Nå har Orbea akkurat lansert aluminiumsversjonen av elsykkelen Rise, og med en moderat forhåndsbestillingsrabatt hos en norsk Orbea-forhandler havner innstegsmodellen på ca. 50 000 kroner. Jeg tror dette er den "magiske" pengegrensen som gjør at de som skal handle ny fulldemper kommer til å vurdere om de skal ha elektrisk eller analog sykkel basert på smak heller enn penger, siden 40-50k ikke er en uhørt sum å bruke på en analog stisykkel.
Jeg har i utgangspunktet ikke vært interessert i elektriske stisykler siden jeg synes de har virket tunge, dyre og uhåndterlige, og egentlig vært en annen type sykkelopplevelse enn det jeg har vært ute etter. Men etter at jeg fikk prøvd en modell i kategorien lette elsykler (la oss definere dette som elsykler under 21kg) fra et konkurrerende merke så skjønte jeg at dette var mye likere "vanlig" stisykling enn jeg trodde, men hvor man allikevel kunne nyte godt av elektrisitetens fordeler når det var behov. Det var følelsen av at det fortsatt var jeg som syklet jeg likte, men beina fikk litt ekstra kraft som gjorde at jeg følte meg som en sterkere syklist, samtidig som jeg ikke fikk følelsen av å være en passasjer på et motorisert kjøretøy. Spesielt det å kunne komme seg fortere gjennom tunge, "kjedelige" klatringer på vei ut i marka syntes jeg disse elsyklene var fine til, for man må fortsatt tråkke nesten like hardt som en vanlig sykkel, men det går fortere og man kommer seg lengre med samme muskelkraft. Dette fikk meg til å innse at jeg antagelig ville syklet mer og lengre med en lett elsykkel, og også på dager jeg ellers er for sliten til å gidde en vanlig stisykkeltur. Dermed begynte jeg å lure på hvorfor man egentlig skal fortsette å kjøpe analoge stisykler når opplevelsen føltes så lik på disse lette elsyklene, samtidig som transportetapper, seige klatringer og bilturer kunne unnagjøres ved hjelpe av høyeste motorassistanse. Det som egentlig har stoppet meg har vært prisen, men nå som den begynner å nærme seg vanlig stisykkelnivåer så synes jeg denne hybriden av en vanlig sykkel og elsykkel gir mer valuta for pengene enn en sykkel uten elmotorens fordeler. Hva tror forumet? Vil lette elsykler som Orbea Rise og Specialized Turbo Levo SL erstatte analoge stisykler for mange sykkelkjøpere nå som de kommer ned i pris?
Fortere, lengre, enklere, mindre pes, jeg, meg, meg...
Det er ingenting som heter ANALOG sykkel. Sykkel er sykkel.
Er ikke klatringer som er i veien for turer, det er temperatur og vask som tar tid. Eneste som vil flytte meg over på elsykkel vil være skade eller høy alder.
Jeg tror ikke lette elsykler vil erstatte terrengsykkelen. Men det er nok neppe noe tvil om at mange vil velge bort terrengsykkelen til fordel for en som går på strøm. Jeg begynte i ny jobb i fjor og med lage og tunge arbeidsdager, da blir dørstokkmila ganske lang. Jeg hadde nok hatt flere sykkelturer i sommer hvis jeg hadde hatt en elsykkel til fjellturen. Og det er det jeg tror er elsykkelens store fortrinn. Den gjør det enklere å komme seg ut. Det gjelder uansett om den er "lett" eller 2-3 kilo tyngre.
Fortere, lengre, enklere, mindre pes, jeg, meg, meg...
Det er ingenting som heter ANALOG sykkel. Sykkel er sykkel.
Er ikke klatringer som er i veien for turer, det er temperatur og vask som tar tid. Eneste som vil flytte meg over på elsykkel vil være skade eller høy alder.
