Regulering av skjermtid

Det er fullt mulig å bli fryst ut av gjengen, men hvis de er venner så burde jo fast oppmøtested og tid være enkleste i verden når man bor i nærheten og skolen alltid starter på samme tidspunkt.

De skal inn i en verden hvor alt skjer på skjerm uansett, hvorfor ikke la de utfolde deg seg i den verden de skal leve i?

De har forutsigbare regler,

Jeg har flere venner/bekjente som snart bikker 45 uten å egentlig ha funnet tilbake til alternative aktiviteter i noen særlig grad. Skjerm og gaming er 95%+ av fritiden. Da går man glipp av mye berikende, lærerike og engasjerende aktiviteter, og mye "gratis" fysisk helse.

Dette er suksessfaktor.

Ikke nødvendigvis, da verden faller i grus når skjermtiden er ute :-D

Men kanskje vi kan sette opp en undersøkelse her? Hva er "normal" mengde skjermtid for barn 6-13 år?

For gaming er ikke berikende, lærerikt og engasjerende? De har funnet sin hobby som de trives med, hva er galt i det?

Vi har også 2 timer på hverdag og 3 på helg når det gjelder gaming. (6 og 9 år)
I tillegg kommer det noen tilgjengelige minutter på mobil/nettbrett, men det er av egeninteresse slik at vi selv kan se på mobil uten dårlig samvittighet :-)

Så jobber vi fortsatt med å få kidsa til å forstå at de 8 timene skjermtid vi har på jobb IKKE teller som underholdning.....

Det har jeg aldri sagt, og jeg skjønner ikke helt hvordan du leste det jeg skrev på den måten.

Men det å kun drive med en aktivitet, uten å teste andre er nå i utgangspunktet en dårlig ide for de fleste, om så bare for at man kan finne noe som er enda bedre (for dem) enn nåværende hobby.

Men, for å ta din argumentasjon mer direkte: Nei gaming er ikke _like_ berikende fordi det er så smalt, man sitter i en stol/sofa og spiller på en skjerm. Klart, man har masse variasjon innad i spill, men ingen av de trener feks kroppen, balansen, utfordrer formen din på samme måte som fysiske aktiviteter.
Det er ikke det at gaming er farlig eller dumt eller noe sånn, det er bare at hvis man bare skal drive med en aktivitet (som jeg personlig synes er en dårlig ide uansett hva det er), så gir den deg et litt smalt spekter av utvikling. Og det er ikke bra for helsa med så mye stillesitting/skjerm.

Jeg sier ikke at alle gamere må ut å kjøre birken, men man _bør_ prøve andre typer aktiviteter, som også stimulerer kroppen på andre måter.

Fordi dette er en avhengighet det er veldig lett å la barna snuble inn i (og la oss være ærlig, noe spillselskaper kynisk driver rov på). Ekstremt lett for foreldrene som allerede har det travelt. Jeg skjønner at du ikke argumenterer for frislipp, men dette er en alvorlig greie folk må ta seriøst.

Fire- og seksåringen fikk prøve pokemon unite på nettbrettet før jul (etter å akkurat ha blitt hekta på pokemon på tv'en), og det var som et svart hull for fireåringen. Hun kan holde på i timesvis og selv en uke etter hun fikk spille sist var det første hun spurte meg om i morrest nå når vi var kommet hjem var hvor nettbrettet var. Seksåringen ble ikke like hekta, men liker å spille det naturlig nok.

Jeg tror at hvis man ikke er veldig konsekvent og tydelig så kan barn fort bli slukt, og det utkonkurrerer alle/mange andre aktiviteter. Det husker jeg fra egen barndom også, jeg hadde en tiårsperiode (fra 16) uten noen egeninitierte andre aktiviteter verdt å nevne. Foreldrene mine var tydelig på grenser etc, og jeg tror at den basen med påtvunget fri fra skjerm og alternative aktiviteter tok meg tilbake. Det blir lett en slags monomani som så lett utkonkurrerer alle andre aktiviteter fordi det er så bekvemmelig, tilgjengelig og dopamin-stimulerende. Jeg har flere venner/bekjente som snart bikker 45 uten å egentlig ha funnet tilbake til alternative aktiviteter i noen særlig grad. Skjerm og gaming er 95%+ av fritiden. Da går man glipp av mye berikende, lærerike og engasjerende aktiviteter, og mye "gratis" fysisk helse.

