Opplys meg!

Hovedspørsmålet er det etter hvert klassiske "trenger jeg egentlig en grussykkel med bukkestyre?"

Altså, jeg har vært sykkelnerd i over 30 år og følger fortsatt med. Selv om jeg har vært heldig og fått prøve mye nytt og flott gjennom åra, er jeg ikke nødvendigvis den som kaster seg på absolutt alle trender. Grussykling med bukkestyre er en jeg ikke har kastet meg på. Så langt. Så hva går jeg glipp av uten en sånn i en ellers relativt bred sykkelstall?

Jeg trives best på sti, men rett som det er kan det passe fint med en grusrunde. For noen år siden bygde jeg meg derfor en lett og rask Canyon Exceed med flatt styre til nettopp det - en "Birken-rakett", om du vil. I løpet av et vanlig år triller den flere kilometer enn de andre syklene mine. Jeg liker den faktisk veldig godt, ikke bare fordi jeg har lagt mye sjel i byggingen (kjøpte ramma for seg) og hver bolt er nøye utvalgt. Den er solid og veier rett over 8 blank, uten tulle-lette deler, og er perfekt til Strava-kjør, noe jeg liker.

Canyon Exceed på en tur hvor både den og jeg trivdes.


I våres ble en utdatert landeveissykkel erstattet av en ny Giant TCR Advanced Pro med Ultegra Di2. Den står nå med 30 mm dekk, og til tross for at den har plass til enda litt bredere dekk, er planen å holde den på asfalten. Jeg gidder ikke å bytte dekk ofte.

Veggstativet er for øvrig selvlaget med utgangspunkt i ei hobbyplate.

Samtidig liker jeg estetikken til nymotens grussykler. Mulig det er reklame og annet som har fått virke på meg, men det er kanskje et hull mellom de to nevnte syklene i stallen? Alternativt vil en ny grussykkel med bukkestyre gjøre Canyon'en overflødig. Hvis ikke jeg da vil savne forutsigbarheten, kontrollen og komforten som skikkelige terrengdekk og bredt, flatt styre gir i svinger og nedbremsinger.

Hvis jeg skal kjøpe grussykkel med bukkestyre, må budsjettet være relativt moderat, men håper på litt rabatt. Lekre customkreasjoner er ikke aktuelt. Av tilgjengelighetshensyn står det trolig mellom en Giant Revolt Advanced eller en Scott Addict Gravel 30. De har plass til store 700x45-dekk, noe som er et møst. Aller helst ønsker jeg meg Di2 eller AXS, men er usikker på om det er innenfor budsjettet. Samtidig er det vel på grensa til gammeldags å gå for mekaniske gir på vei inn i 2022? Egentlig tror jeg at jeg helst vil ha 1x11 eller 1x12 framfor todelt krank, men dette er jeg usikker på. Bruksområdene er fortsatt Strava-jaging mot meg sjøl og klokka. Den skal ikke lesses ned med store bager og sekker og alskens. «Det skar gå fort!», for - på ekte gubbevis - å sitere en Vazelina-klassiker

Giant Revolt kan bli vanskelig å få tak i (ny lanseres nå i september), men den er nok øverst på ønskelista. Nye Scott Addict Gravel rapporteres å være mindre komfortabel, er tyngre og har tunge hjul, men kanskje jeg kan ta meg råd til et par Giant CXR2-hjul på den.

For å undersøke litt nærmere, har jeg foreløpig kjøpt et sett Maxxis Re-Fuse i 32 mm, så kan jeg prøve TCR'en litt innover på skauen og se om jeg liker det. Inntil videre er jeg åpen for innspill om behov ("behov") og evt. andre kandidater jeg kan vurdere samt tips om drivverk, utveksling og annet nerdestoff. Bring it!

Jeg har hatt cx/grusracer i snart 10 år og jeg vurderer sterkt å bytte den ut med en kvikk hardtail. Jeg har en racer med 28mm dekk som blir brukt ganske så mye på grus, så grusraceren blir jo for de litt grøvere turene og da er det jo fint med hardtail allikevel. Da kan man også ta lange turer på grus/asfalt og allikevel kose deg på stipartier som kan binde sammen litt ruter. Og det er det jo litt av i området vårt. Iom at du har en helstiv kvikkas, så hadde ikke jeg giddet å bytta.

Akkurat. Ja, og alle turer innover på skauen starter med klatring og avsluttes med fine nedkjøringer på sti. Det gjør jeg gjerne også på Canyon'en med stiv gaffel. Tipper jeg vil kvie meg mer for å kjøre de samme stiene ned på en sykkel med bukkestyre og smalere dekk, og det er helt sikkert ikke like morsomt.

