Stemningsrapport med bilde

En liten videosnutt fra en sen kveldstur til Storhornet ved Harstad

Link til video

Oooh... det var fint! Om ikke akkurat landeveissykling. Men om noe skulle lokke meg tilbake til flatt styre og knastedekk, er det nettopp slikt.

(Kan vi få bedre oppløsning eller er det bare Facebook som ikke er venn med meg?)

Også flott å se sun flyer på Bergens Ring 4, tregils 17. maifeiring og andre eventyr, Valentinos Pride-ritt og perler fra Joaaso og ekstraslange

Fra i går - fin stemning på uteserveringen til Kikutstua, og litt videre mot Langli.

På Stravasegmentet Den perfekte landevei på Ilseng i Stange i dag tidlig. Etterpå syklet vi ad omveier til standardkaffehullet Larsen i Strandgata i Hamar. Der satt hele skøytelandslaget ved nabobordet. Det er is i Vikingskipet nå.

Blir ikke mye bedre enn bugnende kornåkre (ser du fikk plass til et halvt slakt av storfe eller er det hoppestokken i baklomma:-) nei nå er jeg slem og pirkete, ser strålende ut ! !

Silca Phone Wallet, reserveslange og vindvest. Har det med å proppe midtlommen...

Sorry :-)

På tide å innse at seteveske både er mer praktisk og stiligere enn kamelpukkel på ryggen

Kan anbefale Silca Mattone med BOA-stramming.

Sperrer for Ass Saveren, slike setevesker. Dessverre, for de er kjekke.
Dessuten skiter jeg en lang marsj i hva dere måtte mene om en proppet midtlomme, evt at sykkelluer er feil. Nuvel. Dette er heller ikke stiltråden.

Det finnes små setevesker som også gir rom for Ass saver. Har en Scicon, battle tested. Men jeg bryr meg ikke særlig mye om hva andre har på baklomma, hverken her eller i stiltråden

Glimt fra forrige ukes utvidede pendlerreise tur/retur Sørkedalen-Arendal: Valgkampversjonen!



Vi tror på Norge: Mil på mil med silkemyk, buktende landevei mellom Kragerø og Arendal. Hvorfor valfarte sørover når man har slikt rett utenfor dørstokken hjemme?




Nå er det vanlige folks tur: Øisangferga ved Risør er landets eldste bilferge i tre som fortsatt er i drift, men rutetidene er tilpasset for skolebarn og elever.




Ingen er perfekte, men alle kan gjøre litt: Manuel hadde syklet like fra Sveits til Kragerø og Stabbestad. Og skulle fortsatt langt. For egen maskin.




Vi kutter utslipp og styrker skolen: Klar himmel over Vinjeveien mot stranda i Bamble.




Stopp Rødt, SV og MDG - Stem FrP: Lys eller mørke? Kontraster midtveis mellom Stabbestad og Arendal.




Nær folk i hele landet: Idylliske Langesund. Med bil.




For de mange, ikke for de få: Nydelig gjennom skogen mellom Vinjekilen og Rognstranda.




For Rødt er kampen mot forskjells-Norge den aller viktigste: Alle får eplekake på Stasjonsgaarden på Sande.




Vi vil styrke, ikke styre familiene: Kjose kirke var i hjertet av turen.




Men noe er høyt hevet over politikken, også under Arendalsuka.

Foran Statsraad Lehmkuhl på jordomseiling er det bare å ta av hjelmen, rette på sveisen, stramme seg opp, legge høyre hånd på hjertet og stemme i med bergenserne som styrer og blir styrt:

Jeg tog min nystemte Cithar i Hænde,
Sorgen for gik mig paa Ulrikkens Top;
Tænkte paa Bauner, om de skulde brænde,
Og byde Mandskab mod Fienden op;
Følede Freden, blev glad i min Aand,
Og greb til min Cithar med legende Haand!

***

Turen ble på oppunder 70 mil, som knapt er mer enn det Viggo syklet på et par døgn som oppvarming før Around Norway.

Fordelt over fire behagelige dagsetapper, var det deilig å komme inn i den gode flyten og kjenne hvordan aldrende rygg og knær ble syklet inn og myknet. Årets kosetur.

Så var det selvfølgelig en trøndersk kollega som syklet hele strekket Oslo-Arendal i én jafs på sin De Rosa Pininfarina, men Campagnolo sviktet ham i innspurten, og han tok toget hjem

Høydepunktene var buktende landevei i strålende sol på Nasjonal sykkelrute nr. 1 sørover langs kysten etter Larvik, og ferden tilbake på nettverket av grusveier gjennom skyggefull skog fra Farrisvannet mot Sande, som jeg skrev om i stemningsrapporten fra i fjor høst.

