På Stravasegmentet Den perfekte landevei på Ilseng i Stange i dag tidlig. Etterpå syklet vi ad omveier til standardkaffehullet Larsen i Strandgata i Hamar. Der satt hele skøytelandslaget ved nabobordet. Det er is i Vikingskipet nå.
Kjetil Bjarne Wallentinsen Haaland Attaché culturel à Landevei et landevei.no. Moderateur på Landeveisforumet Facebook Twitter: @landevei
Blir ikke mye bedre enn bugnende kornåkre (ser du fikk plass til et halvt slakt av storfe eller er det hoppestokken i baklomma:-) nei nå er jeg slem og pirkete, ser strålende ut ! !
Super X, CAAD12, FATCAAD, Ripley og på exit listen Supersix og 3T Exploro
Sperrer for Ass Saveren, slike setevesker. Dessverre, for de er kjekke. Dessuten skiter jeg en lang marsj i hva dere måtte mene om en proppet midtlomme, evt at sykkelluer er feil. Nuvel. Dette er heller ikke stiltråden.
Kjetil Bjarne Wallentinsen Haaland Attaché culturel à Landevei et landevei.no. Moderateur på Landeveisforumet Facebook Twitter: @landevei
Det finnes små setevesker som også gir rom for Ass saver. Har en Scicon, battle tested. Men jeg bryr meg ikke særlig mye om hva andre har på baklomma, hverken her eller i stiltråden
Vi tror på Norge: Mil på mil med silkemyk, buktende landevei mellom Kragerø og Arendal. Hvorfor valfarte sørover når man har slikt rett utenfor dørstokken hjemme?
Nå er det vanlige folks tur:Øisangferga ved Risør er landets eldste bilferge i tre som fortsatt er i drift, men rutetidene er tilpasset for skolebarn og elever.
Ingen er perfekte, men alle kan gjøre litt: Manuel hadde syklet like fra Sveits til Kragerø og Stabbestad. Og skulle fortsatt langt. For egen maskin.
Vi kutter utslipp og styrker skolen: Klar himmel over Vinjeveien mot stranda i Bamble.
Stopp Rødt, SV og MDG - Stem FrP: Lys eller mørke? Kontraster midtveis mellom Stabbestad og Arendal.
Nær folk i hele landet: Idylliske Langesund. Med bil.
For de mange, ikke for de få: Nydelig gjennom skogen mellom Vinjekilen og Rognstranda.
For Rødt er kampen mot forskjells-Norge den aller viktigste: Alle får eplekake på Stasjonsgaarden på Sande.
Vi vil styrke, ikke styre familiene: Kjose kirke var i hjertet av turen.
Men noe er høyt hevet over politikken, også under Arendalsuka.
Foran Statsraad Lehmkuhl på jordomseiling er det bare å ta av hjelmen, rette på sveisen, stramme seg opp, legge høyre hånd på hjertet og stemme i med bergenserne som styrer og blir styrt:
Jeg tog min nystemte Cithar i Hænde, Sorgen for gik mig paa Ulrikkens Top; Tænkte paa Bauner, om de skulde brænde, Og byde Mandskab mod Fienden op; Følede Freden, blev glad i min Aand, Og greb til min Cithar med legende Haand!
***
Turen ble på oppunder 70 mil, som knapt er mer enn det Viggo syklet på et par døgn som oppvarming før Around Norway.
Fordelt over fire behagelige dagsetapper, var det deilig å komme inn i den gode flyten og kjenne hvordan aldrende rygg og knær ble syklet inn og myknet. Årets kosetur.
Så var det selvfølgelig en trøndersk kollega som syklet hele strekket Oslo-Arendal i én jafs på sin De Rosa Pininfarina, men Campagnolo sviktet ham i innspurten, og han tok toget hjem
Høydepunktene var buktende landevei i strålende sol på Nasjonal sykkelrute nr. 1 sørover langs kysten etter Larvik, og ferden tilbake på nettverket av grusveier gjennom skyggefull skog fra Farrisvannet mot Sande, som jeg skrev om i stemningsrapporten fra i fjor høst.
Nydelig Sepeda, enig Norge er et flott land med et hav av små svingete sideveier (og noen steder er hovedveien slik også). Får bare lyst til å ta en tur ut når jeg ser bildene.