Nå synes jeg ikke akkurat det å kjøpe elsykkel er en spesielt egoistisk handling som går ut over andre mennesker (kanskje bortsett fra at det bruker mer av jordens begrense ressurser), men jeg tror det ville gitt meg personlig større sykkelglede siden det utvider aksjonsradiusen min. Jeg synes det er en uting å kjøre bil gjennom en allerede trafikkert storby bare for at jeg skal få meg en sykkeltur, og da blir det gjerne til at jeg sykler de samme gamle stiene som er innenfor sykkelrekkevidde. Men med elsykkel kan jeg lettere komme nye steder, og hvis jeg vil ha den ikke-elektriske sykkelopplevelsen kan jeg strengt tatt bare slå av motoren. Det er disse utvidede mulighetene som er fristende for meg, og jeg tror jeg vil ha mer glede av å kunne sykle flere stier enn det jeg vil ha av å kunne føle meg moralsk overlegen de med motorassistanse.
Kommer tiden du bruker på elsykkeltransport til å egentlig bli så mye mer enn sykkeltransport? Eller strekker tiden til for enda mer tidsbruk? Har faktisk blitt forbauset over hvor lite tid jeg egentlig bruker på transport fra Haugerud til Lillo eller Nordmarka øst med sykkel for stitur. Transporten er jo bare bonus. Blir jo litt det vi har snakket om i alle år: kjøper du dekk for transporten eller stituren?
Svaret blir vel at lengden på transportetappen avhenger av hvor langt jeg skal. Det er flere stier som blir "lørdagsstier" for meg siden de har 30-45 minutter med transport hver vei før jeg får jord under dekka. På en vanlig ettermiddagstur hvor den faktiske stisyklingen etter transport er på 1-2 timer så er da 30-50% av hele turen transport på ikke-jordholdig underlag. Dermed blir det ofte til at jeg sykler stiene det er minst transport til for å øke sti-til-asfalt-forholdet, selv om jeg gjerne kunne ønsket å sykle disse stiene som er lenger unna.
Jeg synes også det samme argumentet gjelder for selve stien også. Stiene lenger inne i skogen er akkurat like langt unna, men elsykkel tror jeg gjør det enklere å transportere seg dit. Jeg har ikke tenkt å starte diskusjonen på om det er positivt eller ikke at jeg nå kan befinne meg lenger inne i skogen enn før, men for meg personlig synes jeg det er fint å kunne se steder jeg vanligvis ikke ville kommet til annet enn de dagene jeg har mer enn noen timer til disposisjon, som faktisk er den vanligste typen dag.
Og så får jeg meg ikke til å kjekle med noen som har lenke til Robin Moore i signaturen. Han er jo en landeveissyklist. Han måtte bare rømme til terrengsykling (okei, da, downhill, dirt jumping, freeriding, whatever) som et offer for egen suksess.
jeg har en Orbea Rise som sykkel nr. 2 og synes det funker litt sånn som du sier. Jeg tar den stort sett hver gang jeg synes dørstokkmila blir for lang. Altså når det regner, er bikkjekaldt, jeg er trøtt eller tilsvarende. Jeg vet jo stort sett at 10 min ut i turen så blir det bra uansett, men sofaen er tørr og varm...
Og så bruker jeg den for eksempel mye om jeg skal på fagervann, da bruker jeg litt mindre tid på transporten dit (på sti for så vidt). Og jeg får gjerne en runde ekstra. Og da jeg møtte noen kompiser der for et par uker siden, så slo jeg av motoren og syklet en hel runde uten motorhjelp. Det gikk faktisk forbløffende greit også oppover.
Politikken rundt elsykkel skal jeg ikke blande meg inn i. Det får da være opp til hver enkelt hva de vil ha. MTB og el-MTB er ikke konkurrenter i mine øyne. Du kan jo eie både motorsykkel og bil uten at det går i beina på hverandre, de har forskjellige egenskaper. Det ene påvirker ikke det andre.
Eneste som vil flytte meg over på elsykkel vil være skade eller høy alder.
Den kommentaren der må du trolig bite i deg fortere enn du aner.
Har du prøvd lett el stisykkel?
Har samme tanker som Baronen her, så da må jeg nesten kontre, Erling. Hvorfor skal man prøve lett el stisykkel? Jeg har ikke for vane å prøve ting som ikke interesserer meg, uansett hvor mye andre digger det.
Eneste som vil flytte meg over på elsykkel vil være skade eller høy alder.
Den kommentaren der må du trolig bite i deg fortere enn du aner.
