Strømprisene og utvekslingsfesten -hva bør gjøres?

Det er forskjell på dagens strømpriser og de som har vært snittet de siste 10årene, pre-2021. Såvidt jeg husker fra tidligere beregninger fikk jeg det ikke til å være lønnsomt på 20år for 2-3år siden. Det kan godt være kostnaden på produktene har falt også. Taket er velegnet siden det er et saltak vest/øst, noen få mindre svært egnede flater sør/nord.

Ut over Otovo, er det noen andre forhandlere i Oslo-området?

Utovo har noen få store eiere bak seg, men blir ikke veldig imponert over bunnlinjen deres de siste 5 årene.

Så om du da sparer 5000 kilowatt i året å strømprisen er 2kr kilowatt sparer du inn døra (langt under 10000) på / år om du setter den inn selv.

Tar den dårlig forklart Om du klarer å spare 5000 kilowatt på på etterisolering å nye dører /vinduer som du sansynerligvis må grave dypt for økonomisk å strømprisen er 2 kr kilowatten sparer du inn veranda døra på 2år.om du setter den inn selv.Akkurst slik det er nå skal du være veldig god om du klarer å få ENØK tiltak om du gjør jobben selv.Noen som kan synse en pris på 10 cm ekstra isolasjon i vegger å 20 til på taket med ny kledning/vindsperre .Jeg tipper 1 til 1,5 mil på enebolig på 150 kvadrat .Klarer en da 5000 kilowatt om en lå på ca 25000 årlig før?

[quote=Kjetil307]

Tar den dårlig forklart Om du klarer å spare 5000 kilowatt på på etterisolering å nye dører /vinduer som du sansynerligvis må grave dypt for økonomisk å strømprisen er 2 kr kilowatten sparer du inn veranda døra på 2år.om du setter den inn selv.Akkurst slik det er nå skal du være veldig god om du klarer å få ENØK tiltak om du gjør jobben selv.Noen som kan synse en pris på 10 cm ekstra isolasjon i vegger å 20 til på taket med ny kledning/vindsperre .Jeg tipper 1 til 1,5 mil på enebolig på 150 kvadrat .Klarer en da 5000 kilowatt om en lå på ca 25000 årlig før?

@Andreas83 du gikk i veldig detalj på hvilken enøking du har gjort, og det er supert. Men du har på ingen måte forsøkt å svare på et av de mest sentrale spørsmålene mine: Hvordan er tidslinja på når disse tiltakene tjenes inn? Og dette er jo kun for deg, som er over snittet handy/ledig tid. Du tar jo selv opp folk som ikke har tid/evner til å skifte kledning/etterisolere selv, hvordan er tidslinja for feks meg, som det vil koste ca 250k for å isolere utvendig. Og er det i det hele tatt verdt det, hvor mange kilowatt sparer jeg egentlig ila et år? Selv om jeg får de pengene tilbake etter 5-10-15-20+ år, så kunne jeg jo fetta de pengene inn i et fond...

Dette er de sentrale spm/kalkylene som må gjøres for "alle" husholdninger.

Takk. Matnyttig informasjon.

Du bringer frem endel punkter jeg ikke hadde tenkt over når jeg har lekt meg med modellering i analyseprogram. Næringsbygg er jeg enig i at kan ha store potensial. Det er endel punkter på mikronivå som kanskje ikke illegges nok kraft når man analyserer på makronivå, samt det ikke alltid er lett å finne god data uten å virkelig dypdykke i materien.

Mistenker at mange mistolker det du skriver fordi du er positiv til økt pris og overser det du nevner om fordelingsutfordringene. Temaet er komplekst med utallige variabler og korrelasjoner/kausaliteter, samt det berører husholdningenes optimering av budsjettbetingelser og dermed deres optimering av gjeld når det kommer til diverse formuesobjekter(inkl. eiendom). Samspillet mellom priser, inflasjon, arbeidsmarkedet og renta er sterk, de færreste klarer vel helt se for seg alle utfordringene. Løser man et problem, utløser man kanskje et annet. Utfordringen nå er at verden står ovenfor et par enorme utfordringer(klima, gjeld, eiendomspriser, handel, konflikter), løsningen på disse blir neppe populære og kan fremme politiske krefter som forsterker utfordringene. Det er og begrenset hvor lenge verden kan dytte utfordringene foran seg ved å akkumulere mer gjeld, dvs. kaste regningen til neste generasjon.

En utfordring er alltid å forklare ting så enkelt at folk forstår bakgrunnen for det man mener uten at det fremstår som at man bløffer, dette uten å overlesse motparten med tung data. Det er et tveegget sverd mange kjenner seg igjen i.

