Timer på varmtvannsbeholderen ?

I og med at strømprisene er i ferd med å ta av vurderte jeg å sette en timer på varmtvannsbeholderen slik at den ikke drar strøm i perioder med stor belastning på nettet og høye strømpriser.

Er det noe som tilsier at jeg ikke bør gjøre det ?

Det er helt i grenseland om det er lovlig eller ikke.
I dag er det ikke lov å koble vanlig varmtvannsbereder med plugg i stikkontakt.
Den skal direktekobles med to-polet bryter.

Ta med Legionella i denne beregningen også, dersom den er tilstrekkelig lenge ute av drift, eller at du er uheldig med at mye varmtvann tappes før den fylles opp igjen med kaldere. Risikoen er kanskje lav, men den finnes.

Du får jo smarte løsninger som kan styre dette, men det kommer jo med en kostnad større enn en timer.

Det beste er vel å unngå å dusje eller gjøre andre ting som krever mye varmtvann.

Tja, om berederen går til høy temperatur en gang i døgnet er vel dette raskt bra nok?

Hva koster mest? Holde varmtvannbereder på stabil temp, eller la den droppe så bruke masse varme på å varme seg opp?
Kjenner jo at noe slikt kan være aktuelt når tank en gang skal skiftes...
Tank uten tank
Noen med erfaringer?

Direkte elektrisk oppvarming har i praksis100% virkningsgrad uansett hvordan du gjør det. Eneste relevante effekten på å la temperaturen gå opp og ned er at tapet til omgivelsene varierer, men dette er ganske negliskjerbart.

Direkteoppvarming av vann når det skal brukes krever veldig høy effekt. Passe fornuftig om man har gass, veldig dyrt når med elektrisitet og effektprising som jo straks kommer.

Vil man spare på strømmen er det sikkert best å gå for noe med varmepumpe. Da er betyr det til gjengjeld noe hvordan den kjører denne siden virkningsgraden varierer.

Å holde vann på en gitt temperatur betyr at du konstant må tilføre energi for å motvirke et varmetap. Om du lar alt vannet kjøle seg ned vil varmetapet avta og du vil totalt sett bruke mindre energi. Med andre ord vil å la det kjøle seg ned komme minst like bra ut som å holde det varmt, og avhengig av tidsperspektivet vil det fort kunne være bedre også.

Det mest energieffektive er vel slike direktevarmere. Jeg har aldri testet en på strøm, men jeg har vært borti en gassvariant i Nederland som jeg mener å huske funket ganske greit. En elektrisk en vil derimot dessverre ikke funke så bra med effektprising ...

Takk for svar.

Så det å holde varmtvannet varmt konstant vil koste det samme som å la tanken kjøle seg ned i 5timer om natta for så å varme den opp igjen mot morgenen?

Jeg har dobbelmantlet varmtvannbereder selv, med luft/vann, der nedre del går til vannbåren varme, og også varmer opp den øvre delen(dusjevann) en del... funker visstnok bra :-)
Men varmepumpa varmer kun opp til 37-38g(dog ned til -20 i praksis) så resten blir varmet opp på strøm.

Når vi tok over huset var vannbåren varmen kun elektrisk oppvarmet, og ved å installere luft/vann senket vi strømforbruk fra 32000 til 16-18000kwt.
Dessverre lite mer å gå på nå... 240kvm hus, sånn omtrent.

Veldig enkelt forklart: Du har 5 timer med varmetap du skal motvirke. Spiller ingen rolle om du tar det en grad av gangen eller alt til slutt.

Utfordringen er jo at det dusjes og brukes varmt vann i samme perioder som det er kostbart å bruke strøm. Såsnart det tappes varmvann vil termostaten slå inn og bruke strøm. Den vil også slå inn for å holde vannet varmt, typisk noen minutter i timen gjennom hele døgnet. Ved å kobble på en smart dings og utelukke disse tidene vil man ikke spare strøm, men derimot spare penger pga høy strømpris. Ved å kutte strømmen etpar timer er det vel ikke store faren for legionella eller annet tjafs, all den tid vannet bare taper noen få grader pga tid og tilførsel av en dusj eller to i varmtvann?
Tror nok at gjeldende regler er fast tilkobbling, men har vel neppe tilbakevirkende kraft? min forholdsvis nye oso har stikkontakt

TommelOpp, fint å lære noe hver dag :-)

Det er jo greit, utfordringen er jo at strømprisen flukterer

Uten å ha undersøkt det nøye så har jeg konkludert med at mengden snakk om styring av varmtvannsbredere tyder på at slik styring er helt uproblematisk for legionella og vannkvalitet generelt.