Har du prøvd lett el stisykkel?
Jeg har det helt fint uten el-stisykkel. Den marginale endringen i nytte fra en el-stisykkel er ikke noe jeg higer etter - det er ikke verdt det. Om alle andre er på el, så kan jeg holde Baronen med selskap på stisykkel i Østmarka. Hånd i hånd på vei inn i pensjonisttilværelsen.
Det er ikke bare spøk. Å stadig skulle ha mer stash for egen nytte er med på å forringe den kollektive verdien av nærmarka her i Oslo. Det er moro med hytte, bil, båt, elsykkel, nye skipar, snøscooter, kajakker og vannscooter. Jeg prøver å trekke grenser for meg selv på overforbruk, men ser jo at jeg feiler en del allikevel. Jeg ville neppe syklet flere timer med en el-stisykkel enn jeg gjør i dag og jeg tviler på at jeg ville hatt mer moro - egentlig ... Jeg er ikke en luditt som ikke tror på framskritt eller progresjon innenfor sykkelsegmentet, men velger å dra en grense ved el-stisykkel for egen del.
At andre prioriterer annerledes er ikke nødvendigvis en uting, så lenge man vet at man prioriterer.
Eneste som vil flytte meg over på elsykkel vil være skade eller høy alder.
Den kommentaren der må du trolig bite i deg fortere enn du aner.
Har du prøvd lett el stisykkel?
Har samme tanker som Baronen her, så da må jeg nesten kontre, Erling. Hvorfor skal man prøve lett el stisykkel? Jeg har ikke for vane å prøve ting som ikke interesserer meg, uansett hvor mye andre digger det.
Min erfaring er at mange skal ha sterke meninger om ting de ikke har egen erfaring med. Spesielt når det gjelder elsykler. Når det gjelder BaronKanon så er det vel ikke første gang han er skeptisk til nyvinninger. Mener å huske noen sterke meninger om 29er på sti ;-)
Jeg var skeptisk selv, og hadde også mine meninger om det. Men prøvde en selv, og ble solgt til konseptet. Kjøpte så en egen Orbea Rise. Nå er jeg helfrelst. Blir aldri feil å sykle lengre, raskere og oftere. Men jeg tenker at denne kommer i tillegg til vanlig stisykkel. Forskjellige sykler til hvert sitt bruk. Spesielt på hytta der hver tur starter med 3-400 høydemeter er det helt utrolig deilig å få litt elhjelp i bakkene.
Eneste som vil flytte meg over på elsykkel vil være skade eller høy alder.
Den kommentaren der må du trolig bite i deg fortere enn du aner.
Har du prøvd lett el stisykkel?
Jeg har ingenlunde ønske om å benytte meg av det. Jeg har heller ingen motforestillinger om at det er gøy. Men jeg er gammel nok til å trå selv, og jeg trives med det.
Jeg var skeptisk selv, og hadde også mine meninger om det. Men prøvde en selv, og ble solgt til konseptet. Kjøpte så en egen Orbea Rise. Nå er jeg helfrelst. Blir aldri feil å sykle lengre, raskere og oftere. Men jeg tenker at denne kommer i tillegg til vanlig stisykkel. Forskjellige sykler til hvert sitt bruk. Spesielt på hytta der hver tur starter med 3-400 høydemeter er det helt utrolig deilig å få litt elhjelp i bakkene.
Argumentet for at det er fint på hytta forstår jeg godt. Vi pratet litt om det i familien, men det gikk da mer i "hvis vi hadde bodd her, og alltid måtte opp disse bakkene, da kanskje...". Slik situasjonen er nå, med hytta solgt, er det lokalmarka som gjelder, samt diverse utflukter med enten enduro, xc eller blandevei som mål for oss. Så uansett om jeg hadde hatt lyst på en Rise eller Levo SL hadde nok fornuften seiret. Jeg går over tidsbudsjettet for sykling uansett
* fotnote: har ikke prøvd lett eMTB, men har kjørt mye på Kenevo/Levo, guidet en Specialized demodag lokalt. Det var en interessant opplevelse. Mange fikk mersmak, men det trigget ikke meg i det hele tatt.
