Betale for å sykle Gullia?

At de bruker pengene fra heiskort på å drifte anlegget er jo noe helt annet enn å ta direkte betalt for bruk av anlegget. Du kan da fint stikke til Hafjell uten å betale en dritt, det er bare litt tungvindt å komme seg til toppen.

Mye man kan... du kan, og mange gjør, såklart sykle en runde på toppen av Hafjell og ta retur via anlegget.
Du kan sykle til toppen av Magic Moose også... flere ganger... eller komme fra Fageråsen. Men det er heller ikke så praktisk om man vil sykle noen runder.

Du tror ikke du greier å lure deg inn og rundt i Gullia selv om de krever betaling et sted? Det blir jo ikke inngjerdet... blir det dagskort-kontroll underveis i løypene?

Hva er poenget ditt her? Du beskriver jo bare det jeg nettopp sa: Man har lov til å sykle i hafjell uten heiskort.

Det er ingen alpinanlegg som kan hindre deg fra å kjøre der på ski, ei heller kreve betalt for det.

En utfordring er at det kan være veldig farlig å kjøre på ski i alpinanlegg utenfor åpningstid med tanke på preppemaskiner osv.

Også det å gå på ski oppover i alpinbakker med dårlig oversikt kan begrenses med tanke på sikkerhet og faren for andre. Har man en trygg oppstigning utenfor selve anlegget kan man gå så mange laps man orker i et alpinanlegg, uten å kjøpe heiskort.

Samme utfordring kan gjelde i sykkelanlegg hvis/når løypene er under utbedring. Da kan man sette opp skilt og sperringer osv, men rent lovmessig kan man nok passere på trygg måte også mens arbeid pågår.

Dette stemmer også godt med Oslo Vinterparks praksis. De nekter ingen å bruke anlegget til randonne trening, men har anlagt en oppovertrasé og begrenset bruken til anleggets åpningstid av sikkerhetsgrunner.

nå hadde jeg aldri vært i trysil på sommerstid før sykkelsatsingen men det skulle forundre meg kraftig om det ikke fantes stier i det området fra før.

Njei.
Det er oppstykket i flere eiendommer, og kommunen eier bare en liten flik av området, resten er eid av minst 5 andre grunneiere.

Det var det som var litt av poenget mitt, selv om det kom litt dårlig frem.
Ideelt sett hadde det vært uproblematisk, men i en reell verden har området som avgrenses med betaling sannsynligvis en bruk fra før som da må vike.

Tror en avgift i Gullia kan gi en massa presedens for en massa skianlägg både med och utan konstsnö. Anlegg för sykkel er väl fremdeles så pass ovanligt att effekten ikke skulle bli så stor för sykling.

Det er MANGE kunstsnøanlegg rundt om i dette landet som allerede i dag krever betaling for bruk. Kan kjapt nevne Sjusjøen, Trysil, Lygnasæter. Etter å ha lest diskusjonen her lurer jeg på lovhjemmel for dette, da det for meg fremstår relativt likt som Gullia..

Sjusjøen fikk mye oppmerksomhet i media da de innførte betaling. De har visstnok lov til det dersom de får tillatelse fra kommunen. I Gullia er vel situasjonen nå at det er kommunen som nekter å tillate brukerbetaling?

https://www.p7klem.no/er-det-lov-a-ta-betalt-for-at-du-gar-eller-star-pa-kunstsno/artikkel/644700/

https://www.nrk.no/innlandet/forbudt-a-ta-betalt-i-skiloypa-1.7815945

https://allemannsretten.no/2016/01/13/kunstsnoavgift/
(i denne siste linken får vi også bekreftet at man ikke kan nekte folk tilgang til alpinbakker selv om de ikke betaler for heiskort)

Sjusjøen har bare betaling frem til det kommer natursnø.

En av grunnene til at det har blitt som det er, er at ingen trodde at det skulle bli fullt så stort som det er. Derfor er ikke vedlikeholdsbehovet korrekt estimert.

Det var nevnt at man burde ha en turistskatt, og det har Destinasjon Trysil (og andre) jobbet hardt for i mange år. Men har fått nei fra staten gang på gang. Så det er det som ses som den beste løsningen fra Trysil sin side, men når ikke det er mulig må de se på andre løsninger.

Det var en sti i området før Gullia, det var bare et sted man passerte på vei til andre steder. Siden det var skviset mellom golfbane og veg, samt har gode forhold for å bygge sti så valgte man det området.

Skikjøring i anlegget utenfor åpningstid er faktisk ulovlig! Samtidig så er det jo helt korrekt at dersom man går opp så får man lov å kjøre ned i åpningstid uten betaling.

