Hei! Var litt uheldig i helga, og må ta valget mellom å la det gro selv eller operere. Hva er erfaringene rundt omkring med den ene eller den andre løsningen?
Kragebein opereres vel ikke under normale omstendigheter? Det gror fint av seg selv. Opereres når det er beinsplinter som stikker ut eller det ikke ligger i posisjon for å gro selv osv.
Jeg tryna på ritt for en del år siden og besvimte når jeg så skjelettet stikke ut av huden. Når jeg våknet opp etter det så var jeg ferdig operert, så hadde ikke mye valg. Men det fungerte hvertfall utmerket. Bruddet skjedde på lørdag, satt på rulla uten noe problemer på søndag og var på skolen på mandag. Syklet ute på raceren etter tre uker. Litt forsiktig må man naturlig nok være, og det er skjorter som gjelder på klesfronten for å ikke løfte armen noe særlig.
Fordelen med operasjon er altså at ting går litt fortere og man kan leve mere normalt. Ulempen er at det blir jo et arr. Og så må man inn igjen for å fjerne skruen de setter inn. Og så er det litt individuelt hvordan man reagerer på å ha et fremmedelement i kroppen. Jeg slet med lite følelse nedover i armen når jeg hadde skruen inni kroppen. Satt i 3-4 måneder etter at den var ute, men er helt fint nå.
Skal ikke anbefale hverken det ene eller andre, men det var nå hvertfall min erfaring med operasjon.
Jeg har knekt det ene kragebeinet tre ganger, hvorav den siste var en re-knekking av den andre. Har ikke operert og ville ikke gjort det med mindre legene anbefalte dette. Har en liten skjevhet på denne sida i dag, men ikke noe jeg merker.
Men dette er helt ærlig talt ikke noe du skal avgjøre på bakgrunn av semi-kvalifisert synsing på nettet. Stol på legene!
brakk det tvert av for noen år siden. Iflg legene var det uaktuelt med operasjon, bruddet var for rent og fint. Det grodde fint av seg selv, men har en kul ved bruddet (beintampene som overlapper hverandre litt), pluss en tilsvarende skjevhet som Boas nevner over her. Tipper høyreskulderen sitter en liten cm nærmere huet eller noe
Alder spiller også inn på hvordan og om det i det hele tatt gror sammen.
Etter å ha vært gjennom begge behandlingene så kommer jeg aldri til å velge sitt og vent metoden igjen. Det tar for lang tid og resultatet er usikkert.
Sitat: chili
Tipper høyreskulderen sitter en liten cm nærmere huet eller noe
Det stemmer, ved operasjon kan de dra beinet ut og evt. skjøte på med bein fra f.eks hofta for å unngå forkortning. Lar man det gro naturlig med overlapp blir det garantert kortere, dyrt å måtte få tilpasset skjorter resten av livet sitt fordi ene skuldra er kortere
Alder spiller også inn på hvordan og om det i det hele tatt gror sammen.
Etter å ha vært gjennom begge behandlingene så kommer jeg aldri til å velge sitt og vent metoden igjen. Det tar for lang tid og resultatet er usikkert.
Sitat: chili
Tipper høyreskulderen sitter en liten cm nærmere huet eller noe
Det stemmer, ved operasjon kan de dra beinet ut og evt. skjøte på med bein fra f.eks hofta for å unngå forkortning. Lar man det gro naturlig med overlapp blir det garantert kortere, dyrt å måtte få tilpasset skjorter resten av livet sitt fordi ene skuldra er kortere
For å ikke snakke om å tilpasse sykkelen etter en skjev kropp!
He he, er ikke så nøye med tilpasning av hverken skjorter eller sykler:-)
Jeg var ikke klar over min skjevhet før jeg skulle få sydd bunad. Har en vinkel og en kul der hvor beinet er knekt. Hva er en kropp uten tegn på et levd liv?
He he, er ikke så nøye med tilpasning av hverken skjorter eller sykler:-)
Klær tilpasser seg egentlig ganske fint selv, med litt bruk og vask. Ser kjapt at plaggene blir litt spiralformet, som om man skulle vridd dem opp uten at de hentet seg inn igjen. Har litt høydeforskjell også på skuldrene mine, kanskje det er derfor?
Hadde glatt tatt operasjon om jeg hadde valget. Da er du sikret at bruddet gror skikkelig.
Selv var jeg på sykkel ute to dager etter operasjon.
Ortopeden som vurderte mitt brudd sa at kragebeinet er den eneste knoklen i kroppen som motsetter seg operasjon, dvs hvis man skrur det sammen, minsker sjansene dramatisk for at det skal gro sammen.
