Hvor ofte skader du deg?

Jeg sykler pent og forsiktig på sti, 1 - 4 ganger i uka, og har nå skade nummer 3 dette året. Én gang har jeg bulka leggen min (bokstavelig talt, leggen har blitt bulkete), og har nå brist i ribbeina for andre gang i år. Alt i alt blir det 5 - 6 uker uten sykling pga skade. Jeg har likevel ikke trengt legehjelp i år, og jeg vil ikke si jeg har hatt flere skader i år enn hva jeg har pleid å ha. Igjen: Det er snakk om vanlig, snill stisykling, og jeg regner ikke noe som skade hvis det ikke hindrer meg i å sykle i minst en uke.

Er det bare jeg som er enormt klønete, eller er dette vanlig?

Har syklet sti i litt over 20 år, samt utforsykling i 10 av de og kan telle på en hånd skader som har medført lengre enn 1 uke avbrekk fra sykkel. Sykler ikke alt for rolig, men tror jeg er flink til å ikke sykle over evne.

Var ute med en forstuet ankel i høst og jeg har fått noen skraper i lakken i løpet av året. Jeg vil si at du har vært uheldig/uforsiktig/klønete i år.

Men jeg er stort sett veldig forsiktig - har hatt få alvorlige skader på ti-tolv år med stisykling. Anklene har fått kjørt seg og en tommel (typisk skiers-thumb) har også satt meg ut i et par uker.

Har hatt en underlig skade i munnen(!) og et par turer på legevakten for å lappes, men dette har ikke stoppet syklingen.

Aldri på 8 år som eg kjem på, iallefall ikkje noko som har forhindra/utsatt neste sykkeltur. Men stort sett kun sti, relativt fort avogtil, nesten aldri hopp eller "over evne".

Har aldri skadet meg på terrengsykkel som jeg kan huske (med unntak av skrubbsår), men jeg sykler sjelden raskere enn 75% av det jeg kan.

Har ikke skadet meg stort på mange år. I 1995 reiv jeg av meg fingertuppen på "downhillsykling", men etter det fint lite. En og annen forstuet noe her og der, samt uflaks med kombo vindkast og hopp på Utflukt 2014. Har lært mye siden den gang, og er både raskere og tryggere. Kjører innenfor komfort/kompetanse, og kjenner mine egne grenser veldig godt.

Syklet i to år, er av typen "litt for ivrig", så kjører gjerne for fort ifht evner, men har skjerpa meg litt etter siste fall (på asfalt!) da jeg var ute fra sykling helt i ca uker pga bindevevskade ved krageben. Har vel hatt 3-4 fall verdt å nevne på de to årene, men ingen over to uker nedetid. Satser på at økende teknikk og vett hjelper å senke frekvensen

Sykler 2-3x i uka i snitt

Jeg må bare konkludere med at jeg er skikkelig klønete. Det er ikke sånn at jeg ikke sykler med småskader, heller. Jeg sykler f.eks. de første dagene etter brist/brudd i ribbein; det gjør som kjent ikke skikkelig vondt før etter 5 - 7 dager, og er ikke farlig.

Å sykle enda roligere er ikke mulig, så da blir det å polstre seg godt og satse på at det alt i alt går bra. Jeg har uansett formert meg.

Jeg vil anta at det er en viss seleksjon når det gjelder hvilke svar man får på en slik forum-tråd, selv om det er semi-anonymt... det er vel ikke så mange som ønsker å fremstå som klønete?

Forskningen jeg har lest på dette tyder på at skaderisikoen ved stisykling er reell og ikke neglisjerbar: https://journals.lww.com/acsm-csmr/FullText/2017/11000/Mountain_Biking_Injuries.10.aspx?casa_token=GiLAO718TQoAAAAA:svFXZrahcT-Jl3DViWe8oi_KZabY-xu-G5afHLFrgbCPrTRDjZp0fGIsTMT932iUiuM2zkTs_vmPlAt3L8mB3qtd

Det farligste ser ut til å være downhill og å falle fremover/nedover.

