Sykling og diabetes

På forsida har jeg nå lagt ut en sak om et lite hjelpemiddel som jeg - som har diabetes - har hatt nytte av, både i den vanlige hverdagen, men ikke minst i forbindelse med sykling.

Jeg veit at jeg ikke er den eneste som har denne ekstra-utfordringen. I denne tråden tenkte jeg at andre med diabetes kan dele litt erfaringer med håndtering av blodsukkeret.

Jeg kan også prøve å være behjelpelig med å svare på konkrete spørsmål om detaljer ved Abbott-apparatet hvis noen er nysgjerrige på å vite mer om ting som ikke framkommer i saken på forsida.

Det kan uansett passe med et par tilleggstips:

Målere av dette slaget måler blodsukkeret såkalt intravaskulært, d.v.s. at verdien på skjermen har en 10 – 15 minutters forsinkelse sammenlignet med tradisjonelle målinger tatt i fingertuppen.

Som nevnt vil en kontinuerlig blodsukkermåler som Abbott Freestyle Navigator II avsløre hvor mye og raskt blodsukkeret svinger i løpet av dagen. Min erfaring er at det er viktig ikke å småjustere med mat og insulin for å korrigere alle disse små svingningene. Det bærer galt avsted.

Første gang jeg brukte apparatet, satte jeg sensoren på innsiden av overarmen. Da jeg skulle på sykkeltur, ristet den løs på 5 minutter, og det var flaks at jeg ikke mistet den. Siden har jeg alltid hatt sensoren på siden av magen. Der sitter den godt på plass bak selene på sykkelbuksa, og det er heller ikke noe problem med magebeltet på drikkesekken.

Det var en personlig seier å gjennomføre UltraBirken i 2010 uten et slikt apparat (mye takket være bl.a. en hel sjokoladekake innunder trøya, som ble gomlet underveis), mens et 24-timersritt i Moss i 2001 var en i overkant stor utfordring. Det samme gjelder egentlig Trans-Provence (selv med Abott-apparatet) med 5-10 timer sykling hver dag i en uke, men jeg kom meg gjennom. Mye går an å få til/gjennomføre, men ikke alt...

Linken hit fra artikkelen funker ikke.

Veldig interessant. Dette apparatet har jeg ikke hørt om.

Sensoren er som en vanlig kanyle, eller?

Urk, da får jeg redigere inn riktig lenke. Takk for tips.
Nei, helsevesenet er som nevnt ikke så flinke til å informere om tilgjengelige hjelpemidler, dessverre. Og man må ha legen sin med "på laget" for å få en. Stadig å nevne ritt som utfordring overfor legen, hjalp.

Neida, selve sensoren er bare en liten, bevegelig "tråd", tipper ca 4 mm lang. Senderen klikkes fast til teip som sitter nesten i overkant godt på.

Takker for at du deler dine erfaringer med oss. En liten korreksjon. CGM tar ikke prøvene i selve blodåren (intravaskulært), men fra vevet i underhuden (subkutant)
Derav forsinkelsen. Hadde det bare vært slik at prøven ble tatt i blod.....

Her er en diabetiker til!
Jeg har hatt diabetes type 1 siden 1991, jeg har brukt pumpe siden 1998, og jeg har brukt kontinuerlig glukosemåling siden 2008. Jeg har vært svært fysisk aktiv hele tida.

Jeg bruker Medtronic Paradigm Veo med Enlite glukosesensorer. Denne fungerer både som insulinpumpe og som kontinuerlig glukosemåler. Den har både fordeler og ulemper sammenlignet med f.eks. Abbott Freestyle Navigator II (som jeg forsåvidt ikke har prøvd) - hovedforskjellen er altså at Veo funker ypperlig som insulinpumpe.
Spør meg hvis dere lurer på hvorfor insulinpumpe er gunstig!
Grunnen til at jeg har vært forholdsvis tidlig ute med slikt teknisk utstyr er dels at faren min er endokrinolog/diabeteslege og dels at jeg selv er interessert i slik, både som privatperson og i jobbsammenheng (les nederst...).

