Strømprisene og utvekslingsfesten -hva bør gjøres?

Nei det er ikke helt det jeg mener. Fastprisavtaler har tradisjonelt ikke gitt deg noe fordel av at du deler data og utkoblbarhet med kraftleverandør og netteier. Det jeg snakker om er litt mer som å få forsikringsavtaler gjennom ett eller annet interesseforbund, som gjør at forsikringsleverandøren kan gi lavere premie på noe og høyere på noe annet, siden kunnskap om gruppetilhørighet sier noe om adferd og risikoprofil.

Litt av åpningspoenget mitt i hele denne tråden er jo at privatpersoner og SMB'er blir dratt inn i en finansverden de absolutt ikke skulle ha behove å befatte seg med. Gitt at man ser på en av statens oppgaver å sikre forutsigbare økonomiske forhold og beskyttelse fra kapitalistisk rovdrift av felles naturressurser (man trenger absolutt ikke være enig i det, men da kan man heller ikke bruke argumenter som baserer seg på sosialdemokratiske prinsipper for å forsvare situasjonen)

Ja det er riktig. Men argumentet for å åpent kraftmarked var altså at vi skulle få mer effektiv produksjon og markedspriser som reflekterte dette. Som jo er veldig vanskelig å si når det er både en og to dekader med fortjeneste enkelte timer.

Ingen ledd i kjeden av kokain produksjon og salg har så god fortjeneste som norske kraftprodusenter har hatt i vinter :-)

Dere som mener at prisen skal settes ut fra hva det koster å lage strømmen, ikke hva markedet er villig til å betale for den, mener dere det samme om andre norske ressurser? Skal det være sånn for bensin og laks også?

For min del mener jeg det som skjer nå er grunnleggende bra. Jeg mener strøm er et gode som bør prises ut fra hva det er verdt, over tid gir det en sunn utvikling av markedet selv om det kan knake litt i overgangen. Høye priser har imidlertid noen fordelingseffekter som er uheldige og som regjeringen har all mulighet til å dempe, men for øvrig er det bra. Litt høyere energipriser er betydelig samfunnsøkonomisk lønnsomt for Norge. Det gjelder også om regjeringen spiser litt av lasset og betaler tilbake mer av overskuddet, det bør de gjøre. Videre er det som skjer nå veldig klare signaler til markedet om å gjøre tiltak som over tid trekker dette riktig vei. Dette er signaler om nettutbygging for å redusere flaskehalser mellom prisområdene, legge nytt forbruk (ny industri) der det er lave priser/kraftoverskudd, bygge ny kapasitet (vind på land og oppgradert vann) som øker produksjonen og verdiskapningen, for de tusen hjem betyr dette mer solcellepaneler, varmepumper og andre ENØK-tiltak osv. Incentivene blir sterkere over hele fjøla, og alle disse isolert sett mindre tiltakene vil være bidrag mot bedre ressursutnyttelse og mer fornuftig energibruk over tid.

Alt dette er bra, og jaggu på tide. Energi har vært altfor billig altfor lenge, og i fremtidens fornybare verden kan vi ikke tillate oss sånn sløsing.

sv

Nei, for strøm ble vi lovet et fritt nordisk marked som har fungert noenlunde i mange år. Olje kan ikke sammenliknes, da prisene dikteres av et kartell (OPEC). Laks er det ikke så farlig med, siden konsekvensen av å ikke kjøpe laks er ubetydelige.




Hvor foregår denne sløsingen, og hvordan blir det bedre at av at noen tjener seg rike av folk og bedrifter ved å bruke felleskapets ressurser.

Bittelitt ironisk er det for øvrig at den berømte Energiloven, som deregulerte strømmarkedet på en måte som har vært supert for Norge og som har vært modell for resten av Europa, ble innført i 1991. Arkitekten bak var Olje og Energiminister Eivind Reiten fra Senterpartiet. Han var for øvrig industrimann og sjef i Hydro, så han var godt kjent med kraftkrevende industri. Konsesjon for både Englands- og Tysklandskablene som sto ferdig nå siste to år ble gitt av Olje- og Energiminister Ola Borten Moe i 2013, også han fra Senterpartiet. Samfunnsøkonomisk lønnsomhet ble svært godt dokumentert, men også da ble det pekt på fordelingseffekter. Historien hindrer ikke Finansminister Slagsvold Vedum i 2021 fra å komme med masse tull om at markedet ikke skal få fungere og at kablene skal reduseres på kapasitet.