Redigert av knutspeed; 07/12/202109:32. Rediger grunn: fotnote
Min erfaring er at mange skal ha sterke meninger om ting de ikke har egen erfaring med. Spesielt når det gjelder elsykler. Når det gjelder BaronKanon så er det vel ikke første gang han er skeptisk til nyvinninger. Mener å huske noen sterke meninger om 29er på sti ;-)
Jeg var skeptisk selv, og hadde også mine meninger om det. Men prøvde en selv, og ble solgt til konseptet. Kjøpte så en egen Orbea Rise. Nå er jeg helfrelst. Blir aldri feil å sykle lengre, raskere og oftere. Men jeg tenker at denne kommer i tillegg til vanlig stisykkel. Forskjellige sykler til hvert sitt bruk. Spesielt på hytta der hver tur starter med 3-400 høydemeter er det helt utrolig deilig å få litt elhjelp i bakkene.
elsykkel er ikke en teknisk nyvinning innenfor terrengsykling, men en ny aktivitet parallelt med terrengsykling. Jeg holder meg til terrengsykling, så får andre kose seg med elsykling. Ikke samme aktivitet. Motor er hjelpemiddel, ikke "lenger, fortere, mer". Trenger ikke det (enda). Hadde jeg bodd brattere til, hadde det nok blitt en annen tankegang, f.eks. selvshuttling i slik type terreng, men i Oslo og omegn er det ingenting som tilsier at elsykkel gir noe ekstra for meg. Angående 29", så gikk jeg ikke for det før det var modent geometrimessig, og jeg så alle fordelene.
Veldig interessant dette som Orbea og Specialized gjør med å lage lette el-stisykler. Dette har jeg etterlyst lenge. Jeg har ikke kunnet se noe marked for fulldempede el-sykler på 24kg + til stisykling med veldig mye kraft i motoren og store batteripakker. Det virker som det er om å gjøre å lage den sykkelen som har mest kraft i tråkket og kan kjøre lengst. Da er du nesten over på motorsykkel eller moped som du speeder ved å vri på styret.
Det jeg har savnet i markedet har vært en el fulldemper som er lett. I midt hode blir det da mindre motor med mindre kraft og med et mindre batteri slik at vekten på denne doningen blir som vanlige stisykler. Orbea har gått denne veien, men jeg mener fortsatt det er mer å gå på nedover i vekt.
Hvorfor skal man trenge så mye kraft i pedalene som over 108Nm; i tråkkene (instinct powerplay) ?? Jeg stemmer for lettere el-fulldempere med mindre batteri, mindre motor og da billigere i pris. Dette tror jeg på i fremtiden
-Sykkelverksted, hjulbygging, sykkelreparasjoner. -Ibis forhandler på sørlandet. Ripmo som demosykler. http://sykkelsor.no
Jeg stemmer for lettere el-fulldempere med mindre batteri, mindre motor og da billigere i pris. Dette tror jeg på i fremtiden
Til nå har de vel vært noe dyrere, og med bransjens fokus på kroner pr minusgram så tviler jeg på at de blir noe billigere, selv om de kanskje "burde" det.
Jeg føler at et viktig poeng har begynt å gå litt tapt i diskusjonen. Det er faktisk en stor forskjell på en lett elektrisk stisykkel og en vanlig elektrisk stisykkel, og basert på kjøreopplevelsen så mener jeg at en lett elektrisk stisykkel ligger nærmere en ikke-elektrisk stisykkel enn en elektrisk stisykkel med full kraft. Og det er det som er så rart og overrasket meg. Egentlig tror jeg hybrid er et ord som beskriver de lette stisyklene bra. Det var to sykler i en, for hvis jeg slo av motoren var det som en vanlig stisykkel med et par kilo ekstra, men uten at det egentlig forringet sykkelfølelsen. Og når jeg ville ha elektrisk hjelp så var det på med motoren igjen, men jeg måtte alltid tråkke for å få kraft, og full kraft kommer bare ved fullt tråkk. Man fikk ikke noe gratis, men egen innsats ble forsterket, og det føles som den naturlige måten å sykle på som jeg var vant til. Det er det at følelsen en av en vanlig sykkel fortsatt finnes som jeg likte, og det synes jeg man mister litt med en elsykkel med full kraft, og som dermed er de mindre interessante for meg. Men et konsept som er så likt "vanlig" stisykling, men med fordeler når jeg trenger det tror jeg det er fler enn meg som vil sette pris på.
