Birken 2021

3:15 ble å snakke seg ned.

Rullet inn på 3:00:25 og den sure «2 plassen» med 26 sekunder for lite.
Fornøyd med løpet fra pulje 20 uansett.
Aldri syklet løypen og var for pysete nedover.
All tid ble tatt på flatene og oppover egentlig…

Ballettbakken…. Grøss og gru.

Sykt bra Bjørnar, men hadde troen på deg. Nå viste det seg også at det ikke var så raske forhold som mange trodde det ville bli, da er det desto mer imponerende med denne tiden.

Ikke at det var dårlig forhold, været var jo topp. Men vinden var en del mot/side første halvdelen (medvind siste delen), men først og fremst var det en del løst/nygruset på veiene hvor det ikke kjøres mye bil. Eller mulig det føltes slik på 40 mm graveldekk med 40+psi.
Syklet Allroad, og syntes det var en skikkelig fin opplevelse og morsom utfordring. Ca 50 på start, skjønte fort at her var det mange sterke ryttere. Men valgte å være i fronten og bidra med tempo første mila, men forsto når overgangen til grusen kom at å holde følge med teten var "nogo". Så da ble vi en liten 4 mannsgruppe som holdt samlet til Kvarstadlia. En periode var vi 5 da vi tok igjen en som falt av tetgruppa, men han slapp etter en stund. Fra Kvarstadlia til mål var også 4 mannsgruppa mye samlet, men også perioder hvor vi lå med noen hundre meter og alle kjørte solo. Men oftest fant vi sammen igjen i lettere terreng, og i bakkene var det en blanding av pratetempo og hardere solokjøring. Men i mål var det ikke mer en 2 minutter avstand mellom raskeste og senest, som da i tillegg OTB'a ned Balletbakken. Personlig følte jeg meg konstant svakest i bakkene i denne gjengen, men reddet meg inn på at jeg nok var noe bedre i terrenget og der enten kunne spare energi eller få en luke slik at jeg kunne ta det litt rolig en kortere periode til jeg ble tatt igjen.

Men var ganske grillet, drakk nok litt lite for hadde overraskende mye drikke igjen i den ene flasken. Krampetendenser fra Rosinbakken og sto bare delvis i korte kneiker etter det. Mini-låsning i den første/eneste motbakken på Sjæsætervegen, heldigvis for meg fikk den ene av de andre det også og vi tok det rolig sammen i 1 eller 2 minutt før vi kom igjen og sakte tok igjen den foran. Samlet inn i Ballettbakken, var først inn og det gikk ganske så kjapte ned der til tross for samle dekke og lite mønster, havnet i en slags "løsgrusbekk" og fikk helt feil spor, valgte å ikke få panikk og bare la lykken stå meg bi. Gikk bra, men ble en drøy sving på slutten. En av de bak tryna som sagt (gikk bra), og når jeg snudde meg etter å ha runde hoppbakken så hadde jeg god luke bakover. Hadde som mål å være topp 10 (sånn uten å være helt sikker på nivået i startpulja) og kom i mål som nr 10 så fornøyd. De 5 første kjørte utrolig fort, mens 6-7 plass hadde vært innom rekkevidde med litt bedre form. Men man har den formen man har. Men uten at jeg har sjekket fødselsdato på de foran så tror jeg at jeg var raskest av 50+ gutta. Men skulle jeg ha feil så gjerne si i fra hvis noen ser resultatliste og vet alder på de foran.

Fysisk sett en middels dag, men psykisk fikk jeg presset ut det jeg hadde og litt til. Ga absolutt mersmak, selv om jeg nok hadde trillet inn til ca 10 min bedre tid i pulje 1 som jeg hadde seeding til (syklet på 3.11, på normal dag hadde jeg nok hengt med de som sykle 3.01-03 i den gruppa. Men syntes det er mer spennende med gravel, mer utfordrende rent teknisk men også taktisk (pulje 1-henge, henge, slippe, henge neste gruppe, så finne den gruppen en henger med resten av turen), siden det blir mindre grupper, så krever en også mer taktisk (bruke styrker, mestre svakere sider). Blir mer ritt mann mot mann. Ironisk blir mtb birken mer et landeveisritt hvor det er store klunger, mens bukkestyrerittet blir mer et ærlig terrengritt hvor de sterkeste er sterkest og alle etter kort tid havner der de nivåmessig har sin plass. Ofrer lett 10 min for god gammeldags realitetsorientering. Så blir det ikke Ultra neste år så blir det bukkestyre på birken. Blir det ultra så er det 50/50 neste år mellom det og allroadklassen. Siden jeg bor i Elverum så er logistikken min mye bedre med start på Rena. Det spiller inn. Må si at det var skikkelig digg å kjenne på birkenfølelsen igjen. En følelse man i mange år tok for gitt. Godt å kjenne det betyr noe igjen. Neste år fyller vi allroadklassen med 100 stk eller hva ?

