Prestere - gener eller målrettet trening?

Tror dere "hvem som helst" kan oppnå gode resultater innen feks styrke, sykling eller langrenn bare man trener målrettet nok? Eller er de med "dårlige" gener dømt til å mislykkes uansett hvor mye man trener?

Jeg undrer meg over de som er fllink/mestrer alt uten særlig innsats, mens andre trenger målrettet trening for å komme seg opp på et brukbart nivå. Eller er man først god i en ting så er det overførbart til andre idretter?

Har dere egne erfaringer dere vil dele?

Jeg kjenner flere hvor mor eller far har drevet med toppidrett hvor også barna deres ender opp med et sykt høyt nivå (topp).

Er det gener eller miljø? Ungene blir eksponert for dette tidlig (er med på treninger/turneringer/løp) og får dermed en naturlig interesse for samme idrett og da er de i gang. Samtidig har de jo fordelen av at have egen topptrener i far/mor og sannsynligvis bedre tilgang på utstyr.

Jeg holder på at det er mere miljø enn gener som gir utslaget, men det hjelper sikkert også at være fysiologisk bedre egnet enn motstanderen din.

Hvem som helst kan oppnå gode resultater, men det er jo etter min definisjon av gode resultater. Men skal du bli best i verden i en av de idrettene du nevner så må du ha gode gener eller bruke ulovlige midler.

Tullball.
En av vennene mine har ikke gode gener og han har syklet i klatretrøyen i Tour de France samt vunnet overall super-combativity for 9 år siden i selvsamme løp

Jeg var eksplosiv i ungdommen. Rask og god spenst, men lite utholdende. Biceps, skuldre, bryst, lår og legger trengte bare å se manualene på treningsrommet for å vokse. Nesten ikke underhudsfett.
30 år senere og alle fordelene er visket ut, jeg legger lett på meg, er treig og FTPn som aldri har vært noe å skryte av må pleies for i det hele tatt få meg bortover på to hjul. Jeg triller jo heldigvis godt med de kiloene ekstra. Det er hardt å bli gammal

Syklingen har nærmest alltid vært en greie jeg ikke skulle ha drevet med, men det blir litt som humla som flyr likevel.
Jeg tar fremdeles "de fleste" i spurten(når jeg får opp frekvensen) så noe er som før.

Noen er født med to bein og lunger og legger aldri på seg. Andre er som meg også har man alle de andre i mellom der.

Det har vel også blitt forsket på et utholdenhetsgen/VO distribusjon
Mener å huske at ca 20% responderer dårlig på trening og er i praksis utrenbare på utholdenhet.
Man skal visst kunne ta en test på dette.

Det er jo egentlig rart det der, fra gammel tid (altså vi snakker homo sapiens), da måtte jo mannen løpe rundt hele dagen for å fange seg noe å spise, skulle tro vi alle hadde noen goder utholdenhetsgener derifra.

Hvordan har du gentestet Chris Anker Sørensen for å fastslå at han ikke har gode gener?

LarsB

Gode resultater; Ja, Best, Tvilsomt.
Kombinasjonen av arv og trening må nok til for å nå den ypperste toppen. Struktur og hard innsats er jeg sikker på at man kommer langt med.
Men på den andre siden. Har Gjert spesielt "gode gener" for 1500 meter. Og hva er "gode gener" egentlig.

LarsB

Dette syns jeg er et godt spørsmål. Jeg tror "gode gener" blant annet er noe som gjør deg i stand til å trene målrettet med kvalitet over laaaaaang tid. Det var en ganske interessant artikkel tilbake for mange år siden som tok for seg forskjellen i skjelett for noen typer idrettsutøvere. I den artikkelen fremgikk det for eksempel at Michael Phelps og en eller annen løper fra Marokko hadde like lange bein, men der stoppet likheten og det gjorde at Phelps var svært egnet til å svømme fort og Marokkaneren var svært egnet til å løpe fort.

innen det som var min idrett så har jeg erfaring som trener/utøver på "alle" nivåer i Norge,
min erfaring fra idrett, skole og arbeidsliv tilsier at noen tar høyeste nivået mer eller mindre omgående mens andre sliter rundt i gjørma uansett hvor hardt de jobber. du ser det gjerne veldig tidlig også.

god egeninnsats, en god trener, ett godt treningsmiljø, penger og godt utstyr vil hjelpe deg med å få ut ditt potensiale.
alt dette trumfes av en med gode gener, han/hun trenger bare ta på seg joggeskoene og så er drittsekken bedre enn du noen gang kan bli

du ser det samme i yrkeslivet, noen surfer gjennom skolen, får toppkarakterer og går rett inn i en toppjobb etter endt utdanning, mer eller mindre uten å anstrenge seg.

