Maren Lundby står over OL

Antagelser og rykteflom. Hold deg til de fakta Maren Lundby har kommet med selv til media. Hun tok selv kontakt med ledelsen i hoppleieren etter at hun etter sesongen ikke opplever at kroppen responderer på trening, som den har gjort før. De begynte å jobbe med saken raskt, men har desverre ikke klart å finne en løsning som er forsvarlig. Hva grunnen er vet jeg ikke, og vil heller ikke spekulere i. Og, en offentlig person må tåle å høre hva folk mener? Nei. Hvorfor skal en off. person tåle det? Og, hvor går grensen ved å være en offentlig person?

There, I fixed it. Dette går jo Kvinneguiden en høy gang. Det sies kvinner er kvinner verst, men dere gutta er f.....meg ikke langt etter. Ta dere en bolle!

Så fordi hun kan finne på å google seg selv, så kan man ikke kommentere vekten hennes på et forum som ikke er hopp relatert, så vi ikke sårer hennes følelser?

Problemet er at i mange idretter så lønner det seg å være lett. Vet ikke om idretten ønsker å stå frem med det budskapet (er også usikker på om Borgen ønsker det).

Her mener jeg norsk idrett har et stort problem - ingen tør å si at det lønner seg å være lett, og at toppidrett strengt tatt er farlig. Det er litt rart at vi hyller unge utøvere for å fly over 200 meter på ski, mens vi samtidig nekter å snakke om konsekvensen av å slanke seg.

Når det er sagt, det går an å ordlegge seg på ganske annerledes måter enn mange av deltagerne i tråden gjør.

Maren Lundby har gått ganske hardt ut i media og brukt media for det det er verdt. Diskusjoner rundt temaet er naturlig.
Problemstillingen rundt vekt er gammel og har eksistert i alle tider, spesielt for de som driver med kampsport.

Jeg er rimelig sikker på at mange setter pris på at utøvere som Maren Lundby setter problemet på dagsorden, i mine øyne er vektkravene med på å marginalisere en smal sport.

Når jeg så Maren Lundby på "skal vi danse" så fremsto hun som utrent og ihvertfall ikke noen eliteutøver, at hun ønsket å bruke ett underholdningsprogram som oppkjøring til en OL sesong gjør at jeg stilte de spørsmålene jeg gjorde innledningsvis.
Jeg har også møtt andre kvinnelige eliteutøvere innen hopp og har vel stusset litt.

Som andre skriver lenger opp i tråden, jeg hadde definitivt ikke hoppet på ski hvis jeg var gravid, konemor hadde ihvertfall blitt overrasket.

Når det gjelder damer og skiflyvning så bør forbundet ha kompetanse nok slik at de kan evaluere hvem som får lov til å hoppe i monsterbakkene, regner med at de har en form for kvalifisering eller nivå krav. Forbundet bør ha mer kompetanse der enn den enkelte utøver

Forskjell på å diskutere, og kalle noen tjukk. Spiseforstyrrelser er ett hett tema innen toppidretten, og da bruker man ikke ordet tjukk. Ringer du på til naboen og kaller hen tjukk?

Akkurat det som var litt av poenget mitt. Vi ringer ikke på hos Maren og kaller henne tjukk. Vi diskuterer anonymt på et forum som ikke er relatert til hopp.
Skal man ta hensyn til at hun kanskje kan lese det, og at hun kanskje tar seg nær av det. Dernest har hun har selv åpnet for for den diskusjonen, og virker mer enn tøff nok til å stå i det.

Hvis du hadde kommet over tilsvarende kommentar om din datter/sønn på et eller annet forum, så hadde det vært helt greit?

Hvis min sønn hadde stått frem i riksmedia med at han sliter med overvekt i forhold til å prestere i sin idrett, og jeg hadde gått inn på forumet til "Den som kunne å kjøre Brøyt og som fortsatt kan kjøre maskin uten Rototilt" og en eller annen der hadde sagt at min sønn så tjukk ut, så hadde jeg ikke reagert nevneverdig. Det er langt innenfor hva man må tåle. Hvis du selv aktivt velger å oppsøke kritikk av deg selv, så må du også tåle å lese det som står der.