Til variert bruk som terrengsykling, skiturer, isklatring og toppturer er det fint at Veo er rimelig vanntett. Jeg pakker den aldri inn, men jeg tar den av før jeg bader eller dusjer.

Det skjer ofte at jeg fisker fram pumpa, kikker på glukosekurvene og justerer insulindoseringa underveis på sykkelturer. Jeg hadde nok også klart det på ritt, men det driver jeg ikke med, så det har jeg aldri fått testet skikkelig

Frost er et vanskeligere problem om vinteren - ikke for måleren, men for insulinet. Selv om jeg ofte pakker pumpa tett innpå kroppen, henger den i bokserlinningen og drar ulltrøye og vindtett tøy utenpå, skjer det av og til at insulinet i slangen fryser og ødelegges. Noen timer senere viser det seg typisk at insulinet har sluttet å virke. Da bør alt skiftes (både slange og ampulle), og da er det selvsagt viktig å ha med seg ekstra insulin (f.eks. på hytteturer).

Jeg har prøvd et alternativ, Animas Vibe insulinpumpe med Dexcom G4 Platinum kontinuerlig glukosemåler, som jeg fikk låne i en ukes tid. Sensordelen var helt OK, men pumpa var helt håpløs (smertefull). Derfor vurderte jeg aldri å benytte denne over lengre tid.


Ellers: Jeg jobber som postdok ved NTNU, i forskningsgruppen Artificial Pancreas Trondheim (APT), der vi jobber mot et (langsiktig) mål om å lage et velfungerende system for automatisk regulering av glukosenivå. Forskningsgruppen ble startet opp for bare et års tid siden, men vi føler at vi har kommet langt allerede. Så langt har vi faktisk fått meget lovende resultater - foreløpig upublisert. Det er imidlertid ennå et godt stykke igjen til målet vårt.
Det vi har gjort hittil har bl.a. handlet om å måle på en måte som gjør at den nevnte "tidsforsinkelsen" (egentlig tidskonstanten) på glukosemålingen blir langt kortere enn de normale 15-20 minuttene - noe som gjør at reguleringsproblemet blir betydelig enklere å håndtere - uansett om regulatoren er et menneske eller en automatisk algoritme

Takk for korrigering, subkutant er riktig ord.

Fine innspill, og lykke til videre med forskningen!

For min del er det komplett uaktuelt å ta insulin underveis i f.eks. ritt, til det er balansegangen for fin. Eller, rettere sagt, med pumpe kunne det kanskje gått, siden man da kan injisere mindre enn 1,0 IE.

Ellers har jeg hatt diabetes siden 1983. I forbindelse med sportslig aktivitet har jeg derfor som vane å innta mat såpass at det danner en "buffer". I praksis fort 20 mmol/l på startstreken på lange ritt. Selv med jevnt inntak av mat underveis får jeg et kjempefall i blodsukkeret etter 1,5-2 timer. Det fallet er ofte vanskelig å stoppe. Fysiologisk burde så høyt som 20 tilsi slapphet og elendig prestasjonsevne, men det funker, selv om jeg blir tørst og tunga limes til ganen. Ved lavere enn ca 7-8 mmol/l er all futt i beina borte.

Tror fallet i blodsukker i lange ritt mest skyldes fortsatt virkning av langsomtvirkende insulin satt kvelden i forveien.

Å starte med 20 mmol/L på ritt høres jo helt forferdelig ut! Da ville jeg gått på en syresmell i første motbakke...og jeg ville måttet ta en eller flere dopauser i løpet av den første halvtimen. Straks blodsukkeret kommer over 8-10 mmol/L merker jeg at prestasjonsevnen min synker drastisk. Jeg føler meg alltid best dersom jeg ligger rundt 3,5-6,0 mmol/L. Derfor prøver jeg å ligge der - og det er for meg langt enklere med en insulinpumpe. Her er et forsøk på å forklare hvordan jeg gjør det:

Fall i blodsukker under fysisk aktivitet er helt naturlig (man forbruker jo energi), men med en insulinpumpe er det forholdsvis enkelt å "stoppe" det. I en slik pumpe bruker man kun hurtigvirkende insulin (Humalog e.l.), slik at dersom man skrur ned hastigheten vil man i løpet av 1-2 timer ha mindre insulin innabords, og blodsukkeret vil stabilisere seg.
Dvs at når jeg er på langturer og vet at blodsukkeret kommer til å droppe drastisk etter rundt 1 time, kan jeg bare skru ned pumpehastigheten til f.eks. 30% eller 50% samtidig som jeg starter aktiviteten, og så kan jeg klare å ligge konstant på 4,0-5,0 mmol/L gjennom hele aktiviteten (selv om jeg f.eks. sykler i 5 timer). Småjusteringer underveis kan gjøres ved å innta sukkerholdig drikke (f.eks. husholdningssaft fra drikkeblære) og/eller å finjustere på pumpehastigheten (f.eks. skru opp hastigheten litt dersom blodsukkeret begynner å gå komme opp mot 7 mmol/L.
Nærmer det seg 8-10 mmol/L setter jeg en bolus - det krever 2-3 trykk på en av knappene og kan gjøres i fart

Jeg er ikke diabetiker, men synes det er interessant tema ift diabetes og høyt fysisk aktivitet.

Og jeg er veldig glad i gadget.

Gaute, hadde det for eksempel vært enklere å følge med på måleren gjennom klokke eller skjermen til en gps?

Jeg er ikke Gaute, men jeg synes ihvertfall det hadde vært veldig praktisk å få opp blodsukkeret på GPS-en. Særlig om vinteren når dingsen er pakket innafor flere lag med ull

Men det gjør jeg da også. Har alltid krampe omtrent halvveis i lange ritt. I Terrengsykkelrittet, for eksempel, alltid krampe opp Fjellstadbakken på slutten av første runde. Samme med Birken, krampe omtrent ved Kvarstaddammen. Før trodde jeg krampene skyldtes at jeg har pleid å være litt ivrig og starta for hardt. Det kan riktignok være litt av forklaringa, men mest skyldes det nok høyt blodsukker. Sier seg selv at det går mye på vilje å fullføre når beina er så sure... Å gjennomføre langturer med blodsukker stabilt på 4-5 er imponerende, men framstår som ganske utopisk for min del...

polkaDOT: Joda, det ville vært kjekt, men å få f.eks. store Garmin til å samarbeide med Abbott om grensesnitt til sånt har jeg ikke helt trua på. På alt annet enn ritt synes jeg det er uproblematisk å ta en liten stopp og fiske fram mottakeren for en sjekk.

Kanskje det er mer realistisk enn det høres ut. Hvis måleren får BT smart og later som om den er en wattmåler kan verdiene lett vises i en eksisterende sykkelapp på telefon på styret (gjerne multiplisert med ti for å synes bedre) eller Wahoos RFLKT om man vil være mer diskret. Da kan dere får opp alle wattverdiene som gjennomsnitt over økt, tid og runde, maksverdier momentan verdi osv. Og dette uten å lage sin egen app.

Utvidelse av ANT+ standarden skjer både titt og ofte, bla med tosidig wattmåling. Det er ikke helt utenkelig, men BTsmart løsningen ser kanskje enklere ut for meg. MEN jeg har altså bare brukerkunnskap og det jeg har lest meg til på DCrainmakers blogg å slå i bordet med.

Det hadde vært både kult og praktisk for de som trenger det. Kanskje til og med et marked. Det bør være nok diabetikere til å kickstarte noe her anderfo. Og det er faktisk helt alvorlig ment.

LarsB

Det høres kanskje vanskelig ut, men i praksis fungerer det slik nesten hver gang, så lenge noe ikke er galt med utstyret, f.eks. tett insulinslange eller tett nål. Det unngår man enklest ved å sette inn ny nål og skifte slange dagen før økta.

Dersom du har brukt din metode i lang tid og er storfornøyd med den, er det selvsagt ingen grunn til å prøve noe nytt. Men for meg høres det ut som du kan ha mye å hente på å prøve insulinpumpe... Og hvis du prøver det, er det ingenting i veien for å gå tilbake til det vante regimet dersom det viste seg å være problematisk med pumpe.