Spennende lesning Odd E. Litt av en reise du har vært gjennom.
Gravel i løypa der er ikke for pyser. Landeveissko opp gåpartiet m.m. Må jo ha vært høy risiko i seg selv.

Hadde begynnende kramper i begge leggene etter 2 timer. Turte ikke løfte hælen i tråkket i tilfelle smell. Mistet noen små watt der. Ikke minst litt trøkk over toppene.
2:10 i terskelpuls kombinert med litt lite drikke innebærer risiko uansett. Sol og sommer over fjellet er kanskje ikke det mest ideelle for musklene sånn sett.

Kult dere var en større gravelgruppe. Hørte om uhellet til M O. Godt det gikk bra!

Gravel var kult ja! Selv måtte jeg slippe teten etter noen av de første kneikene på grusen og derfra kjørte jeg helt alene til mål. Jeg ble forbikjørt av en 7-8 ryttere på ved ned til Djuposet, så for meg var det tydelig at jeg hadde mer å birdra med i bakkene og på flatene. 33mm og 44psi ristet og slo noe vanvittig nedover til Djuposet og jeg hadde nokmed å holde tenna i munnen.

Alt i alt fornøyd med 3:19 på solotid. Helt klart en større utfordring å gjøre gravel enn std XC. Og skal jeg delta igjen, så blir det på
40mm dekk På mange måter fikk Birken en helt annen struktur på en «under biked» sykkel som en sa i mål. Og moro var det!

Hvor finner man merketidene fra årets ritt?

Det var mye løst og mye nygruset i går som var overraskende tungt, selv gåpartiet virker mer løst enn tidligere? Men været var jo bra, selv om det å starte i +10 grader og komme i mål antagelig i +20 var en liten utfordring klesmessig. Skal ikke påberope meg at jeg var gjennomvarm ved start...

Diplomen på «min side».

Det var herlig å være tilbake på Rena og Birken denne helgen! Var seedet til pulje 1 og kjempet meg over passering Skramstad på 50 sek bedre tid enn tidligere år. Derfra gikk det veldig bra og kom inn på 2.58.38, måtte slippe gruppa mi med krampe på Sjøsetervegen

Grattis til alle unge og gamle som syklet over fjellet igår.

Skjønner hvorfor det ble en syresmell på meg. Ser jeg har hatt nesten 2,5 time i sone 5.

Sykler med terrengpedaler og sko på gravel, var nok kun Morten F som hadde landeveispedaler i startfeltet tror jeg. Tror ikke det er en høydare i gåpartiet.

Skal vel nesten være umulig ? Sikker på at det er riktig ?

Hvilken dekkbredde synes du bør være minimum for å komme gjennom uten å få altfor mye juling, Odd?

Ja jeg tror det er riktig. Syklet både med Garmin 735XT som jeg bruker på trening og den vanlige klokken Garmin Venu2s, begge viste likt resultat. Makspulsen har jeg testet, men sonene er det Garmin som har beregnet. Jeg brukte litt over 5 timer, og hadde en snittpuls på 164. Hadde 2 timer i sone 4.

Jeg ville sjekket opp pulsen mot OLT intensitetsskala.
Både Garmin og Strava benytter litt forskjellige innslagspunkter for pulssonene (f.eks. mener Strava at min sone 1 er fra 0-111 og sone 2 fra 111-147, mens OLT sin skala viser sone 1 fra 0-134 og sone 2 fra 135 - 153).

Det er mildt sagt umulig å ligge så lenge i sone 5:)

https://olt-skala.nif.no/

Imponerende bra innsats dette hvis talllene dine stemmer,
for min egen del - en fjerdedelen av tiden lå jeg i sone en og to, noe som tilsvarer utforkjøringene.