Det løser hvertfall ingenting å fornekte at lav vekt er et arbeidskrav i mange idretter.
Utøverne skjønner det jo selv når de ser noen som har gått ned noen kilo, og plutselig får et løft resultatmessig. Det farlige som skjer da, er at unge utøvere begynner å slanke seg selv, noe som fort gir spiseforstyrrelser.

Altså, så lenge du er anonym på nettet kan du mene og skrive hva du vil? Nå anser ikke jeg Maren Lundby som tjukk, og ikke vet jeg den hele og fulle sannheten til hvorfor hun står over OL til vinteren.

Ingen har sagt hun er tjukk eller feit.
Tjukk i ansiktet har vært oppe.

Anyways. Nå skal hun hoppe i 2026 OL så da er det happy days

Er så enig. Største problemet til spiseforstyrrelser i idretten er at det er tabu å prate om det. Utad skrives det at man ikke skal fokusere på vekt og spise brødskiver. Så fort man er i nærheten av de som er raske/gode ser man at det ikke nødvendigvis er slik (med noen unntak).

Hadde vært så digg om man faktisk gikk ut med dette på en helt annen måte. Akkurat som de unge har en utviklingstrapp på trening burde man hatt det på kosthold også. Slik det er nå føler jeg at det ikke blir snakket om og så slanker folk seg på egen hånd. Vet om flere som da går på en smell da fokuset blir vekt og ikke hva man faktisk får i seg av næring.

Da jeg startet med sykling skjønte jeg jo fort at lett=rask. På veien til å finne et kosthold som fungerer gikk jeg på noen smeller. Men å finne info/hjelp som faktisk virket proft var ikke å finne. Setningen :spis norsk kosthold og hold deg unna kosttilskudd var ikke helt det store.

Sånn sett synes jeg det Maren nå gjorde er noe av det viktigste som har skjedd. Å si at jeg er for tung til å prestere skikkelig og vil ikke ta noen snarveier for å gå ned synes jeg er bra gjort. Også av hoppforbundet som fort kunne ha skylt på en skade eller helse uten å nevne vent. Tommel opp for både Maren og hoppgjengen.

Nettopp..
Man later heller som vekt ikke betyr noe og det skal ikke prates om..
Burde heller vært lagt til rette for at de kommer seg ned på riktig konkurransevekt med god veiledning.

Nå er det et ikke-tema, spis sundt og mye for kroppen trenger mye når man driver med idrett er fasiten.
Null veiledning som nå så går mange på en smell.

For høy fettprosent er ikke lurt, det er realiteten enten man vil eller ikke. Veien mot riktig vekt burde hatt et helt annet fokus

Har aldri påstått det. Stråmann argumentasjon.

Helt enig i dette. En utfordring er å finne ut når og overfor hvem man skal begynne å informere om slike ting.

Skihopping er jo helt spesielt i denne sammenhengen. Hver hekto påvirker lengden i bakken. Samtidig er det veldig vanskelig å se for seg at noen ekstra hekto kan komme til særlig nytte i form av bedre spenst eller tilsvarende.
I sykling, løping og langrenn er det jo rom for et noe større utvalg av kroppsfasonger og størrelser. Her følger gjerne noen ekstra kilo med ekstra kraft og robusthet - som igjen kan gjøre positivt utslag på flater, utfor og i korte kneiker.
Lettest mulig er ikke alltid best i kondisidretter der lav vekt er en unektelig fordel, men kraftløs vekt i form av overskuddsfett som ikke beskytter mot skader, sykdom eller annet er åpenbart ikke hensiktsmessig.

Alle som driver med idrett på et visst nivå vet at vekt er en viktig del av det å prestere. Evnen til å veie lite, samtidig som man er sterk og frisk er en viktig del av det å bli god i kondisjonsidrett. Det er en kjensgjerning som idrettsutøvere forholder seg til, enten de sier det eller ei.
Det er åpenbart at det å jobbe med vekta er en del av det å spisse form og dette må gjøres på en ryddig måte. Det er ganske skummelt å tenke på at dette er veldig problematisk selv på landslagsnivå i langrenn osv - der de har støtteapparat som står på pinne hele tiden. Man kan da se for seg hvordan det er rett under toppen.