Dette er noe han har sagt selv. Han eide ikke talent eller gener, bare trente og trente. Han er dessverre ikke tilgjengelig for test
Du kommer langt med trening i rette miljø. Noe er også tilfeldigheter. Mange parametere her, så helt svart/hvitt kan jo dette umulig være.

den påstanden er det ikke mange andre enn deg som tror på

for å komme opp på ett så høyt nivå må du trene ekstremt mye, uavhengig av om du har gode gener. Mao så må selv de som er best genetisk disponert trene så mye de kan/orker/tåler. de som er genetisk dårligst stilt vil ikke ha en snøballs sjanse i helvete en gang

Det er nok en genetisk disposisjon å være mottagelig for store mengder trening også. En del kropper vil sannsynligvis bare bli utmattet av den nødvendige treningsmengden.

Svømming er litt spesielt for det er en sport som tilgodeser de med store hender og føtter. kuriøst google søk ...

Når det kommer til våre forfedre var de flokkdyr (det er vi vel ennå?) og fordelte oppgaver etter vilje og evne. En som ikke var sterk nok eller utholdende nok til å jakte, måtte sanke eller gjøre noe annet produktivt.

Jeg har selv drevet med ulike idretter, og noen idretter har jeg hatt bedre anlegg for enn andre. Jeg vil alltid være en bedre bryter enn løper. I en periode prøvde jeg å bli en bedre løper. Jeg ble ikke særlig kjappere, men ble mer utholden. Kunne løpe ganske langt etterhvert. Måten jeg trente på spiller nok en rolle, men jeg er ikke bygget for fart. Iallfall er det det jeg gjemmer meg bak.

Det er jo ganske demotiverende når man legger ned en god del trening, får en god forbedring, men samtidig ligger langt under akseptabelt/ønsket nivå.

I styrke og eksplosivitet er det i hvert fall klart at gener er ekstremt viktig. Spesielt siden det er så lite trenbart. De færreste vil klare å løpe 100 meter under 12 sekunder om de bruker livet på det. Den raskeste gutten på skolen vil få store problemer med å komme under 11. Verdensrekorden er 9.58. Bolt hadde antageligvis vært i verdenstoppen selv med minimalt med trening. Eller Haftor Bjørnson som løfter 500 kg i markløft. Å klare halvparten vil være en solid prestasjon. Kroppsvekta hans var 200 kg.

I denne (evige) diskusjonen, er det en faktor som mange overser : evnen til å utholde ( både fysisk, men kanskje mest mentalt) systematisk trening over mange år for å bli stabilt god på høyt nivå. Jeg har fulgt noen unge syklister som utvilsomt hadde fysiske forutsetninger til å nå høyt internasjonalt nivå ( den ene klarte det glimtvis), men som ikke hadde evnen til å holde ut den langvarige systematiske treningen.

Effekten av doping på styrke, som med Haftor er visstnok mye påvirket av gener ja.

Hafthor er dopa, Bolt mest sannsynlig. De hadde likevel vært ekstremt mye bedre enn vanlige folk kan bli selv uten dop. I idretter med høyt nivå/penger/prestisje kreves unikt talent, hardt arbeid og doping. I den rekkefølgen.

Det blir lettere å fortsette med å ha det gøy hvis du dropper greia med "under akseptabelt" og heller forholder deg til ønskedrømmer. Da kan du ræse gjennom skogen og forestille deg hvor fantastisk du ser ut der du lener sykkelen under deg mens kroppen er i perfekt lodd godt hjulpet av knekken i hoftene og vinkelen på knæra. Da blir alt som poesi og du flyter avgårde på forestillingens deilige lette og bekymringsløse sky.

Sanouka, takk for den fine skildringen. Jeg ser det for meg Jeg liker best å trene det som gjør meg glad, heldigvis.

