Strømprisene og utvekslingsfesten -hva bør gjøres?

For eksempel hvis 3 januari er väldigt kall över hela landet ett år, kan man då i teorin leverera tillräckligt mycket energi till hela landet eller klarar man ikke heller effektopparna?

Mener å ha lest at prisene pre 2018 var ganske like mellom nord og sør til tross for flaskehalser. Tror det var 4 øre eller noe slikt i favør Nord-Norge. Så det er vel heller tvilsomt om fjerning av flaskehalsen ville gjøre noe særlig utslag på strømprisen i Norge, og det gjelder kanskje i enda større grad nå.

Nord-Norges strømproduksjon utgjorde i 2017 16,8 prosent av Norges nasjonale strømproduksjon. Norge er nå enda mer integrert med det europeiske kraftmarkedet, et marked som etterspurte 3.098 TWh i 2018. Tviler vel fortsatt sterkt på at Nord-Norges produksjon på 25 TWH gir noen særlig utslag i dette markedet.

Vær gjerne fortvilt over høye strømpriser i sør, men ikke tro at det blir så mye bedre selv om Nord-Norge får samme priser som dere i sør. Men det føles sikkert litt bedre da for enkelte hvis alle betaler det samme. Ironien er jo at Nord-Norges elforsyning har vært nedprioritert i årevis slik som øvrige investeringer i infrastruktur. Derfor er overføringskapasiteten fra nord til sør begrenset. Det er likt som med jernbanen, der må vi også berge oss med sidespor inn til Sverige. Så jeg er ikke veldig lei meg for at vi har lave strømpriser da vi er dårlig integrert med sør. Men nå er jeg kraftig OT.

PS! Han som oppfordrer til folkeaksjon har bostedsadresse 6694 Foldfjorden. Så han bor ikke i Nord-Norge. Men det hadde sikkert vært på sin plass med en folkeaksjon, det kan da umulig være samfunnsmessig økonomisk å bygge svære monstermaster samt ødelegge vår vakre og uberørte natur? Som andre i Norge, krever vi at disse monsterledningene skal legges på sjøbunnen eller graves ned.

Det er altfor enkelt å si at vi har nok kraft i Norge fordi vi har netto eksport på årsbasis. Vi må ha netto nok kraft hver eneste sekund året rundt, samt tilstrekkelig overføringskapasitet dersom vi skal ha selvberging og ikke utveksle kraft.

De er en sannhet med modifikasjoner. Man kan ordne det meste av dette med avtaler og finansieller instrumenter. Det er så enkelt som å si at man har en viss bit av kapasiteten som kan skrues av på kommando. Det kan være smelteverk som får penger for å skru av litt, oljeinstallasjoner som starter gassgeneratorer, oppvarming av svømmebasseng som skrus av osv. Selvfølgelig skal de kompenserers. Vi har jo hatt kraftkrevende industri som har stanset produksjonen fordi de har tjenet mer på å selge terminstrømmen sin på spotmarkedet.

Det kommer an på hvor mye av overføringskapasiteten som er tilgjengelig for innlands leveranse. I teorien kan man jo se for seg at man vil få overbelastning dersom det er lovet bort kapasitet til eksport og det blir overraskende kaldt hjemme.

Det er jo lite eller ingen innen innlands forbruksvekst de siste årene (4-5 kanskje), så man bør ha hatt rimelig god tid til å ta igjen et evnt etterslep på kapasitetsutbyggingen. Men så har vi det med Norge, beredsskap og utbygging av kapasitet når underkapasitet er identifisert. Det går jo ikke akkurat fort.

Er dette realistisk i alle år? I 2019 importerte vi mer strøm enn vi eksporterte. Er det nok buffer i nedstengning til at det kan få oss gjennom et år med svært redusert kraftproduksjon?

De er en sannhet med modifikasjoner. Man kan ordne det meste av dette med avtaler og finansieller instrumenter. Det er så enkelt som å si at man har en viss bit av kapasiteten som kan skrues av på kommando. Det kan være smelteverk som får penger for å skru av litt, oljeinstallasjoner som starter gassgeneratorer, oppvarming av svømmebasseng som skrus av osv. Selvfølgelig skal de kompenserers. Vi har jo hatt kraftkrevende industri som har stanset produksjonen fordi de har tjenet mer på å selge terminstrømmen sin på spotmarkedet.

Joda, som jeg skrev over er dette noe jeg har jobbet med tidligere, og det er enkelt i teorien, men svært vanskelig i praksis. Bruker jeg smelteverkseksempelet ditt, så kan man ikke bare stenge ned det uten forvarsel, da får man enorme problemer med ovnene som står med smeltet materiale i seg. Eller ta papirproduksjon, hvem tar kostnadene for at arbeidsstokken plutselig ikke har noe å gjøre? Det må være storforbrukere som stenges ned skal det monne, og så har man timing-delen av dette i grid'en som heller ikke er ukomplisert. Det å selge terminkontrakter på det åpne markedet som man kan planlegge med i god tid på forhånd blir noe helt annet.

