Strømprisene og utvekslingsfesten -hva bør gjøres?

Det er ikke feil men det er jo heller ikke mye næringsvett i en sånn argumentasjon.
Det er klart at med den argumentasjonen der så er ikke strømmen verdt rare greiene å vi kan fortsette å male oss inn i et hjørne..
Denne argumentasjonen bekrefter jo bare mitt poeng som er at Nordmenn ikke eier begrep om verdien av strøm, den bare er noe rart som er der i stikkontakten og som vi helst ikke skal bli berørt av produksjonen av, ref: vind.
Skal man kunne diskutere kostnaden av de forskjellige energikildene så må man kunne snakke om kostnad over levetid. Men jeg tar helt sikkert feil er jo bare å jabbe videre om gratis strøm å se hva godt som kommer ut av det. Hvem vet kansje vi får gratis strøm.

[

Som sagt så siterer jeg bare Statkraft. Jeg er ikke noe ekspert (derav spørsmålstegnene mine), men skulle jo tro at de var troverdige?

Uten at jeg nødvendigvis er antikapitalistisk så har jeg aldri forstått den greia at vi skal tjene absolutt maks på en nødvendig vare vi produserer. Skulle jo tro at "driften" av et land bør ha som utgangspunkt at alle de som bor der skal ha det bra, ikke nødvendigvis at man skal ha maksimal profitt til staten.

Har sagt at det ikke er feil. Det er bare veldig stor forskjell på å regne med ALLE produksjonskostnader i livsløpet og profitt. Jeg har aldri snakket om profitt. Jeg snakker om en realistisk verdsetting av dette mange snakker om som "arvesølvet". Må si det er veldig spesielt å lage en konkuranse om at dette arvesølvet skal ha lavest mulig verdi.

Jeg bare spør jeg, men er det slik at norske vannkraftverk ikke tjener penger, når ALLE produksjonskostnader i livsløp er tatt med, når strømprisen er 50-60 øre/kwt?
Om man er redd for ekstremforbruk ved lave priser, så kan man jo f.eks ha høye priser på alt forbruk over f.eks 15-20.000 kwt/år?

Det har vært de prisene som har vært, de har av og til vært lave, og av og til vært høye, men de har reflektert markedet - markedspris - og er dermed ikke urealistiske.

Det er veldig fordummende å stemple alle forbrukere som luksusdyr med 24grader i alle rom, 3 elbiler, svømmebasseng i vinterhagen, utendørs boblebad på hytta, oppvarmet garasje etc. De fleste har et ganske nøkternt forbruk, og en pris på 80-120 øre pr. KW bør motivere de fleste til å iverksette lønnsomme strømsparende tiltak. Et økt strømforbruk hos husholdningene har også vært ønsket politikk gjennom at de ønsker at at husholdningene velger elbil og at oljefyr har blitt forbudt. Jeg er litt overrasket over at forbruket ikke har økt mer, og det viser at de fleste har prøvd å tilpasse seg.

Linken din viser til nybygg i dag med økonomisk levetid på 40 år..

Driftskostnadene(vedlikehold) er estimert til 4 øre kWh

Jeg synes det er noen problemstilling som i liten grad adresseres både av myndighetene og kraftselskapene. Vi begynner å få noen år med data fra timesavlesninger og noen bedrifter sitter på enorme mengder data om forbruksmønster fra forskjellige typer husholdninger.

Man trenger ikke samle mange husholdninger i en gruppe før man med ganske stor sannsynlighet vil kunne si hvor mye strøm gruppen kommer til å bruke den neste timen. Eller en eller annen time, gitt noe kunnskapsgrunnlag for vær. I tillegg vil man kunne ha noe automatisering av utkoblbare kilder som elbil, varmtvannsbereder, varmekabler, kjellerstuer etc.

Det må da være mulig å risikoberegne terminkjøp av strøm til slike grupper til mer behagelige priser utenfor spot, samtidig som en har mulighet til å selge og kjøpe overskudd eller underskudd i terminkontraktene i spotmarkedet.

På dette viset vil man også kunne få lagt inn noe slags rangering av bolig + husstandstyper, og en baseline for akkurat ditt forbruk ihht denne rangeringer. Da begynner vi snakke muligheter for reelle, målbare mål for energiøkonomisering og en ny måte å tenke subsidiering av enøk.