Super X, CAAD12, FATCAAD, Ripley og på exit listen Supersix og 3T Exploro
Utsyn over storhavet mot Island fra fuglereservatet på Giske.
Buktende, bølgende Fylkesveg 70 på solsiden av Hjørundfjorden.
I Standal kan man ta ferge like til Leknes. Jeg valgte omveien over fjellet.
Den gamle grusveien mellom Standal og Ørsta gjennom Øyadalen og Follestaddalen er dessverre borte, men ny vei ødelegger ikke turen.
Det obligatoriske bildet av sykkelen på ei gammel, vill bru. Her Gamle Ville bru nær Sæbø.
Bratte fjellsider tårner over en gjennom Norangsdalen - det trangeste dalføret i Norge.
Nedover mot Hellesylt vider Dronningruta seg ut.
Innlagt strøm i hytta, varm dusj og klesvask i fellesanlegget. Ubeskrivelig luksus for en kald skrott ved Stadheimfossen.
Nordover fra Hellesylt går turen syv kilometer dypt inne i kjølig fjell. Belønningen er utsyn mot Geirangerfjorden mellom Streketunnelen og Ljøtunnelen.
Ikkje denne stranda. Ikkje denne stranda. Denne stranda: Utsyn fra fergekaien i Stranda.
Over Skinkerådhuset (!) i Stranda finner jeg roen i Hygge by Uteguiden i Storgata 10, med Fri Flyts bok om toppturer i Norge på kaffebordet. Et lite øyeblikk frister ikke den siste bakken mot Myrdalsfjellet på rundt 550 høydemeter med jevn, seig stigning på oppunder 10%. Men det går overraskende lett i ettermiddagssolen. Belønningen kommer uansett raskt i form av en deilig og nesten like bratt nedstigning i retning møbelhovedstaden Sykkylven. Bare å føre kjedet kjærlig inn på storklingen og nyte livet i store drag.
***
Jeg trodde jeg skulle bruke et uventet besøk til Ålesund til å tråkke meg nordover langs kysten i regn og blåst på Atlanterhavsrutren, men etter litt beskjeden øyhopping på kveldstid, mer båtturer enn sykkelturer, gikk altså helgeturen i friskt og klart sommervær innover langs vakre Hjørundfjorden til Hellesylt og tilbake igjen via Stranda. Med svele og kaffe som drivstoff.
Abonnenter vil huske at ruten overlapper Livet på Landeveien S3 E4: Norges smaleste dal - se denne
Tunneler er på godt og vondt en del av vestlandsopplevelsen. Ofte flere kilometer lange, svingete eller med stigning. To gode kilder for å finne hvilke som er åpne for syklister er beskrevet i Sykling i tunneler og Tunnel-kart for syklister. Men vær for all del forsiktig. Både lys, reflekser og fluo BANG!
Og ja, vi må ha med reklamen.
Sitat: Brusdalen
Syklet du asfalt hele veien, eller forvillet du deg inn på noen av grusstiene?
Du tenker på turen opp til utkikkspunktet på Aksla?
Vel, først var det jo 60 kjappe mil fra Oslo til Ålesund, deretter hoppet jeg på sykkelkross-vis opp de 418 trappetrinnene fra Byparken.
Fortsett å skrive (+ sykle) langt, Sepeda, misunnelsen spruter ut av ørene (igjen).
Får vi også en oppdatert "nye erfaringer med utstyr på en sykkel dynget ned av vesker" i Bikepacking tråden ? Jeg var helt sikker på at du nå hadde konvertert til Cargo bib med lommer på lårene og på ryggen bare for å lære oss noe nytt og bryte barrierer for oss etternølere.
Og er det en plante i veikanten som gir mye energi vi burde prøve (eller tråden om epleslang :-). Min beste nærings-opplevelse-fra sykkelsetet var i Kroatia for noen år siden. En lokal fyr i bil stoppet i samme bakke og klappet i veikanten flere morgener på rad og dag to ropte han "Tour de France" løp ved siden av meg og stakk to fikener i hendene mine. Resten av uka gikk jeg all in på å klare å plukke fiken langs veien uten å gå av sykkelen.
