Effekttariff og smarte termostater

Dusj kan man gjøre med vann varmet opp på andre tidspunkt.
Støvsuging og matlaging kan man koble mot oppvarmingen slik at denne skrur seg av mens man gjør dette, for en innsparing på 2-3 tusen i året kan man tene inn ting ganske raskt.

Men de kan flates ut noe, og selv om det ikke betyr så mye for deg så betyr det mye i større skala. Som folk har sagt over; med smart styring av vvb så trenger ikke denne å slå inn rett etter dusj hvis du har steika i ovnen og støvsuger soffan, og da kan du utsette 2 kW.
Kriss' eksempel med natt- og dagsenking av varmekabler som gir topper på over 10kWt er et eksempel på topper som man kan fjerne/flate ut.

Jeg ser det er vanskelig å regne hjem slike smarthjem investeringer kun med grunnlag i effekttariffen på nettleie. Til det er merkostnaden for å bikke over for liten. Med forventede høyere strømpriser ser jeg det som et større insentiv enn effektariffen.

Du laster ned Elvias app (netteier Oslo, Viken og Innlandet), der finner du forbruk detaljert ned til time for time.

Jeg skulle gjerne stilt inn termostaten på badet til nattsenking. Men den jævelen som laga grensesnittet på boksen skulle blitt forbannet med evig våte sokker. Makan til knot. P1-P2, KE, KL, 1.2.3. etc. og så har man 3 sek fra hvert valg, før termostaten antar du har gitt opp, og går tilbake til normal drift :-(

Virker som jeg er fucked med den nye modellen i hvert fall, ser jeg peaker på over 15kw hver mnd i 2021, og nå installerer jeg en badstueovn på 9kw...

Elbillader på 7,3 kw skal jeg klare å styre greit, så får satse på å holde meg under 15, men da må jeg nok få kontroll på varmekolbe/varmtvann.

Synd at det har blitt slik at vi må stresse rundt med dette, virker som mange allerede bruker vask/tørk mm. om natten med den dyre strømmen som nå har vært i det siste. Spiller ingen rolle hva strømselskaper og forsikringselskaper sier, prismodellen setter føringer for hvordan bruken blir, og da er kanskje målet nådd?

Reléet vil konfigureres slik at det er normalt lukket (altså at VVB får strøm), og ved strømbrudd settes det opp til å automatisk gå til lukket (altså ikke at det skal huske forrige tilstand, i tilfelle det på det tidspunktet var åpent).

Ingenting er jo bombesikkert, så det er klart at hvis Homey har slått reléet av, og deretter dør/kræsjer, så vil det etterhvert bli bare kaldt vann i springen/dusjen. Tror likevel ikke dette er noe reelt problem, for skulle det skje mens vi er hjemme, så vil jeg oppdage det ganske fort. Skjer det mens vi er borte, vil jeg nok også oppdage det ganske fort, men da får jeg selvfølgelig ikke gjort noe med det før vi kommer hjem.

Så er det også slik at selve reléet kan konfigureres til å automatisk slå seg på igjen en gitt tid etter at det har blitt slått av, så man kan jo velge å bruke det som en ekstra sikkerhetsventil. Hvis Homey har slått reléet av, så vil det da automatisk gå på igjen etter oppsatt tid selv om Homey eventuelt har kræsjet.

Den er skalert for 3,6KW ren Ohmsk belastning. Selvregulerende varmekabler skal være på maks 750W.

https://media.heatit.com/1652

Om jeg skulle nattsenket mine varmekabler, altså for at det skulle vært kaldere på natten, så ville jeg måtte skrudd de av tidlig på kvelden og skrudd de på igjen midt på natta for at det skulle være god temperatur på morgenen.

For min del er varmekabler en av to magasinerbare kilder som jeg velger å koble ut basert på døgnprisvariasjoner, ikke noe jeg føler det er meningsfullt å koble ut for å spare oppvarmingskostnader. Når man velger å koble ut noe, så blir jo den gjennomsnittstemperaturen for døgnet lavere. Det er bare det at om man kobler ut basert på timespris istedenfor tid, så vil man spare mer penger.

Strengt tatt er vel også selvregulerende varmekabler en omsk last da ;-) ? Bare at lasten er temperaturavhengig. Kontinuerlig bruk med slike vil gi samme strøm som 750 W med vanlige varmekabler, men de vil altså trekke større startstrøm/starteffekt når de er kalde.

Men her var det vel en varmtvanssbereder?

Forhør deg med din nettleverandør om hvordan de planlegger å implementere det.
Det er store sprik, noen kan finne på å bruke størrelse på hovedsikring som grunnlag.
Det er ikke gitt at trinnene vil være 5 for hver leverandør, og ikke alle leverandørene vil være så grådige at de de fakturerer deg for din 1 times maks effektbruk gjennom hele måneden.