Nydelig Sepeda, enig Norge er et flott land med et hav av små svingete sideveier (og noen steder er hovedveien slik også). Får bare lyst til å ta en tur ut når jeg ser bildene.

Brostein.

Hav.

Øyer.

Fjorder.

Fjell.

Vestland

Mye utsikt pr høydemeter der
Syklet du asfalt hele veien, eller forvillet du deg inn på noen av grusstiene?

Å Vestland, Vestland! Når eg ser deg slik...



Utsyn over storhavet mot Island fra fuglereservatet på Giske.



Buktende, bølgende Fylkesveg 70 på solsiden av Hjørundfjorden.



I Standal kan man ta ferge like til Leknes. Jeg valgte omveien over fjellet.



Den gamle grusveien mellom Standal og Ørsta gjennom Øyadalen og Follestaddalen er dessverre borte, men ny vei ødelegger ikke turen.



Det obligatoriske bildet av sykkelen på ei gammel, vill bru. Her Gamle Ville bru nær Sæbø.



Bratte fjellsider tårner over en gjennom Norangsdalen - det trangeste dalføret i Norge.



Nedover mot Hellesylt vider Dronningruta seg ut.



Innlagt strøm i hytta, varm dusj og klesvask i fellesanlegget. Ubeskrivelig luksus for en kald skrott ved Stadheimfossen.



Nordover fra Hellesylt går turen syv kilometer dypt inne i kjølig fjell. Belønningen er utsyn mot Geirangerfjorden mellom Streketunnelen og Ljøtunnelen.



Ikkje denne stranda. Ikkje denne stranda. Denne stranda: Utsyn fra fergekaien i Stranda.

Over Skinkerådhuset (!) i Stranda finner jeg roen i Hygge by Uteguiden i Storgata 10, med Fri Flyts bok om toppturer i Norge på kaffebordet. Et lite øyeblikk frister ikke den siste bakken mot Myrdalsfjellet på rundt 550 høydemeter med jevn, seig stigning på oppunder 10%. Men det går overraskende lett i ettermiddagssolen. Belønningen kommer uansett raskt i form av en deilig og nesten like bratt nedstigning i retning møbelhovedstaden Sykkylven. Bare å føre kjedet kjærlig inn på storklingen og nyte livet i store drag.

***

Jeg trodde jeg skulle bruke et uventet besøk til Ålesund til å tråkke meg nordover langs kysten i regn og blåst på Atlanterhavsrutren, men etter litt beskjeden øyhopping på kveldstid, mer båtturer enn sykkelturer, gikk altså helgeturen i friskt og klart sommervær innover langs vakre Hjørundfjorden til Hellesylt og tilbake igjen via Stranda. Med svele og kaffe som drivstoff.

Du kan finne ruten i Komoot her.

Abonnenter vil huske at ruten overlapper Livet på Landeveien S3 E4: Norges smaleste dal - se denne

Tunneler er på godt og vondt en del av vestlandsopplevelsen. Ofte flere kilometer lange, svingete eller med stigning. To gode kilder for å finne hvilke som er åpne for syklister er beskrevet i Sykling i tunneler og Tunnel-kart for syklister. Men vær for all del forsiktig. Både lys, reflekser og fluo BANG!



Og ja, vi må ha med reklamen.


Du tenker på turen opp til utkikkspunktet på Aksla?

Vel, først var det jo 60 kjappe mil fra Oslo til Ålesund, deretter hoppet jeg på sykkelkross-vis opp de 418 trappetrinnene fra Byparken.

Neida.

Du spurte forresten ikke om det viktigste: Så jeg Kourtney Kardashian og Travis Barker?

Nordangsdalen, det ser helt rått ut!!!

Oooooh!

Språkkudos for gammel, vill bru. Overså den detaljen først. Sånn kan det gå når fotografiene er slik.

Takk, hotryti

Klemt inne blant steile fjellsider og voksende steinrøyser i en dal som tidvis stenges på grunn av rasfare, føler man seg liten.

Synd at mobilkameraet ikke evner å fange dimensjonene. En bil innerst i den buktende veien ville ikke vært stort mer enn en fargeklatt.