Jeg føler at et viktig poeng har begynt å gå litt tapt i diskusjonen. Det er faktisk en stor forskjell på en lett elektrisk stisykkel og en vanlig elektrisk stisykkel, og basert på kjøreopplevelsen så mener jeg at en lett elektrisk stisykkel ligger nærmere en ikke-elektrisk stisykkel enn en elektrisk stisykkel med full kraft. Og det er det som er så rart og overrasket meg. Egentlig tror jeg hybrid er et ord som beskriver de lette stisyklene bra. Det var to sykler i en, for hvis jeg slo av motoren var det som en vanlig stisykkel med et par kilo ekstra, men uten at det egentlig forringet sykkelfølelsen. Og når jeg ville ha elektrisk hjelp så var det på med motoren igjen, men jeg måtte alltid tråkke for å få kraft, og full kraft kommer bare ved fullt tråkk. Man fikk ikke noe gratis, men egen innsats ble forsterket, og det føles som den naturlige måten å sykle på som jeg var vant til. Det er det at følelsen en av en vanlig sykkel fortsatt finnes som jeg likte, og det synes jeg man mister litt med en elsykkel med full kraft, og som dermed er de mindre interessante for meg. Men et konsept som er så likt "vanlig" stisykling, men med fordeler når jeg trenger det tror jeg det er fler enn meg som vil sette pris på.
Det var godt beskrevet. Slik jeg føler dor det også. Derfor jeg er opptatt av folk tester ut før de har så sterke meninger om type sykkel. Dette er som du sier noe annet enn vanlig el stisykkel.
Jeg føler at et viktig poeng har begynt å gå litt tapt i diskusjonen. Det er faktisk en stor forskjell på en lett elektrisk stisykkel og en vanlig elektrisk stisykkel, og basert på kjøreopplevelsen så mener jeg at en lett elektrisk stisykkel ligger nærmere en ikke-elektrisk stisykkel enn en elektrisk stisykkel med full kraft. Og det er det som er så rart og overrasket meg. Egentlig tror jeg hybrid er et ord som beskriver de lette stisyklene bra. Det var to sykler i en, for hvis jeg slo av motoren var det som en vanlig stisykkel med et par kilo ekstra, men uten at det egentlig forringet sykkelfølelsen. Og når jeg ville ha elektrisk hjelp så var det på med motoren igjen, men jeg måtte alltid tråkke for å få kraft, og full kraft kommer bare ved fullt tråkk. Man fikk ikke noe gratis, men egen innsats ble forsterket, og det føles som den naturlige måten å sykle på som jeg var vant til. Det er det at følelsen en av en vanlig sykkel fortsatt finnes som jeg likte, og det synes jeg man mister litt med en elsykkel med full kraft, og som dermed er de mindre interessante for meg. Men et konsept som er så likt "vanlig" stisykling, men med fordeler når jeg trenger det tror jeg det er fler enn meg som vil sette pris på.
Veldig godt beskrevet dette her. Jeg har sett inn i kula (framtidskula) og tror at det blir mer av denne type sykkel som du beskriver her. Jeg tror at mange nybegynnere hopper rett på kraftige el maskiner for å bli med på stiturene og for å kunne henge med. Dette går utover basic grunnteknikk som de kompenserer for med fart og kraft i skogen.
-Sykkelverksted, hjulbygging, sykkelreparasjoner. -Ibis forhandler på sørlandet. Ripmo som demosykler. http://sykkelsor.no
Demosyklet en Levo SL etter å ha testa mye rart av vanlige elsykler (inkl Orbea Wild og Spec Levo). Jeg ble litt imponert av hvor naturlig den føltes, samtidig som jeg savnet trøkket oppover som gjorde det mulig å dra opp nærmest ethvert crux. Dro hjem og tenkte på hva slags sykling jeg faktisk driver med. Og kjøpte demomodellen. Og oppgraderte gaffel og demper, noe som forvandlet sykkelen helt.