En annen forenkling er å ta en mindre (!) og/eller "tregere" frokost enn vanlig, for å unngå den typiske blodsukkertoppen etter frokost (som vanligvis resulterer i lavt blodsukker et par timer senere), og istedet innta næring jevnt i form av sukkerholdig drikke. Kombinert med en nedjustert insulininfusjon fra pumpa kan man da f.eks. ligge over lengre tid på "nesten lavt" blodsukker, og bare innta litt drikke innimellom for å sørge for å ikke komme for lavt. Jeg lar blodsukkeret styre drikkeinntaket og er nesten ikke avhengig av fast føde i det hele tatt på langturer. Ofte på toppturer og isklatring har jeg vært ute i 8-10 timer uten å åpne matpakken - og blodsukkeret har ligget helt stabilt.

Å stoppe for å spise på ei hytte i marka er stort sett noe som gjør alt litt vanskeligere. Da spiser jeg typisk noe, samtidig som jeg har litt lite insulin i kroppen, og blodsukkeret vil da enten skyte i været eller gå nedover (!) litt avhengig av hvor lenge jeg holder meg i ro. Av en eller annen grunn virker det ganske tilfeldig om fordøyelsessystemet bestemmer seg for å ta opp næringa fra maten nå med en gang, eller bare la det være helt til jeg kommer hjem til oppkjørsla...

Medisinsk utstyr som dette må dessverre (?) gjennom ei tiårig mølle med papirarbeid. Det er derfor dagens glukosemålere og insulinpumper ennå ser ut som personsøkere fra 80-tallet. Dersom de bestemmer seg for å benytte en ANT+ eller Bluetooth-standard nå, vil antakelig standarden være ikke-eksisterende når utstyret har kommet gjennom FDA-godkjenning m.m. om 10-15 års tid.

Hva slags trådløs overføring produsentene jobber med og har innsendt til godkjenning i løpet av de siste 5-10 årene er det vanskelig å vite noe om. Men det enkleste er antakelig å krysse fingrene for at de har satset på en standard som kan benyttes til det du beskriver Jeg tipper imidlertid at de har satset på noe "proprietært" (evt. bestemt seg for å bruke det samme som de nå bruker og har fått godkjent),l for å prøve å omgå noen mulige problemer med hacking og interferens med annet trådløst utstyr.
Forsåvidt har jeg allerede hørt om forsøk på hacking av insulinpumper via den trådløse (RF-)overføringen.


En kanskje enklere mulighet for å få opp noe på en Garmin-dings hadde vært å lage en liten mellomstasjon som plukker opp og tolker RF-signalene fra glukosesensoren, "oversetter"/kalibrerer det til glukoseverdier og sender det videre via ANT+, BTsmart e.l. så Garmin kan vise det. Da må man imidlertid hacke litt for å finne ut av RF-signalene, de er nok på produsentens eget format. Også må man lage sin egen kalibreringsmetode, ettersom det som sendes trådløst kun er råverdier, i nanoampere. De er nesten lineært avhengig av glukosenivå, men bare nesten, og produsentene av glukosemålerne har jobbet mye for å lage bedre kalibreringsmetoder i løpet av de siste 10 årene.

Enig. Jeg kan ikke gå ut døra med planer om å gjøre noe aktivt med blodsukker under 8-10, og i sikkerhet om at det er på oppadgående, og da må jeg være påpasselig med å "fylle på" med karbohydrater i etterkant, og underveis hvis jeg skal være ute en stund.

Jeg synes det høres litt (veldig) risikabelt ut.

Er vel en variant av det jeg har gjort siden jeg var seks år. Men midt på 80-tallet var utstyr og muligheter til å kontrollere blodsukkeret ganske annerledes enn nå. Siden jeg fortsatt opplever lange ritt som store utfordringer, kan jeg jo ikke si jeg er veldig sikker eller komfortabel med opplegget, men det pleier å funke ok.