Det er i hvertfall én vei ut av det ulogiske uføret hvor man skal tenker at det er god enøk i at alt strømforbruk blir svindyrt. Man får ikke mer råd til å etterisolere eller bytte varmepumpe av å måtte be om utsettelse på strømregningen.

Jeg var på omvisning på Sima Kraftverk i Eidfjord i ca. 2007. Der ble jeg fortalt (slik jeg husker) at alt de gjorde med bygging av vannmagasiner (med bl.a. Sysendammen), ombygging av halve dalen ovenfor, regulering av Vøringsfossen, bygging av vannkraftverket osv. var nedbetalt på et par-tre år. Dette var på slutten av søttitallet.

Det er helt korrekt. Det koster å bygge for å produsere det er jo hele poenget mitt.

Eller mener du de kraftverkene har var gratis å bygge og er således uten reinvesteringsbehov i overskuelig fremtid?

Hvis en taxi er nedbetalt skal han da bare ta betalt for brennstoff? Hvis det er en Tesla så er den vel helt gratis å sitte på med da?

Jeg synes det er noen problemstilling som i liten grad adresseres både av myndighetene og kraftselskapene. Vi begynner å få noen år med data fra timesavlesninger og noen bedrifter sitter på enorme mengder data om forbruksmønster fra forskjellige typer husholdninger.

Man trenger ikke samle mange husholdninger i en gruppe før man med ganske stor sannsynlighet vil kunne si hvor mye strøm gruppen kommer til å bruke den neste timen. Eller en eller annen time, gitt noe kunnskapsgrunnlag for vær. I tillegg vil man kunne ha noe automatisering av utkoblbare kilder som elbil, varmtvannsbereder, varmekabler, kjellerstuer etc.

Det må da være mulig å risikoberegne terminkjøp av strøm til slike grupper til mer behagelige priser utenfor spot, samtidig som en har mulighet til å selge og kjøpe overskudd eller underskudd i terminkontraktene i spotmarkedet.

På dette viset vil man også kunne få lagt inn noe slags rangering av bolig + husstandstyper, og en baseline for akkurat ditt forbruk ihht denne rangeringer. Da begynner vi snakke muligheter for reelle, målbare mål for energiøkonomisering og en ny måte å tenke subsidiering av enøk.

Det er i hvertfall én vei ut av det ulogiske uføret hvor man skal tenker at det er god enøk i at alt strømforbruk blir svindyrt. Man får ikke mer råd til å etterisolere eller bytte varmepumpe av å måtte be om utsettelse på strømregningen.

På det viset kan man finansiere idrett, kultur og næring som vanlige folk får en mulighet til å påvirke ved å søke om midler til store og små prosjekt.

Angående nedbetaling av investeringen i vannkraften. Er ikke dette det nettleia skal ta seg av? Betaler vi avskrivningene gjennom strømprisen?

Skal jeg kjøpe argumentet om at dette likevel kommer oss til gode siden det er staten/fylkene som eier herligheten så må samtlige opptjente kroner overføres til legater og stiftelser etter kjent Sparebank1, DNB ol modell etter at man har funnet en fornuftig makspris.
På det viset kan man finansiere idrett, kultur og næring som vanlige folk får en mulighet til å påvirke ved å søke om midler til store og små prosjekt.

Ja en ekstra kilde til byråkrati, fantastisk lurt.

Nei, det ligger i navnet. Nettleien er leie av strømnettet. Det er betaling for å få transportert strømmen til deg, inkludert betaling for strøm som blir borte på veien.

Kraftprisen er prisen for å produsere strømmen. Altså bygge/drifte kraftverk og noe tilhørende infrastruktur.

Der er det nok en liten glipp. Kraftprisen er prisen du betaler for strømmen, ikke produksjonsprisen.

LarsB

Ja, betaler selvsagt for det produsentene selger den for produksjonskostnad pluss fortjeneste til alle leddene mellom oss og produsentene.

Nei. Kraftprisen er den prisen markedet er villig å betale.

Ok, men hva er forskjellen på det jeg skrev eg det du skrev? Altså mulig jeg kunne tatt med kostnad og fortjeneste til alle ledd imellom for å vere mere korrekt. Eller tenkte du på noe annet?

Noen gangerer fortjenesten negativ. Teknisk sett blir den da også plusset på - selv om tallet er negativt. Poenget mitt er at fortjenesten er et resultat av prisen og ikke omvendt - og det kommer bedre frem med min måte å si det på, synes jeg.