Hva som kan gjøres er det vanskelig å svare på. Skihopping er en helt håpløs idrett i så måte - formler for vekt og skilengde må kanskje sees på igjen. Noen tåler å være tynnere enn andre, så det er vanskelig å sette en absolutt grense på bmi for å få hoppe f.eks.

I langrennssporten er det ganske tydelig at det er rom for flere typer løpere. I hvert fall på herresiden der bakkene gåes fortere og stakestyrken er større. Renn som avgjøres i spurt favoriserer gjerne litt tyngre løpere. Renn som avgjøres i lange bakker, som femmila/tremila i Kollen og Tour De Ski favoriserer åpenbart de lette. Det bør jo være rom for at det å være rask i motbakker kan brukes som en styrke også.

I sykkel er det vanskelig å se for seg å gjøre om på de viktigste rittene så klatringene blir mindre avgjørende, samtidig så har man tempoetapper for de med noe høyere vekt. Endagsritt og enkeltetapper kommer jo i alle varianter, noe som gjør at proffeltet på landeveien består av alt fra 60 kilos klatrerere til spurtere på opp mot 80-85 kilo.

I terrengsykling har trenden gått mot kortere bakker og mer tekniske løyper. Fortsatt ser vi at spesielt kvinnerittene til en viss grad domineres av lettvektere, men innføringen av sprint som kvalik for rundbanerittene har åpnet opp for kraftrytterne også.

Noe av det som dessverre kanskje er verst for kvinnelige utøvere er fokuset på utseende på Instagram og tilsvarende. Kvinnelige idrettsutøvere kan tjene mer penger på en populær Instagram-konto der de viser frem en topptrent kropp enn de tjener på selve idretten. Her ligger det en ekstra fare som seriøse idrettsutøvere/forbildene bør være seg bevisst.

Det ER jo sykt. Gamle griser på nett

Maren Lundby er vant til å bli neglisjert av topper i eget forbund.
Hun bryr seg neppe nevneverdig om hva halvgamle menn skriver på et sykkelforum som stort sett brukes kun av halvgamle menn, og definitivt ikke når det som ble skrevet grenser mot sannheten.
Hun er nok tøffere i nøtta enn som så

Mye unge og gamle griser på nett ja, men også et stort antall damer som ser sitt snitt til å tjene penger på å vise kropp. Ikke bare idrettsjenter.

Jeg synes hoppsporten fortjener kred for å ha tatt et oppgjør med vektfokuset som var tidligere.

Jeg har selv vært skihopper på elitenivå (nasjonalt, ikke internasjonalt). 180 cm og 57 kg var ganske gjennomsnittlig for en skihopper på starten av 2000-tallet. For min kropp var nok det et slags minimum, andre har forutsetninger for å være lettere. Jeg kunne selvsagt ha blitt enda tynnere, men da hadde jeg mistet for mye power.

Det var flere som var rundt 180 cm og ned mot 50-52kg. Det var helt på grensa til det usunne, kanskje også litt over grensa.

BMI-grensen som gjelder nå vil tilsi at jeg måtte gå opp 10 kg sammenlignet med da jeg var aktiv. Det er en enorm forskjell. Hopperne er ikke sykelig tynne i dag.

Det at Maren velger å ta en pause for å få kropp og hode til å fungere optimalt igjen er IKKE synonymt med at hoppsporten er usunn.

Landslagstreneren i hopp er kjent som en over snittet fornuftig mann, og jeg synes han treffer brukbart her også:

https://www.midtnorskdebatt.no/meninger/ordetfritt/2021/10/12/Det-har-ingenting-med-«å-sulte-seg-ned»-å-gjøre-24692913.ece

Støtter henne.

Og gutta bør følge etter.

Det er jo bedre å hoppe "kort" med en sunn kropp enn å være en langtflyvende anorektiker tenker jeg...

Bra at du støtter henne, men resten av innlegget holder ikke mål.

Hvorfor skal gutta følge etter?

Jeg tror du setter opp et falskt premiss her - altså at du utelukker muligheten for å hoppe langt med en sunn kropp. Og det er vel åpenbart det beste?

Greit å se forskjellig på det, men da tror jeg ikke du har satt deg inn i saken:

Fordelen av å være (veldig) lett er i praksis bortregulert.

Mange skihoppere velger nå å hoppe med kortere ski, det er riktig. Da kan de ha lavere kroppsvekt.