Finansministeren sitter med nøkkelen, og det handler om fordeling av verdier. Han må ikke begrense verdiskapningen, han må sørge for at verdiene som blir skapt fordeles fornuftig. AS Norge må klemme verdi ut av de ressursene vi har, og det betyr maksimal verdi av norsk vannkraft, som betyr markedsstyring og kraftutveksling. Så har regjeringen og finansministeren alle muligheter for å fordele denne gevinsten på en fornuftig måte.

sv

Mener du vi skal kutte ut alle krav til anstendig betaling av fremmedarbeidere og la markedet bestemme?

Og hvorfor maser du om laksen når du gang på gang har fått vite at levende er ulovlig å eksportere? Det er og blir et elendig eksempel.

Markedet fungerer fortsatt helt fint. Konsekvensene av å gjøre det på en annen måte er veldig store, og gir mye mindre rasjonell utnyttelse av dette her. Hvorfor kan vi ikke maksimere verdien av norsk kraftproduksjon så lenge vi passer på at fordelingseffektene ikke blir helt på trynet?

Sløsingen foregår gjennom at industri og forbrukere ikke har tilstrekkelige incentiver for å utvikle systemet på en god måte. For lave kraftpriser gir ikke økonomi til å oppgradere gamle kraftverk, det er sløsing med en ressurs vi kunne utnyttet bedre. Energien er for billig for forbrukerne, så incentivene for energioptimalisering er ikke sterke nok, så du og jeg gidder ikke investere i bedre isolasjon av hus, varmepumper og solcellepaneler hjemme, og det er masse unødvendig forbruk. Bare se kulturen for strømbruk i Norge i forhold til Danmark - slukking av lys, oppvarming av gårdsplasser, hytter i fjellet med lyset på året rundt, noe så enkelt som LED-lys i alle hjem, arbeidsplasser og veibelysning. Økonomien i utbygging av småkraft er for dårlig til at alle ressursene blir bygget ut. Glem økonomi i havvind på lenge ennå, en ellers super ressurs, med mindre vi får stabilt høyere priser. Osv osv.

Alt dette er muligheter for forbedringer i systemet som ikke kommer (i tilstrekkelig grad) fordi incentivene ikke er sterke nok.

sv

Meningsløs sammenligning. Oppdrettslaks kan en velge bort og erstatte med noe annet, om en i det hele tatt spiser den. Det kan en åpenbart ikke gjøre med leveransen av strøm.

Som vi vet har Enova-støtten blitt redusert over år. Dagens regjering sier de har økt den i revidert budsjett, men borettslag o.l. har i dag lite å hente derfra. Men ingenting av dette hjelper på dagens situasjon hvor en har bundet seg til europeisk pris på gass, en gass som ikke brukes i Norge med en pris som analytikere spår vil vedvare i år og neste år.

Nok en gang hører vi at det nå skal nedsettes en energikommisjon med bakgrunn i strømkrisen og med et strømmarked som ikke fungerer og med priser ingen hadde sett for seg. Hadde en annen basisvare fått tilsvarende økning i pris ville dagens protester vært ennå høyere.
En analogi: Når et passasjerfly går i bakken så nedsettes en havarikommisjon. Og det er vel det denne energikommisjonen faktisk kan kalles. Det trengs når en nå har fått fasit på hvordan strømmarkedet har utviklet seg fra 1991.

Nei. Strømmarkedet har fungert utmerket, og det har tjent Norge svært godt. Det er IKKE best for deg og meg i det lange løp å lage kunstige energipriser, det blir å pisse i buksa for holde varmen. Vi sitter på en kjemperessurs som vil bli mer og mer verdt, det må det norske samfunnet utnytte. Bare regjeringen demper fordelingseffektene godt nok så er vi jo i mål. Vi har ingen strømkrise, dette er en fordelingskrise som vi har en god modell for å løse, vi må bare skru litt mer på tallene i modellen.

