Påkjørt av bil

På treningstur i går ble jeg påkjørt av en bilist som ikke overholdt vikeplikten. Jeg syklet nedover på høyre side i kjørefeltet, bilisten kjørte på venstre kjørefelt. Hun skulle ta en innkjøring til sin venstre. Jeg havner da på hennes høyreside. Bilisten stopper før innkjøringen, og jeg oppfatter det som at hun holder vikeplikten, og triller videre. Et par sekunder etter svinger bilisten plutselig inn til venstre, og jeg har ikke sjans til å stoppe og krasjer inn i bilen. Sykkelen ble vraket.

Hun har meldt skaden inn til sitt forsikringsselskap. Hvordan pleier dette å gå i slike saker? Kommer hennes forsikringsselskap til å kontakte meg? Og hvordan skal skadene beregnes?

I samme situasjon for snart to år siden fikk jeg utelukkende dekket faktiske utgifter. Ta vare på alt av kvitteringer. Alt fra parkerings-billetter til mat kjøpt mens du venter på sykehuset.

Jeg mener å huske at jeg ringte bilførers forsikrings-selskap for å få tilgang til å logge inn på saken. Mulig det hadde skjedd automatisk hvis jeg ikke hadde vært utålmodig.

Hvordan gikk det med deg? Fikk du noen skader?

Anmeld til politiet om du ikke allerede har gjort det.
Husk at hennes forsikringsselskap ikke er en nøytral part.
Få taksert skadene hos et sykkelverksted.
Lever en oversikt over alle utlegg og tapte verdier til hennes forsikringsselskap.

Var i tilsvarende situasjon (det høres nesten ut som om du beskriver ulykken jeg var i), med politi og ambulanse involvert. Trodde ting gikk av seg selv, men det gjorde det ikke. Hun som forårsaket ulykken hadde ikke meldt det inn til sitt forsikringsselskap, så jeg måtte kontakte hennes selskap (etter mye mas med å finne navnet på selskapet, da politiet ikke hadde navnet, mens mitt førsikringsselskap først sa de ikke uten videre kunne opplyse meg om dette, og for meg satt det langt inne å kontakte hun som kjørte på meg for å få denne informasjonen). Men etter mye fram og tilbake fikk jeg informasjonen, prøvde å ta kontakt med hennes selskap (ikke enkelt, da vi snakker lang telefonkø og ingen mulighet til å kontakte dem via nettet når man selv ikke er kunde, og opplevelsen av å hele tiden bli satt over til folk som ikke tar telefon, og så måtte starte på nytt).

Til slutt fikk jeg tak i en hjelpsom fyr. Han fikk all informasjon, saksnummeret til saken hos politiet, osv., og han lovte at det endelig var registrert og skulle ringe meg opp igjen.

Men det er snart en måned siden, så med mindre den lange pausen skyldes ferie, må jeg på’n igjen med ny telefonkø.

For min del er det ikke snakk om veldig mye penger (rundt 4000 kroner, men det kan bli mer hvis en tann må rotfylles), men jeg er en sta jævel, og nekter av prinsipp å ha så mye som en krone i utgifter for nesten å bli kverka av en bevisstløs sjåfør, så jeg gir meg ikke.

Kanskje er det lurt å sørge for at sånt blir gjort mens politiet et der etter ulykken, men jeg var for fortumlet til å tenke på sånt, og trodde vel uansett det var en viss automatikk i dette.

Men forhåpentligvis er det det for deg, da sjåføren i det minste har meldt inn skaden.

Det gikk overraskende bra med meg. Fikk kjørt skulderen min litt, men ellers helt ok. Vi kontaktet ikke politet, så har ikke anmeldt saken i og med at hun var så medgjørlig. Burde vel kanskje tatt et slag for syklistene og gitt uaktsomme bilister en lærepenge.

Er det mulig for meg å kunne ta bilder av skadene på sykkelen, og komme med et erstatningskrav til hennes forsikringsselskap, eller krever de en vurdering fra sykkelverksted? Har en magefølelse på at det er et hel***e å krige mot forsikringsselskap som skal prøve å redusere kostnadene til det minimum.

Sykkelsesong er ødelagt i tillegg, nye deler blir vel 30 ukers ventetid.

Og et annet spørsmål; jeg har ikke noen type forsikring (!). Det skal vel ikke ha noe å si så lenge bilisten innrømmer straff?

Har dere skrevet skademelding?? Du må nok få en vurdering fra et sykkelverksted for å komme noen vei med et krav om erstatning.
Har hun innrømmet skyld og brutt vikeplikten spiller det mindre rolle om du har forsikring, men har du virkelig ingen forsikringer i det hele tatt?????

Sånn utover det bør alle sånne saker meldes til politiet synes jeg, selv om jeg strengt tatt ikke fulgte min egen oppfordring forrige gang. Men hun sparer seg jo for noen drøye lapper i bot for å bryte vikeplikten.