Jeg har hatt mange nok dårlige opplevelser til at jeg er litt redd hver gang jeg står på en startstrek. Det er jo et dårlig tegn.

Har fått mange gode argumenter for å prøve pumpe. Aversjonen skyldes at jeg liker dårlig tanken på alltid å ha en "walkman" med slange hengende fast i kroppen. Føler meg fort veldig "apparatifisert" og syk av sånt, tror jeg...

Dette likner forsåvidt litt, selv om det går via internett:
http://www.nightscout.info/
Det funker dessverre kun med Dexcom, inntil videre, men det står at noen jobber med å få Medtronic-målerne til å fungere med systemet (og det står flere steder at de sliter litt med å få det til).

En moddet versjon av Nightscout kunne kanskje brukes for å sende data til Garmin-dingsen i stedet for internett...

Ja, det høres sikkert risikabelt ut, men jeg vet hva jeg gjør, og det fungerer
Over tid har jeg opparbeidet en god evne til å "føle på meg" hvordan glukosenivået er, og sammen med kontinuerlig måling gjør det at jeg har god kontroll, særlig når jeg er i fysisk aktivitet. Faktisk har jeg mye bedre styring på blodsukkeret når jeg trener enn når jeg f.eks. sitter på kontoret. Når jeg er i aktivitet kjenner jeg mye tydeligere både høye og lave blodsukker, slik at jeg får gjort noe med det før det blir problematisk...

Fra november 2008, da jeg fikk kontinuerlig måling, har jeg ennå ikke opplevd å trenge hjelp fra andre i forbindelse med lavt blodsukker ved fysisk aktivitet. Og jeg har vært mye utendørs, både sammen med andre folk og alene i timesvis. Jeg er aldri redd for å få lavt blodsukker så lenge jeg har noe backup i sekken.
Eneste ulempen er at jeg alltid har den tyngste sekken, fordi jeg må ha med så mye backupmat/-drikke.

Et par ganger har jeg gått tom for backupmat. Begge gangene påførte jeg meg selv (frivillig) et adrenalinkick for å frigjøre nok energi til å komme meg hjem. Det fungerte bra (fikk synlig blodsukkerstigning), men i begge tilfellene bestemte jeg meg naturligvis for å ta med mer mat neste gang

Insulin, insulin, insulin.. Kjenner at jeg må ha det i kroppen når jeg trener.. Ellers går det åt skogen. Så er det det å tørre å ha nok insulin i kroppen, kjenner at det er litt lettere nå når jeg har Dexcom`en med meg. Jeg dobler måltidsinsulinet mitt før lengre økter, pluss at jeg da spiser litt mer karbohydrater. Målet er å starte rundt 10. Varer økta lengre enn 2-3 timer har jeg alltid med meg sprøyta og tar insulin underveis. Passer alltid på å ha med meg nok sikring i form av gel og bar + saft eller sportsdrikk om jeg er på sykkelen. Da faller blodsukkeret fint ned mot 5-6mmol som er en perfekt "fungeringsverdi" for min del. Da har jeg også lett kontroll på om det blir for lavt og kan korrigere dette med litt sikringskost. Ser at 20 som startverdi må være i nærheten av galskap. Da fungerer jeg ikke i det heletatt. Opplever selv at det er mye lettere å korrigere føling enn høye blodsukkerverdier. Det tar jo mye lengre tid å justere med insulin enn med sukker:)

Men dette er jo selvsagt individuelt, men dette funker supert for meg:)

Litt interessant at jeg kommenterte på denne tråden.

Og som Gaute vet, ble jeg diagnostisert med diabetes type 1 forrige uke. Må si at med det så falt en brikke på plass. Etter diverse målinger, av blant annet langtidssukkeret i blodet så viser seg at jeg har hatt diabetes en stund. Problemene jeg har hatt med irritasjon i øynene, og at jeg har følt at jeg går virkelig tom for energi når jeg sykler uten å ha fått i meg litt mat, selv om det er bare sykle hjem fra jobben, viser seg at det var mangelen på produksjon av insulin som var problemet. Så nå driver jeg og forsker litt på hva kroppen min tåler. Men først må jeg få ned gjennomsnittetsnivået av blodsukkeret før jeg kan sykle ordentlig på sti.