Bruker sykkelen mye ved siden av kortvandret stisykkel, racer og fatbike. Spesielt på de dagene der jeg ikke har så mye energi, og de har det vært mange av dette året. Spent på hva Specialized og andre kommer med av neste generasjon.
Jeg er nok redd svaret er ja, dette er nok fremtiden. For mange.
Jeg ser at det gir ekstra motivasjon, lettere tilgang til marka, lettere tilgang til høydemeter (kanskje til og med litt ekstra glede av klatringen). Enjoy! Men det er ikke for meg. Jeg har syklet sti jevnt siden jeg var 19, om noen år er jeg 50. Kanskje snur jeg om noen år, men jeg tror heller det blir slik at debatten er i gang om den 250W grensen ikke egentlig er litt teit. Da, folkens, kjører dere motorsykkel
Den største utfordringen med el-sykler er at når en av sykkelkompisene har tatt steget over på el-sykkel så må resten også gjøre det samme for å henge med. Så spørs det hva som skjer med de som sykler ritt og hva som blir igjen av rittmiljøet når brorparten av terrengsyklister er vant med hjelpemotor. Man kan også stille seg ett par spørsmål om hva som skjer med rekruteringen når alle syklene blir 15-20' dyrere.
Hvis jeg hadde kjøpt en el-sykkel til +50' så hadde noe av det første jeg hadde gjort vært å fjernet alt av sperrer på motoren, uten tvil.
For min egen del så regner jeg med at en el-sykkel blir kjøpt når jeg er for gammel til å sykle i skauen
Den største utfordringen med el-sykler er at når en av sykkelkompisene har tatt steget over på el-sykkel så må resten også gjøre det samme for å henge med.
Eller man kan være jævel og kjøre i ekstra rolig tempo så mopedistene kjeder vettet av seg
Angående 29", så gikk jeg ikke for det før det var modent geometrimessig, og jeg så alle fordelene.
Så all erfaring tilsier dermed at du også havner på elsykkel når teknologien blir mer moden (les lettere/billigere/bedre utvalg med 1m reach) og du ser alle fordelene. Sånn ca. 2023/2024?
Når man er en "late bloomer" så er det sikkert lurt å ikke være så bastant når det kommer til nyvinninger? Blir færre kameler å svelge.. På den andre siden så er det mer underholdning med bastante meninger i forum som dette da. Blir enda mer underholdning dersom du slenger inn en "spise hatten min" eller "gå naken ned til byen" eller liknende som man kan konfrontere deg med når du har betalt inn depositumet på elsykkel rundt denne tiden i 2023?
Angående 29", så gikk jeg ikke for det før det var modent geometrimessig, og jeg så alle fordelene.
Så all erfaring tilsier dermed at du også havner på elsykkel når teknologien blir mer moden (les lettere/billigere/bedre utvalg med 1m reach) og du ser alle fordelene. Sånn ca. 2023/2024?
Når man er en "late bloomer" så er det sikkert lurt å ikke være så bastant når det kommer til nyvinninger? Blir færre kameler å svelge.. På den andre siden så er det mer underholdning med bastante meninger i forum som dette da. Blir enda mer underholdning dersom du slenger inn en "spise hatten min" eller "gå naken ned til byen" eller liknende som man kan konfrontere deg med når du har betalt inn depositumet på elsykkel rundt denne tiden i 2023?
Hvorfor? Det er ikke samme aktivitet, jeg har godt av treningen. Som sagt, hjelpemotor er hjelpemiddelsentralen. Har selvrespekt nok til ikke å hoppe eMTB uansett hvor "bra" de blir. Motorisert ferdsel i skogen er i utangspunktet en uting for friske folk
Rent prinsipielt har jeg vært av den oppfatning av at elsykkel i pressområder på sti kunne vært greit å unngå - rett og slett ut fra at en slik sykkel vil bevege seg lengre enn en tilsvarende vanlig sykkel og sånn sett være i kontakt med flere andre brukere i marka enn alternativet.
Det skipet har seilt for lengst, så da ser jeg heller ingen grunn til å holde på mine prinsipper når lovgiver vil det annerledes.