HAHA, Gaute du har passert "trenger" med en mil !

En landeveissykkel med 30 mm dekk er helt ypperlig om du innimellom svinger ut av asfalten en time eller tre på fint sommerføre. Når det er klinete og sleipt eller underlaget er grovere, inkl en sti eller tre, masse bratte kneiker og lange turer med oppakning (slik jeg bruker min grussykkel) da synes jeg det blir for pinglete med landevei og rett og slett for tung utveksling. Det hender det plutselig ligger noen lass grus eller veien er mer eller mindre ødelagt etter hogst osv.

Før ferien var vi 5 stk på 57 mil, 10.000 høydemetre med 75% grus. 3 stk på grussykler (2 ca 8 kg og 1 x ca 9 kg) mens de to siste øvde til OF700 og syklet på ca 10 kg tunge rittfulldempere. Det gikk helt fint (i hvertfall for han med de raskeste dekkene, men det ser jo teit ut med sekk, hårete ben og brem på hjelmen)

Mitt ankepunkt mot hardtail er at "hullet" mellom landeveissyklene mine og stisykkelen like godt fylles av en grussykkel fremfor hardtail. Demper har jeg uansett ikke bruk for på grus og sittestillingen på en grussykkel gir mer fartsfølelse fremfor en hardtail. Hadde jeg hatt grusraketten din hadde jeg sikkert vært mer enn happy med den men skal man være ørlite trendy er det bukkestyre som gjelder på grus. Hardtail er jo bare såååå Birken 2003 Birken :-)

Hehe, kanskje du er inne på noe?


Hårete bein er ustilig uansett.
Og hvis jeg absolutt skal ut og sykle i øs pøs og klinete forhold, velger jeg iallfall ikke grus. Har sykla akkurat mange nok Birkebeinerritt i møkkaforhold til å vite hvor mye slitasje det medfører på nav, krank og styrelager... Det er fartsfølelsen på en grussykkel med bukkestyre, som kanskje er det største spørsmålet mitt. Samtidig tilsier nok en sykkel med bukkestyre at jeg må være litt mer nøye med valg av rute før jeg stikker ut. Da kan jeg neppe tenke at "da avslutter jeg med å rælle ned denne stien, det blir gøy!"

Hvis det er én ting vi kan konkludere med i diskusjonene om rett utstyr for rett føre/underlag, er det at dette er veldig individuelt. Alt fra hardtails (med og uten dempegaffel) til moderne landeveissykler kan funke helt greit. Selv syns jeg ikke det er noe særlig gøy å kjøre racer på 25-28 mm dekk (som jeg bruker på asfalt) på noe grovere/løsere underlag enn de beste grusveiene, samtidig som jeg ikke har så mye interesse for terreng- og stisykling. Da er en grusracer med raske dekk på 35-40 mm en veldig fin ting å ha.

Så hvis jeg var deg, hadde jeg kjøpt grusracer og enten solgt hardtailen, eller utstyrt den med dempegaffel for turene med mer sti.

Canyon-nulldemperen har alltid vært ment for grus og lett sti. Den hadde i et par år en Lauf-gaffel, men så satte jeg heller på en helstiv gaffel for å ta bort ca. 400 g og reindyrke den som grussykkel.

Hvis jeg vil ha demping, tar jeg heller en med demping både foran og bak. Noen ganger synes jeg det er gøy med de ekstra utfordringene den stive sykkelen gir på sti, og det hender også jeg sammenligner egne Strava-tider opp og ned ulike segmenter på sti, på ulike sykler (helstiv Canyon vs. rittfulldemper vs. stisykkel). Forslaget om dempergaffel er ikke dumt, men likevel ikke så aktuelt.

Ja, når du har en fulldemper også så blir vel en helstiv hardtail eller grussykkel med bukkestyre det naturlige midtpunktet med en racer på den andre siden. De er såpass like i funksjon at jeg nok hadde valgt vekk én. Hvilken handler vel mest om hvilken sittestilling man foretrekker.

Aner ikke om det er relevant for avgjørelsen, men for meg som ikke har landeveissykkel er den store greia med grusdoningen at det er helt annerledes enn stisyklene. Litt mer basic og sketchy, fartsfølelsen er drøy ikke bare pga bukkestyret, men pga relativt dårlig feste både til sving og brems. Kjører for tiden med 38mm dekk og 2x11, og tenker ofte at jeg burde ha mer dekk og 1x....inntil jeg husker grunnen til at jeg liker grusturene så mye, samt at sykkelen er kvikk nok til at også asfalt er ok.