Høy sone fire hele veien er en oppskrift på kramper eller at man går tom så det holder
Halve rittet i sone 5 tilsier at du bør sjekke makspulsen din en gang til. for min egen del så er makspulsen min på sykkel ~10slag under reell makspuls som jeg får ved løping.

Så det er bare de som syklet selv som skal vite dette?
Synes det for dårlig av birken å ikke ha med dette på sine egne resultat-sider.

Med Gravel ? ok med 35, men 40 som jeg sykla på var ganske ok, men i år hvor det var en del løst/nygruset så hadde kanskje 40 + vært enda bedre. Rammen min tar maks 40 mm, dvs det er anbefalt, ser jeg har noen mm til å gå på. Men jeg hadde valgt 40 mm igjen tror jeg.

Ja nå ble jeg nysgjerrig på om det stemmer. Testet for noen år siden sammen med PT på senteret, og da ble den satt til 187. Jeg er 42 år Må sjekke. Vil jo ha riktige soner.

33mm var mindre OK, men mulig å overleve med tenna i behold Neste år blir det 40mm

[/quote]

33mm var mindre OK, men mulig å overleve med tenna i behold Neste år blir det 40mm
[/quote]

Traff du greit spor ned Ballettbakken ? ser for meg der ned med 33mm var ganske uggent hvis du ikke traff den beste linja da. Jeg havnet for mye mellom det jeg tror var bedre sport men tok ikke sjansen på bytte spor pga løst. Stravatiden viste bare noen sekund dårligere tid en med fs og Ultrabirk satt opp sykkel så gikk fort nok, men godfølelsen kom først i undergangen he he.

Ble noe tull med sitering her, men var til Juffe.

Jeg klarte meg greit ned Ballettbakken, men holdt meg kanskje litt for langt til venstre og havna i noen steiner som lå der. Kom i det minste ned uten tryn og med nok fart til at jeg så vidt klarte svingen Det var fint å ha noen CX ritt i kroppen for å holde sporet i sanden

Det kommer på resultatsidene etterhvert - finnes historikk på dette her (se link under) og regner med denne blir oppdatert.

https://www.birkebeiner.no/download...30d49/Merketider%20Birkebeinerrittet.pdf

Jeg er 33 og har 187 i makspuls:)

Den "gamle "veilederen" for puls; 220, minus alder stemmer for en prikk for min del:)
Jeg fant makspuls ved løping (har aldri klart å komme over 180 på sykkel).

Dette var første vanlig-birken siden 2009. Etter det har de bare vært ultra for meg. Så jeg var nesten tilbake i gamle dagers tvilstilstand.
Dekk, sekk, utveksling, klær, transportopplegg, rittstrategi. Alt det har vært gransket og bestemt og ombestemt mens jeg har sjekket Yr. På Ultra har holdningen vært at sykkelen er klart som den alltid er. Sekken, og resten er klart og det er bare å hoppe i bilen.

Jeg fikk en håpløst god seeding i pulje tre basert på Ultrabirken 2019. Start 08:50 gjorde at planen som jeg ombestemte noen ganger ble å dra opp om morgenen med egen bil til Rena. Jeg tok ikke sjansen på bussen fra Hamar.

På Rena gikk alt som smurt. Ikke kø noe sted. Ikke en gang dokø var det. Så jeg hadde god, men ikke for god tid, og fikk varmet opp litt i bakken opp til Rena leir som var mye mindre lang og bratt enn jeg husker den var etter åtte timer på fjellet og to i buss. Jeg var på plass i bakre halvdel av feltet når starten gikk. Og fikk umiddelbare flashback til skumle masterstarter i Grenserittet og Farrisrunden. Det var vekselvis spurt og hogge inn bremser og jeg var glad når master slapp. Men ikke så lenge for dette gikk skikkelig unna. Jeg klamret meg fast til vi kom ut på veien til Skramstad og det ble slakere. Der gikk det rett og slett så fort at jeg ikke hang med og måtte slippe hjulet foran. Jeg endte med å dra en liten gruppe som på død og liv ikke ville hjelpe. De datt av i en brattere kneik og jeg ble aleine før det var gått 25 minutter. Noen var i sikte foran, og noen bak. Men jeg satt alene i midten gjennom matstasjonen og ble passert av to stykker ned mot Djuposet.