Hele greia er egentlig ganske lite gjennomtenkt, og den ble jo skrotet i både 2017, og i 2020, og ikke mye har endret seg siden.

Total energibehov vil nå ha en neglisjerbar innvirkning på nettleien, så det trenger man ikke å tenke så mye på mere.

Når det kommer til å styre strømforbruket etter prisnivået så må du finne ut hvordan strømleverandøren din beregner ditt forbruk.
Selv med AMS-måler så har jeg hatt leverandører som leste av en gang i måneden!
Og beregnet ut mitt forbruk ut i fra at jeg fulgte den gjennomsnittlige effektkurven for siste kvartal.
(Så det hadde null innvirking å jevne ut forbruket, f.eks. unngå toppene før, og etter jobb, fordi de bare sa at det var da mitt forbruk var høyest...)

Strengt tatt hadde jeg tenkt å bruke samme type relé både på VVB og på varmekabler, og begge disse er altoverveiende ohmske laster. Jeg trodde at selvregulerende varmekabler også ville være en temmelig ohmsk last, så hvorfor skal de være et spesialtilfelle?

Vel den selvregulerende effekten må jo komme av noe, og dette er temperaturavhengig motstand. Ideelt sett ville man hatt at motstanden alltid var passe høy, og så gikk ned på økende temperatur, dette er vanskelig å få til, så man får et veldig strømtrekk før temperaturen stiger.

For en varmtvannsbereder (og klassiske varmekabler) kan man velge et varmeelement som har mere stabil motstand (ala konstantan) da men ikke er ute etter denne selvstabiliserende effekten.

(Så kan det selvsagt være eksotiske egenskaper i kablene jeg ikke vet om, som strømavhengig motstand, men tviler veldig)

Ja, det kan jo tenkes at det er den ekstra strømtoppen ved innkobling av selvregulerende kabler som er grunnen til at disse ikke må være for kraftige. De er fremdeles en ohmsk last, bare at den lasten er svært høy ved innkobling om kablene er kalde.

Jeg er ikke som deg og velger å ta begrunnelsen for endringen med en klype salt og tenker at de, som i alle andre tilfeller, egentlig bare er ute for å melke massene for enda noen hundrelapper. Hele opplegget lukter råtten fisk. Vi bader i vannbåren kraft og når prisene går i taket omtrent samtidig som vi kobles opp på et strømnett med ubegrenset behov som vi tillegg har betalt for over nettleie og en tilleggsskatt på toppen der igjen så (bort)forklares dette med tørke og annet som ligger utenfor menneskelig påvirkning. Det blir bare for dumt. Strøm koster lite å produsere og er i prinsippet enkelt. Når man ender opp der hvor fakturaene er bortimot umulige å tolke så er det en grunn til det.

Ang lading så går det greit å holde seg under 10 på natten. Selv med 7.2 kwh lader og stort batteri . Jeg har fjernvarme til oppvarming av gulv og vann. På natten er der bare varmegjenvinner på ventilasjonen og noen kabler på badet i 2 etg som trekker strøm.

Hvis du får inrush, er det ikke en ohmsk last, men induktiv last.

Kapasitiv.

Antar du blander med induksjonsmaskiner, her har man stor induktiv last ved oppstart. Dette fordi den induktive lasten er en funksjon av rotorhastigheten , litt på samme måte som resistansen i varmekabler er en funksjon av temperaturen.

Jeg tror ikke det er noe inrush-problemer med verken VVB eller vanlige kabler. Jeg har nå koblet på ZM Single Relay 16A på min VVB for å teste litt, så får vi se. I første omgang skal jeg ikke ha noen styring av den, så den vil i praksis kun være en måler.

Det er induktiv last. Når du setter på vekselspenning vil første topp ha null motstand, og derfor får du inrush. En kondensator har vel ekstremt høy indre motstand. Har god (dvs skikkelig dårlig) erfaring med dårlig strømforsyning (spole = induktiv) som spiste sikringer ved oppstart.

Jeg forstår noen av ordene som brukes i tråden over.

Om vi snakker forbi hverandre er jeg ikke sikker på, siden jeg bare gryntet et enstavelsesord.

En kapasitans er en kortslutning idet spenning forandres, strømmen er proporsjonal med kapasitans multiplisert med deriverte av spenningen, (dU/dt).

Du kan ikke momentant endre strøm i en induktiv last. Om den kortslutter så er den lite induktiv. Derimot kan du endre spenning så raskt du vil/kan. Momentant, om du klipper ledningen.

Du greier stort sett ikke å skru på spenning, og treffe nullgjennomgangen. Dermed blir det kortslutning, når ting med ukurant kapasitans, kobles til.

For en kapasitans så er det ikke mulig å endre spenning momentant. Dermed kortslutter den idet en spenning dyttes på, for å motvirke spenningsendringen.