Uansett så er det slik jeg beskrev i innlegget mitt, det må være balanse mellom produksjon og forbruk til enhver tid, og det må passe iht. de flaskehalser som måtte være i nettet i tillegg.

Ugla, når man først har deg her, hva inngår egentlig i Tap i nettet? Er det noe som "forsvinner" i nettet over distanser, ubrukt kapasitet eller er det mer målefeil? Det virker ganske relevant mtp. noen av problemstillingene du beskriver.

Ser SSB har definisjonen "Beregnet tap i linjenettet: Tap på eksport, uprioritert forbruk i kraftintensiv industri og pumpekraftforbruk er 7%. 3 prosent tap på prioritert nettoforbruk i kraftintensiv industri og 10 prosent på netto forbruk i alminnelig forsyning. Tapet i linjenettet avhenger blant annet av avstand, belastning i nettet, temperaturer og nettets kvalitet."

Ser at Tap og statistisk differanse(SSB 08307: Produksjon, import, eksport og forbruk av elektrisk kraft (GWh)) årlig ligger på rundt 5-6% av Produksjon i alt og Nettoforbruk. De siste 10 årene har de klart å redusere tapet med 2-3%.

Det er slitomt med alle disse superenkle løsningene Dunning-Kruger-klubben konstant presenterer til komplekse løsninger. Ikke rart vi har trøbbel her i landet når folk som virkelig sitter med løsningene bare skriver dem på internett fremfor å sette dem ut i praksis ;-)

Som oppstarter av den klimahysteriske jenteroms tråden "Dette ser ikke bra ut" og som cheerleader for et så hodeløst opplegg som elektrifisering av sokkelen så ville jeg vært forsiktig med å slenge rundt idiotstempler.
Bare et tips.

Det er slitomt med alle disse superenkle løsningene Dunning-Kruger-klubben konstant presenterer til komplekse løsninger. Ikke rart vi har trøbbel her i landet når folk som virkelig sitter med løsningene bare skriver dem på internett fremfor å sette dem ut i praksis ;-)

Er dette realistisk i alle år? I 2019 importerte vi mer strøm enn vi eksporterte. Er det nok buffer i nedstengning til at det kan få oss gjennom et år med svært redusert kraftproduksjon?

Tyckte ikke det där var noe svar på det jag spurte och svaret på det siste tror jag er att det skulle kosta en massa pengar.

Försöker en gång till.

Vi kan ha 3 problem.

1. För lite energi. Hvis vi har 100TWh i magasinen så kan Norsk kraft ikke leverera 125 TWh (ignorera vindkraft här, vannet räcker helt enkelt ikke till).
2. För lite effekt. Kan norska kraft selskap leverera tillräckligt effekt för att alla kunder alltid ska kunna få det de vill ha? Tänk ett år med en massa vann i magasinen och ingen eksport.
3. För dålig nettkapacitet för att alla kan få den energien de vill ha i scenario 2.

Hvem er det egentlig som har sagt vi ikke skal selge til utlandet og ikke selge overskuddsstrømmen? Hva gjør dette til noe annet enn en stråmann?

Oppsummert:
1. Vi har ingen strømkrise. Vi har muligens en fordelingskrise.

Det er vel ingen som har sagt vi har en strømkrise? Det er heller ingen som sier at vi skal kappe kablene. Det finnes adskillig bedre løsninger på et kapasitets- og beredskapsbehov enn å kaste alt sammen i en børs.

Så dersom vi isolerer oss må vi være helt selvberga i alle situasjoner. Da må vi bygge ut kraftsystemet for å håndtere ekstremt tørre og kalde år, og vi må bygge gasskraftverk og andre løsninger som står stille i ni av ti år.

Det skal nok mye til å overtale folk til å tro at situasjonen ikke skyldes grønt skifte drevet av Tyskland. Så får hver enkelt gjøre opp sin mening, i den situasjonen de selv står i, om de synes det er blitt hensiktsmessige konsekvenser for de, eller om de skulle ønske de hadde litt friere valg til hvordan de deltok i grønt skifte.

Bruk samme eksempelet på fisk. Ingen mener på fullt alvor at vi skal stenge for eksport av fisk.

Vi er der, ja.

1. Hva konkret er det som gjør "Dette ser ikke bra ut" til en "klimahysterisk jenteroms tråd(sic)"?

2. På hvilken måte diskvalifiserer den meg fra å kritisere dem som kommer med enkle løsninger på problemer de ikke har kompetanse til å løse?