Vi har en ekstraordinær, midlertidig situasjon. Det kan løses med ekstraordinære, midlertidige tiltak, ikke en omlegging av hele markedslogikken. Disse tiltakene kan man gjerne legge i verktøykassa for neste ekstraordinære situasjon slik at de enkelt kan slå inn neste gang, for slike situasjoner vil vi få innimellom så lenge både vi og verden rundt baserer energisystemet på været.

sv

Hvorfor hvordan kan du si at markedet fungerer helt fint, når det er helt åpenbart at det ikke gjør det? Et marked som krever statlige inngrep til flere titalls milliarder fordi noen har fått en markedsmulighet til å selge til 50000% dekningsbidrag fungerer åpenbart ikke. Ikke hvis lavere priser og økt effektivtet skal taes til inntekt for innføring av markedsøkonomi på livsnødvendige varer.

California kjørte nøyaktig samme modell som Norden, til og med kjørt på den samme programvaren. Vi så jo hvor fint det markedet fungerte. Så det er strengt tatt du som sitter på bevisbyrden for hvorfor det skulle fungere i Norden når det er åpenbart at det ikke fungerete i California.







Ahh, riktig. Så mellom å legge på prisen 1 øre og å bare skru av strømmen, så tenker du markedsmekanismer er veien å gå for å finne en hensiktsmessig vei til forbedret enøk? (Alternativt at det er en god ting at stat og kommuner får ennå større bit av verdiskapningen som skjer?).
Jeg tror vi bare har helt forskjellige verdier.

Utover å fryse har jeg svært få virkemidler for å redusere energiforbruket mitt i noen som helst grad som monner (la oss si f.eks 10%) uten å gjøre store investeringer. Ei heller på arbeidsplassene jeg ser er det særlig som vil monne. Ja, det står kanskje på litt mye lys noen ganger, men det blir jo til anvendbar varme mesteparten av året, så der ser jeg ikke problemet.

Kraftkrevende industri har i mange tilfeller svært lite de kan gjøre som monner. Metall trenger sin tilmålte mengde energi for å smelte, så det får man ikke gjort noe med. Det som derimot skjer er at de tjener mer penger på å selge terminkontraktene sine enn å lage det de skal, så da går jo de arbeidsplassene til et sted hvor man får subsidiert slike ting. Alternativt slipper å betale for konsekvensen av Merkel.






Slukking av lys? Du må tulle? Du tenker det et er et godt argument for noe som helst? Hvor mange har oppvarming av gårdsplasser? Jeg kjenner ingen. Jeg vet at noen bedrifter har det, siden de er ansvarlige for å holde fortau etc trygge.
Finnes det et land med høyere tetthet av varmepumper enn Norge?
Invester i bedre isolasjon av hus? Dette blir jo styrt av tekniske standarder for nybygg, så om 50 år så vil det være kraftig redusert bruk av strøm til oppvarmin av privathjem Men du tenker kanskje på eldre hus? Har du noe som helst peiling på hva det koster å etterisolere et hus fra 10cm til 20cm? Det er ikke lønnsomt av en ENØK-hensyn med desember-'21-priser engang hvis det ikke gjøres ifbm med annen rehabilitering.





Ja, men du argumenterer for at det er en god ting at alle de som ikke har råd til å bytte til LED-pærer engang skal få økonomien sin ruiner tilsvarende å få økt skatten sin med 30%. Jammen flott strøm har blitt dyrt altså, så kan disse deplorables få skylde seg selv at de ikke har rigget seg for å bli med på det grønne skiftet. Jeg kjenner på en avsmak på folk som så gjerne vil andre vondt fordi de ikke møter sine standarder for moral.

For billig strøm skaper overforbruk, det er vel få som er uenige i det. Det henger sammen med etterspørselselastisitet. Et sted mellom 80-120 øre pr KW om vinteren er en OK pris for de fleste, vil gi incentiver til lønnsomme strømsparende tiltak og er tall jeg tidligere har sett når strømkablene ble analysert.