Nytt pilotprosjekt med Kurtaxe i Lofoten på vei. Forankret i Hurdalsplatformen med SP som pådriver.
Dette vil revolusjonere organiseringen i reiselivet lokalt når utviklingen skyter fart. Det kommer til å bli som 110 grensa på motorveien. Masse støy og doom&gloom for så å fremstå som åpenbart.

https://www.dn.no/reiseliv/turistsk...att-lofoten-kan-bli-forst-ut/2-1-1081768

Men det er lenge siden man så at dette ble stort. Så hadde vært null problem å tatt litt av pengene fra ny prosjekter til vedlikehold. Noen av de første løypene har allerede vært fillete ett par sesonger. (

Besøkte Brugge i Belgia i høstferien. Hotellovernatting hadde påslag på 2euro per rom per natt i "turistskatt".
Helt fint.

Man får kanskje ikke "tak" i alle som drar på dagsturer, men "alle" overnatter et sted; hotell, camping, rorbu... treffer nok ganske greit tenker jeg, også for diskuterte Trysil.

En kommersiell utvikling av et område for stisykling og utforsykling, kolliderer med Friluftsloven og fri ferdsel. Men det er jo ikke urimelig at en privat investor (desinasjonsselskap) får en avkastning på investeringene.

Ser for meg tre mulige inntektskilder, som er relativt "rett fram":
* heiskort, på samme måte som i et alpinanlegg. Dekker selvsagt investering og drift av sykkelanlegget, ikke bare heisen.
* parkeringsavgift. Dette er brukt på stisyklingsområder i Skottland, "Seven stanes". Det fungerer der, fordi stedene ligger ganske avsondret, og driverne har fått lov til å sette parkeringsforbud kilometervis i alle retninger i forhold til "trail head", innfallsporten. Der finnes, i tilegg til parkering, servicebygg med garderobe, sykkelutleie, kafe osv. Parkeringsavgiften lå relativt høyt, åpenbart og uttalt at dette skulle gi bidrag til driften.
* servering

Men saken er vel at norske anlegg dels er lett tilgjengelig fra veinettet rundt, og hyttelandsbyer. Slik at "parkeringsavgift"-alternativet fort blir uthulet. Heis-avgift gir vel bare delvis en inntektsmulighet. Gullia og lignende stisyklingsrunder er jo ikke heisbasert.

Så skal man komme noen vei her, så må det være en slags "port" med registrering kombinert med stikkontroller, både for Gullia og øvrige deler. Det må igjen basere seg på at kommune og Statsforvalter aksepterer en betalingsløsning for bruk av "utmark". DET er antakelig ikke noen enkelt sak. Det snakkes om turistskatt i Lofoten og andre steder. Så her gjenstår det MYE før man kan komme i mål. Man får jo også en avgrensningssak. Trysil markedsføres som stisykkeldestinasjon med nummererte og merkede stier over "halve kommunen". Hvor starter og slutter området man skal betale for å sykle?

Dette er min mening, uten å ha lest tråden nøye. Så får dere skyte meg ned om jeg har oversett vesentlige punkter som allerede er diskutert.

Blir ikke resultatet da at alle kostnadene blir lagt på de som betaler for overnatting pr natt, mens de som eier egen hytte (eller leier på åremål) slipper unna?

Vet ikke, lite hytter i Belgia.

Men det kan legges på eiendomsskatt eller noe annet. Fageråsen kan ta det som del av bompengene også.

Kan ikke være vanskelig å få inn dette på en fornuftig måte så det "treffer" flest mulig.
Evnt kan det hende en hytteeier allerede betaler nok også? Hvem vet. Kun forslag.

Jeg er veldig for at stinettet der forblir vedlikeholdt og videreutviklet og skjønner at slikt koster penger.

Kurtaxe ble neppe funnet opp og designet for den innenlandske og spesielle formen for feriering i bolig nr 2. Den er der først og fremst som et middel for å løse alle utfordringene til basistjenester som ikke direkte lar seg ta betalt for og/eller finansiering av tilleggsprodukter som gir et konkurransefortrinn i et internasjonalt turistmarked hvor man typisk kjøper et opphold for en uke/midtuke/oval helg/helg
Det er også ganske vanlig å utvide avgiften til å inkludere andre tjenester og produkter som feks restauranter, utstyrsutleie, guiding osv

Avgiften vil ha effekt for de større vinterdestinasjonene. Bare overnattingen i varme senger i Trysil er på rundt 500k netter. Ganger man dette med 2 Euro så blir det jo en del og hvis man tar med andre tjenester/produkter så blir summen betydelig. Jeg vet ikke hva Visit Trysil har i budsjett nå på innsamlede midler fra frivillige medlemmer, men blir overrasket hvis en slik ordning ikke vil medføre en betydelig økning. Spes når man tar med i betraktningen at mye av markedsføringen fremdeles er et annet budsjett og langsiktigheten man får på et slikt opplegg hvor større prosjekt blir lettere å legge finansielle planer på. Sommerprodukter blir også lettere å finansiere selv om de på papiret ikke er veldig lønnsomme, men likevel vurderes som strategisk viktige.