Jeg skal kanskje ikke gratulere, men vit at vi ennå er mange der ute som klarer fint å kombinere diabetes og fysisk aktivitet

Gjennom Zwift Team Type 1 og Race T1 (et internasjonal Zwift-lag og en slags rittavdeling av dette) har jeg kommet i kontakt med mange som gjør dette, verden over. Artig å se hvordan folk håndterer sykdommen i alle mulige situasjoner. En av dem er nå i gang med å sykle fra Vancouver til Montreal, en brukbar distanse Hver torsdag sykler jeg "virtuell lagtempo" med cirka sju andre fra dette laget.

Den siste tida har jeg fått låne ei Tandem-pumpe med Dexcom G6. Dermed har jeg bl.a. fått blodsukkermålingene opp på Garmin-dingsen på sykkelstyret. Jeg har aldri slitt noe særlig med blodsukkeret mens jeg sykler, men det hjelper likevel mye å få se målingene kontinuerlig og ikke være nødt til å fikle med en dings i lomma hver gang man lurer på hvordan det står til. Nå må jeg kun fikle hvis jeg skal justere tilførselen fra pumpa.

Forøvrig er stadig strategien min å sørge for at det er så mye insulin "innabords" at jeg kan bruke sukkeret til å styre blodsukkeret, dette er mye enklere enn å bruke insulinet til å styre (rett og slett fordi sukker virker mye kjappere). Da kan jeg klare å holde blodsukkeret mellom 4 og 7-8 mM hele turen, over flere timer.

Hadde vært interessant dele erfaringer hvordan folk løser det på forskjellige måter. Jeg er helt i spede begynnelse når det gjelder dette. Men har fått noen erfaringer, særlig en gang ble litt kjip, da jeg fikk føling på føling på føling utover kvelden siden jeg forbeholdt meg til kun mindre insulininntak mens jeg syklet, ikke før og etter.

Nå har jeg kjørt med at jeg tar litt mindre langtidsvirkende insulin kvelden før og litt mindre insulin mens jeg sykler og måltidene etter. Og det har som regel funkert bra, da jeg stortsett begynner med blodsukkeret rundt 13 mmol, og det holder seg mellom 6-8. Bikker det under 6 så begynner jeg få småsymptomer på føling siden blodsukkeret har vært astronomisk inntil en måned siden.

Ser at folk løyser dette på ulike måter, så ein må nok berre teste ut kva som fungerer.

Eg har type 1 og hatt det snart 20 år no. Det som fungerer for meg er å unngå måltidsinsulin i forkant av trening. Har eg aktivt insulin i kroppen under trening går blodsukkeret (bs) rett i kjelleren. Eg inntar derfor måltid/karbohydrat rett før eg trener, uten å ta insulin. Inntar eg ca 60g karb, så held bs seg stabilt i ca 1-1,5 time. Varer treninga lenger inntar eg noko underveis i form av bar eller energidrikke. Dette har fungert fint for meg. Eg bruker pumpe og sensor som gir kontinuerlig måling av bs.

Problemet med denne metoden er dersom du ikkje kjem i gang med treninga umiddelbart etter inntak av karbohydrat. Då vil bs stige fort.

Så flott at du allerede har funnet en metode som fungerer for deg!