Min lille skepsis til kraftmarkedet er det samme jeg har til finansmarkedet, nemlig at det er sårbart for markedsmanipulasjon. Det er et viktig tema som mange innenfor finans er opptatt av, men det er så komplisert i praksis at det er vanskelig å regulere, nettopp fordi markedsaktører ofte er et hestehode foran de som skal regulere. Big data hjelper såklart regulatoriske myndigheter. Nå sikter jeg til markedsmanipulasjon som noe helt annet enn at en av få store leverandør av et alternativ gode(gass), bruker det som en brikke i et politisk sjakkspill fordi de har oppdaget at motparten ikke lenger forstår spillet. Diverse tidligere forecasting av kraftmarkedet viser at svært få (om noen) så for seg det scenarioet. Det er alltid lett å være etterpåklokskap(hindsight).
En utfordring her er at de fleste ikke kan etterisolere selv(pga. evner), eller ønsker å gjøre det selv. Mange ønsker heller ikke etterisolere innvendig fordi de mister areal som igjen går ut over verdien. Jeg har vært med på å etterisolere flere hus tidligere, og materialkostnad er ikke spesielt høy og jobben er ikke vanskelig, men arbeidskostnad er høy om man ikke gjør det selv. Glava 34 rull 200mm koster kr 120 per m2 inkl. mva. og min stusle Obos rabatt på Maxbo. Grunnet kledning ligger mellom kr 250-500 per m2. Vindsperre kr 40 m2. Man kan mao. får materialkostnaden ned til under kr 500 per m2. Dette med dagens høye kledningspriser, tror det var snakk om kr 200-300 per m2 for et par år siden.

Isolering er jo en av de jobbene hvor man faktisk kan gjøre en bedre jobb selv om man leser seg grundig opp på hvordan man gjør det, og er pirkete når man gjør jobben. Min erfaring er at Glava/Rockwool/Hunton og leverandører generelt er svært villige til å rådføre alt man har av dumme spørsmål. Mange eldre hus er ekstremt isolert dårlig, noen har til og med ikke isolasjon. Jeg har oppvokst i 80-tallshus i Oslo som var usedvanlig kaldt, likeså de fleste andre jeg kjente som vokste opp i bygg fra samme tid eller eldre. Bare det å bytte noen få kuldesluk(verandadører 50/50 glass/tre til Nordan 3lags glassdører), nye varmekabler i yttergangen, isolere rundt vinduer/dører og tette steder hvor vind kom gjennom har gjort stor forskjell i komfort og strømforbruk. Fra åpen peis til rentbrennende peisovn er natt og dag. Åpne peiser bør generelt forbys, de gir 1/3-1/2 så mye varme som en moderne peisovn og de bruker 2-3 ganger så mye ved. Dørene ble kjøpt på tilbud til godt under kr 10 000 stk, isolasjonen rundt vinduene var kanskje kr 1- 2 000 og varmekablene tror jeg kom på kr 7 000.

En økning i strømprisen til ca. 1kr pr KWh gjør at man nå vurderer å erstatte 15år gammel varmepumpe som ikke brukes, etterisolere kaldloftet (ca. kr 4000), etterisolere betongsålen på et håpløst designet "svevende" toalett(ca. 1500kr) og legge isolasjon/radonduk/nye varmekabler/gulv på kjellergulvet som nå er kuldebro med ineffektive 35år gamle varmekabler. Sistnevnte prosjekt blir såklart litt kostbart, men jeg synes slikt er gøy og er ekstremt heldig med å ha funnet håndverkere jeg stoler på så jeg må ikke be om fastpris hvor de sikrer seg mot alt mellom himmel og jord. Er fullstendig klar over at å kjøpe seg komfort er luksus, og ikke noe alle kan ta seg råd til, men dette er lavskala kontra hva mange gjør.

Jeg har en mor som har ønsket seg solceller i 5 år, og hver gang hun har overtalt meg til å regne på det har det vært et (stort) tapsprosjekt. Det blir spennende hva resultatet blir neste gang hun overtaler meg til å regne på det og man har vinterens endelige dagsprisgjennomsnitt. Nå er det også seriøse forhandlere, for 5-10 år siden var det hovedsakelig garasjesalg med luringer som bestilte fra Ebay. Nå har man til og med entusiatiske Youtubere som går i detalj på Offgrid Solar Power. De er neppe like kompetente som GeirK, men de forklarer en dumming som meg sånn ca. hvordan det fungerer.