Hva er det du egentlig sammenligner med når du sier gaming er smalt og ikke like berikende? Det eneste jeg leser er at du egentlig ikke vet hva det vil si å ha gaming som hobby. Jeg tror du undervurderer kraftig hvor variert gaming er og hva det faktisk kan gi deg. Jeg kommer ikke på noe annet som er i nærheten av å gi så mye forskjellig som det gaming kan gjøre. Det har gitt meg mer emosjonelle øyeblikk enn noen som helst film eller serie, det har gitt meg mestringsfølelse som topper alt jeg har fått fra sykkel og ski og det har gitt meg et samhold og felles gledesrush som inget lagspill utendørs noen gang har gitt meg.

At fysisk aktivitet og frisk luft er bra for folk er jeg selvfølgelig enig i, men hvem sier at gamere er manko på slikt? Alle gamere jeg vet om er normale folk med aktivitetsnivå som varierer fra sofasittere til toppidrettsutøvere. Bare fordi de velger å bruke fritiden på gaming betyr ikke at de går glipp av fysisk aktivitet. Selv sofasitterne lever fine berikede liv hvor de koser seg med mange forskjellige innehobbyer.

Det kan godt hende dine venner sitter inne hele tiden, men da spør jeg igjen, hva så? Du mener de går glipp av en viktig berikelse, men hva mener de selv? For det er jo det eneste som spiller noen rolle. At du ser på vennene dine og ser noe mangelfullt har ingenting med dem å gjøre. Det problemet ligger hos deg.

Jeg kan anbefale deg å sjekke ut podcasten "Nerdelandslaget" om du vil få et lite innblikk i hva det vil si å være gamer i 2021. Det er en podcast laget av Stian Blipp nettopp fordi han er lei av å måtte forsvare gaming hele tiden, så han ville gjøre sitt for å få det stuerent.

Du skriver godt og jeg er såklart enig i dette. Spill kan være dype hull.

Poenget mitt var litt det at vi starter dagen med å slå av alarmen på skjerm. Sjekker været på skjerm før vi velger klær. Bus/tog etc sjekkes på skjerm og billetten er stort sett på skjerm.

Undervisning på skolen gjøres på skjerm. Lekser, fravær og meldinger ligger i en portal på skjerm.

Skal man ut å lære seg noe nytt, er YouTube beste kilden for å lære å skru ballen i krysset eller tar Ollie på skateboard.

Skal man kontakte en venn, far eller bestemor skjer vel dette også via skjerm.

Sånn fortsetter jo lista evig. 1-2t skjermtid holder ikke til dette.

For meg er det viktigste å verne barna mot den avhengighetsskapende kraften som spesielt gaming har.

Jeg startet med store floppy-disker på slutten av åtti-tallet, med quakeworld og tf spilte jeg hardcore (turneringer) fra 95/6 eller noe sånn, deretter vant vi den første (og uoffisielle) CS turneringen i Norge på TG2000 før jeg gikk over til å spille sykt mye Quake3 (men ingen turneringer) før warcraft, starcraft og så world of warcraft (fra beta og til 2013 ca), ingen world firsts, men alltid spilt seriøst på de hardeste raidene. Så jo, jeg vet VELDIG godt hva gaming er, og kan gi av glede og sorg, endorfiner og abstinenser. Sluttet nok å kalle meg gamer en eller annen gang rundt 2015, men spilte 8-10 timer i uka fram til 2018 eller noe. Med familie og stisykling ble det lett å prioritere andre ting, og her er vi nå.

Poenget mitt er tredelt:
Gaming kan være sinnsykt vanedannende, av mange forskjellige årsaker, ikke minst sosiale og kyniske. Det må vi ta på alvor, og skjerme barna våre mot.
Gaming er ganske ensporet, da det er en aktivitet du sitter i ro å gjør foran en skjerm (som de fleste av oss gjør for mye av med jobb fra før). Synssvekkelse og muskel/skjelettplager er verdt å ta på alvor.
Det er lurt å ha flere aktiviteter å spille på, både for å øke mengden/bredden stimuli du får og fordi fysisk aktivitet er viktig for kropp og sinn.