Hun unngår også et mulig førerkortbeslag.

Viktig poeng. Dere må skrive skademelding (dersom politiet er på stedet gjør de det ofte, men siden det ikke var tilfellet bør dere gjør det), hennes forsikringsselskap kommer til å kreve det og det er også en grei måte og fiske ut om hun faktisk tar på seg skylden.
Første gangen jeg ble påkjørt av en bilist møttes vi dagen etter for å gjøre dette (og jammen hadde ikke den hyggelig tonen og "dette er min skyld, dette tar jeg ansvaret for" endret seg betydelig...).

I tillegg til det materielle må du tusle deg til legen med de vondtene du måtte ha. Du nevnte skulder.
Du trenger en undersøkelse så raskt som mulig om det kjipe skulle hende at du har fått en skade som vil plage deg i fremtida.

Forklar legen hva som har hendt. Ikke hold hardt på at det går bra, selv om det gjør det nå. La lege dra konklusjoner og skrive journal.
Ting kan dessverre skje i ettertid og forsikring vil ha sånt i orden.

Når jeg ble påkjørt skrev jeg opp alle skader og prisen på nye deler og fikk stempel av butikken som takst. Det var ingen problemer med refusjon fra motpartens selskap. Når ting er korrekte koster det forsikringsselskaper mer å krangle enn å utbetale.

Lykke til
LarsB

I mitt tilfelle var det noen få deler som måtte byttes som ny frembrems (Hendelen prøvde, og klarte, å knekke hånda mi på 4 steder, samt dro 4 ledd ut av stilling, fordelt på 3 fingre), remote til dempegaffel osv. Jeg trengte bare å finne pris på nye deler og fikk de utbetalt uten spørsmål. Brillene mine ble også ødelagt. Jeg fant frem pris på hva de ville koste å erstatte og fikk noen få hundrelapper i fratrekk pga alder. Det regnet også, så både regnjakke og regnbukse ble revet opp da jeg traff bakken. De ble også erstattet uten noe annet enn å melde inn ny pris i butikk.

Forsikrings-selskapet til bilfører var meget medgjørlige og jeg fikk erstattet alt jeg meldte inn uten spørsmål. Men dette var da etter at politiet hadde stadfestet at det var bilfører som var 100% skyld i uhellet.

Hånda mi, derimot, jobber jeg fremdeles med å finne ut hvordan jeg skal få erstatning for. Det ser p.t. ut til at det må gå tre år fra ulykken til jeg kan begynne å søke erstatning. Spørsmålet er om det er feilbehandlingen fra sykehuset eller ulykken som er årsaken til de permanente skadene. "Dessverre" fungerer hånda til tastatur og sykling (på flatt underlag. Terrengsykling kan jeg glemme), så det spørs om det er verdt all jobben det er å søke om mén-erstatning.

En ting er nye deler, men når sykkelen får riper og hakk. Det vil jo ikke bare være å bytte det. Skjønner jo at sykkelen kan trille med riper og hakk, men hvorfor skal man godta at sykkelen ser i dårligere stand når det ikke er syklistens skyld? Da burde man jo bare få beløpet på ny sykkel fundert.

Det er jo bare å melde det inn. Jeg vil tippe at selskapet godtar det.

Mest sannsynlig ja - det virker nesten som det er blitt automatikk i midlertidig beslag når brudd på vikeplikt og/eller personskade har skjedd. Bil-syklist forsterker nok bare dette ytterligere.

Alltid anmeld ulykker, få skrevet skademeldig så fort som mulig, helst på ulykkesstedet, og kontakt deres forsikringsselskap,
det er kun bilist som tjener på at det ikke skjer!

Hold orden på alle utgifter, og det er nok best å få taksert skadene på et verksted.
Det som ser ut som overflatiske skader på karbon kan være strukturskader, og da må rammen kasseres!
Jeg ville også holdt oversikt over kjørekostnader, og tapte arbeidstimer (hvis jeg måtte foreta meg noe i arbeidstiden).


Du bør purre!
Jeg har vært borti dette altfor ofte, de virker ofte hyggelig i starten, før de innser at de må foreta seg noe, eller det blir kostnader for dem, da endrer tonen seg drastisk.

De ringer aldri tilbake er min erfaring. Det siste selskapet jeg var i kontakt med lovet etter hver samtale at de skulle ringe tilbake. Dette hendte over tjue ganger, og den eneste gangen de ringte tilbake ringte telefonen en enkel gang, så la de på. Var ikke mulig å løfte telefonen fra bordet før de hadde lagt på, selv om du satt å stirret på den.
Den verste episoden var når en person sa at han skulle ringe tilbake før kl 15 på fredag. Jeg ringte å purret kl 17, og fikk opplyst at han hadde dratt på ferie på onsdagen, og kom ikke tilbake før om to uker (vi var i kontakt på tirsdagen når han lovet å ringe før kl 15 på fredag...).
(Det hører til at den saken ikke fikk fortgang før jeg gav opp, og sendte den videre via advokat til politiet.)