I Oslo Nord er husprisene er ganske solide. Det er ikke uvanlig der at folk kjøper svært dyre hus og bruker 1-2+ millioner på oppussing. En ting man legger merke til at det er mye pynteoppussing, de rett og slett kun pynter på indre og ytre fasade. Har selv blitt dratt med på endel visninger i et av Oslos hippeste strøk, Ullevål Hageby. Der kvadratmeterprisen er ekstrem, byggene er gamle mursteinsbygg uten isolasjon. Veggene er 2 lag murstein med lufting imellom. En spøk fra en kompis som bor der er at hvis det blåser godt om sommeren kan man føne håret i stikkontakten. Hva gjør folk når de kjøper disse leilighetene som generelt er iskalde om vintern? River de opp gulvet, fjerner stubbmursleira som kun isolerer mot lyd og legger 20-25cm Rockwool? Lekter de ut innerveggene og etterisolerer med 5cm Rockwool og dampsperre? Etterisolerer de takene? Såklart ikke, de vil ikke ødelegge det rustikke furugulvet så det slipes og veggene får kun et lag gips. Det mest energibesparende som skjer er at de isolerer rundt vinduet.

Lek deg i SSB Statistikkbanken og Eurostat Energy Statistics Database. Der kan du laste ned i Excel-filer og lage dine egne datasett.

Norge: Energi, Befolkning, Bygg, bolig og eiendom.
Europa: Eurostat Energy Statistics Database
En globus for å se breddegrader. Finnes digitale kart og elegante globuser man har fremme på kontoret, men anbefaler en oppblåsbar globus som gir deg en lærerik tur på stranda til sommern; "Ah, jeg er på 28. breddegrad nuh".

Butikk: Nomaden

Da har du vel også CO2 regnskapet klart?

Få se tallene da.

Det er jo interessant å se hvordan det kommer ut ifra andre. Kull olje og gass slår du vel? Men hva med de andre?

Hvorfor sätter man ikke bara ett slags fastpris på ström för alla i hela Norge? Man kan ju ta med lite forskjellig prisen på olika tid på dygnet och sånt. Då kan kraft producenterna försöka sälja strömmen så dyrt de kan till utlandet och konsumenterna i Norge får samma pris oberoende av hvor de bor med tanke på kraftnettet. Man slipper också att folk med billig ström går emot utbygging av kraftnettet eller kablar.

Det man gör nu er ju en variant på det men de regionala forskjellene finns ju fremdeles kvar.

[quote=fredriks]
Jeg har tatt det opp med Stortingspolitikere jeg kjenner, og noen andre sentrale aktører , uten at de har kunnet begrunne hvorfor man ikke kan ha et slikt regime. Men kanskje det kommer allikevel .

Dette har jeg førstehånds erfaring med selv fordi jeg har familie som driver med dette og er i styret for et selskap som har ca 150 småkraftverk på kundelista, og har hatt mye kontakt med utbyggere av småkraft.

Dette har jeg ment lenge må være løsningen. Et to-pris system med en fast, lav pris innenlands ( men ikke så lav at prisen ikke stimulerer til energiøkonomisering) og markedspris på de 10-15 twh vi selger utenlands.
Jeg har tatt det opp med Stortingspolitikere jeg kjenner, og noen andre sentrale aktører , uten at de har kunnet begrunne hvorfor man ikke kan ha et slikt regime. Men kanskje det kommer allikevel .

Du svarer godt på det selv med at det vil være regime, en styreform vi ikke har hatt tradisjon for å bruke de siste åra.
Kjenner jeg får assosiasjoner til kommunisme med alt dette strøm til 4 øre/kWh gnålet.

Det er en rekke problemer med dette:
Hvordan komme seg ut av alle avtalene vi har?
[/b]Konkret hvilke avtalebestemmelser mener du hindrer dette ?

Hvordan takle sytingen når kraftprisen lav på grunn av mye vind og flom?
[b] Da kan kraftprisen innenlands være lav[/b]

Men alle praktiske problem løst, hvordan skal vi bestemme hvor mye man skal selge utenlands?
[b]Som nå. Det som tilbys på Nordpool vil det være kjøpere til, gitt markedspris.[/b]

Hvem skal få lov å selge strøm til utlandet?
[b]Som nå .[/b]
.

Du svarer godt på det selv med at det vil være regime, en styreform vi ikke har hatt tradisjon for å bruke de siste åra.
Kjenner jeg får assosiasjoner til kommunisme med alt dette strøm til 4 øre/kWh gnålet.

[b]Mine svar[b][/b]

Det burde strengt tatt slutte å overraske meg, men i blant er verden veldig liten...

Avtalene om drift av utenlandskablene er nummer 1. For så vidt nok.

Markedsordningen tjener AS Norge, inkludert strømkundene, enormt godt og har gjort det i 30 år nå. Men siden energisystemet er værbasert vil det være ekstremår, og i år kombineres dette av andre ekstreme effekter som gir et voldsomt utslag. Men vi må ikke miste hodet og gå over til femårsplaner og komitestyrte strømpriser av den grunn, vi må gjøre som vi gjør nå.

sv