Det er vanlig å gå ned mellom 0-6 cm. Det betyr at en hopper på 180 cm velger å veie rundt 65 kg i stedet for 68.

180 cm og 65-68 kg er veldig oppnåelig for de aller fleste seriøse idrettsutøvere, uten å være i nærheten av å være usunn. Tvert i mot - det er jo bortimot idealvekt ifølge WHO!

Hvis jeg skulle opprettholdt vekta jeg hadde da jeg hoppet på ski, måtte jeg ha gått ned 20-25 cm i skilengde, ikke 6 cm. Med 57 kg ville jeg da vært fullstendig sjanseløs.

Ref diskusjonen om hun er tjukk eller ikke. Vi lever i en verden hvor tilfeldige mennesker blir skutt med pil og bue og høgd ned med kniv, og det virker som folk nesten ikke blir sjokkert engang.

I kontrast til dette er det vel ikke så sinnsykt å diskutere om noen er tjukk i kjølvannet av spiseforstyrrelser og vektpress i idretten. De fleste ser jo at hun for tiden ser mer ut som en alpinist enn skiflyger, og det skal hun få lov til med godt samvittighet. Det er lov til å skrive hva man tenker, ofte kan det være ganske sundt også!

Maren la vel opp til kjeklinga med Emil, og sto i det. Han sa vel det mange tenkte, så ble han den store synderen når resten kom ut.

Noen diskuterte nisjeidretter og toppnivå, her tror jeg det kan være begge deler. Noen små idretter kan ha et helt sinnsykt nivå og en profesjonell tilnærming uten penger eller berømmelse.

Ser man til norskfotball er det nok av overbetalte drittunger som ikke hadde holdt til serbisk 3dje divisjon. Mest opptatt av å komme seg bort fra treningsfeltet og hjem til playstation.

Tenker mange har godt av å se serien 'Hodet i klemme' hos NRK. Her følger man de norske bryterne. Lite penger, tøft miljø og en daglig innsats som hadde holdt til spesialjeger opptak.

Gi den gjengen en brøkdel av støtteapparatet langrenn har, de hadde fortjent en fysioterapeut!

Selvsagt.

Men man har jo sett syklig tynne herrehoppere, og var det ikke en av "gutta våre" som la pga vektpress?

Mulig jeg er helt på jordet.

Ikke alle er bygd for skihopping, sånn er det. Men også de KAN få en kroppsvekt som egner seg. For de som er naturlig bygd som en betongkloss vil det selvsagt koste litt blod, svette og tårer. For resten av oss vil det bare si å holde seg 2 kg under idealvekten til WHO - og det kan umulig være veldig usunt.

For sammenligningens skyld:
https://science4performance.com/2019/09/12/cycling-physique/

Skihoppere med BMI rundt 21 (eller et par kg under for de som vil hoppe med kortere ski) er altså omtrent som proffsyklister og de fleste andre idretter hvor man skal frakte sin egen kroppsvekt.

En gjennomsnittlig proffsyklist ser også ut til å ha en BMI på 21 (med variasjon fra 18-24). Klatrere i bunnen av skalaen og spurterne i toppen.

Skihopperne legger seg altså midt i, som en allrounder i sykkelsporten.

I alle idretter er det noen få som sliter med vekta, enten det er sykling, ballspill, kampsport eller løping. Det betyr ikke at de fleste idrettsutøvere er anorektiske vrak.

Stupfull:

«Ser man til norskfotball er det nok av overbetalte drittunger som ikke hadde holdt til serbisk 3dje divisjon. Mest opptatt av å komme seg bort fra treningsfeltet og hjem til playstation.»

Dette er også en myte, at norske fotballspillere er overbetalte drittunger.

https://www.aftenposten.no/sport/fo...ftig-ned-professor-spaar-ytterligere-fal

De aller aller fleste i eliteserien har høyst ordinære lønninger. Kun 20 % tjener over 1 million. Og det er IKKE de 20 % som ville fått problemer i serbisk 3. div.

De jeg tror du kaller drittunger - altså de yngste - har meget lave lønninger. 20 % av eliteseriespillerne tjener 0-200.000.

De fleste ligger en plass i mellom der, fra 200.000-1.000.000, med ca 700.000 som et gjennomsnitt.