Med nyoppdaget diabetes er det ikke noe poeng å styre blodsukkeret veldig lavt nei, kroppen bruker tid på å venne seg av med å ligge høyt. Dvs. du bør bruke litt tid på å senke gjennomsnittsblodsukkeret, og sammen med legen kan du finne ut hva du bør "sikte på". Etter hvert vil du trolig ønske å sikte på 5-8 mmol/L men nå er det sikkert for tidlig. Jeg tipper anbefalingen er å bruke 2-4 måneder på å komme dit... Og når du er der vil hypo-symptomene dukke opp lenger ned. De flytter seg i takt med gjennomsnittsblodsukkeret ditt, grovt sett.
Jeg har hatt diabetes siden 1991 og nå prøver jeg generelt å sikte på 4-8 mmol/L, uansett om jeg trener eller ikke. Hypo-symptomene kommer nå på cirka 3.5 mmol/L. Men det må under ca 2 mmol/L før det blir noe særlig problematisk mtp. fysisk kapasitet og hvordan hjernen fungerer (det varierer litt hvor jeg merker det først - noen ganger blir jeg slapp og skjelven, andre ganger kan jeg fortsette å sykle for fullt men humøret eller noe annet begynner å surre litt...det er interessant hvor forskjellig to følinger kan være hos samme person.)

Når du er i fysisk aktivitet er det lurt å basere seg på ganske høyt næringsinntak, så slipper du å senke basalinsulinet så mye, og du får god tilgang på energi der du trenger det (uten insulin duger ikke kroppen, uansett hva blodsukkeret er).
Rett etter økta er det vanlig å oppleve at blodsukkeret skyter i været en liten stund. Så kan det fort skje at blodsukkeret synker igjen f.eks. utover kvelden og natta. Da gjelder det å senke insulindosene nok. Det er kanskje det du også har funnet ut. Sånt er enklere å styre med pumpe enn med langtidsvirkende insulin - fordi man kan senke insulindosen og se effekten av det ganske kjapt (vel...det tar en times tid, men mye kortere tid enn med langtidsvirkende insulin ). Hvis du ikke får til å senke insulindosen fort nok blir du vel nødt til å innta litt ekstra næring. Det er jo noe kroppen trenger uansett, for å gjenoppbygge. Akkurat den fasen er feil tidspunkt for å slanke seg, for å si det sånn.
Om du kan senke dosen litt i forkant av økta, kan du slippe å ha med så voldsomt mye ekstra næring på baklomma...men jeg tror fortsatt det er lurt å ikke senke den så mye og heller bruke sukker(-drikke) for å styre blodsukkeret.

Hvis du sykler ofte nok kan du oppleve at "standarden" blir en redusert insulindose og at du heller må kjøre på med ekstra insulin hvis du tar et par rolig dager

Målet vi har med legen er å ha det på 7 mmol. Fikk beskjed at jeg har brukt kortere tid enn vanlig til å normalisere blodsukkeret, så de er faktisk litt bekymret for synet. Litt godt tegn i går var at jeg hadde blodsukkeret nede på 4,6 uten å få symptomer på føling.

Hmm. 7 mmol?
Mener du blodsukkermålingene dine (i mmol/L), eller mener du HbA1c som du typisk måler når du møter legen?
HbA1c ble tidligere målt i %, men for noen år siden gikk vi over til mmol/mol.

(Uansett måleenhet er det riktig at man ikke må senke gjennomsnittsblodsukkeret for raskt. Ellers risikerer man trøbbel med synet.)

I tillegg til å opprettholde blodsukkernivået, er det også viktig at du tar konsekvensene av diabetes i betraktning. Jeg er selv en diabetespasient. Fordi blodårene mine har blitt dårligere som følge av diabetes, blir hendene og føttene raskt kalde. Det er viktig å holde hendene og føttene varme, så jeg har kjøpt oppvarmede sokker for det og kan snart få oppvarmede hansker til det også. Se dette er merket jeg kjøpte dem fra: https://www.heatperformance.no/oppvarmede-sokker/

Om varmesokker og varmehansker er en god ting ville jeg sjekket om man får dette dekket som hjelpemiddel via NAV, med en diabetes-diagnose.

Jeg tenkte på denne tråden når jeg skummet gjennom Pinkbike i kaffepausen i dag.
Her er sportstutgaven av Abbot måleren etter det jeg forstår.

Glukosemåler som kan sende til sykkelcomputere og sportsklokker.
Utover det jeg ikke (heldigvis) kompetent til å mene noe, men det er sikkert deltagere i denne tråden.

https://www.pinkbike.com/news/review-supersapiens-constant-glucose-monitor.html

LarsB