Super X, CAAD12, FATCAAD, Ripley og på exit listen Supersix og 3T Exploro
Sidene her har gitt meg mye inspirasjon for en lengre høsttur som ble unnagjort i helgen. Siden verken kjærring, unger eller kolleger gidder høre om mine opplevelser på sykkelsetet, blir det en litt lang post her på forumet. Håper dette er riktig sted selv om det ble mye grus på denne turen.
Turen gikk Oslo til Bromma gjennom Vestmarka, Finnemarka, forbi Lyngdal i Numedal, Trillemarka opp Eggedal og over fjellet ved Haglebu. Her finner dere rute i komoot. Tilbaketuren går via Vassfaret, Vidalen, til hønefoss og gjennom Nordmarka.
Etter å ha levert unger, og husket å ta av barnevognfestet, trillet jeg vestover mens jeg lyttet til mulige ulyder fra drivverk, rygg og knær. Gjennom Sandvika har jeg puslet til en uvant rute som viser seg å være et tragisk knot. Blant annet logger jeg her utrolig nok helgens bratteste stigning. I Vestmarka støter jeg på regnet og forbi Sylling og inn mot Glitre daler humøret mot bunnpunktet. Ennå er ikke en fjerdedel av dagens rute tilbakelagt, og ryggen og knærne mine liker ikke krappe bakker på rufsete underlag i dårlig vær.
Etter Glitre bedrer både vegdekket og været seg og ned til Åmot går det friskt unna, og videre går veien forbi Nykirke mot Bingen på idylliske asfaltveier før jeg igjen kommer over på grusveiene.
Forbi Litmovatnet er jeg tilbake på en nydelig asfaltvei, før Komoot lurer meg inn på en "snarvei".
... som naturlig nok ender opp i en gårdsplass hvor det står en telefonkiosk og tre brannbiler. Beklager at bildet av to av dem ble litt utydelig men jeg syntes jeg hørte banjospill og fikk det litt travelt med å komme meg videre.
Etter et utrolig rasksyklet parti på asfalt, tar jeg av retning Trillemarka igjen på grus. Veiene inn fra denne siden er gode og slake men nedover retning Soneren igjen er det skikkelig bratt på grov grus og jeg våger ikke slippe på men blir stående med rumpa bak setet og bremse meg ned.
Vel nede i Theodor Kittilsens rike langs Soneren er det slake veier videre opp mot Eggedal.
Tidsskjemaet mitt har slått sprekker. Det starter å lakke ut på ettermiddagen, jeg merker kilometrene, det er en god del trafikk og jeg har fortsatt ikke startet stigningen på 700 meter mot Haglebu. Etter en rask pølse i Eggedal starter stigningen. Jeg har heldigvis satt på en 11-32 kassett for denne turen. Selv om denne bakken verken er spesielt lang eller bratt, er det sent på dagen, ryggen har startet å verke, og jeg må fortsatt spare krefter til morgendagen. Jeg stirrer på høydemåleren og må jobbe litt med meg selv mens jeg forsøker å avlaste ryggen ved å sykle i forskjellige stillinger: 5 høydemeter som Merckx, 5 som Froome, 10 som Indurain, 10 som Pantani, NeiNeiNei det blir bare Voeckler...
Dag 2 går ruten fra Bromma opp nordvest inn i noe som jeg tror heter Liemarka, videre etter hvert inn i Vassfaret, til Hedalen. Derfra inn Vidalen retning Sokna, over til Hallingby - Hønefoss og inn i Nordmarka og ut i Sørkedalen. Her er ruten
Dagen starter med en lang, tung, klatring opp på fjellet. Her går det i partier på 11-12-13% stigning, totalt 900 høydemetre, selv om de siste 200 er betydelig lettere. Heldigvis er kroppen bedre i dag, været er fantastisk, og jeg forsøker å ta det så rolig og jevnt som mulig.
Vel oppe er det bare å nyte utsynet.
Helgens høydepunkt er noe som heter Båtstjernliveien og den etterfølgende (jeg antar) vedlikeholdsveien langs kraftlinja.
Etter dette er det nedover til man støter på veien fra Flå til Vassfaret.
Vassfaret byr på flate gode veier med nydelig natur.
Deler opp denne turen i to poster, siden jeg ikke har funnet ut hvordan man får med mer enn 5 bilder i en post (som Sepeda tydeligvis har )
Ut av Vassfaret går det raskt, og jeg bestemmer meg av sentimentale grunner til å ta en liten sløyfe inn i Hedalen. De få kilometerne langs Hedøla gir meg av en eller annen grunn flashbacks til en eller annen kanal i Belgia...
