Høye strømpriser = på tide med grunnvarme?

Vi er i leteprosessen etter bolig. Pga fordelingen av nye vs gamle boliger i byen, og et ønske om å bo tålelig sentralt, så ser det ut til at vi ender opp med et oppussingsobjekt fra 70/80-tallet. Det finnes en god del av dem i byen, der fryktelig lite er gjort siden byggeår, og som på grunn av det har et stort behov for oppussing. I den forbindelse er det fort gjort at gulvene må tas, i tillegg til badene som da gjerne må totalrenoveres pga manglende membraner, sprekk i fliser og lignende.

Når man ser strømprisene stige og stige, og vet at samboer har et ønske i god lunk i huset gjennom vinteren. Den enkle løsningen er jo luft til luft-varmepumpe, men også denne drar jo strøm. I tillegg vil det uansett kreve at man har elektrisk gulvvarme i utvalgte rom.
Jeg funderer derfor på fornuften i grunnvarme og varme i gulvene. Dette vil jo gi god lunk overalt i huset, og vil i tillegg kunne varme opp varmtvann.
Med de stadig høye/stigende strømprisene, og ikke nødvendigvis tegn til at markedet skal endre seg de neste årene, vil dette kunne være en mer fornuftig løsning enn det tidligere har vært?

Så nettopp reklame for luft-til-vann varmepumpe, hvis du er gira på vannbåren varme og grunnfjell ikke er tilgjengelig.

Du vil nok "aldri" spare inn en slik investering, men det vil jo uansett være i tråd med tiden å varme opp mest mulig effektivt uansett. Du bør nok i tillegg også bruke en del tid på å sette opp en god smarthusstyring som styrer oppvarmingen gjennom døgnet, med dagsenkning, nattsenkning og bortemodus, f.eks.

Bergvarme er jo bra, men er jo en betydelig investering, i boring, pumpe og vannbåret i alle gulv. Og er det ikke så sikkert at vi får høye strømpriser (og hva er «høye» ) i mange år fremover . 2021/22 er et ekstremår. Så kanskje er en payback på 10 år realistisk ?

Vi fikk tilbud om dette da vi bygde nytt hus i 2018. Prisen vi fikk da var 450 000,- kr som dekket boring, installasjon, pumpe ++. Man skal være rimelig kreativ med tall om man får dette til å bli i nærheten av lønnsomt. Vårt hus har et årlig forbruk på ca 15 000 med ordinær luft-luft varmepumpe, vedfyring og varmekabler.

Hei! Dette var jo litt interessant å se, siden Enova opererer med langt lavere anslag når de beskriver grunnvarme på sine sider. Er det lov å spørre hvor mange etasjer/kvadratmeter dette var for å dekke?

Det smarte kan være å legge vannbåren varme - så kan du vurdere etterhvert om du kjører bare elkolbe, vann til luft, solfangere, vann til vann eller kanskje vedfyr/flisfyring . Eventuelt kan det jo på sikt komme fjernvarme eller noe annet som man kan koble seg på.

Greia er at vannrør i gulvet og en tank åpner på fremtidig fleksibilitet på varmekilder kontra varmekabler - og trenger ikke være så mye dyrere (spesielt om du legger rør som egeninnsats - som er lov).

Jeg syns det virker å være enormt strekk i kostnadsbildet for dette, men jeg er enig i at det nok er vanskelig å regne hjem nesten uansett.

Det er vel også et spørsmål om du kan gjøre mye selv for å holde kostnaden nede. Installasjon av varme i gulv er forholdsvis enkelt med litt god planlegging og utstyret på plass. Så kan du selvfølgelig se om du kan finne en rørlegger som kan ta befaring og tilkobling dersom du gjør grovarbeidet med å legge sløyfer og gulvkassettene.

Borring får du neppe gjort i egen regi selv med høy DIY selvtillit, men det er etterhvert mange leverandører med mye erfaring.

Det er vel stort sett alt det pumpetekniske som drar opp prisen kraftig.

Huset vårt har en grunnflate på 122m2 over to hele etasjer + hems på ca 35m2.