Han ene var kjent fra før som han som ikke ville hjelpe tidligere. Han passerte meg ned mot Djuposet i supertuckposisjon med henda ved stemen og med 30 cm klaring. Og jeg bestemte meg umiddelbart for ikke å bli venner med ham. Alenekjøringen min fortsatte gjennom gåpartiet. Der tror jeg de hadde spesifisert mest mulig vrient underlag med knyttnevestore rullestein i løs sand. Det var da ikke sånn før?

De sier at de du kommer ut med etter gåpartiet får du selskap med til mål. Jeg tror det stemmer. Jeg hadde ikke selskap av noen og sånn ble det hele veien. Jeg ble passert av en del grupper fra fronten av pulje fire, men de gikk ikke mye roligere enn i gruppe tre. Noen ganger hang jeg på en stund. Andre ganger bare så jeg at de dura av gårde. Jeg hadde ikke følelsen av at det gikk spesielt sakte med meg, og effektallene var bra i motene, nedover trilla jeg som en ørn i flukt med Maxxis Aspen 2,2 og senkepinne. Likevel klarte jeg ikke å holde trøkket opp på flatene og nestenflatene. Det er nok straffen for å ha sykla nesten bare sti i år og ignorert grusen og raceren. Og det var ikke uventet. Men det ble enda tydeligere enn jeg hadde trodd på forhånd. Jeg hadde håpet å i alle fall henge med grupper helt til jeg ble flau over å ikke bidra.

Resten av rittet gikk på samme måte. OK fart i bakkene, rolig på flatene og fort nedover. Jeg spiste og drakk etter planen og fikk først kjenne antydningen til napp av birken-kramper etter at vi tok av på den "nye" grusstien etter storåsen. Men det slo aldri helt til. At den jævlige sjusæterveien har blitt grusvei har jeg enten ikke fått med med, eller glemt. Jeg fikk en kortvarig nedtur der. Men jeg må innrømme at det var deilig å fortsette rett fram når jeg passerte 10 km til mål skiltet. Jeg savnet ikke å bli omdirigert inn i Ultrabirkens siste sprell i skiløypa.

Jeg fikk fint spor på høyre side i ballettbakken og kom ned uten episoder, men så den gufne renna i midten og var glad jeg ikke havna der. Om det var der du var Oddefa så tommel opp for cross-skills. Jeg lot det stå til ned den skumle alleen og fikk fine spor inn til målpassering. Klokka stoppet på 3:36:59.

Jeg hadde håpet å komme under 3:30 men det håpet brast egentlig når jeg så pulja og avstandene bakover. Og i alle fall nåe jeg ble alene opp til Skramstad. Så å misse det optimistiske målet med seks minutter var greit nok siden dette blir stående igjen som tempo-birken. Først når jeg henta sykkel så jeg lystavla med merkekravet i M55 med 3:37. Så her kunne det stå om sekunder. Men jeg startet klokka på startskudd og den offisielle tida starter på matta, og i tillegg var det ikke sekunder på lystavla så jeg følte meg ganske trygg. Min offisielle tid ble 3:36:34 og merket på 3:37:51 så jeg hadde en margin på 1:17. Og mitt merke nummer 11 i boks.

Jeg ble overrasket over hvor tunge veiene stedvis var, og hvor smal grusstripa ned fra Storåsen var. Og etter dette er det ingen grunn til å tenke stiv gaffel og de tynneste dekkene. Det var hyggelige tilskuere, sol og pent og alt oppegget mitt fungerte akkurat som planlagt. Det var bare stemingen i Haakons hall som manglet. Men alt i alt et OK gjensyn med vanlig-birken. Og jeg kommer tilbake selv om Birken AS ikke ser videre liv for Ultra. Noe jeg selvasagt håper ikke skjer.

Hvis noen ergret seg over en Follorytter i pulje tre som ikke dro så vet dere hvorfor nå.

LarsB

Du har nok litt lavere maxpuls nå.
Men det er viktigere å være bevisst på hva slags følelse man sykler med enn både watt og puls. Er man sliten vil terskel være lavere, mens er man pigg vil terskel være høyere.
En eller annen beregnet terskel eller grense vil aldri være noe mer enn veiledende.
Pass også på å programmere klokka di til at det er OLT soner som beregnes

Tror vel du bør ta en makspuls test. 5 timer sykling med 3 timer sone 4 og resten i sone 5 tviler jeg kan stemme. Kona er meget god til å presse seg etter mange år med aktiv konkurranse og trening, hun hadde 3t.17 min i sone 4 og 5 min og 17 sek i sone 5. (Garmin soner). Tid i mål 3.29. Brukte Garmin Edge 1030.