Fordelingsutfordringen er ganske essensiell. Måten prisendringen skjer på har skapt en politisk situasjon hvor det er lett for at det oppstår populistiske vinklinger, fordi det er lett å dramatisere; "Norges befolkning ofres av eliten så Norge får et fint klimaregnskap og kan redde Europas energiutfordringer mens Russland ler av oss". Det skaper en farlig politisk situasjon. De siste tiårene har det vært en politisk vridning i Europa hvor 10-30% av befolkningen har fått "radikale" meninger, og eliten har trodd det ville fungere å overse meningene til disse gruppene. Over tid endte disse radikale kreftene opp som politiske partier og med den politiske makt det medfører, da deres meninger må godtas eller forbys. Å forby politiske meninger eller partier er sjeldent ønskelig i demokratier.

Norge er i en overgangsfase til "grønn" industri. Den fasen er hovedsakelig luft og drømmer per dags dato, hvor mye egentlig bare er overdreven aksjeverdi hvor realiseringspotensialet er labert. Konkurranseutsatt sektor er svært sårbar, og vil bli enda mer sårbar med økte strømpriser og økt lønnsvekst som det når ropes om. Samspillet mellom konkurranseutsatt sektor, lønnsvekst, inflasjon, valutakurs og styringsrente er sterkt.

Svegar, kan du komme med eksempler på at industri sløser?

Det hadde vært interessant å se. Jeg vet kraftkrevende energi har ganske store analyseavdelinger eller innleid kompetanse, derfor hadde jeg blitt overrasket om de ikke så muligheter for besparelser. Når man leser Markedsutsiktene til NVE/Statsnett/Statskraft er det i industrien forbruksveksten vil være, da de direkte/indirekte blir presset til å velge elektrisitet. Klart hvis f.eks. energikrevende industri kan få dekket behovet sitt gjennom forbedring av vannkraftverkene er det så klart en gunstig situasjon, men det kommer med en kostnad som også må inn i regnestykket. Endel forskere, norske og utenlandske, har påpekt at pynting på Norges klimaregnskap gjennom elektrifisering kanskje ikke har så stor effekt siden vi uansett eksporter alternativ godet(gass/olje etc.) som kan benyttes i produksjonen. SSB: Produksjon og forbruk av energi, energibalanse og energiregnskap, spesifikt Tabell 3: Tilgang og anvendelse av energiprodukter i Norge, Energivarebalansen er relevant.

Svegar, kan du vise til analyser som viser at "Økonomien i utbygging av småkraft er for dårlig til at alle ressursene blir bygget ut"?

Så vidt jeg har forstått er utfordringen hvem som skal ta regningen. Kraftprodusentene prøver å forhandle seg til løsninger slik at de får bedre marginer/betingelser, og de vet de har et trumfkort på hånden siden Norge AS trenger mer strøm til elektrifisering. Eier av kraftprodusentene er 80-90% offentlige, dermed blir det litt som et stort konsern(regnskap), hvor morselskapet krangler med datterselskapene om hvem som skal ta regningen.

Spør hovedsakelig fordi det alltid er interessant å lære noe nytt.

Nu trenger ju faktiskt ikke folk i sör Norge betala markedsverdiet för strömmen så det blir en rar jämförelse. Du vill också att det de ska betala ännu mindre. Kommer de som spiser laks också få tilbaka pengar hvis markedsverdiet går opp?

Er faktiskt usikker på hur bra rena markedskrafter fungerar på kraftmarknaden med tanke på att det er ett nödvändigt gode och kan kräva väldigt stora naturresurser. Hvorfor si ja till en gigantisk damm, förstörelse av en fin elv eller en massa vindturbiner i ett fint område hvis strömmen ändå säljs till kontinenten och du trenger betala lika mye för strömmen som innan?

Du misset premisset om en fornuftig fastpris i bunn.

Dersom du har 4 mill i lån, så er hver 0.25% renteøkning rundt regnet 10000/året før skattejustering. Sånn til sammenligning.

Det er varslet 3 renteoppganger i år?

Det er ikke for å legitimere strømprisen, men perspektivene er viktig å ha med seg allikevel.