For min del reduserer skadene seg stort sett til blåmerker, men det er 100 prosent fordi stisykling for meg dreier seg om tur og ikke sport nå for tiden. Jeg lunter rett og slett avgårde for å se gresset gro og høre fuglene synge, sånn cirka. En grunn til at jeg stort sett har kuttet ut teknisk stisykling var nettopp at jeg hadde noen stygge fall som fort kunne vært ordentlig farlige, og jeg tenkte at jeg i det minste burde formere meg før jeg tok sjansen på mer av slikt. EDIT: men kan jo fort skje at det blir tøffere sykling igjen senere

Har denga albuen skikkelig to ganger ved OTB, og tredd kneet i overrøret én gang siden re-frelst. Kun få dager jeg har måttet stå av syklingen pga dette, ofte funker syklingen som medisin nesten uansett sykdom eller skade. Har dratt på meg flere skader under stibygging enn under selve syklingen
Sykler 7-13ish timer i uka, året gjennom. Ofte på 80-95%, men sjelden over 100% risiko. Ikke mye park eller hopping, men grovt nok på sti. Gjenoppdaget syklingen ca 2008.

Er dette en tråd vi skal skryte av hvor flinke vi er, eller hvor klønete vi er?? Havnet 1 uke på Riksen med sprekt milt og gåen skulder etter en OTB på Hafjell. Men det er også eneste skaden etter 4-5 år på stisykkel

Småskader må påregnes, hvis ikke sykles det for slapt

Har hatt utallige skader de siste 15 årene. Karrieren startet faktisk med en finger ut av ledd, men det stoppet meg ikke.

Alvorligste skaden er avrevet leddbånd på venstre tommel, men de fikk sydd sammen det igjen og. Tok meg dog en pause over til landevei etter den episoden, men nå er jeg tilbake på den smale sti. En forstuet finger og litt skrubbsår er årets fasit. Syklene er blitt bedre og motet mindre

Slår meg av og til litt eller mye, men ingen skikkelige skader.
Da definerer jeg skadet som "ikke arbeidsfør". Stisykling med nedoverfokus er like trygt som alpint, minst.
Langrenn derimot, det er farlig det. Sånt som man får varige men av til og med.

I kronologisk rekkefølge og 30 år ish
Det meste er kløning. Hva ellers er det når man går på snørra. Tar man et save så er man hero, men ikke når det går åt skogen

Skade i skulder Bløtdel/Kutt
To fingre ut av ledd
Det samme en gang til
Nakkebrudd C 4, men stabilt så det ordnet seg etterhvert
Brudd i kula i skulder, pluss div sener Høyre så klart så det tok tid
Et par ribbein ( i år)

Kjører litt på ski så da har man jo fått lov til å ligge litt i sykesengen på den siden av året også

Nakkebrudd C7, stabilt så det gikk seg også til etterhvert
Brudd/Brist i bekken/hofte pluss en hel haug bløtdelsskader som tok mye lenger tid enn bruddene
Akillesruptur

Har rundet 50 så nå tar vi det litt roligere, men plutselig så ligger man og stønner nedi en grop uten å skjønne hva som egentlig skjedde.

De siste to-tre årene har jeg ikke gått skikkelig på tryne, med sykkelen vel og merke. Ett par kjerringvelt er det eneste. Dels skyldes det at ferdighetene nå matcher selvbildet bedre, at jeg nå kjenner mine begrensninger men også at utstyret er blitt bedre.

Det med å ligge ned i ett mørkt hull uten å skjønne hva som egentlig skjedde og lure på hvor man er hørtes kjent ut

Jeg er mer skadeutsatt i jobbsyklingen enn i terrenget - kan jo ha med antall kilometer å gjøre, selvsagt. I terrenget har jeg kun tatt et håndledd + litt småtterier de siste 10(?) årene, mens det i forbindelse med jobbtransport har gått både kragebein, håndledd og ribben.

- fx

De aller tøffeste og raskeste har jo "jevnlig" skader, så man trenger jo ikke være veldig tøff og god fordi man tryner lite. Det er vel heller et tegn på at man ikke drar på nok ;-)

Sykla sti og slikt siden 1990, en skade direkte relatert, hjernerystelse og 2-3 ribbein brukket i Trysil for et par år siden. Noe skjedde på en drop som jeg har "tatt" både før og etter...var "borte" et par minutter, og innlagt over natta.