Eller så bommet PT for noen år siden.
187 for en dame på <42 er ikke veldig høyt. Og nå er det individuelle forskjeller, til tider store forskjeller (broderns maks ligger under min terskel, og han er bare fem år eldre enn meg (ja han er testet proff.)), men jeg tor jeg ville fint klare å komme meg i nærheten av eller over 187 godt over 10 år eldre.


Og det er kanskje det viktigste, lytte til kroppen.

They are more like guidelines, than actual rules.

https://olt-skala.nif.no
Garmin sine soner er vel på 50-60,60-70 osv... Regn ut fra denne kalkulator. Da vil du kanskje få andre tall

Ja stemmer. Skal sjekke de ut. Men uavhengig av sone, jeg gikk altnfor hardt ut og gikk på en smell. Så vondt i lårene hvis jeg stoppet bevegelse. Endte opp med å ta smertestillende og jeg syns det hjalp litt.

Ikke helt fornøyd med min egen gjennomføring, så det har tatt litt tid å fordøye inntrykkene og gidde og skrive denne rittrapporten.
Som Larsb så hadde også jeg fått en for good seeding etter Ultrabirken 2018.
I 2019 ble det pers, men 4 minutter bak merket. I 2021 hadde jeg omtrent samme form, men var 3-4 kg tyngre enn i 2019.
Jeg startet ut greit, hadde noe høy puls men beina kjentes bra ut. Etter 15 minutter så var pulsen fortsatt høy, men beina begynte å få det litt. Jeg roet litt ned etter 20 minutter men pulsen vill fortsatt ikke ned. Satset på at ritt-nervene spilte meg et puss fortsatte. Det var varmt! Jeg hadde på meg langermet tynn undertrøye og buff, men det var en totalt feilvurdering. Åpnet trøya og fjernet buffen men det var fortsatt varmt.
Omtrent da jeg slapp så slapp også mange andre rundt meg og det ble en splitt i pulja. Jeg hadde en liten gruppe rundt meg og kom først inn i Djuposet. Tror aldri jeg har syklet ned der uten folk rundt meg før. Opp fra djuposet tok jeg det kontrollert, men når det var på tide å hoppe på sykkelen igjen så kjente jeg at her var det litt lite trøkk. Prøvde å holde følge med et gjeng, men sleit. Tok et skikkelig magadrag ut på grusen og tok dem igjen. Der var 2 stk som tok kommandoen og etablerte en rulle. 6-7 mann tror jeg. Rulla fungerte sånn passelig, men to av gutta var heit på grøten og økte tempoet når det ble dems tur. Jeg sleit i alle småkneikene. Igjennom 2 terrengparti måtte jeg slippe. Prøvde å henge på grupper som kom bakfra men hadde ikke sjangs. Da Erlendisme fra pulja bak passerte meg etter 1,5 time og ropte noe sånt som "Peis på, du ser sterk ut" så lurte jeg på hvem det var han så. Jeg var helt på stålet der og hadde akkurat bestemt meg for å slakke litt av for å sikre at jeg klarte å gjennomføre. Syklet stort sett alene herfra og inn, med noen minutter her og der i rygg på andre. Krampetendensene kom siste timen.
Jeg lurte på hvor ia alle dager sjøsæterveien var blitt av når jeg plutselig kom ut på asfalten end mot ballett. Kom i mål på 3.46, noe som er min nest dårligste birk, men samtidig min 3. beste Hadde litt tunnellsyn og drakk sikkert 2l vann rett etter målgang.

Evaluering: Utstyret fungerte upåklagelig, jeg startet for hardt, hadde på meg for mye klær og for hadde for søt sportsdrikke. Om jeg hadde startet roligere. Om jeg hadde holdt meg mer i skinnet i starten så er det ikke sikkert tiden hadde blitt så veldig mye bedre, men jeg hadde iallfall fått en bedre opplevelse.
Jeg tror også det faktum at jeg ikke har syklet ritt siden Birken 2019 spilte inn på både feilvurderingen mtp klær og ikke minst den harde starten.


Bifalles. Håper på Ultra igjen neste år, men hvis ikke så skal persen tas.