Generelt synes jeg det er mye moralisme ala "bruk masse penger på enøk-tiltak" og "du er en bortskjemt nordmann, så dette må du tåle". Mye mulig snittinntekten og utdanningsnivået på forumet er såpass høyt at det er vanskelig å sette seg inn i situasjonen til folk med dårlig råd som har et gammelt trekkfullt hus og høyt strømforbruk. Ser mye av det samme i elbildiskusjoner.
Jeg har verken dårlig råd eller høyt strømforbruk, men synes ikke det er vanskelig å sette seg inn i sitasjonen til folk med dårlig råd. Ja, det er sikkert værre å bo i Sudan, men går an å ha det kjipt i Norge også. Alt er relativt.



Misforstår jeg deg, eller mener du at dyr strøm er helt ok fordi renteutgiftene også skal opp fremover?

Ingen med 300k i lønn får 4 mill i lån.

Det er en litt rar greie her inne, hvor alle tilsynelatende tjener bra, men mange ser ut til å glemme at det langt ifra gjelder alle.

Diskusjonen rundt grunnrenteskatten synes interessant ifht å øke kraftproduksjonen;

https://www.nrk.no/osloogviken/hoyt-skattetrykk-hindrer-vannkraftutbygging-1.15051303

Og;

https://klassekampen.no/utgave/2021-03-19/let-vatn-renne-for-a-sleppe-skatt

I oppseilingen mot det som ble pakken fra regjeringen så snakket Lysbakken først om en pakke som skulle gjelde for alle med 5/ 600 k i årsinntekt. Mener å huske at han da sa at dette ville dekke ca 2/3 av husholdningene i landet. At mange her inne sitter bedre i det ser man jo på holdningene. De stemmer rødt og lever blått.
Det er nok også ganske mange som tenker at de kan klare dette og dermed slippe unna fattigmannstempelet. Den avtroppende Sentralbanksjefen hadde jo løsningen klar. Folkets sparebøsser er jo fulle så da er det jo bare å bruke dem! Hvem er det vel som ikke vil bruke disse på strøm før man bare slenger dem ut på noe skikkelig ufornuftig.
Tre fire fem runder med priser og regninger vi har sett de siste to mnd kommer til å sørge for at sparegrisen til de fleste er ganske skrapet når mildværet i mai dukker opp. I mellomtiden skal renten opp med betydelig høyere gjeldsgrad enn tidligere og med galopperende priser på alt annet i tillegg så kan the summer of 69 som alle forventer sommeren uten C19 skal bli fort ende opp som året uten sommer for langt flere enn "de fattige". Godt staten har fyllt lommene i mellomtiden.......
Lyspunktet er jo at når partiet med arbeider i navnet med løftet om å gi vanlige folk en opptur svikter så kommer det noen luringer fra den slemme høyresiden og drar dem i øra og lover bedre løsninger. Snakk om tidenes politiske mageplask. Det verste er at man sitter med en følelse av dette er det beste de klarer.
De har rett og slett ikke evnen og folkene til å gjennomføre politikk som utgjør noen forskjell lengre.

Jeg skjønner jo hvor du vil men da må prisen økes gradvis, ikke som nå hvor folk ikke rekker eller har evne til å omstille seg. Tilogmed Eivind Trædal ser jo det....

Trodde ikke jeg kunne være klarere enn jeg var, når jeg skrev "ikke for å legitimere strømprisen"? Så svaret på spørsmålet ditt er nei.

Hva mente du med innlegget da? Er jo ikke noe rentetråd dette :-)

Ofte snakker vi vel om familier? Altså raskt 6-7-800000 i årsinntakt til sammen, og da er ikke 4 mill far fetched når du summerer hus, bil, etc.

Det finnes unntak selvsagt, men antall familier i dette landet som i sum har lån > 4 mill er ganske mange, kanskje litt for mange, egentlig.

Mulig jeg qoutet litt dårlig, men det var ment som et tilsvar på at 10% av lønnen din (20000) kan bli borte uten at du får noen bedre vare.

Summen av prisøkninger fremover blir spennende, og lønnsoppgjøret virker jo nærmest å ha fått unna startskuddet allerede.