Selv har jeg et z-formet kragebein, men det plager meg ikke.
"The more false we destroy, the more room there will be for the true." - Robert Green Ingersoll
Selv har jeg et z-formet kragebein, men det plager meg ikke.
Nå ble jeg litt nysgjerrig..
Og når det er sagt,jeg lurer faktisk oppriktig på hvorfor folk knekker bein hele tiden,selv klarer jeg det ikke uansett hvor hardt jeg prøver*famous last Woords...*.med både trafikkulykker, fall,og kræsj... ;-)
Det beste rådet jeg kan gi til trådstarter er at du får skaffet deg en samtale med en kirurg om temaet,det er ikke alltid like lett å ordne da de ofte er opptatt,men det er veldig nyttig å få snakket med de på tomannshånd før man bestemmer seg.
Hadde glatt tatt operasjon om jeg hadde valget. Da er du sikret at bruddet gror skikkelig.
Selv var jeg på sykkel ute to dager etter operasjon.
Ortopeden som vurderte mitt brudd sa at kragebeinet er den eneste knoklen i kroppen som motsetter seg operasjon, dvs hvis man skrur det sammen, minsker sjansene dramatisk for at det skal gro sammen.
Selv har jeg et z-formet kragebein, men det plager meg ikke.
Hmmm. Da var det min tur til operasjon, at det sku motsette seg å gro sammen er ikke nevnt. Ortopeden som var på nattevakt ville ikke ta noen avgjørelse der og da, alle andre som har vurdert dette har ikke antydet noe særlig alternativ til operasjon utover min mulighet til å velge det bort. NHI sier operativ kan gi noe høyere risiko. 5-10% (normalt 5%) den sjangsen tar jeg når det er så stor avstand som i mitt tilfelle så blir det en stor Z som skal heles konservativt. Det er avstand og ligger skeivt. Tanken på å slippe være enarma krapyl i 2 måneder gjør meg nesten glad for komplikasjonen å heller få litt bistand..
Sykkel to dager etter operasjon er vel ikke anbefalt? Må såfall være rolig sykling for overkroppen ikke gønning ned åssidene i Drammen…
Forsøk på bilde. Crop,a for å få ned str. Burde vise tydelig Z. Den ble kanskje mer enn klump når det er grodd. Det jeg ikke visste som var nytt for meg denne gangen er bekymring for lungene, punktering når bruddet blir sånn. Lungene går visst høyt opp i skulder! De har sjekket meg grundig for pust og får jeg antydninger til dårlig pust er det 113!
Har ingen kvalifikasjoner overhodet for å vurdere røntgenbildet, men for mitt komplett utrente øye, ser bruddet grovt ut. Håper du får grundig råd, slik at du får grunnlag for å ta en avgjørelse.
Har selv v-formet (ennå ikke z-formet, bank i bordet!) kragebein etter et gammelt brudd som jeg lot gro selv. Var dog ikke så flink med å holde kragebeinet i ro mens det grodde, så undres på om jeg kan ha en svakhet der nå (?) Har heldigvis gått bra med bare et og annet kontrollert fall på vinterveier de siste årene. Langt fra DH eller TdF, altså.
Takk for det jeg lå på ortopedisk i går og fikk føler jeg fikk god informasjon. Blir skrudd sammen i morgen. Jrg kjente med en gang at dette ikke var et enkelt brudd. Kjente det stakk ut med diger grop ved siden av. Kompis som sku ta bilde sto bare å måpte, se nå til helvete å ta det bildet så jeg får se da mann! hehehe..
Dere som har operert hvordan har dere hatt det med smerter utover i tilhelingen? Jeg hadde 6 ukers kontroll uten at det var grodd nok til å blir friskmeld. Tilbake om 4 uker. Nå er jeg vel på 8de uka og kjenner litt smerter. Normalt?
Dere som har operert hvordan har dere hatt det med smerter utover i tilhelingen? Jeg hadde 6 ukers kontroll uten at det var grodd nok til å blir friskmeld. Tilbake om 4 uker. Nå er jeg vel på 8de uka og kjenner litt smerter. Normalt?
Mener å huske det gikk ganske fort over den gangen jeg opererte. Syklet vel Birken ca 4-5 uker bruddet, men det var litt vondt husker jeg. Men var aldri vondere enn at jeg syklet spinning etter noen få dager etter operasjonen. 10 uker å gro for et kravben som er operert hørtes mye ut, men lite du får gjort med det :-P
Selger for Brav Teamwear, Swix og Kalas teamwear. Ambassadør for Scott.
Men dette er helt ærlig talt ikke noe du skal avgjøre på bakgrunn av semi-kvalifisert synsing på nettet. Stol på legene!
