Nye utstyrsregler for 2022 er vedtatt

Sett bort fra at mange kunne brent inne med dyre sykler de første årene kunne bilcrossmodellen bidratt til å dempe utstyrsjaget i yngre klasser.
Selvfølgelig med en differensiering mellom årsklassen hvor de eldste barna endte på ca 20.000.

Bilcross kjenner jeg litt til. Mye styr og følge opp med en slik regel. Og de beste,ivrigste og ‘rikeste’ vant da også. Om reglen ikke gjelder 26 ‘ må jo det være det beste opp til en alder,vekt,høyde. Har barnebarn på 9 år som ikke er så ivrig men har syklet 3-4 ritt i sommer med overraskende gode resultater. Han sykler på mormors gamle dyre 26’ fulldemper. Sikkert den letteste av de som mente litt alvor. Ellers syklet mange på en altfor stor og dyr 29’ . Ikke lett og lage regler for og få det billig/alle med. Ref. feks. Formel 1, mye regler men de som bruker mest vinner mest .

innledningsvis måtte man selge bilen for 5' og så ble det en superklasse der bilene gikk for 20'
tror man kunne plukke ut setet og rattet ved salg, usikker på om buret fulgte med salget

mange av bilene gikk styggfort i kvalifiserende runder, men så ble doble webere plukket av før finalen og mulig salg

for mange så var dette eneste muligheten til å få prøvd seg på motorsport, noen fikk blod på tann og forsvant videre til rally og rallycross.
på mange måter var dette en del av storhetstiden til norsk bilsport

Bilcross lever jo i beste velgående enda Buret er jo ofte ikke så enkelt å plukke ut, siden det ofte er sveist fast Men sete og sele kan man demontere ved salg
Men de som er mest ivrig bygger jo biler for mye mere enn hva de får igjen ved bud/salg, så å hevde seg i toppen er meget dyrt. De fleste har mange biler osv

Med dagens regler kan det i noen tilfeller bli slik, selv om det nok er unntaket og ikke regelen. Men i dag fins det noen "Preben light"-utgaver, og har to sykler til 80-100 k.

Når det gjelder meg selv, er jeg et stykke unna gutteklubben grei ... Riktignok tjener en lektor litt bedre enn adjunkter, men jeg er nok ikke villig til å bruke så mye til poden. Det går holde med en ny og en bruktsykkel til han;-)

Jeg ser fra andre idretter som har som motto at "alle skal med" sliter med 95-100% frafall fra barneidrett til senior idrett. I beste fall kommer en spiller hvert år opp til a-laget fra egen junior stall, det har vært samme problematikken i ''alle'' år.

Er det noen statestikk over frafall i sykkelsporten ?
Hvem er det som faller fra, er det Preben fra Blærum eller Ronny fra Drammen som ikke gidder mer når de blir senior ?

Uhøytidelig synsing.
Begge detter av. Ronny fra Drammen fordi han i yngre alder ikke klarer å hamle opp mot Preben sitt bedre utstyr. Preben detter av fordi det etter hvert ikke er mulig å kjøpe resultater.

Ikke særegent for sykkel, ser det i alle idretter jeg er engasjert i. Spesialisering fra, etter mitt syn, for tidlig alder er et element da de som er med "for moro skyld" egentlig ikke har noe tilbud er en faktor. Og ungdommen får andre interesser etterhvert som er utenfor idrettens verden.

Det er rart å sitte sentralt i en breddeklubb når gruppene ikke kan dele treningsdagene seg imellom, som i praksis tvinger barn under 10 år å velge idrett. Trist er kanskje et bedre ord enn rart.

det å få til ett samarbeide mellom særidrettene i en klubb er ikke lett, alle foreldre, trenere og lagledere ønsker å mele sin egen kake.

fra mitt ståsted, hvis man "spesialiserer" seg i en idrett som åtte ni åring så bli man såpass god at man kan henge med de andre og slipper å få stryk i hver eneste konkuranse/kamp. dette er spesielt viktig nå som organisert trening er den eneste fysiske aktiviteten mange barn får.
Min erfaring fra ballidrett er at de barnelagene som trener året rundt og har en trener med kunnskap vil oppleve mindre frafall enn såkalte funlag som bare vimser rundt en velmenende forelder som aldri har drevet med idrett.

man kan utmerket godt trene seriøst og ha det skikkelig gøy på treningene, selv lag på internasjonalt nivå vektlegger "fun faktoren"

Det er jeg delvis enig i, men det finnes en mellomting. De som f.eks. spiller ballspill om sommeren, håndball om vinteren, der én av idrettene har hovedfokus i hver sin sesong, får bedre spillforståelse, ballfølelse etc.

