Strømprisene og utvekslingsfesten -hva bør gjøres?

Ja, men hvordan skulle vi gjort dette? Hvordan skulle vi forklart svensker, dansker og nederlendere at vi ikke har lyst til å eksportere strøm akkurat nå? Eller skal vi stenge grensene begge veier, permanent? Og i tilfelle bygge gasskraftverk som ikke kjøres i ni av ti år som reservekapasitet til tørrår? Og tape massivt samfunnsøkonomisk?

Dette blir jo for enkelt. Det er ikke sånn dette funker.

sv

Jeg viser til mitt tidligere innlegg. SINTEF mener ENØK-potensialet kan være så høyt som 23 TWh.

23 ENØK, 8 på mer varmepumper, 20 i solkraft, oppgraderer det vi kan av vannkraft (7) og så sløyfer vi elektrifisering av sokkelen (-15). Da er vi på en forbedring på 73 TWh, over 50 % av dagens forbruk, før vi har bygget de vindmøllene på land som vi også bør bygge. Blir bra dette.

sv

Jag vet ikke vad man kunde gjort men det är väl ändå det som har hänt? Nya kablar kanske ikke heller hade varit nödvändiga når det tydligen har fungerat bra utan dem under många år?

Tycker faktiskt mycket av debatten i media er rätt konstig. Det som har hänt i år beror på situationen och möjligheten av att eksportera ström. Producenterna tjänar en massa pengar medans konsument med hög strömpris bara får höra hur nödvändigt allt er.

Tycker det er flera grupper som lobbar utifra sin sak där alla antagligen har mer eller mindre rätt. Kraft producenter vill en sak och konsumenter vill noe annet och de har både rätt utifra sitt perspektiv men de har helt olika lösningar.

Som bosatt i Trondheim med lave strömpriser i år och för det mesta samma priser som i sör norge så tvivlar jag for eksempel på att jag kommer tjäna på bättre överföringskapacitet mellan nord och sör. Kraft producenterna däremot ...

Hvorfor selskapene skulle ville skape vannmangel og økende priser klarer du vel å tenke deg til selv? Altså de har ikke lov og jeg tror ikke de gjør det. De har gode grunner til å ikke gjøre det, men markedsmanipulering er et velkjent og fornuftig kartelltriks for de som driver med slikt.

Leste du saken du linker til? Den sier ikke at Norge har for lite energi per nå, og den sier ikke noe om ekstremtilfeller. (ikke det at det med ekstremtilfeller ikke er viktig.)

Men mye syting fra min side, tenker du her faktisk kom med et fornuftig innspill, og det er dette med når magasinene ble tappet ned. Å tappe ned magasin tidlig på året med tanke på høstregnet er selvsagt lurt utenom i fjor i etterpåklokskapens lys.

Hvorfor? För att kunna eksportera mer?

Lavare energi bruk er självklart bra men hvorfor ska Norge leverera ström till andra hvis det går ut över for eksempel våran natur?

Nei. Når du øker energiinnholdet i atmosfæren øker du samtidig dynamikken og fuktigheten og dermed blir det mer vind og mer nedbør. Det er INGEN ting å diskutere.

https://www.ipcc.ch/site/assets/uploads/2018/03/SREX-Chap3_FINAL-1.pdf

Selvsagt, men poenget var å vise til hvor store variasjoner det er fra år til år, jeg tenkte at det kunne være lurt om noen av tallene ikke bare kom fra meg.

sv

Vi skulle eventuelt hatt et sett regler for nettoeksport over perioder basert i magasinfylling og forsyningssikkerhet. Et åpent og tydelig definert oppsett. Utlendingene ville fått kjøpe all overskuddsstrøm som nå. Ikke noe forklaring om at vi ikke har lyst å eksportere strøm akkurat nå, dette er selvsagt ikke noe man driver å reforhandler i kriser.
Hva som er mulig å få til på en fornuftig måte vet ikke jeg, men alternativene er i alle fall ikke bare disse ekstremeksemplene du presanterer som utfallsrom.

Skal vi innføre det samme for olje og gass også mens vi først er i gang?

Du tenker ca. samme regler som USA hadde i 40 år til 2015?

Og fisk.

Ja dengang de også var avhengige av import før de fikk fart på skifersvineriet og åpen kanyle fra oljesandsvineriet i Canada?

Er vel ikke oljesanden fra utlandet som bestemmer det? Poenget er denne grenseløse naiviteten knyttet til frihandel. Det blir ikke gjort og vi trenger heller ikke gjøre det.

Så du mener altså vi skal ha samme typer lover for strøm som vi har for fisk?

Till dere som er så för marknadskrafterna, vad har jag som konsument för val hvis strömprisen går opp?

Hvis priset på salma laks går opp kan jag köpa annan laks. Hvis priset på all laks går opp kan jag köpa torsk. Hvis priset på all fisk går opp så kan jag spise kött. Jag kan också köpa den fisken som jag tycker har ett bra pris och ändra marknaden på det sättet.

Som strömkunde kan jag, frysa, flytta, eld med ved (som jag ikke liker på grund av all lokal förorensning), betala för ENOK (bryr mig ikke om det sista steget med strömleverandörer men huvudpriset)

Nei. Jeg bare la til en varekategori til Supermanns spørsmål.