Dette :-)
Takk for omtanken, jeg lider ikke dødssmerter og vurderer profesjonell hjelp ved behov,
Sitat: olechr
Sitat: JoachimV
Dere som har operert hvordan har dere hatt det med smerter utover i tilhelingen? Jeg hadde 6 ukers kontroll uten at det var grodd nok til å blir friskmeld. Tilbake om 4 uker. Nå er jeg vel på 8de uka og kjenner litt smerter. Normalt?
Mener å huske det gikk ganske fort over den gangen jeg opererte. Syklet vel Birken ca 4-5 uker bruddet, men det var litt vondt husker jeg. Men var aldri vondere enn at jeg syklet spinning etter noen få dager etter operasjonen. 10 uker å gro for et kravben som er operert hørtes mye ut, men lite du får gjort med det :-P
De opprinnelige smertene gikk jo forsåvidt fort bort her også men er begynt å kjenne litt mer nå og lurte litt på om det kansje var normalt fordi det gror? I følge lege kan det være gode grunner til at det tar litt mer tid når det er skrudd sammen da det faktisk gror nytt bein, ikke bare sånn klump som det gjerne gjør med armen i fatle og større avstand mellom skjøtene.
Dere som har operert hvordan har dere hatt det med smerter utover i tilhelingen? Jeg hadde 6 ukers kontroll uten at det var grodd nok til å blir friskmeld. Tilbake om 4 uker. Nå er jeg vel på 8de uka og kjenner litt smerter. Normalt?
Den siste 5% av en skade kan fort ta et år, og så kan det være enkelte småting som aldri forsvinner eller tar lang tid. Jeg hadde smerter i deltamuskelen når jeg gikk langt eller løp i flere år etterpå.
"The more false we destroy, the more room there will be for the true." - Robert Green Ingersoll
Hvor lang tid har det tatt før dere ikke-opererte har vært noenlunde fungerende igjen? Merker jo at det å holde skulderen i ro ikke er noen enkel sak. Etter to netter med smertehelvete hver gang jeg måtte ut av senga, hadde jeg i natt min første ålreite natt, men da fordi jeg flytta senga til lenestolen i stua. Stort sett har jeg ikke vondt, men det er ikke rare bevegelsene som skal til (f.eks ved å reise meg fra en stol) før jeg kjenner det godt. Forstår således hvorfor jeg fikk skrevet ut hele to pakker Paralgin Forte.
Det jeg fikk beskjed om var at det ville være vondt de første 14 dagene, og at det ville ta 6-8 uker før det har grodd (men inntil ett år før mobiliteten var som før krasjen).
Ortopeden var forresten klar på at han ikke anbefalte operasjon, men siden bruddet var et tvilstilfelle (dog innenfor brudd de ikke anbefaler operasjon) ville han vurdere å lytte til meg dersom jeg hadde sterke meninger om dette. Det hadde jeg ikke, så jeg valgte å lytte til ekspertens anbefaling.
Jaha. Nå lærte jeg i hvert fall hvorfor syklister så ofte knekker kragebeinet. Tror skulderen var det første som traff bakken.
(For øvrig litt overrasket over mangel på hjelpsomhet. Det var ingen som så trynet, men i løpet av rundt 20 minutter mens jeg ventet på ambulansen, var det kun to stykker som gjorde tegn til å bry seg. Det ene var en fyr som gikk tur med hunden sin, og som fra avstand gjorde tegn til å spørre om jeg trengte hjelp. Jeg gjorde tegn tilbake om at det gikk bra. Det andre var ei lita jente på vei hjem fra skolen, og som spurte så ettertrykkelig at jeg nesten ble rørt over omtanken. Resten kikket på meg mens de kjørte forbi, mens jeg satt i veikanten med så opprevne klær at det må ha vært ganske tydelig at jeg ikke bare satt og hvilte meg. Det var til og med en håndfull syklister som så ut til å late som om de ikke så meg. Hadde jo kontroll, men merkelig at den eneste som forsikret seg om det var en på rundt 8 år. Hun forsikret seg til gjengjeld så ettertrykkelig om det at hun nesten så ut til å utelukke hodeskader. ).
Hvor lang tid har det tatt før dere ikke-opererte har vært noenlunde fungerende igjen? Merker jo at det å holde skulderen i ro ikke er noen enkel sak. Etter to netter med smertehelvete hver gang jeg måtte ut av senga, hadde jeg i natt min første ålreite natt, men da fordi jeg flytta senga til lenestolen i stua. Stort sett har jeg ikke vondt, men det er ikke rare bevegelsene som skal til (f.eks ved å reise meg fra en stol) før jeg kjenner det godt. Forstår således hvorfor jeg fikk skrevet ut hele to pakker Paralgin Forte.