Vive le difference!

(Nå tenkte jeg at jeg skulle skrive noe smart om at jeg kun har to sykler, men det er jo feil.)

Men for trening og raske turer på vei og grus har jeg kun én sykkel.
Det er en Fara Gravel 1. gen.
Til den har jeg tre hjulsett.
1. finsettet i karbon med 32 mm som er super på asfalt og god sportsgrus.
2. ganske påkostet aluminium med 43 mm knaster, som gir meg mulighet til å utfolde eventyrlysten.
3. billig aluminium med 38 mm piggdekk - da har jeg også plass til fastmonterte skjermer.

Jeg kan nok hive meg innpå en lett sti med sett nr 2.

Til all annen sykling bruker jeg andre sykler (by-/kortdistansesykkel (mye brukt), sti (passe mye brukt), cirkus (nesten aldri), retro/vintage (aldri..enn så lenge)).

Etter å ha sett første generasjon Canyon Grail skal man jo være forsiktig med å foreslå sære styrer, men gir det et forsøk..

Er det noen produsenter som har prøvd seg med kombinasjon av racer- og MTB-styre? Altså en bredt styre, med bukk hengende under midt på, med typisk racer-avstand? Eller et annet forsøk på å beskrive: Et racer-styre med 10 cm "pinne" ut på hver side for et bredt MTB-grep?

Vil jo se helt jævlig ut, men ofte synes jeg akkurat styret er den største forskjellen på "grov" gravel og en rask HT..

Dette fremkalte så stygge bilder i hodet mitt at jeg håper moderator sletter innlegget.

Ja.

Jeg gulpet litt selv da jeg skrev det

Åpnes på eget ansvar: "We Made a Drop Bar for Your Mountain Bike."

Ikke dette jeg tenkte på. Men det er jo flott da.

Nå har tråder på dette forumet en (ofte) artig tendens til å spore av. Dette var kanskje ikke ment som en avsporing, men jeg tar det som en grov avsporing likevel. Som mottaker av tipset føler jeg meg uopprettelig krenket. Det må dritraske og pent antrukne toppsyklister til for å reinvaske noe slikt rallemikk, men UCI-regelverket vil sørge for at den slags ikke blir aktuelt.


Neste!

Jeg synes hardtail blir litt seigt på flatene, føler ikke jeg får samme trykk og fart i den som en med bukkestyre. Nedover og på veldig løs/dyp grus foretrekker jeg uansett flatt styre og brede dekk. Så har man korte turer i Nordmarka som hovedgeskjeft, ville jeg beholdt hardtailen siden det stort sett bare blir bakker da. Men hvis jeg f.eks. skal sykle "Nordmarka Rundt" på grus foretrekker jeg bukkestyre.

En bonus er jo at en rimelig grussykkel med bukkestyre dobler fint som en gråværsracer og blandevei, f.eks. i sommer syklet jeg 150km i delvis møkkavær til barndomshjemmet, og brukte samme sykkel på grusveier der mens jeg trente i ferien.

Så kort oppsummert; hvis du bare skal sette Strava-rekorder i bakker ville jeg beholdt terrengsykkel, hvis du skal sykle mye og langt på flate strekk ville jeg byttet til bukkestyre.

Har alri hatt eller prøvd gravelsykkel, så uttaler meg på sviktende grunnlag. Vet heller ikke hva gravel er. Men har hatt hardtail, har og har hatt cx, komfortracer satt opp for grus og racer satt opp for asfalt, men brukt på grus.

På grusen i Nordmarka tror jeg egentlig jeg sykler omtrent like fort med alle syklene. Det føles ofte raskere med bukkestyre, men Strava sier noe annet. Den store fordelen med hardtail er at det kan være gøy å svinge innom en sti, den store fordelen med bukkestyre er at asfalt er gøyere. For min del er grusturene 95 % grus, så det blir egentlig hipp som happ.

En ramme designet for drop bars har gjerne en annen reach og geometri enn en ramme designet for flat bars. Så jeg ser for meg at du sånn sett kanskje ikke får i pose og sekk. Om man bytter fra det ene til det andre må gjerne også stemlengde justeres.

Men du har produkter som forsøker å ivareta geometri ved bytte fra det ene til det andre. F eks dette, en 'flat bar for drop bar bikes' https://bikepacking.com/gear/curve-remlaw-bar-review/

Så har du også varianter av flat bars utviklet for å kunne gi mange flere håndposisjoner enn det 'vanlige' flat bars gir, f eks Jones H-bars. Brukes gjerne på langtursykling over mange dager hvor det å bare ha en type håndposisjon er slitsomt over tid.