Jeg skriver for langt, så om noen ikke fikk det med seg, er altså Norangsdalen utgangspunktet for Livet på Landeveien S3 E4: Norges smaleste dal.

Og la du merke til at jeg fikk med fluo BANG også? Et helt annet sted. Dypt inne i fjellet.


Akkurat det tenkte jeg også. Hele tiden.


Takk, takk. Forsøker så godt jeg kan.

***

Men håper ikke mine nasjonalepos hever terskelen for å poste i tråden. Vis oss turen din, om den er kort eller lang, episk eller hverdagslig!

Fortsett å skrive (+ sykle) langt, Sepeda, misunnelsen spruter ut av ørene (igjen).

Får vi også en oppdatert "nye erfaringer med utstyr på en sykkel dynget ned av vesker" i Bikepacking tråden ? Jeg var helt sikker på at du nå hadde konvertert til Cargo bib med lommer på lårene og på ryggen bare for å lære oss noe nytt og bryte barrierer for oss etternølere.

Og er det en plante i veikanten som gir mye energi vi burde prøve (eller tråden om epleslang :-). Min beste nærings-opplevelse-fra sykkelsetet var i Kroatia for noen år siden. En lokal fyr i bil stoppet i samme bakke og klappet i veikanten flere morgener på rad og dag to ropte han "Tour de France" løp ved siden av meg og stakk to fikener i hendene mine. Resten av uka gikk jeg all in på å klare å plukke fiken langs veien uten å gå av sykkelen.

Det var et samtidig oppmuntrende og nedmuntrende innlegg Sepeda.

Oppmuntrende å se så fine bilder fra en sikker akkurat like fin tur.
Litt nedmuntrende siden jeg ikke har gjort det selv eller planlagt noe lignende.

La det strømme på.

LarsB

Sidene her har gitt meg mye inspirasjon for en lengre høsttur som ble unnagjort i helgen. Siden verken kjærring, unger eller kolleger gidder høre om mine opplevelser på sykkelsetet, blir det en litt lang post her på forumet. Håper dette er riktig sted selv om det ble mye grus på denne turen.

Turen gikk Oslo til Bromma gjennom Vestmarka, Finnemarka, forbi Lyngdal i Numedal, Trillemarka opp Eggedal og over fjellet ved Haglebu. Her finner dere rute i komoot. Tilbaketuren går via Vassfaret, Vidalen, til hønefoss og gjennom Nordmarka.

Etter å ha levert unger, og husket å ta av barnevognfestet, trillet jeg vestover mens jeg lyttet til mulige ulyder fra drivverk, rygg og knær. Gjennom Sandvika har jeg puslet til en uvant rute som viser seg å være et tragisk knot. Blant annet logger jeg her utrolig nok helgens bratteste stigning. I Vestmarka støter jeg på regnet og forbi Sylling og inn mot Glitre daler humøret mot bunnpunktet. Ennå er ikke en fjerdedel av dagens rute tilbakelagt, og ryggen og knærne mine liker ikke krappe bakker på rufsete underlag i dårlig vær.

Etter Glitre bedrer både vegdekket og været seg og ned til Åmot går det friskt unna, og videre går veien forbi Nykirke mot Bingen på idylliske asfaltveier før jeg igjen kommer over på grusveiene.



Forbi Litmovatnet er jeg tilbake på en nydelig asfaltvei, før Komoot lurer meg inn på en "snarvei".



... som naturlig nok ender opp i en gårdsplass hvor det står en telefonkiosk og tre brannbiler. Beklager at bildet av to av dem ble litt utydelig men jeg syntes jeg hørte banjospill og fikk det litt travelt med å komme meg videre.



Etter et utrolig rasksyklet parti på asfalt, tar jeg av retning Trillemarka igjen på grus. Veiene inn fra denne siden er gode og slake men nedover retning Soneren igjen er det skikkelig bratt på grov grus og jeg våger ikke slippe på men blir stående med rumpa bak setet og bremse meg ned.



Vel nede i Theodor Kittilsens rike langs Soneren er det slake veier videre opp mot Eggedal.



Tidsskjemaet mitt har slått sprekker. Det starter å lakke ut på ettermiddagen, jeg merker kilometrene, det er en god del trafikk og jeg har fortsatt ikke startet stigningen på 700 meter mot Haglebu. Etter en rask pølse i Eggedal starter stigningen. Jeg har heldigvis satt på en 11-32 kassett for denne turen. Selv om denne bakken verken er spesielt lang eller bratt, er det sent på dagen, ryggen har startet å verke, og jeg må fortsatt spare krefter til morgendagen. Jeg stirrer på høydemåleren og må jobbe litt med meg selv mens jeg forsøker å avlaste ryggen ved å sykle i forskjellige stillinger: 5 høydemeter som Merckx, 5 som Froome, 10 som Indurain, 10 som Pantani, NeiNeiNei det blir bare Voeckler...