Hei!
Byggde hus i 2007 og installerte ca. 140m2 med vannbåren varme i gulv, dvs. hele 1 etg + bad i 2 etg.

Om ikke jeg husker helt feil så havna kosten for dette på 195.000 for varmeslynger i gulv, veske/vann varmepumpe med installasjon og brønnboring/kollektorinstallasjon.
Det kom en mindre sum til fratrekk pga støtte fra Enova, men det var ikke mer enn maks 20.000.

Huset har boareal på 242m2 og frem til i år så har vi vært 2 barn og 2 voksne.

Vedfyring i stua og panelovner på 3 soverom.

Snitt forbruket vårt per år over 15år ligger rundt 15.000kWh eller litt under uten å egentlig spare på hverken varme, lys eller vann.

Du må ikke glemme at andre varmekilder også koster ved installasjon.
Vi fikk et overslag fra elektriker på varmekabel i de romma vi la vannslynger i og det kosta omtrent det samme, men reduserte fleksibiliteten.
Dermed er det pumpe og installasjon + borring som kommer i tillegg.

Det meste er nok blitt dyrere, men det er jo strømmen og.

Om jeg skulle endret noe i dag så ville jeg har gulvvarme i loftstua i tillegg samt gulv følere på alle termotater istedenfor rom følere.
Ville også sørget for at varmeslyngene ble lagt høyere i støpen eller oppå støpen i isolerende plater.

Ulempen slik våre gulv er laget er at det tar laaaang tid å regulere og siden varme stiger så blir gulvene litt kaldere enn man kunne ønske.

Totalt er vi godt fornøyde med løsningen.

AG

Du må passe på å ikke isolere for mye i huset, trenger litt varmetap for at varmepumpe skal lønne seg

Grunnforhold påvirker prisen en del, det som koster mest (gir forskjell i borepris) med å bore er føringsrør ned til fjell, og vel også varmeflux i brønnen, dette vet nok de lokale borrefolkene alt om.
Luft/vann varme pumpe kan vel vere ganske konkurransedyktig om klimaet er fornuftig?

Ville vurdert hvor glad du er i en vifte som summer. Selv ville jeg betalt en del for å slippe den evige støyen fra luft/luft varmepumpe.

Tenker du da på viften ute eller inne?

Den viften jeg har ute hører jeg ikke, den inne hører jeg heller ikke nevneverdig til i alle fall ikke motorstøy, men selvfølgelig så er det en del liter luft som flyttes så litt lyd blir det.

Man trenger ikke å ha viften akkurat der du sitter (avhengig av planløsningen på huset),

Ja, de er noe som gjør meg rimelig frustrert. I forrige bolig hadde jeg en helt ideel plassering av innedelen i et trappeløp. Nå må jeg ha den i stuen pga varmebehov ifbm vindusflater. Varmepumpen begynner bli gammel så litt ekstralyder samt den evinnelig startingen og stoppingen.

Jeg vurderer luft-til-vann og konvektorer når jeg en eller annen gang skal etterisolere (Legge vannrørene i den den innvendige utforingen). Men det skjer ikke før denne varmepumpa tar kvelden.

Jeg har ett par kolleger som skryter høylytt over hvor smart det er med grunnvarme ettersom de har innvestert ett par hundretusen i grunnboring,
som økonom så skjønner jeg ikke regnestykkene de presenterer og ser for meg at det er en dyr løsning.

De som bygger nytt hus og graver opp hele hagen i den forbindelse, kan eventuelt slippe noe billigere unna ettersom mye av gravejobben ikke skal tas med i regnestykket for grunnvarmen.

Tenker på den inne, ikke veldig mye støy, men tror det er sunnere uten denne.
Alt annet likt ville jeg valgt bort luft/luft varmepumpe, men det er sjelden likt så det blir bare en av mange ting i vurderingene.