Gode resultater kan man nok oppnå, men kommer an på hvor man legger lista. For min del kunne jeg aldri ha blitt god på feks 100 meter eller styrkeløft. Jeg eier ikke raske musklfibere og alle øvelser med spenst/hurtighet har vært problem siden jeg var liten. Jeg har derimot veldig lett for øvelser som går over litt tid og er mer kondisjon. Her kan jeg nå et greit nivå uten å legge alt for mye i det selv nå som jeg ikke satser mer.

Snakker man om virkelig gode prestasjoner i verdenstoppen så er det mye som skal stemme for å komme dit. Gener, trening, kosthold, osv osv. Det er alltid noen som mangler noe som likevel blir bra, men da er de gjerne ganske så ekstreme på en av de andre punktene. De virkelige enerne derimot har en tendens til å ha det meste på plass fra gener til trening.

Skal man bli god så må man trives med å holde på år ut og år inn. Hvis det å trene, reise, ikke være med kompiser o.l blir ett ork så har man ikke det som skal til for å bli skikkelig god.

Når jeg holdt på selv hadde jeg en greie for min egen del: Snittet av dagene i en mnd må være bra. Det er alltid dager man ikke har lyst, treningen suger osv. Men snittet i løpet av en mnd må være kult. Blir snittet i en mnd ræva, ja da må man gjøre det på en annen måte.

Kina har vel testet barn i mange år for å se hvilke idretter de passer best til når det kommer til genetikk/muskelfibere.

Man må like å være blakk så man ikke begynner med sånn jobbgreier.. For ikke å snakke om unger!
Ellers så er vel nesten det største talentet man kan ha å tåle mye trening.
Mye bra trening over mange år kombinert med bra kosthold og riktig vekt så vil de aller aller fleste bli ganske bra. Best blir jo fort litt mer avansert, men spørs om man tenker best på bedriftsrittet eller best i WC.

Det er vel kanskje gode gener om man blir lite syk også? I såfall gjør jo lite sykdom at man kan trene godt over tid, uten å få sykdomsavbrekk hele tiden.

Det ser jeg på som en del av det å tåle trening. Om man ikke tåler mye trening er det ofte syk man blir..
Det er ganske lett og trene nok om man ikke har det for travelt ellers, men forskjellen på hva man tåler kan være ganske stor

Man kan jo sammenligne verdens raskeste på 100m mot verdens raskeste på 10 000m eller maraton for den del. Begge tåler mye trening, har trent lenge systematisk for å bli best. Hvis de hadde gått tilbake i alder og byttet gren med hverandre, ville de blitt best igjen?
Raske/langsomme muskelfibre er vel genavhengig?

Tipper nei, men finnes jo en svært god syklist for tiden som gjorde det bra i skihopp. Setter det på kontoen for unntak.

Tviler på at Johaug noen gang kunne blitt en god sprinter, uansett trening. Men at hun kunne blitt god i andre kondisjonsidretter tviler jeg ikke på.

I idretter som sykkel, ski, skihopp, løping o.l. så er det en stor fordel å ha en kropp som funker bra på lav vekt. Jo mindre pes det er å være lett jo bedre er det.

Og for idretter der relativ styrke er en vesentlig faktor, er det en fordel å være kort.

En ting jeg lurer på, hvorfor er det ikke vektklasser i kastøvelsene i friidrett? Er man gjennomsnittlig høy eller lavere, har man ikke nubbesjanse. Jeg føler meg diskriminert, har alltid drømt om en karriere som sleggekaster:-D

Kunne i det minste hatt én lettvektsklasse, som i roing? Evnt. klasseinndeling basert på høyde, da utgangshøyden på kastobjektene vil ha endel å si. (Er på tynn is her, bare synsing egentlig).

Jeg vil si at gener har mye å si for å kunne prestere på absolutt toppnivå innen endel idretter. Er man gjennomsnittlig høy eller lavere, vil det være vanskelig å nå internasjonalt toppnivå innen svømming, basket, håndball (unntak:kant), volleyball, kastøvelser i friidrett, tennis? og sikkert flere.

Medfødt høyt oksygenopptak, naturlig stor produksjon av testosteron/veksthormon, størrelse på lunger, hjerte osv. vil vel og gi noen et konkurransefortrinn?

det er enkelte "damer" som har så høyt testostreron nivå at de ikke får stille i dameklassen,
generelt så har mange/de fleste eliteutøvere høyere testostreron nivå enn folk flest - det gjelder både kvinner og menn

jeg har også mange syke drømmer, men å kaste slegge er ikke blandt dem