Spennende vår vi går i møte.

Treffende beskrivelse, bare så trist at det ikke later å stå så mye bedre til med "styringspartiet" på motsatt side. Tipper mange velgerne ikke våkner før politikerne har elektrifisert sokkelen, og virkningen av det "grønne" skiftet virkelig kommer til syne...

Ikke nødvendigvis familier. I Norge er det omtrent 1 mill. som bor alene. I Oslo er 48% av husholdingene kun 1 person (1.jan.2021).

Skjønner ;-)
Ikke noe tvil om at gjennomsnittsnordmannen får mindre å rutte med fremover.



Alt for mange er mitt inntrykk. De fleste tenker vel at det å bruke penger (man ikke har) på bolig er en god investering. Sånn har det vært, men man kan fort gå på en smell om det snur.

Bra, du skiller deg sånn sett ut med positivt fortegn.

Når jeg sier "sløser" så mener jeg jo at det er mye potensiale som ikke er tatt ut både i næringsliv og i norske husholdninger, og jeg tror det skyldes i stor grad at incentivene ikke har vært sterke nok. Det sløses litt med energi direkte, og det sløses enda mer med muligheter som ikke utnyttes.

Jeg er enig med deg i at de store kraftforbrukerne i industrien er veldig flinke i sine analyser når det gjelder de industrielle prosessene deres. Men næringslivet generelt har mye å gå på, særlig potensialet i (gamle) bygg. NVE estimerer potensialet for ENØK i næringsbygg og boliger til å være 13 TWh, klart mest i næringsbygg. Dette, eller mye av dette, vil komme dersom aktørene har sterkere incentiver/et bedre business case for å modifisere bygg og energiløsningene i bygg.

NVE estimerer videre at dagens bidrag fra varmepumper er ca. 15 TWh. Ca. halvparten av norske boliger har varmepumpe i dag. NVE estimerer videre at det er et ytterligere teknisk potensiale på 8 TWh fra varmepumper. Jeg tror også dette kommer i større grad og raskere dersom incentivene er bedre, altså hvis energiprisene er noe høyere.

Det er i tillegg et stort potensiale i næringslivet til å utnytte store vegg- og takflater, parkeringsplasser og andre utearelaer til solcelleanlegg. Det samme gjelder boliger. Bransjeforeningen for solkraft i Norge estimerer potensialet til å være ca 30 TWh, men jeg tror dette kan være litt optimistisk. La oss gi dem 20 TWh.

Det snakkes mye om "hvorfor oppgraderer vi ikke heller den gamle vannkraften". Det høres åpenbart og fristende ut, men det er ikke sånn at dette løser alt, potensialet er ikke all verden. De gamle turbinene er faktisk veldig gode. NVE vurderer potensialet for oppgradering av vannkraftanlegg til å kunne bidra med 7 TWh. Det bør vi absolutt gjøre, og vil være et viktig bidrag, men inntil nå har det ikke vært lønnsomt å gjøre det på grunn av skatteregimet. Dette blir det nå en endring på, så mesteparten av dette kommer forhåpentligvis.

Det er ikke en ting som kommer til å løse den fremtidige energisituasjonen, her er det mange små bidrag som til sammen blir en bra helhet. Mer produksjon, smartere forbruk, ENØK, varmepumper, solcelleinstallasjon, pumpekraftverk osv osv. Investeringer i disse løsningene kommer selvsagt raskere dersom kraftprisene er høyere.

Legger man til grunn mine estimater over, og kanskje sløyfer elektrifiseringen av sokkelen som vil sluke opptil 15 TWh, så er det nokså realistisk å hente ut 60 TWh i økt produksjon og innsparinger som er up for grabs uten vesentlige naturinngrep. 60 er mye, ikke så langt unna det et samlet norsk næringsliv konsumerer i dag, og vi produserer ca 140 TWh totalt i året nå. Jeg er blant dem som tror at verden har et problem, og at høy pris på energi, inkludert gass og kull, er bra, fordi det gir en voldsom driv for ENØK, innovasjon og utbygging av ny fornybar energi fremfor å kjøre som før. Energi har vært så billig at incentivene ikke har vært sterke nok.