Men alt har sin ende, også denne bakken.

Dag 2 går ruten fra Bromma opp nordvest inn i noe som jeg tror heter Liemarka, videre etter hvert inn i Vassfaret, til Hedalen. Derfra inn Vidalen retning Sokna, over til Hallingby - Hønefoss og inn i Nordmarka og ut i Sørkedalen. Her er ruten

Dagen starter med en lang, tung, klatring opp på fjellet. Her går det i partier på 11-12-13% stigning, totalt 900 høydemetre, selv om de siste 200 er betydelig lettere. Heldigvis er kroppen bedre i dag, været er fantastisk, og jeg forsøker å ta det så rolig og jevnt som mulig.

Vel oppe er det bare å nyte utsynet.



Helgens høydepunkt er noe som heter Båtstjernliveien og den etterfølgende (jeg antar) vedlikeholdsveien langs kraftlinja.



Etter dette er det nedover til man støter på veien fra Flå til Vassfaret.



Vassfaret byr på flate gode veier med nydelig natur.

Deler opp denne turen i to poster, siden jeg ikke har funnet ut hvordan man får med mer enn 5 bilder i en post (som Sepeda tydeligvis har )

Ut av Vassfaret går det raskt, og jeg bestemmer meg av sentimentale grunner til å ta en liten sløyfe inn i Hedalen. De få kilometerne langs Hedøla gir meg av en eller annen grunn flashbacks til en eller annen kanal i Belgia...



Inn i Vidalen merker jeg at frontgiret ikke helt spiller på lag, jeg girer opp og hører et metallisk høyt knepp, hmm dette kan ikke være bra:



Etter 3 ganger "Faen", slår det meg at av alt som kunne gå galt er dette faktisk ikke så ille. Jeg demonterer giret, og vi har noe jeg liker å kalle 1x10x2. Bytte av gir foran foretas manuelt, ved hjelp at en liten pinne på baklomma. Jeg må riktignok stoppe hver gang, men det er bare en tung stigning igjen ellers er ikke resten av turen særlig kupert.

Gjennom Vidalen er veien litt ujevn men ellers flott og rundt Buvatnet blir underlaget også bedre før vi igjen er over å asfalt. Det slår meg at dårlig asfalt er 10 ganger verre enn god grusvei. landskapet er det dog ingenting å utsette på.



Jeg tar over heiene til Hallingby og ruller avgårde mot Hønefoss, det er blitt sent, jeg er sulten, og klarer ikke å la være å stoppe for å spise.

Dermed foregår klatringen opp Ringkollveien i skumringen, heldigvis kjenner jeg resten av ruta godt, for den gjøres unna i mørket...

De lørdagsbildene var utrolig lekre.
det høres ut som en superfin tur.

LarsB

Takker! Lørdag var virkelig en dag hvor du føler at du har medvind hele veien, og hvor du enn snur kameralinsa har du et fint motiv.

Takk for flott rapport fra aldeles nydelig høsttur! Og med rask banjospilling og 1x10x2, da

Tipp topp med ruter. Frister veldig å kopiere


Det finnes (minst) et triks, uten at dette er rette tråd til å diskutere forumets tekniske særegenheter.

Argh, Jorlie dette skal jeg studere med lupe, akkurat i nabolaget mitt, jeg har tatt div varianter mellom Nesodden/Oslo og hytta på Haglebu. Jeg ser det er noen hvite flekker på kartet for min del !!! Tusen takk for flott inspirasjon :-)

Hvis du vil få med deg den siste delen kommer du jo raskere inn i vassfaret med mindre stigning via Stavn og Flå, men da får du jo ikke med den nydelige veien langs kraftlinja .

Lørdag 25. september.
Osterøy (utenfor Bergen)
Kossdalen
Kossdalssvingane. Bygget på slutten av 1800-tallet. ca 100 hm fordelt på 17 hårnåler. 27% stigning. Grus.
Grusveien fortsetter ca 3,5km videre ut i bildet- til Hosanger. Der kan man snu og sykle tilbake og opp igjen. Det er brutalt, men vakkert.