Et av argumentene for brede gravel bars er å tilby mange ulike håndposisjoner. Og med flare osv på gravel bars så nærmer man jo seg også styreegenskaper hos flat bars.

Kanskje enda en avsporing men kan det være noe i at folk som kommer fra landevei til grus lettest liker eller velger bukkestyre mens de som kommer fra sti oftere ender på hardtail eller allerede har en hardtail i garasjen fra før ? Jeg kjenner svært få voksne som har kjøpt hardtail de siste årene men masse nytt på landevei, grus med bukkestyre og fulldempere.

Tror mange terrengsyklister som synes grus har blitt kjedelig får en artigere opplevelse med krøllstyre.

Hvis den skal brukes på grus fungerer den ti år gamle hardtailen like bra som det nyeste. Syklene har stort sett blitt bedre på sti.

Tror det kan være noe i det. En jeg sykler en del med velger hardtailen sin foran grusraceren om det er litt lengre turer med bratte bakker, han trives bedre på den sier han og har aldri funnet seg til rette på grusraceren. Skal sies at han ikke har lett nok utveksling eller brukt særlig mye tid på sittestilling etc. på grusraceren, samt at han er mer terrengsyklist enn landevei.

Jeg synes Cyclingabout på youtube har en veldig fin analyse på flatbar vs dropbar, hvor han trekker fram positive faktorer ved begge løsningene
https://youtu.be/1X-atbNA-sw?t=9

Jeg har ingen grusracer. Bruker landeveissykkelen på grusveiene her omkring, og halvdemperen på (lett) sti. Hater max transportetapper på asfalt og grusvei med halvdemperen, mest pga. den fullstendig uegnede hånd- og armposisjonen, som samtidig er da shit på sti.
Ikke mye til opplysning kanskje. Jeg skjønner bare ikke hvorfor folk sverger til flatstyre på veisykling over litt distanse og tid. Tror det er mot bedre vitende.

Hvis det er av betydning for sammenhengen: Jeg bor sånn til at jeg i praksis ikke har noen transportetappe å snakke om før selve sykkelturen begynner.
Det gjelder iallfall tilnærmet alle turer. Her er det ut døra, så rett opp lia på enten bratt, teknisk sti eller asfalt, sånn ca. 150-200 hm fordelt på ca. 1,5 km. Grusveiene jeg oftest bruker i Drammensmarka/Finnemarka, er nokså bakkete - mer enn Nordmarka, som jo er referansen for mange. Innledningen på en typisk grustur innebærer jevn stigning fra dalbunn til ca. 500 moh., så litt kryss og tvers og hit og dit, så nedover den siste mila hjem.

Skjønt, det kunne jo tenkes at en grussykkel med bukkestyre ville ført til at jeg blir flinkere til å bruke andre inngangsporter til marka, og at lengden på transporten dermed øker?

For meg så ble det slik, med lett XC rittfulldemper (som jeg også brukte til grusbanking tidligere) ønsket jeg fortest mulig å komme meg bort fra asfalten. Med grusracer så legger jeg like gjerne opp til turer med langt høyere andel asfalt. For eksempel (for meg som bor i Oslo) å sykle ut nittedal-hakadal-grua og ta Nordmarka hjem.

Ja, noe sånt kunne jo bli aktuelt for min del også: Asfalt rundt Finnemarka til Tyrifjord-sida (Vikersund eller deromkring), så grus over skauen på andre halvparten hjem.

Du kommer til å bli så glad i krøllstyre at Drammen - Åmot - Glitre - Sylling - Drammen blir yndlingsturen hver søndag :-) Ned mot Sylling er dritkult på grussykkel og motsatt vei, ned til Åmot, har jeg tullet det til i en av de bratte hårnålsvingene med følgende pipende i øret fra kompisen "Æ har det på film, Æ har det på film". Sekvensen kom jammen med på "Grus-helg-langfilmen" også :-) Akkurat der hadde jeg vært tøffere med hardtail.

Opp (eller ned) ved Årbogen, rundt Glitre og så ned (eller opp) enten ved Eiksetra eller Kanada, så har du en glimrende blandeveistur. Stort sett min standardrunde når jeg skal kjøre oppi der. Fra Kanada og Sylling kan du jo følge Lierbanen ned igjen, så får du noen grusstrekk (og litt sti?) den veien også.