Et par skruddsår, og et lite kutt på en legg som ikke trengte å sy.

Sykler trygt, fokus på nerrover, selv om det går greit fort holder jeg meg på sykkel... lite hopp, selv om det blir noen dropp.
Er godt trygg på egne ferdigheter.

Kjenner dog jeg ikke gidder tøffe meg lenger, vil heller sykle i morra og neste uke. Likevel vil nok mange si det er et og annet "element" som pusher... men slikt er jo ekstremt subjektivt også.

Blitt 45, så sikkert noe der :-)

Nei... ikke nødvendigvis.

Man driver ikke å tryner...

Relativt fort og ganske så teknisk, og ganske så bratt :-)

Likevel, du er trygg å sykle med, og går fort nok ja!

Jeg sykler sakte og rolig og skader meg ikke så ofte. Sykler normalt innenfor komfortsonen. Hvis jeg først går skikkelig på trynet er ofte hastigheten høy.

Hehe, stikk motsatt her. Tryner når jeg ikke tenker på hva jeg driver med, f.eks et crux jeg har kjørt hundre ganger, eller på vei inn i garasjen med pendlersykkelen.

Brakk kragebein i fjor for første gang, men jobbet gjennom perioden. Tidligere har jeg hatt tre sykkel-skader som har medført fravær fra jobb. To har vært i trafikken og en terrengsykkelskade. Det er oppsummering siden 1992.

Jeg holder stort sett hjula på bakken og er litt konservativ i tilnærmingen, men ikke bevisst forsiktig annet enn når jeg er solo og sliten eller ufokusert. Ikke er jeg klønete heller.


LarsB

Begynner å nærme seg 30 år med stisykling og har kun hatt en skade som har holdt meg borte fra stisykling i over en uke. Det var et stygt kutt i skinnleggen etter et klønetryn på toppen av en bratt steinete kneik. Sto nesten stille i pedalene og tippet over til siden og ned røysa. Ellers har det blitt noen skrubbsår, blåmerker, rift og en forstuet tommel. Sykler kontrollert og kan dra på litt men da på stier jeg er god kjent med. Har vært nedpå flere ganger, men som regel resulterer det ikke i skader. Utrolig hva man tåler så lenge man er god og varm i kroppen.

En skikkelig skade siden 1992. Kragebein i 2018, utover det ingen alvorlige skader.
Men seff utallige skrubbsår og blåmerker etter "snille" tryn som for så vidt kan skje stillestående når feks klikkpedalen ikke klikker ut ved stans. :-)

Sykler alltid innenfor komfortsonen. Sikkert for sakte da.

AC-luksasjon. Pyntelig kragebein som stikker opp fra venstreskuldra.

En pinse med høljeregn, og meg og madammen var enige om at ingen har noensinne hatt vondt av en tur ut i regvær, så jeg bestemte meg for å sette pr ned bratt rotknot med tjukksykkel, med Bud og Lou. Tok ikke mange meterne før forhjulet glapp, og jeg ble sendt rett i en fururot med venstreskuldra først. Tre dager med ganske vont, men fire-fem uker etter var jeg i gang med stisykling igjen, og beinet som stikker opp har ikke vært noe å klage på.

Utenom det, ingen vondter som skyldes sykling.

Jeg syklet et års tid med knevondt. For lavt sete var synderen, så med ny, lengre setepinne så forsvant knevondten helt.

Hør hør! Her er det mye slappfisker som kommenterer altså! *dukker*

Har selv ingen knekk & brekk på samvittigheten men har blitt en del tilfeller av au-au på legger, skuldre, lår, knær opp gjennom. Noen tilfelle av "hinke rundt uten å sykle en uke" har det blitt.