Først: Gå til legen med én gang og få alt dokumentert. Du vet ikke om noe dukker opp i ettertid.

Har selv blitt påkjørt og plukket opp av ambulanse. Da kom politiet dit, men det husker jeg ikke så mye av. Svigers ringte til bilfører for at vedkommende skulle melde skaden til sitt forsikringsselskap. Var aldri snakk om noen skademelding mellom oss. Deretter gikk alt veldig greit. Dokumenterte alt med bilder av skadede ting, kvitteringer eller link til samme vare, samt epikrise. Fikk dekket fysioterapitimer løpende i tiden etterpå. Alt i alt nærmere 30k inkl kasserbar sykkel.

Var det karbonsykkel? Husk at styrerør/gaffel kan ha fått svakheter du ikke ser og spørsmålet er om man våger å sykle med den videre..

Har ikke fylt ut noe skadeskjema vi heller. Men bilisten opprettet sak hos forsikringsselskapet sitt. Jeg ba om skadenummer på saken og sendte inn alt som har fått skavanker av utstyr pluss nypris på sykkelen (var 3 mnd gammel) med kvittering på mail til hennes forsikringsselskap.

Er en karbonsykkel ja. Styret er helt skjevt og forhjulet er helt bøyd.

Noen bør vel ta frem den strenge pekefingeren for din egen del og si: Se til H@%$#"& og skaff deg nødvendige forsikringer til senere. Enten det er snakk om reise, innbo eller hva annet du måtte mangle.

du har fått dokumentert at skaden er meldt inn ?
ta kontakt med selskapet snarest så du får bekreftet at de jobber med saken, de fleste har kort behandlingstid. vi snakker om dager, ikke uker

dokumenter absolutt alt som er gått i stykker, du trenger ikke nødvendigvis ikke kvitteringer men må kunne dokumentere hva tilsvarende utstyr koster nytt. de fleste forsikringsselskaper er ganske så smidige

Høsten 2018 ble jeg påkjørt i gangfelt av en på 80+ som ikke så meg. Jeg var nokså heldig, kun brudd i overarm, rett under skulder og et skrubbsår i panna.. etter å ha vært på panser og ned i bakken.... Fyren var grei nok han, kjørte meg til legevakta på Aker, hvor bror møtte meg, snakka med han og fikk nummeret og reg.nummer, og vi anmeldte.

Han nekta skyld hele veien. Ingen vitner, selv ikke bussen som skulle svinge inn mot samme gangfelt (fro motsatt side av han som kjørte meg ned) så noe.. Ikke noe å se på kamera fra bensinstasjon i nærheten (i.flg) politiet


Ble arbeidsledig, siden jeg akkurat hadde starta i et vikariat (fysisk jobb, må ha to armer i 100%, og jeg ville være ute av stand i minst 8 uker)....
Skaffa advokat, som tok seg av alt med påkjørers forsikring og dialog med politiet og min forsikring m.m, myyyyye styr og tjas og mas att og fram.

Jeg fikk i hvert fall dekket alt av besøk på legevakt, smertestillende, opptrening hos fyiso m.m. etter å ha mast lenge og vel. Advokat ønsket også at jeg skulle få kompensert tapt arbeidsfortjeneste (-sykepenger)... men motparts selskap det drøye så lenge at jeg sa til advokat kunne droppe det, så jeg kunne bli ferdig med saken. Jeg kom i ny jobb et halvår senere, Advokatutgifter ble også dekket av motparts forsikring.


Men.........hadde ikke dette skjedd hadde jeg trolig fått fast jobb der jeg var vikar, fint sted det.... men der jeg er nå, er toppen av lykke.... så sånn sett, er den påkjørselen noe av det beste som har hent meg.

Hva er grunnen til at du ikke ringte politiet og ventet på dem?

La meg gjette.
Fordi når man blir påkjørt og må skrapes opp fra asfalten med brudd her og der, så er det ikke politi som ligger lengst frem i pannebrasken. Da tenker man først og fremst på førstehjelp. Basert på egen erfaring og observasjoner.

Men erfaring og observasjoner viser også at det er viktig å få spredd budskapet om å tilkalle politi. Det kan spare en for mye trøbbel i ettertid.

Jeg ser også den muligheten, men jeg ønsker å forstå. Derfor spør jeg.