Dette har jeg førstehånds erfaring med selv fordi jeg har familie som driver med dette og er i styret for et selskap som har ca 150 småkraftverk på kundelista, og har hatt mye kontakt med utbyggere av småkraft. Men enda mer pålitelige kilder enn meg kan sikkert brukes for dette. Finner ikke mye om dette hos NVE, men her står det litt Energi og Klima

sv

Jo, men saken med alle disse eksemplene folk kommer med er at de ikke henger fornuftig sammen.
Folk tjener, lite bor alene i enebolig i Oslo som bruker mye strøm. Noe skurrer veldig…

Usikker på hvordan jeg bør kommentere dette her, eller hvor du tar denne tolkningen fra. Du mener åpenbart at du har et moralsk kompass som jeg mangler. Jeg for min del er villig til å ta en stor kostnad for at de som kommer etter meg skal få det bra, og tror vel egentlig at jeg er en helt ålreit fyr.

Vår generasjon må tåle å ta noen kostnader som knaker litt som del av en helt nødvendig omlegging av vårt forbruk generelt og forbruk av energi spesielt. Jeg kommer til å stryke med i tide selv, men jeg har barn og får antakelig barnebarn som jeg ønsker skal få et godt liv. Felles strømmarked og utnyttelse av vannkraften for at omkringliggende land skal bli kvitt gammeldags kraftproduksjon er en viktig del av løsningen. Og jeg er også av den oppfatning at vi i Norge er pinlig opptatt av at ingen tiltak må smerte på lommeboka. Vi er på pallen i levestandard og på pallen i lavest kraftpris, men viljen til å gjennomføre tiltak som svir er vesentlig større i sammenliknbare land, bare se hva Tyskland og Storbritannia går gjennom. Og så er jeg altså av den oppfatning at man ikke skal tukle med markedet fordi i akkurat denne sammenhengen fungerer markedet mye bedre enn andre løsninger. En kortsiktig fordelingskrise må ikke løses gjennom en langsiktig omlegging av hele modellen. OG jeg mener at den norske regjeringen er altfor gjerrig med å dele ut igjen gevinsten av de ekstraordinært høye energiprisene som er akkurat nå. De bør skru en del knepp på modellen de har innført sånn at "vanlige folk" (hvem nå det er) klarer seg, men de bør ikke kompensere fullt ut fordi jeg tror at litt høyere priser vil føre til at folk i større grad da vil gjennomføre ønskede tiltak på ENØK, solceller, varmepumper og sparedusjer osv osv.

sv

Skjønner ikke hva du mener om anstendig betaling? Skjønner heller ikke hva du sikter til med ulovlig eksport, har jeg ment noe om å eksportere noe levende?

Det jeg derimot mener om alle ressurser Norge sitter på er at vi må forvalte disse forsvarlig ut fra et klima og miljøhensyn, og deretter maksimere den samfunnsøkonomiske lønnsomheten. Dette inkluderer å skaffe arbeidsplasser og penger i kassa. Derfor bør vi ha et åpent marked for fisk, olje og gass og strøm og litt annet, da får AS Norge mest igjen for disse ressursene. Og etter at vi har gjort dette må vi passe på at fordelingen av denne rikdommen skjer på en fornuftig måte, og det er dette vi må diskutere. Jeg skjønner ikke at dere ikke fokuserer på fordelingsdiskusjonen fremfor å angripe markedsmodellen. Vi må fordele pengene på en fornuftig måte, og akkurat nå har vi en kortsiktig og ekstraordinær situasjon der folk ikke opplever det sånn med strøm. Da må vi ikke løse det med å la folk og politikere slå vilt rundt seg og innføre en helt ny modell, vi må bare rolig bruke verktøykassa vi har til å fordele verdiene bedre. Her må Støre og Vedum våkne og bruke enda mer av det latterlig store overskuddet til å dempe effekten for husholdningene. I stedet for å bruke bare 25% av strømoverskuddet til støtteordningen burde de bruke minst det dobbelte. Men ikke alt.

sv