Jeg har ikke inntrykk av at du er uenig i det første, men du svarer ikke noe på disse helseutfordringene jeg tar opp, ei heller det "smale" båndet gaming bruker (øye hand koordinasjon, problemløsning, reaksjonstid, strategisk tenkning) versus andre aktiviteter.
Du sier at gamere gjerne kan ha andre aktiviteter, og det er naturligvis sant. Men gaming er en aktivitet som ofte/fort tar mye tid, da det er så utrolig lett tilgjengelig, krever lite/ingen innsats og har ikke dørstokkmil verdt å nevne. I tillegg har man det kyniske psykologiske aspektet som utviklere av spill bruker for å gjøre det mer avhengighetsskapende.

Det er ingenting galt i å være gamer, eller ha gaming som hobby. Men det er ekstra viktig (imo) ifht feks ballspill eller whatever å ha andre aktiviteter som utfordrer og inspirerer på andre områder og arenaer fordi gaming både er "smalt" stimuli-messig, og veldig vanedannende/lett å prioritere.

Jeg har prøvd å presentere dette uten å skulle få hardcore gamere til å føle seg dårlige (de er mange av mine beste venner), men for å oppfordre til å oppsøke også andre aktiviteter, som kan gi de vel så mye (og bedre helse) enn gaming alene, det har jeg personlig erfart, og hvis jeg kunne gjøre valgene på nytt hadde jeg ikke valgt bort gaming, men jeg hadde valgt å bruke mye mer tid på andre aktiviteter samtidig som jeg gamet.

Men går det ens att göra? Jag har aldrig varit noen gamer men la trots det ned en hel del timmar med nintendo på 80 talet och senare ibland en del andra enkla spel.

Det jag vill fram till er att jag antar att alla kommer komma i kontakt med gaming under oppväksten och jag tvivlar på att jag som förälder kan stoppa mina barn att bli gamare hvis de vill det.

Tycker man ska försöka gi dem möjligheter att vara med på och like ulike aktiviter och självklart försöka vara lite restriktiv för alltför mycket skjerm men jag kommer ju inte kunne bestämma över dem i framtiden.

. Så lenge man ikke ser at det faktisk går ut over helse og livskvalitet, hvorfor skal man da mene noe som helst om hvorvidt det de gjør er riktig, galt eller mangelfullt?

Det går an å være gamer, uten å være avhengig, det håper og tror jeg. Gaming er en kjempefin hobby som kan gi massiv berikelse, men det er også ekstremt vanedannende og det må vi ta skikkelig på alvor.

Man bestemmer ikke over barna når de blir voksne, men det man gjør som foreldre legger føringer for hvordan de blir (sammen med barnas personlighet naturligvis). Hvis man ikke hjelper de å ta kontroll tidlig, så vil det lett eskalere ekstremt, og bli tilsvarende vanskelig å korrigere.

Det blir et samfunnsproblem om man sitter 8 timer på jobb foran skjerm, drar hjem og gamer 3-4 timer.
Da blir det jo ikke tid til fysisk aktivitet og kroppen forfaller.
Proff gamer eller proff idrettsutøver. Jeg er sikker på at siste person er sunnest.

Jeg spilte mye C64 og Amiga da jeg var 12-17 år.
Timesvis hver dag.
Samtidig spilte jeg også fotballll i mange timer og syklet bmx. Mer enn jeg spilte.

Droppa hele greia da jeg var 17-18 år og reiste utenlands. Tok det aldri opp igjen.
Spiller av og til FIFA, kanskje 2 timer i måneden maks.
Syns det er litt harry / taper aktig når voksne menn gamer.

Ungene spiller 1 time om dagen. Prøver å begrense det med klare regler. Det er nå engang bedre å holde kroppen fysisk aktiv i stedet for å game. Ingen tvivl om det.
Begge sykler og spiller fotballl. Like mange timer som gaming.

Syns det er litt harry / taper aktig når voksne menn gamer.

sporadisk kokain bruk etter endt karriere.

Jaggu bra de gikk på ski da, ellers hadde de startet før og ikke hatt pengene til det ;-)