Forskjells-Norge

Nei, det gjør det neppe - det fører på sikt til økte lønninger samt økte regionale forskjeller på dette. Eiendomsskatt på sekundærboliger er nok et bedre alternativ som et utgangspunkt, men det driver samtidig leiemarkedet oppover fordi utleier skal ha sine utgifter dekket. Og da er spiralen igang på ny også der.

Forslaget du beskriver, om at dette skal gå opp i opp, lukter av fryktelig mye byrokrati og uenighet.

Man vel heller se på en oversikt over norske fond langs tidsaksen, fremfor å se på et vellykket ett. Husker at ene ungens fondsinnskudd han fikk i dåpen bruket 12 år på å komme seg opp på null etter en kraftig dupp i 2000-ish. Flotte Barnefond :-)

Det er mange som har glemt hvordan boligprisene i Oslo gikk fra 1899 og utover også - det tok 90 år før du fikk igjen penga dine. Perspektiv er viktig også for eiendom. Verden har absolutt forandret seg på alle måter på 120 år, men risikofritt er det ikke.

Ikke noe byrokrati med forslaget mitt, spørsmålet er rett og slett om eiendomsskatt på si 1% ville føre til prisreduksjon (eller mindre prisstigning) på leiligheter slik at totalutgiftene ble omtrent de samme siden låneutgiftene ville bli lavere.

Leiepriser er uansett gitt av tilbud og etterspørsel. Du kan selvsagt ha rett i teorien din om at prisene vil stige ved større utgifter, men dette må du underbygge da det på ingen måte er gitt. Og spørsmålet mitt er uansett om prisene ville synke så mye at utgiftene ville bli ca. de samme.

Jeg tror ikke det, men dette blir jo vanskelig uten empiri. Men jeg bygger det på at en for eksemplet sin del må forutsette av den %-satsen ikke påvirker kjøp/etterspørsel, og da tror jeg det har lite og si men at det over tid tyter ut i reallønnsutviklingen. I tillegg bygger disse to markedene - eie eller leie - på hverandre, de er ikke uavhengige av hverandre som et utgangspunkt.

Min teori er at mitt fond var gjennomsnittlig og ditt var særdeles dårlig forvaltet. Ihvertfall sammenlignet med index. 2000-fallet var hentet inn i 2004 og doblet sin verdi innen de neste 2 år.

Om fondet var velforvaltet eller ikke, har jeg ikke noen forutsetning for å vurdere. Ikke vet jeg hva forvaltningstratei og risikoprofil var, og fondet eksisterer ikke lenger.

Poenget er at det blir litt for enkelt å se på ekisterende fond og bruke utviklingen av de som vitne på noe som helst (med et lite forbehold om indeksfond). Man må se på alle fond som har eksistert i perioden man diskuterer før man kan si noe særlig meningsfylt.

Nettopp derfor bør en kjøpe fond over tid, og ikke bare et inngangspunkt.

Det er mange scenarioer som kan føre til økt rente, mest aktuell er høy inflasjon(usikkerhet om varig/midlertidig), mer tvilsomt stagflasjon. Det spekuleres mye for tiden, fremtiden vil vise, renteprognosen til Norges Bank er et klart signal på hva de ønsker.

Finanstilsynet foreslo i fjor at maksimalgrensen for låntakerens samlede gjeld reduseres fra 5 til 4,5 ganger brutto årsinntekt. Det ble avslått av Finansdepartementet, med en ny regjering ville det kanskje bli godtatt. Det hadde slått kraftig ut for førstegangskjøpere. Oslomarkedet fungerer fordi det kommer overføringer fra foreldre/besteforeldre til førstegangskjøperne som da får kjøpt leilighet med arv(Innføring av arveavgift hadde hatt sterk effekt)/sikkerhet+maksimalt lån. De som solgte leiligheten kan da hoppe opp til større leilighet eller rekkehus(mangelvare), gjerne med mer lån enn tidligere. Siste steg er enebolig(mangelvare). Dempes innstegsfinansieringen får det følgeeffekter i hele markedet. Grovt sett kan det ses som et ponzi-opplegg, penger må inn i bunn, for at toppene skal kunne hente ut gevinst. Det er ikke korrekt, men det er en teoretisk ablegøye.

Personlig forstår jeg ikke hvorfor myndighetene ikke endrer på enkle ting som f.eks. krav om botid for skattefri gevinst endres fra 1 til 3-5år. For de aller fleste en bagatell, men for spekulanter er da kapital låst i en lengre periode og det hadde dempet omløpshastigheten. Med litt flaks kunne det kommet en markedseffekt(økt tilbud) ved at flere leiligheter enn normalt ble lagt ut for salg i perioden før kravet tiltrådte, og det ville vært færre deltakere på budrundene, mindre euforisk stemning. Drømmescenarioet til reguleringsmyndighetene vil være et periodisk svakt fall i boligprisene over tid, slik at belåningsgraden/risikoen kan gå ned og markedet fremstår som bærekraftig/just. Utfordringen med økt beskatning av sekundærbolig og økt formueskatt, er at det kan manipuleres med økt lån, giring. Leietakeren må fort bære ekstrakostnaden. Strupes manipuleringsmuligheten, f.eks. endring av EK-krav i boliglånsforskriften eller sekundærboliger tas ut av fleksibilitetskvoten til bankene, er mye gjort. En grunn til boligprisveksten i 2020 var økt fleksibilitet i boliglånsforskriften. Feilslåtte tiltak eller oppfinnsomme løsninger fra privat sektor forsterker eller forlenger utfordringene i eiendomsmarkedet.

Norges Bank(PR), Finanstilsynet(FU) og SSB(KT) sine perioderapporter er verdt å lese, man lærer mye av de. Boken du sikter til har fått litt kritikk, men mye av slik kritikk handler om hvilken skole(MMT mot alle) man tilhører samt at man selger flere bøker om man tar litt ekstra i.

Et annet kraftig virkemiddel er du jo innom, men ikke foreslår kraftig nok i mine øyne, og det er økt arveavgift. Den kunne fint vært dratt til mye, mye hardere enn den er, og det hadde absolutt slått ut på boligmarkedet.

Ellers enig i botid - det er ikke mange grunner til at den kunne økes til 5 eller 10 år.

Var vel en del av statsbudsjettet for 8 år siden. En gradering der mer og mer av fortjenesten skattefri opp til 10 år botid, men de blå ville ikke ha det. Kanskje håp igjen?

Ellers er jo hele opplegget med dokumentavgift ganske spesielt. En effekt har det nok på boligomsetning, men hadde det ikke vert bedre å kreve det inn på fortjenesten ved salg?

Jeg vil tro at den kan fjernes, eller i hvert fall reduseres til å representere de utgiftene som faktisk finnes, dersom skattefritt salg økes til 10 år f.eks, evnt fjernes fullstendig.