Sitter med min første ordentlige skade nå, et avrevet leddbånd i tommel og brudd i lillefinger. Blitt operert 2 ganger, men virker å bli bra igjen.
Skjedde på lett sti uten noe særlig vanskelige greier. Ramlet mye på krevende(for meg) ting tidligere, men har da alltid gått bra siden jeg da har hatt med meg at det er en "mulighet" for å tryne, og sånn sett vært forberedt. Var rett og slett for lite påskrudd og med manglende konsentrasjon når det skjedde nå. Gikk i følge strava fra 30kmt til 0 inn i noe steiner, så kunne sikkert endt verre

I 2017 hadde jeg to skader i februar og mai: Først dypt kutt i det ene øyebrynet etter nærkontakt med skiferstein, selv med goggles og fullface - 16 sting, 7 inne i såret for å skjøte muskler osv - 9 for å lukke selve såret. Kan publisere bilder...
Så dypt kutt i venstre underarm etter møte med tilsvarende skiferstein. 1 cm inn i armen slik at fett og muskler var godt synlig fra utsiden. Ble sydd med 9 sting.
Har brukket ribbein 3 ganger i løpet av de siste ti årene, samt hatt to hånd/fingerbrudd. Første gang i 1995, senest i 2007.
Har også sydd haken på samme sted tre ganger. To ganger på nittitallet, samt en gang rundt 2004. Til sammen 12 sting.

Ellers kun belastningsskader og småsår her og der.

Jeg har et "image" i klubben for å skade meg. Har hatt noen vonde på landevei både i ritt og i grupper hvor jeg selv tenker "feil sted til feil tid" og litt kløn da jeg var helt fersk. Er man nr 7 som går i bakken i ritt i en stor klynge er det neimen ikke mye man får gjort. Har stått igjen uten å ha gått i bakken selv, hjulpet andre og ventet på sykebil en gang eller to. Da jeg begynte på sti som helt uerfaren på HT mens røkla hadde stisykler var ribbein forbruksvare. Den vinteren tok jeg åpenbart høyere risiko for å henge med, å bli frakjørt var ikke tema. Færre tilfeller etterhvert som erfaringen har økt.

I 2018 (eller 19) kjørte jeg inn i bakhjulet til han foran meg på TSR, han bråstoppet for å gå av sykkelen på "det andre trinnet i trappetrinnene" ca 1/3 ut i løpet. Jeg lå for nær tok salto over han og landet på en eggeformet stein på bekkenet, tre enkle brudd i bekkenbenet, et par døgn på A-Hus i morfinrus og 7 uker på krykker. Helt klart min egen feilvurdering av situasjonen.

I november i fjor syklet jeg ganske forsiktig med Fatbike / Piggdekk over et isete / glatt svaberg som helte litt svakt til siden og fikk ikke løst ut pedalen da sykkelen ble borte under meg. Falt så hardt på albuen at skuldra hoppet ut av ledd med påfølgende lite brudd både i kula på overarmsbenet opp mot skulderen og i koppen i skulderen som holder armen på plass (gikk det an å forstå det, enklere sagt, to enkle brudd i skuldra). To måneder med opptrening hos fysioterapeut men ingen operasjon. Også denne burde jeg hatt erfaring nok til å løse annerledes.

Jeg er langt fra en av de raskeste, tøffeste eller teknisk sterkeste i stor fart nedover på ruskete underlag, her er jeg forsiktig og er ei pingle når det er vått. Det jeg innimellom kløner med er nedovercrux i lav fart hvor jeg helt sikkert binder meg litt og innimellom går over styret, enkelte med mer erfaring enn meg går ned disse (det tar seg ikke ut). En kompis har tre-fire filmklipp av meg på samme sted hvor han pleier å stille seg opp (av en eller anne grunn). Innimellom treffer tuppen av styret et tre i god fart på smale stier også.

Kort oppsummert, imaget mitt kommer nok til å henge igjen en stund men jeg har lært mye etter 5 år på sti (mest høst/vinter), gjør bedre vurderinger og havner i vesentlig færre vanskeligheter. Men ja jo jeg vil fortsette å øve på crux og noen nye filmklipp blir det nok. Og landeveisritt hvor mange gjør hva som helst for å denge naboen synes jeg har blitt for farlig og jeg har mer eller mindre kuttet det ut.