Om en strømforsyning i form av en standard transformator får sikring til å gå er det en kapasitiv last på en av sidene av den, som kortslutter forsyningen et øyeblikk. Om det er en switchmode-forsyning så er det for høy kapasitans i primærkrets, eller annen snusk som ikke er som det skal være.

En vanlig elektromotor, dvs kortlutningsmotor får gjerne sikring til å gå når man slår den på. Det er ikke for at den er induktiv, når rotoren står stille er det en transformator, med kortsluttet sekundærvikling (inni rotorkjernen), pga at rotoren står stille. Denne kortslutningen er også tilstede i primærvikingen, og
da ser strømforsyningen en ikke-reaktiv last, dvs. resistansen internt i gitteret inni rotoren multiplisert med viklingsforholdet. Lignende tilhøve kan også forekomme i diverse spenningsforsyningsdingser.

I min verden som apparatutvikler så er inrush noe du får idet du setter på en spenning i systemet, og ting man ikke hadde tenkt på for hardt inntreffer da, om man ikke tok hensyn til det om man var for raus med kondensatorer, omkring. Forsyningen svikter da momentant, og en periode med pes inntreffer.

Strømforsyningsapparater er til enhver tid ca hundre ganger mer komplisert enn man tror, og førstevalget hvor man undersøker når et apparat fjusker.

Du kan sikker finne noe med nokså rent induktivt som vil kortslutte forsyningen, f. eks en moderat kveil med tykk kobberledning. Der vil stort sett ikke strømforsyningen greie å dytte nok reaktiv strøm gjennom før sikring går, så for alle praktiske formål er den rent ohmsk.

Og en varmekabel har ikke noe relevant induktans eller kapasitans.

Heretter kan det hende vi vil snakker forbi hverandre.

En liten foreløpig rapport er at dette releet ser ut til å takle lasten fra berederen greit. Når det var 15 grader i rommet, så ble overflatetemperaturen på releet ca 30 grader mot slutten av perioden der berederen sto på. Altså en lett lunk. Ville jo blitt mer om rommet var varmere, men jeg kan aldri tenke meg at det ville kommet i nærheten av at den interne temperaturovervåkningen slår inn.

Off topic, men her forklarer du hvorfor lyset blunker når jeg slår på min hjemmebygde effektforsterker. Den 40.0000 uF i strømforsyningen, og hvis jeg husker rett, 500VA ringkjerne.
Jeg har hele tiden trodd det var trafo, som var synderen

/Jan

Nei. En induktiv last motsetter seg endringer i strøm (på samme måte som en kondensator motsetter seg endringer i spenning). Men 50Hz er så lav frekvens at du må ha en veldig stor induktor for at impedansen skal være vesentlig forskjellig fra den rent ohmske motstanden i kobberet.


Nei. Store elektrolyttkondensatorer som gjerne brukes i strømforsyninger har svært LAV indre motstand.

Om elektronikkfolk og sånne skal regne på mekanikk i bevegelse, f.eks i høyttalere, så kan man gruble litt på at induktanser og kapasitanser kan tilsvare mekaniske ting.

Kapasitans -> fjær
Induktans -> masse
Strøm -> fart
Kraft -> spenning
Friksjon -> resistans
Transformator -> momentomformer

En masse i bevegelse er umulig å stoppe momentant.
En (masseløs) fjær beveger seg momentant om man endrer kraften.

En masse som henger i en fjær beskrives av samme matematikk som en resonanskrets med spole og kondensator, og evt. en motstand.

Når man grubler på dempere og luftfjærer og slikt, så er det for sånne som meg, mye mer behagelig å tenke at det er et kretsskjema med noen komponenter som ovenfor, som er koblet sammen, og oppfører seg som kjent og kjær elektronikk. Som kan simuleres i LTSpice, eller annet gratisverktøy, om man havner på det kjøret.

Jeg forklarer det med vannrør, jeg.

Spenning: Vanntrykk
Strøm: Vann i bevegelse
Motstand: Innsnevring i røret
Induksjon: Turbin
Kapasitans: Elastisk membran som fyller rørets tverrsnitt.

Fungerer det, men litt usikker på turbinen? Tenker den er mere som en motstand, og at massen til vannet i bevegelse blir bedre som induktans? Eller tenker du bare treghetsmomentet til turbinen som induktans?

Jepp. Treghetsmomentet er induktansen - både ved akselerasjon og retardasjon. Når den har nådd hastighet der det ikke lenger overføres krefter fra vannet, har den ingen motsand lengre. Minker du strømmen når denne tilstanden er intrådt, får du undertrykk oppstrøms og overtrykk nedstrøms inntil turbinen stopper - akkurat som i en induktor.

Kan skyte inn at Enova kan støtte slike tiltak. Noen med gode erfaringer? Er litt i tenkeboksen på å koble opp bereder, varmeelementer (dobbeltmantlet bereder til radiatorannlegg) og gulvtermostat.