Det jeg fikk beskjed om var at det ville være vondt de første 14 dagene, og at det ville ta 6-8 uker før det har grodd (men inntil ett år før mobiliteten var som før krasjen).
Ortopeden var forresten klar på at han ikke anbefalte operasjon, men siden bruddet var et tvilstilfelle (dog innenfor brudd de ikke anbefaler operasjon) ville han vurdere å lytte til meg dersom jeg hadde sterke meninger om dette. Det hadde jeg ikke, så jeg valgte å lytte til ekspertens anbefaling.
Jaha. Nå lærte jeg i hvert fall hvorfor syklister så ofte knekker kragebeinet. Tror skulderen var det første som traff bakken.
(For øvrig litt overrasket over mangel på hjelpsomhet. Det var ingen som så trynet, men i løpet av rundt 20 minutter mens jeg ventet på ambulansen, var det kun to stykker som gjorde tegn til å bry seg. Det ene var en fyr som gikk tur med hunden sin, og som fra avstand gjorde tegn til å spørre om jeg trengte hjelp. Jeg gjorde tegn tilbake om at det gikk bra. Det andre var ei lita jente på vei hjem fra skolen, og som spurte så ettertrykkelig at jeg nesten ble rørt over omtanken. Resten kikket på meg mens de kjørte forbi, mens jeg satt i veikanten med så opprevne klær at det må ha vært ganske tydelig at jeg ikke bare satt og hvilte meg. Det var til og med en håndfull syklister som så ut til å late som om de ikke så meg. Hadde jo kontroll, men merkelig at den eneste som forsikret seg om det var en på rundt 8 år. Hun forsikret seg til gjengjeld så ettertrykkelig om det at hun nesten så ut til å utelukke hodeskader. ).
Mitt var to beinpiper som lå noen cm fra hverandre og ikke pekte på hverandre samt en sky av små beinfragmenter rundt. Ortopeden anbefalte ikke operasjon. Var på sykkelen igjen etter seks uker (landevei) og full mobilitet etter et par måneder. Slet lenge med at jeg ble sliten i deltamuskelen dersom jeg gikk eller løp. Det var akkurat som armen ble for tung å bære. Dette gikk gradvis over i løpet av mange år.
"The more false we destroy, the more room there will be for the true." - Robert Green Ingersoll
Jeg knakk kragebein for første gang i september i fjor. Det gikk forbløffende greit alt sammen. Jeg tryna på sti fra ned til Skjersjøen. Jeg gikk ned stien og startet å gå ned grusveien, men fant at det ble for kjedelig og vondt, så jeg sykla hjem! Dårlig asfalt har aldri vært så plagsomt før. Og nå forstår jeg mer at gærninger som kaster seg sykkelen og vil sykle 120 kilometer for å fullføre etappen
Hjemme måtte jeg ha hjelp til å ta av sekk og trøye. På legevakten fikk jeg røngtgen, diagnose, fire paralgin med beskjed om ikke å ta mer enn seks i døgnet og beskjed om kontroll etter en uke.
Hjemme gikk det meste greit. Jeg sov godt stablet på puter, jobbet med en arm og brukte bare skjorter en kort stund. Jeg ser at jeg fikk bruddet 07.09.2020 og var en tur på grus 28.09.2020. Jeg husker jeg var litt stiv før den turen, men den løste opp veldig mye, og etter det mente jeg at jeg var frisk. Hadde i hvert fall ingen smerter, eller plager. Og det har jeg ikke hatt siden heller. Bortsett fra bivirkningen at min ellers ganske kontrollerte astma ikke likte å sove sittende eller på ryggen hele tida, spesielt ikke uten utblåsingen treningen gir meg. Men det er urelatert til kragebeinet.
Jeg fikk riktig nok kjeft av legen på legevakta og beskjed om at ting ikke var helt grodd før etter ett år.
Så dette var solskinnsvarianten. Fungerte som jeg naivt trodde før i verden. At man fikk ett brudd og så grodde det, så var man bra.......
Takker for svar! Spurte legen også på tirsdag, og han sa at det ikke var noe i veien for å sykle etter noen uker dersom man var i form til det, men i begynnelsen er man litt utsatt for å slå det opp igjen.
Fikk nettopp tilbake sykkelen, og etter å ha sjekket den for skader er den nå plassert på rulla. Mine første turer blir der, men det blir nok noen uker til.
Dette er første gang jeg brekker noe, og jeg har i hvert fall fått dyp respekt for syklister som fullfører etapper i Tour deFrance med denne typen skader.