Det skjedde fort. Jeg var våken og klar. Han tilbød seg å kjøre til legevakt.... lett å være etterpåklok.
Tenkte ikke på å ringe politiet siden det ikke vsr superdramatisk. Hadde jeg blitt liggende å blø, hadde det vel tatt tid, og andre oppdaget hva som skjedde. Fra jeg ble truffet til jeg satt i bilen, gikk det vel snaut to min.

For lokalkjente på Grorud. Jeg skulle gå over bussterminal (hadde Shell på høyre side).. han kom ned Bergensveien og skulle opp til Romsås.

Kan legge til at han fikk et forelegg, som han til slutt betalte.

Han erkjente at jeg ble påkjørt, men hevder jeg løp ut i veien, noe som ikke stemte.

Ja, dette virker å være standard men enkelte områdeledere i Politiet har for vane å avvike fra denne praksisen. Blant annet i mitt nærområde. De som leser lokalavisen kan se at det er særlig en bestemt tjenestemann som til stadighet frikjenner bilistene på strak arm.

Når du skrapes opp av asfalten med ymse brudd er det 113 AMK som gjelder og de vurderer situasjonen og nødvendige tiltak. Om det er ambulanse, legevakt osv.. De koordiner også med politiet der det er nødvendig, i det som skisseres her blir høys sannsynlig politet tilkalt automatisk da noen er påkjørt, mistanke om lovbrudd osv.

Støtter denne teorien, også basert på egen erfaring. 22. november 2019, kl. 17:15 ble jeg påkjørt. Med en knust venstrehånd var fokuset mer på å komme seg på legevakta enn å ringe politiet. Han som kjørte på meg kjørte varebil, så sykkelen ble lagt i lasterommet og sjåføren kjørte meg til legevakta.

Dessverre kompliserte dette "etterspillet" og sjåføren slapp unna med en bot. Tydeligere vikepliktsbrudd skal man lete lenge etter, så han slapp unna førerkortbeslag.

Som en liten kuriositet/avsporing legger jeg ved et "artig" skjermklipp fra Strava fra den turen. I ettertid er det litt artig å se pulsen sprette til himmels samtidig med at farten droppet til 0.

"Skrapt opp fra asfalten", var kanskje litt dramatisk eksempel hvor politiet nok uansett blir varslet når noen ringer 113. Har opplevd den varianten, husker ikke så mye av det. Var en som kjørte ut fra bensinstasjon og traff meg i siden mens jeg lå i 40. Kunne fort endt mine dager der.

Men en annen gang slapp en bussjåfør en passasjer ut i sykkelfeltet hvor jeg ikke hadde sjans til å bremse. Endte med å renne rett i vedkommende og stupe kråke over. Da ringte vi ingen, men det angret jeg på i ettertid. Ble en lang prosess for å få erstatning for ødelagt sykkel fra busselskapet
Poenget er at man blir så satt ut i situasjonen at det er vanskelig å tenke lenger enn til evt personskader. Jeg burde nektet sjåføren å kjøre videre, ringt politiet, tatt bilder av situasjonen, tatt nr på personen som ble sluppet ut og vitner.

Jeg kom til slutt ordentlig i kontakt med forsikringsselskapet til hun som kjørte på meg, da via en bakvei på nettsiden deres. Selskapet har en mulighet der man man sende klage online, uten å logge inn via BankID eller annet som deres kunde. Jeg var sikkert litt spiss i den mailen, men da fikk jeg saksnummer, og ting skjedde plutselig raskt. Utlegg jeg har hatt til tannlege og lege utbetales i dag, og jeg blir kontaktet etter neste oppsatte tannlegetime for å se hvordan det ligger an. Erstatning for noen småting som ble ødelagt på sykkelen + hjelm er under behandling hos en annen avdeling.

Når jeg først fikk kontakt, ser det altså ut til å gå veldig raskt, og flaskehalsen var således det å oppnå kontakt i utgangspunktet.

Jeg kan derfor slutte meg til de av dere som påpeker hvor viktig det er å få papirene i orden med en gang. For min del hadde jeg trolig være sjanseløs dersom ikke politiet var involvert, for en sjåfør som trenerer å ringe ambulanse/politi etter å ha skadet meg (jeg måtte selv ringe ca. 10 minutter etter smellet, da sjåføren og venninna sa de gjorde det, men gjorde det altså ikke), for så å droppe å melde skade til eget selskap, ville sikkert vært i stand til å nekte for alt dersom politiet ikke var på stedet og opprettet sak.

For min del er det ikke snakk om mye penger (med mindre opptil 2 fortenner må rotfylles), men jeg er prinsipielt ikke interessert i at en sjåfør som har oppført seg som hun her gjorde (spesielt i etterkant av ulykken), skal slippe unna ripe i forsikringsbonusen.

I tillegg er det selvsagt viktig i forhold til potensielle senskader, og selv om nakkeproblemene jeg hadde trolig var i musklene, er det dumt å ta noen sjanser.