Støttes. Vi er på vår 2. pumpe. Den forrige var en LG som lagde mye leven - både ute og innedelen. Selv om utedelen var montert på tjukke gummiforinger forplantet den lyden også seg inn i huset.
Nå har vi en Toshiba Daisekai, og den er vi veldig fornøyde med på alle måter. Montert identisk med den forrige. Mindre plagsom enn kjøleskap og frys (Bosch)
Når det gjelder effekten tror jeg at planløsning for huset har mye å si. Vår pumpe står i trappegangen slik at den fordeler varme til begge etasjer. Vi har åpne løsninger, så det fungerer ekstremt bra. Jeg liker også varmen den gir mye bedre enn f.eks gulvvarme. Liker ikke svette føtter.

Vi bruker 35% mindre strøm enn forventet basert på snittet for str/sted/personer.

Grunnborring har hatt en veldig prisøkning. Mer enn 15 år siden jeg borret på egen tomt, den gang hull på 250 meter til 40k. Siden jeg bygde hus og alt ble gjort fra bunnen av, var det ganske enkelt å regne dette hjem den gang med en antatt konservativ levetid på 15 år på slitedelene.

Hva du liker er selvsagt opp til deg, men et gulv er da vel ikke så varmt at det er et problem?

Det er kanskje underlagsavhengig, så tregulv og andre gulv som er greie å gå på når de er kalde er også greie når de er varme på grunn av den lavere vermeledningsevnen.

Ja, det er jo litt denne mekanismen jeg savner en viss respekt for hos de som gjerne ser at det er høyere strømpriser.

Det gir jo ingen mening at jeg skal betale tullete mye penger til et kraftselskap for at det skal stimulere meg til å forskuttere diverse rehabiliteringer.
Jeg får ikke noe mer penger til å kjøpe bergvarme av å få færre penger. Mulig regnestykket går opp fortere, men det betyr i alle tilfeller tullete mye penger til et kraftselskapene, så hvor er logikken?

Folk får väl skaffa berg värme och annat på grund av miljön och ikke bara pengar?

Ska nog rätt mycket till för att många investerar 250 000 kr eller vad det nu verkar kosta för en tilbaka betalning långt senare. Är väl inte så att norrmän har för lite lån heller.

Vi klarte, etter mye mas til importører m.m. å få ett tilbud, ca 250.000 og pumpe og boring. Vi har vannbårent system ( radiatorer ) fra før av , så det er altså ikke med i tilbudet.
Derfor håper jeg Enova nå kan gi såpass bidrag til Enøk at det kan gi en payback tid på ca 5 år å et slikt anlegg, da blir det interessant.

Hvorfor skal vi bry oss med hvor mye penger du har?
Men denne krangelen kan vi vel ha i strømpriskrangletråden?

En stående vits på NTNU blandt de som drev med Enøk var at Enøk-støtte betydde subsidiert komfortøkning.
At det offentlige skal subsidiere så folk får 5 år payback på et anlegg med mange ganger levetiden på de fleste komponenter og ennå mere på mye er en tullete ide.
Men ikke da sagt at men ikke kunne få til en form for finansiering som ville gi folk insentiv likevel. En type lån som gikk via strømregningen eller noe.

Omtrent som støtten til at rikingene kjøpte seg Tesla med andre ord? Nå har det jo kommet såpass mye forskjellige elbiler, men det var ganske klart at det var 2 typer mennesker som kjøpte elbil for noen år siden. De som var interessert i miljø kjøpte Think, Buddy osv, de som ville melke mest mulig kjøpte Tesla

Vil ikke si det er helt sammenlignbart, Tesla var lenge den eneste skikkelige bilen, det var noe nytt som brakte med seg superladernettverk og annet som gjorde at vi forstod at elbil var mulig. Er nok heller som at "rikingene" kjøper seg Tesla model X nå.
Think/Buddy kom før Tesla, en helt annen tid.
Kan nok heller sammenligne det med avgiftsfritaket elbilene har nå. Ingen grunn til at vi ikke kunne rampe opp momsen forsiktig. Man burde diskutere nivået på opprampingen og drite i lobbyistene. Altså liker ikke skatt, men heller litt mindre på alt annet.