For mindre typisk hyttelandsbyer uten ukes/helgeturisten på hotell/leilighet så stiller ting seg ganske annerledes. Her er jo skianlegget typisk skrudd opp som en forutsetning for å få solgt hytter og via det begrensede billettsalget får man igjen litt for å drifte selve anlegget og tilhørende langrennspor og en varmestue med ofte begrenset åpningstid. Et vedlikeholdsprosjekt til i form av sykkelløyper er det neppe rom for og må enten løses ved påslag i tomtepris eller å satse på å skulle bli sykkeldestinasjon som feks Høgevarde og Nesbyen.
En Kurtaxe på topp av de varslede og kommende eiendomsskattene og reduseringer i rentefradraget blir neppe møtt med jubel hos hyttefolket og eiendomsskatten har lokalpolitikerne allerede dekket opp postene på.

Hvor stort markedet egentlig er er jo usikkert. Livigno som har satset stort på Flowtrails de siste ti årene ser ca 20% av vintertrafikken på sommeren som kan relateres til sykling. De er fornøyde fordi de de ser sommersatningen som strategisk viktig i et bolyst og regionsperspektiv. Uten dette perspektivet hadde prosjektet mest sannsynlig vært lagt ned. Vi får se etterhvert hvor stort sykkelmarkedet viser seg å være. Det er jokeren for de som ikke har et stort og etablert vintertilbud.

For turistattraksjoner/severdigheter i Lofoten og andre steder betyr det i hovedsak penger til utbygging av toaletter, søppelhåndtering, parkering og generell tilrettelegging rundt attraksjonen(e).

Det vi uansett kan regne med er at staten i form av finansiering av prosjekter via Innovasjon Norge vil være mindre selv om reiselivspotten allerede er en veldig begrenset del av IN sitt budsjett.

Man kan jo også si at økt tilbud til de som eier hytter gjør at disse kanskje bruker dem mer, også om sommer, og tilsammen legger igjen mer penger til total-samfunnet i Trysil. Slikt sett kan man se på totalen og fordele deretter.

Ellers er det nok naturlig å tenke at eiendomsskatt kan spille inn også.

Joda hyttebygging gir økt aktivitet for små samfunn og jo mer å finne på jo mer aktivitet for de lokale næringsaktørene, men hvis det skal bli noe mer enn en litt hyggelig attåtnæring for samfunnet rundt og at kun noen få grunneiere/utbyggere tjener seg søkkrike så må man få tak i turistene som kjøper overnatting i midtuka og helst spiser middagen ute. Som om ikke det var nok så må man få i gang et helårsprodukt også hvis man ønsker stabil vekst og bolyst. Hvis ikke ender man bare opp med en haug tilreisende ungdommer som forlater bygda for sesongarbeide annet steds når snøen smelter, stengte restauranter/cafeer og en haug tomme senger som blir kastet etter den som mot formodning har forvillet seg opp utenfor sesong.
Det er jo som du sikkert har skjønt at satsingen i Trysil Hemsedal Geilo og for den saks skyld Livigno og alpene generelt må sees i lys av.
Nesbyen og Høgevarde blir i denne sammenhengen mye mer avhengige av at markedet blir stort nok til at det blir mer enn bare en aktivitet til å bedrive på hytta all den tid det er salg av varme senger som er den store bidragsyteren i turistskatten. Evt at de blir vinnere i et begrenset marked hvor det å ta andeler blir viktig. De som ikke har hytte i området velger dem fremfor noen av de andre og legger således igjen turistskatt ved at denne pålegges hytteeiere ved utleie. (som omgår denne ved å legge ut selv på Air BB istedetfor den lokale formidleren.......men det er en annen diskusjon)
Det sagt så er jo litt aktivitet bedre enn ikke noe, men å finne penger til nødvendig vedlikehold, som var denne trådens opprinnelige tema, kan vise seg vanskelig for visse aktører uavhengig om det blir innført turistskatt eller ei.
Sesongdrift er vanskelig for å skulle bygge noe som virkelig legger grunnlaget for å skape robuste småsamfunn i periferien.
Selv større samfunn sliter. Bare se på Tromsø. Helt ville vesten der oppe når vinterturismen begynte å få momentum og tilsvarende luft ut av ballongen nå i forb med covid. Får de ikke fart på vinterturismen igjen kommer ant hele eiendomsmarkedet der oppe til å sprekke som en dong. Foreløpig holder aktørene og markedet ut i håp om at det førstnevnte skal skje og fremdeles gode støtteordninger da såklart.