Og verdien av en god trener skal ikke undervurderes, tvert i mot, og min erfaring er at en vesentlig grunn til at mange blir nettopp er slike ressursmennesker.

Jeg opplever forøvrig også sykkel/ski synnergien som noe bra for barn, dog er frafallet vesentlig større på sykkel enn på ski. Farlig å legge skylden på noen, men trenerrollen er vesentlig sterkere i en av disse klubbene, kompetansen likeså.

beklager, lang erfaring tilsier at det er en stor fordel å kun bedrive en ballidrett. ferdighetene som trengs mellom nevnte ballidretter er helt forskjellige.
det blir omtrent som å kombinere hopp/alpint/langrenn og så håpe på synergier

sykkel og ski blir litt anderledes fordi man må ha god kondisjon i begge idrettene og den kan utmerket godt trenes opp i ''feil'' idrett

Kan frafallsprosenten bli påvirket av status? Er det slik at idretten med høyeste status i Norge velger først og at sykkel taper mange talenter mot ski. Det beste eksempelet er vel Fossesholm og Håkon Moseby. Sistnevntes familie var vel sentrale terrengsyklister i Rye før de valgte langrenn.

Når det skal satses, er vi helt enige, men ikke når barn er 8-10 år gamle. Det satses for tidlig er mitt poeng, og der mister idretten mange tallenter som aldri rakk å skinne.

jeg tenker ikke på satsing, men det å beherske idretten.
når jeg jeg var trener regnet jeg totusen repetisjoner føre en øvelse var innlært skikkelig og da går ukene fort. hvis idretten kun skal være leik og hubaluba for små barn så blir det en annen skål

Idretten skal jo være lek og hubaluba i mange år. Det er unødvendig å be barn om å måtte velge idrett før de nærmer seg videregående skole.
Selvfølgelig har vi individer som Jakob Ingebrigtsen som valgte idrett tidlig, men de er et fåtall. De fleste andre trenger en eller annen variasjon for å holde motivasjonen.
Barn leker fortsatt ute med både sykkel og ball, så terpingen får de inn der

Mange barn på 10-12 ønsker ikke lek og lagkamerater som surrer rundt på banen. De ønsker faktisk å bli bedre og det krever trenere (foreldre) som kan idretten og har evnen til å formidle den.

I vår fotballklubb snakker vi nå om å hyre inn betalte trenere for 2023. Dette er supert. Da slipper vi også problematikken rundt at trener sin unge får mest spilletid.

Sykling er mer individuell og her må foreldre trå til å være trener. Selv for en 10 åring er det viktig med kvalitet på treninga. Ja han skal muligens ikke bli proff, men om han vil henge med i rittene og «ha det gøy» da må det trenes og trenes mye. Hvor moro er det liksom å bli kjørt av etter 2 km hver evig eneste ritt?!

Ikke legg puter under armene til ungene deres. De klarer faktisk mer enn dere tror. Hør på hva de vil, utfør etter det og støtt opp 110%

Nettopp, og her feiles det over en lav sko. Idrettslag velger for barna ved å innskrenke mulighetene til allsidighet og mer enn en idrett. Og på samme måte som du peker på barn som vil bli gode, de er det mange av, så er det også mange som er der kun for å ha det gøy og være sosial. Og det er disse som altfor tidlig står uten tilbud fra idretten.

Jeg har sett så mange barn på treninger som stortrives med å være der de 2-3 gangene i uka treningen skjer, men har liten - eller null - interesse for å konkurrere. De faller fra før konkurranseinstinktet rekker å utvikle seg, eller at de egentlig aldri fikk det heller.

Jeg vil tro at en tredel av barna som møter opp kommer pga innteresse for idretten, de andre som kommer har andre grunner som vi ikke vet noe om. Idretten kan være en av få trygge arenaer for barn og den kunne like gjerne vært i en sjakk klubb