Varmetapet er proporsjonalt med temperaturforskjellen på vannet og lufta utenfor. Alt energitapet skjer gjennom veggen i tanken. Så dersom du senker snittet på vanntemperaturen gjennom døgnet, begrenser du varmetapet - uavhengig om du må bruke energi på å varme opp igjen. Ved konstant strømpris vil en da spare penger.

Se for deg en flaske som har et hull i bunn som og står under en kran med rennende vann - slik at det renner like mye inn som ut. Jo fullere du holder flaska, jo større er spruten ut av hullet og jo mer må du fylle på for å holde nivået konstant. Dersom du da skrur igjen krana ganske mye en periode og lar nivået i flaska synke og så fyller på igjen etter en stund, har du totalt sett tapt mindre vann.

Antagelig ja - så du skal ha en serie av uheldige omstendligheter for at det er fare på ferde. Smarte løsninger bedre/tryggere.

Det er jo helt meningsløst at privatpersoner skal drive med dette på daglig basis. Netteier/kraftleverandør kan finne andre mekanismer for å sikre seg mot overbelastning i nettet ved ekstreme behov. F.eks utkoblbart utstyr eller kurser som de kan koble ut i perioder med ekte kapasitetsproblemer (som ikke skyldes overivrig salg av kontraktsstrøm)

At hvermansen skal drive å fikle rundt med diverse smartløsninger, timere, nattkjøring av de mest brannfarlige hvitevarene etc, er bare en red herring for de virkelige problemet. Som er stadig økende kapasitet og forpliktelser i sammenkoblingene med andre strømmarkeder.

Dette skjønte jeg ikke i det hele tatt. Hva mener du er eksempler på utstyr og kurser kraftleverandørene skal koble ut?

Temperaturen på varmtvanntanken dropper nok ganske mange grader etter et par dusjer. Det kan du eventuelt selv regne ut hvis du måler mengde vann som går ut på f.eks. et halvt minutt og så måler lengde på dusjene og vet størrelsen på tanken din, alternativt se nett for anslag på vannmengde som brukes. Så lenge vannet varmes opp igjen etter noen få timer så regner jeg med at det går greit.

Hvis du har Oso tank fra 2009/2010 med stikkontakt, så sjekk også at den ikke er brannfarlig og omfattes av tilbakekalling:
https://www.huseierne.no/hus-bolig/tema/sikkerhet1/sjekk-varmtvannstanken/

Dette gjøres i bedriftsmarkedet hele tiden. Man har kurser som kan skrues av fjernstyrt (med varslingsfris på en gitt periode), såkalt utkoblbar tarriff. Da i bytte mot lavere priser på energi og nett Det er derimot på vei å fases ut at en bedrift kan kreve å få utkoblebar tariff. Hvorfor det fases ut, vet jeg ikke.

Om det virkelig er nettkapasitetsproblemer som gir peakene på pris, burde det jo være i absolutt alles interesse å få sentralisert utkobling av f.eks varmekabler, elbilladere, varmtvannsberedere, garasjevarme, svømmebasseng osv i kortere perioder, og gjort på en slik måte at reduksjonene skjer på en måte som alle forbrukere nyter godt av i form av lavere pris og utkobling basert på kapasitet og ikke en børspris.

Det er en del bedrifter og bosameier etc som har kombikjel, med el og oljefyring. Med forbehold om at jeg har oppfattet denne bransjeanekdoten riktig; Her tror jeg at dette systemet nesten aldri ble brukt, og når det ble gjort en større fullskalatest så var det plutselig en masse bygårder og bedrifter som ble fri for varme da de ikke hadde vedlikeholdt fyrkjelene sine.
Jeg vil tro dette systemet fases ut da fyring med olje ikke er noe særlig aktuelt alternativ lengre.


Jeg tror du troller, for dette kan ikke være reelt at du tror det hadde blitt noe bedre mottatt om NVE skulle krevd kontroll over varmekablene våre?

1 - Det er for øvrig en voldsom forenkling å påstå at det er mangler ved den interne nettkapasiteten som gir oss disse prisene. Det spiller nok inn, men idag er det svindyrt over hele landet.

2 - Hensikten med å flate ut effektkurven i boliger er for ikke primært for å ivareta handels- og transmisjonskapasitet i den større sammenheng, men heller å sørge for at distribusjonsnettet skal klare å overleve når vi skal elektrifisere bilparken.

