det kan koste litt, så får se det opp mot prisen det evt vil koste meg å skaffe en Gretsch Electromatic eller noe annet fjongt i sub-10k-kategorien.

Dette er såvidt jeg vet et koreansk merke, men virker som det er endel fornøyde folk som spiller på dem.

Har ikke testa med WD40, men testet å vri litt ja, det hjelper jo ofte på skurring, men det som sitter litt fast er såpass fast at jeg ser det beveger på ledningene når jeg vrir på det.

Selv ville jeg nok begynt med en billig kassegitar for å se om gitarspilling er noe for deg, før du begynner å kaste penger på dette klenodiet. Blir du ingen gitarspiller så kan den sikkert henges på veggen for affeksjonsverdien sin skyld.

Har en billig kassegitar jeg også tok med på lasset. Men er for sjenert til å øve og kløne mens naboene hører det, så derfor er noe som ikke låter fullt så høyt og som kan kobles på en forsterker med hodetelefoner fint

Skrudde litt på brytere og potmetere her nå, og jeg får nok lyd til at det kan øves litt inntil jeg får fiksa gitaren hvertfall ved å velge rette kombinasjon av pickup og volum. Da var det bare å trene på å ikke treffe de #$%#"! nabostrengene hver gang jeg skal forsøke en akkord. Inntil videre er jeg i tvil om gitarspilling egentlig er mulig eller bare en stor svindel…

Merket sier ikke alltid så mye om hvor akkurat den gitaren er laget. Det kryr av gitarfabrikker som lager gitarer for forskjellige merker. Så en Fender kan være laget i USA, Japan, Mexico, Indonseia, Kina osv....

Men jeg har vel tilgode å se en Koreansk gitar bli særlig til samleobjekt. Men det betyr ikke at de ikke kan være veldig god å spille på.

Pot.meterene (volum- og tonekontrollene) blir ofte dårlige etter litt tid, spesielt på rimelige gitarer. Koster ikke mye for nye, og tar en halvtime å bytte (trenger loddebolt). Har byttet flere ganger på mine gitarer. Det bør ikke koste mye å få byttet dem om du ikke vil gjøre det selv.

Har aldri fått pot.metere bra igjen med WD-40, men om også bryteren skurrer kan den kanskje fikses på den måten.

Var mer pirkearbeidet med å få ut ting via f-spalten jeg var litt skeptisk til Så om det ikke koster altfor mye for en som er dreven i teknikken og har laget/skaffet egna verktøy til jobben, tror jeg at jeg går for det. Må uansett kjøpe meg en dugelig loddestasjon først, og kjenner jeg meg selv rett, kan det fort fyke penger på noe bedre enn jeg egentlig trenger der og

Ah, da blir det knot ja. Ikke noe lokk på baksiden her sikkert? Ikke vært borti halvakustiske før.

Nei, hadde det vært lokk eller en sånn type der man får tak i all elektronikken ved å skru av plekterbrettet hadde jeg nok forsøkt det sjøl. Men her ser jeg for meg at litt kløning fort kan føre til at man bricker gitaren ved at en ledning forsvinner inni uten at man får tak i den etc. Godt mulig jeg får det til, men hvis det ikke koster altfor mye hos en som kan det ser jeg for meg det frister å få det gjort.

Du kan se et eksempel på framgangsmåten her:

Kanskje tidenes filmsitat :-D

"1969 Fender Stratocaster, original pick-ups, maple neck, strung upside down for a left-handed motherfucking genius, Jimi Hendrix." - Ford Fairlane

Per, om du vil kan jeg kikke på den for deg. Jeg skiftet fra sykkel til gitar som hobby når kroppen sa stopp for noen år siden, og har rigget meg et lite verksted på loftet. Om det er en slik hollowbody som er i linken din du har er det ikke en verken dyr eller ettertraktet gitar du har der, men den kan jo ha knall lyd uansett. Potmetre skal være helt kurant å bytte på disse også med mindre de er wiret med alt for korte ledninger. Men du må komme til Ranheim med den. 🙂

Mvh Bjarte, aka Hæ? her på forumet i fortiden.