Det er kanskje et lite stykke fra teorirommene på NTNU til virkeligheten for folk flest ? Hva mener du er en optimal payback-tid for at folk flest skal investere 2-300.000 i grunnvarme ?
Finansiering kan sikkert være en utfordring, men for mange med egen bolig lar det seg gjøre å finansiere dette gjennom feks lån på boligen. Om et "strømlån" kan gi vesentlig bedre betingelser, så vil jo det være fint.

Fordi vi tilbake i 2012 fikk 10000kr refundert endte vi opp med luft-vann varmepumpe til 75000 ferdig installert(65000 etter enøk-støtte), med en besparelse(halvering omtrent) på 14-16000kwt ble det en grei nedbetalingstid... og forventet levetid på ca 20år... grunnvarme ble for dyrt. Totaltregnskap inkl salg av hus ville kaaaaanskje gjort at vi tjente på det, men hvem vet.

Hadde jeg bygget hus fra bånn hadde jeg nok bakt det inn i totalregnskapet og kun trivdes med lave strømkostnader :-)

Ulempen er jo at jeg om 9-10 år nok må ut med det samme igjen, eller mer, tipper jeg... men med dagens strømpriser vil det være raskere nedbetalt.
Fra 2012 til 2019 hadde jeg fastpris på 30øre/kw pluss nettleie.

De på NTNU hadde denne oppfatningen fordi de hadde målt på hva som skjedde hos "folk flest". Altså at ENØK-støtte ofte førte til mere komfort ikke mindre energibruk, men det var en morsomhet som ikke var hovedpoenget mitt.

Ved 5 år tilbakebetaling har man finansiert inversteringen til årlige låneavdrag og renter på redusert energikostnad. Man vil altså etter de 5 årene ha 20% overskudd årlig på en varmepumpe med ~20års levetid. Sett bort fra de som har makset lånet sitt så er dette en "no-brainer" bortsett fra en ting, nemlig at man ikke får igjen investeringen om man flytter. Med tanke på det er ikke 5 år så kjempedumt, men det er en veldig subsidiering.

Problemet er altså mest dette med at man kan finne på å flytte, med "strømlån" mente jeg at investeringen burde kunne følge huset, at regningen på et vis kunne knyttes til strømregningen siden det er her man ville få innsparingen. 10+ år kunne vere fornuftig om man flyttet risiko fra huseier på et vis.

5 år er ikke noe absolutt for min del. men jeg tror ( ut fra egen og venners vurdering) at 10 år +, blir for lang tid, til å vurdere en så stor investering. Og jeg tenker at bileiere har blitt kraftig subsidiert for å kjøpe el-bil, noe som har fungert bra. Så det ville ikke være urimelig å gi tilsvarende støtte, og kanskje mer, til å få ned strømforbruket på en måte som kan monne.

Litt sånn sidekommentar; Det sier litt om hvor godt "oppdratt" vi er nå vi anser fravær av avgifter som subsidiering. Det blir litt som å takke noen for at de ikke banker deg opp :-).


Men ja, jeg ville jo ansett noen form for avgiftslettelser på enøk-tiltak som et mye bedre middel for redusering av energibruk enn det å la en masse kraftselskap bli søkkrike for å oppnå det samme.

Nå er det slik at staten har fjernet Mva å engangsavgift på Elbiler .De fleste som kjører ny Elbil i dag får vel en komfortheveing med overgang til elbil,noe lenger levetid en 5 år har de vel også.
Kan være med på synse på nedbetalings tid på 5 år men vi bør vel ned på 5-8 om folk skal fristes til å monter anlegg i størrelse 150000-300000 kr .
Jeg Fikk 25000 når jeg byttet ut sentralfyr(270000) i en periode som andre får 150000-300000 kr i støtte for å kjøpe Tesla til 600000.Jeg fjernet 3000 liter med fyrolje i året.Så får andre diskutere om hva som er mest klimavenlig.Støtta bør opp med kortere nedbetalingstid å spidigre løsniger på støtte for folk som har normalt forbruk også.