Man har sett akkurat det samme som vi ser nå i andre frislupne strømmarkeder. Det er er for mye penger å tjene i kapasitetstraktene til at markedet klarer la være å utnytte de til fortjeneste. De prøvde seg i en stat eller to i USA med samme modellen som vi har her. Bøker om enron skandalen forteller litt av historien i hvert fall. Disse prisene oppstod som følge av kraft som ble solgt og kjøpt flere ganger rundt flere prispunkter, alt etter hva som ga høyest priser. Jubelen stod i taket hos kraftmeklerne når det oppstod en stor skogbrann under kraftledningene mellom statene. Når man har en nødvendighet som strøm underlagt et marked som mangler mekanismer for å hindre cowboy-børsing.

2 - Hva som er primært og sekundært, må du nesten sende meg en liste på. Transmisjonskapasiteten er jo adskillig mer komplisert å bygge ut, og dette har fått ekstrabelastninger i form av stor økning i eksport/importkapasitet. Selger man masse strøm til tyskland en uke seint i november, så kommer transmisjonskapasitet til å bli den store prisdriveren for innlandsmarkedet om det skulle bli unormal kaldt. Som f.eks nå.

Distribusjonsnettet svetter ikke i panna engang av det forbruket vi har idag. Produksjonen ligger på ca 20% høyere enn innlands forbruk, så det er bare villedning å fortelle at prisene skyldes noe annet enn eksportkapasiteten og belastningen på transmisjonsnettet.

Her er det vel to forskjellige ting som skjer:

1. Distribusjonsnettet og effektprising på nettleie. Nettet er ikke dimensjonert for at en blokk med 40 leiligheter får seg 40 elbiler som alle setter bilen på lading når de komme hjem fra jobb, tar seg en dusj og koker potetene på boost på induksjonstoppen.

2. Strømprisen akkurat nå. Denne har ikke så mye med punkt en, her er det andre ting som bestemmer.

Ja det er jo to forskjellige ting ja. Strøm_forbruket_ har holdt seg ganske flatt de siste årene. Kanskje litt ned i fjor og i år. Så det er ikke åpenbart at elbiler og generell elektrifisering har bidratt til en større belastning totalt sett, til tross for at befolkningen har økt med 10% og 12-13% av bilparken har blitt elbiler.
Å løse distribusjonsnettets utfordringer med økende elbilandel vil uansett ikke kunne gjøre noe med prisene vi ser nå, og de foreslåtte effektleddene er jo minimale ift de kraftprisene vi må forholde oss til i år. Så av den grunn ser det jo ut til at all mulig automatisering hjemme vil være fånyttes i det store og det hele.

OK. Takk. Det gjorde det litt klarere. Dette kan man få til med internett-tilkoblede IoT-kontaktorer som strømleverandøren fjernstyrer sånn som Tibber feks styrer ladestrømmen i bilen. Men noen må betale for utvikling og installasjon av dette og det må lages en sentral infrastruktur som er leverandøragnostisk.

Kraftforbruket fra våre ca 400 tusen elbiler utgjør ca 1 TW av et årlig totalforbruk på ca 140 TW i Norge (som er forventet å stige til opp mot 250 TW i 2050), sånn for å sette det i perspektiv. Distribusjonen av nødvendig kraft til elbiler er et større problem enn å produsere nok.

Slik jeg forstod det, så var denne styringen noe av intensjonen bak hele AMS-initiativet. Jeg har hvertfall det inntrykket fra en kompis som tok doktorgrad i det for +10 år siden.

Det hadde blitt en mer rettferdig sak om dette var noe netteiere tok seg av, slik at man kunne standardisert med adskillig større tyngde og installert utstyr der det var hensiktsmessig for distribusjonsnettet, ikke der det gangnet den enkelte anleggseier. Det blir jo på et vis de som har minst ressurser og kompetanse som får svi når den andre halvdelen slipper betaler mindre i nettleie.

Det skal ikke være lett å ha dårlig råd her til lands

Jeg trenger bare se på all boligbyggingen i Trondheim der jeg bor for å skjønne hvor en god del av det økende kraftbehovet kommer fra.

Pedant, men det er vesentlig her: Energi er målt i TWh. 140 TW er en spennende mengde effekt ;-)

I følge Wikipedia har et gjennomsnittlig lynnedslag ca 1 TW maks effekt.

Ellers er jeg enig i at dette er viktig. Km og km/t er ikke det samme.