Etter å ha vært med på noen fellesturer, som har gått helt fint med en miks av sykkel og e-sykkel så fikk jeg lyst til å prøve etter å ha lest mye godt om Orbea Rise som sådan. En bieffekt er jo at jeg selv kan styre bedre om jeg vil ha intervalltrening eller ikke - når man er midt i femti-årene på fellestur med alt fra folk i slutten av tyve-årene og opp til egen alder så føles det greit for egen del, og det går på egen følelse, ikke det at du blir syklet fra.
Så jeg kjøpte en slik, med en svak tanke at kanskje fatbiken min skal ut av stallen dersom motorhjelpen gjør den brukandes på føre som jeg ellers bruker den til, og ellers som et supplement til øvrig stall. Statistikken for de to første månedene viser at jeg fremdeles bruker mer tid på sykkel enn e-sykkel, så det er ingen forsøk på å si at den ene er overtruffen ift. den andre.
Erfaringen etter et par måneder er at den virkelig leverer varene. Jeg blir like sliten, det viser Garmin/Strava, men særlig under tunge forhold, som er det eneste jeg har brukt den under, så blir opplevelsen fin. Videre så bruker jeg ikke lenger tid på turen, men jeg tilbakelegger ca. 40-50% mer distanse. Det blir også lettere å søke høydemeter, dvs. flere ganger opp på Skullerudåsen for min del på samme tur. For min del så sykler jeg fint lite i "mainstream"-områdene så jeg møter sjeldent folk når jeg er ute på tur.
Når det er tungt føre, så føles det ikke så innmari seigt som det gjør på vanlig sykkel, jeg alternerer mellom de ulike så jeg har godt sammenligningsgrunnlag mellom disse. Og da blir jo mitt smil bredere, selv om jeg godt tåler alternativet.
Har også testet sykling hjemmefra til østmarka som er drøye 7 km, inklusive en voldsom stigning opp på platået ved Manglerud, da utgjør el vs ikke forskjellen på om det er greit eller ikke, så når lyktesesongen er over, salt etc. er borte vil jeg nok gjøre det mer, det kommer jeg ikke til å gjøre med stisyklene, da bruker jeg altfor mye tid på 2x7 km på altfor uinspirerende terreng selv om det har sine lyspunkter.
Så til selve sykkelen som sådan, den føles veldig bra, håndterer tette svinger helt topp, føles ikke som et tungt beist på tross av sine knappe 19 kg ferdig rigget med tunge 2.6" dekk og trail-pedaler i størrelse XL og framtidig er det helt klart mer å hente på framtidige generasjoner når man får skiftet ut motoren med noe som er bygget for å støtte denne type sykkel. Du får ingen moped-følelse med sykkelen, det føles rett og slett ut som en helt vanlig sykkel med hjelp, og den er laget slik at jo mer krefter du legger i selv, jo mer belønning får du. En får ingen ukontrollerte innslag av motoren, så her har Orbea gjort en fabelaktig jobb med tuning.
I går kveld tok jeg den med ut i 10cm+ nysnø spent på hvordan det ville gå, og det var helt fint under det som jeg ellers ville ha sagt var klassisk fatbike-føre.
Bærekraft/overforbruk etc. får hver enkelt føle på, men for egen del ser jeg ikke at en e-sykkel er med på å velte lasset i verken den ene eller andre retningen hvis man har bil, båt, hus, stor leilighet etc så blir dette egentlig ganske så marginalt.
Hvorfor? Det er ikke samme aktivitet, jeg har godt av treningen. Som sagt, hjelpemotor er hjelpemiddelsentralen. Har selvrespekt nok til ikke å hoppe eMTB uansett hvor "bra" de blir. Motorisert ferdsel i skogen er i utangspunktet en uting for friske folk
Det er flere stier som blir "lørdagsstier" for meg siden de har 30-45 minutter med transport hver vei før jeg får jord under dekka. På en vanlig ettermiddagstur hvor den faktiske stisyklingen etter transport er på 1-2 timer så er da 30-50% av hele turen transport på ikke-jordholdig underlag. Dermed blir det ofte til at jeg sykler stiene det er minst transport til for å øke sti-til-asfalt-forholdet, selv om jeg gjerne kunne ønsket å sykle disse stiene som er lenger unna.