Men hvorfor gjorde du det? Hva var motivasjonen?

https://www.nrk.no/osloogviken/krisemote-i-stromsgodset_-ma-sla-av-strommen-1.15813397

Så gå på ski slik landet er laget for da vel? Det er januar og den er Norge!

For å få mer forståelse av når det er bra å la markedskreftene styre og når det ikke er det.

Vel jeg er temmelig sikker på at du lyver så det renner av deg.

Det kan ikke jeg gjøre noe med. Hva du gjetter deg til når du ikke vet fakta har du 100% ansvar for selv.

Slik er det. Om du oppriktig mente dette så bør du ikke bry deg med anonyme folk som meg på internett. Er bare litt lei av det fiskeargumentet, for Norge har leveringsplikt til land for å ta vare på industrien, så mye strengere regulering enn vi har på strøm.
Ellers vil jeg forvente at Norge ved matmangel tenkte egoistisk og passet på egen befolkning, men ved virkelig matmangel er verden på vei til helvete uansett og utlendinger ville fisket som de ville.

I motsetning til en del andre her inne, svarer jeg på de spørsmålene jeg får.


OK. Det visste jeg ikke. Hva burde jeg lese om jeg ønsker å vite mer om dette?

https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2003-09-12-1131

En del fisk er altså øremerket til Norsk industri. Fornuftig eller ikke så driver vi på fiskeriområdet med proteksjonisme.

Flott. Takk. DET var det jeg ønsket å oppnå ved å stille spørsmålet. Å lære noe nytt.

Jeg siktet hovedsakelig til historiske datakilder. Vet ikke om du har vært like heldig som meg, og måtte samle inn gammel historisk data. Det er et fint skille på 80-90tallet hvor flere land begynner å få gode kvartalsdata, før dette er det ganske variabel kvalitet. Det finnes lange årsserier, men det går ofte igjen at de er bearbeidet. Dette er nøkkelserier, som er høyt prioritert. Paperet du linker til nevner utfordringen i Executive Summary:" Many factors affect confidence in observed and projected changes in extremes. Our confidence in observed changes in extremes depends on the quality and quantity of available data and the availability of studies analyzing these data. It consequently varies between regions and for different extremes. Similarly, our confidence in projecting changes (including the direction and magnitude of changes in extremes) varies with the type of extreme, as well as the considered region and season, depending on the amount and quality of relevant observational data and model projections, the level of understanding of the underlying processes, and the reliability of their simulation in models (assessed from expert judgment, model validation, and model agreement). "

Som sagt, jeg har ingen grunn til å tvile på at klimaendringer fører til mer ekstremvær. Dessverre er jeg ikke så rask på multitasking (eller i det hele tatt har evner til) at jeg klarer gjennomgå hele paperet mens jeg spiser baguette og drikker kaffe i pausen, men jeg har forstått du er grundig, dermed antar jeg at du har gjennomgått hele paperet og ikke funnet noen feil.
Du må ikke tulle med en ideologi, som for de aller fleste kommer fra en markedsoptimering de har sett på en graf i et bachelorfag i økonomi. Mange kan ikke prinsippet Laissez-Faire eller vet at father of Free Trade Theory var en aksjemegler fra 1700-tallet. Kan godt være de har full oversikt over de forskjellige perspektivene på kapitalisme. Analytisk er mange vant til ekstremutgaven, Autarky vs Free Trade, som om det ikke finnes noen andre løsninger enn ren proteksjonisme og ren frihandel. De som har studert internasjonal handel, husker vel morsomheten Leontiefs Paradox, som satte spørsmål med Heckscher–Ohlin theorem. Nok vås fra meg.

Foreleser i Internasjonal Handel skrev en relevant Fredagskronikk for noen år siden, og man må lese hele for å forstå poenget. Temaet har vært relevant siden 80-tallet, denne retroartikkelen i Harvard Business Review The Folly of Free Trade by John M. Culbertson er interessant.

Nei. Det har jeg ikke kompentanse til. Her må jeg stole på den kvalitetssikrtingen som er innebygget i systemet

Rart att IPCC skriver så mycket och verkar mycket mer usikkre än vad du er. Hvorfor skriver de ikke bara det du skriver hvis det faktiskt er så enkelt?

Det er jo så enkelt, en økning av havtemperatur vil føre til en økning av energi i atmosfæren, noen som øker dynamikken og metningspunktet for luftfuktighet. Dette fører til mer ekstremvær (ref. grunnen hvorfor vi ikke opplever tropiske orkaner ved Lofoten). Det er det veldig lite usikkerhet om.
Det det er usikkerhet om er hvor disse større energimengder i atmosfæren slippes fri.

Har faktiskt läst en del om det där och medans det låter logiskt så verkar det som att klima forskarna försöker finna data på att det faktiskt sker och att de i alla fall tidigare hade lite problem med att tydligt visa det för i alla fall en del ekstremväder.

Förstår bara ikke hvorfor man kommer med en kort och väldigt föränklad förklaring som att den er uppenbar för att samtidigt länka till information som ikke alls er lika enkel, tydlig, uppenbar eller bevisad och tillslut si att man bara ska lyssna på eksperterna.