Anbefaler absolutt ikke WD40 inn i potmetre. Elektronikkrens kan funke, men smøremidler er ikke veien å gå.

Hei, og takk for sist.

Jeg er for tiden oppdaling, men kan være jeg tar kontakt om det blir aktuelt å fikse når jeg flytter tilbake til byen om to-tre måneder.

Det er vel litt sentimentalverdien som gjør at det hadde vært kult å få den i stand.

[/quote]

Hvorfor absolutt ikke anbefale noe som fungerer knallbra? Elektronikkrens i potmetere er noe svineri som ikke smører. Da må man heller bruke kombinasjonsmidler.

Du argumenter for quick fix på et problem som er en liten vitenskap...

Quick fix: "an easy remedy or solution, especially a temporary one which fails to address underlying problems."


Bytte er i de fleste tilfeller det eneste som hjelper da de også blir slitt og det er en billig og varig løsning. Smøring hjelper deg bare jo bare å lage slipepapir.

Potmeter kan i de fleste tilfeller relativt enkelt deles og vedlikeholdes. Rens og smøring er jo ofte anbefalt men da med egnet smøremiddel(selv har jeg brukt hvit Vaseline av ukjent merke)
https://support.newgatesimms.com › ...
Potentiometer Maintenance and Lubrication-Case Study

Det underliggende problemet er jo et dårlig potmeter som bør byttes, men det lar seg ikke gjøre uten uønsket fikling eller utlegg.

WD40 i potmetere er en god gammel quickfix for volumknapper og fadere etc. Det er udiskutabelt. Så finnes det godt med andre spesialserte midler som sikkert er ennå mer egnet. Vanlig elektronikkrens (hexan/heptan) er ikke blant disse, siden de fettfjernende egenskapene uten smøreegenskaper sjelden er noe man ønsker på bevegelige deler

Det kan du og da særlig om det er museumsgjenstander som ikke så lett lar seg erstatte, potemeter koster ikke rare greiene og timesbetalinga vil ikke forsvare å sitte en dag å pirke på elektronikk gått ut på dato. Vedlikehold hjelper ikke på mekanisk slitasje! Det er typisk at det blir mekanisk slitasje rundt 0 punkt, deafult, unity, favorittinstillingen. Hjelper fint lite at den er tyst og fin rundt 99% av virkningsområdet men tilnærmet død pga slitasje akkurat der du pleier å ha den.

Ofte er det oksidasjon på kontaktflatene som er problemet eller bare støv. Om man betrakter det som reparerbart eller ikke er opp til den enkelte. Sprayløsningen fungerer men uten å rengjøre skikkelig blir det sjelden bra lenge.

Potene kan være helt bra mekanisk og fremdeles skarpe pga oksidasjon støv e.l. men begynner du med timebetaling da er det selvfølgelig en annen lek ja.
Som med mye annet er det ofte at slike ting ikke er så slitt men heller har stått seg dårlige.

Fordi det legger igjen en hinne som samler opp nytt støv, det fjerner ikke fuktighet godt nok (den samme hinnen som er fuktig), det er brannfarlig og det hjelper ikke på kontakt mellom komponenter som skal lede strøm. Smøring av potensiometre på en gitar handler om å få dem til å ha gode kontaktpunkter og å fjerne skraping. Med mindre man har en svært verdifull og original eldre gitar, hvor man aller hest vil restaurere også disse. Da gjelder det å smøre det som trenger smørning og å sikre minst mulig fuktinntrenging og best mulig kontakt der det trengs. Da bruker men ikke WD40. Men du er hjertelig velkommen til å bruke det om du vil. Jeg bare nevnte at jeg ikke anbefaler det. Andre anbefaler kanskje noe helt annet.