Inn i Vidalen merker jeg at frontgiret ikke helt spiller på lag, jeg girer opp og hører et metallisk høyt knepp, hmm dette kan ikke være bra:
Etter 3 ganger "Faen", slår det meg at av alt som kunne gå galt er dette faktisk ikke så ille. Jeg demonterer giret, og vi har noe jeg liker å kalle 1x10x2. Bytte av gir foran foretas manuelt, ved hjelp at en liten pinne på baklomma. Jeg må riktignok stoppe hver gang, men det er bare en tung stigning igjen ellers er ikke resten av turen særlig kupert.
Gjennom Vidalen er veien litt ujevn men ellers flott og rundt Buvatnet blir underlaget også bedre før vi igjen er over å asfalt. Det slår meg at dårlig asfalt er 10 ganger verre enn god grusvei. landskapet er det dog ingenting å utsette på.
Jeg tar over heiene til Hallingby og ruller avgårde mot Hønefoss, det er blitt sent, jeg er sulten, og klarer ikke å la være å stoppe for å spise.
Dermed foregår klatringen opp Ringkollveien i skumringen, heldigvis kjenner jeg resten av ruta godt, for den gjøres unna i mørket...
Takk for flott rapport fra aldeles nydelig høsttur! Og med rask banjospilling og 1x10x2, da
Tipp topp med ruter. Frister veldig å kopiere
Sitat: jorlie
Deler opp denne turen i to poster, siden jeg ikke har funnet ut hvordan man får med mer enn 5 bilder i en post (som Sepeda tydeligvis har).
Det finnes (minst) et triks, uten at dette er rette tråd til å diskutere forumets tekniske særegenheter.
Under "Filadministrasjon" kan du ikke legge til mer enn fem bilder. Men i selve innlegget kan du faktisk legge inn opptil ti bilder. Så hvordan legger du inn flere enn du kan laste opp under "Filadministrasjon"?
I slike tilfeller pleier jeg å (mis)bruke tråden "Hvordan legge inn nytt bilde" for å laste opp. Om du ser f.eks. på dette innlegget i den nevnte tråden, har jeg lagt inn fem bilder som vedlegg. Jeg kan da åpne hvert av disse vedleggene, kopiere url-adressen og legge den inn i hovedinnlegget ved hjelp av funksjonstasten for bilder (niende fra venstre).
Så kan man jo alltid lenke til opptil ti bilder fra en billedbank, men jeg ser at dette ofte fører til at bildene på et tidspunkt forsvinner fra tråden. Om man laster bildene opp til forumet, ligger de her til evig tid eller til den dag nye eiere i VG etablerer et nytt og fancy forum
***
Forresten - om noen lurer på hvordan man legger inn bilder i utgangspunktet:
1. Du kan laste opp bilde til forumet fra egen maskin slik:
1. Skriv innlegget i fullskjermvisning (eventuelt velg "Rediger" om du vil endre på et innlegg du allerede har postet) og marker hvor du vil legge inn bildet. 2. Velg "Filadministrasjon" under tekstfeltet og velg "Legg til fil" for å laste inn bilde. Vær oppmerksom på at bildet ikke må være større enn 1,9 MB. Bruk om nødvendig verktøy for å redusere størrelse på bildet. F.eks. Paint.
3. Før markøren/pilen over filen du har lastet ned, og du får opp valget "Embed Into Post". Klikk, og billedlenke legges inn i innlegget. 4. Bildet legges ut sammen med innlegget når du siden velger "Post svar".
Du kan legge inn bilde fra annen nettside/billedbank slik:
1. Skriv innlegget i fullskjermvisning (eventuelt velg "Rediger" om du vil endre på et innlegg du allerede har postet) og marker hvor du vil legge inn bildet. 2. Velg funksjonsknappen for bilde (niende ikon fra venstre) og legg inn adresse for bildet. Denne må ende på .jpg eller annet billedformat. (Etter .jpg kommer ofte koder for formattering. Disse kan som regel klippes bort.) 3. Velg gjerne "Forhåndsvis innlegg" for å se om bildet vises. 4. Bildet legges ut sammen med innlegget når du siden velger "Post svar".
Ja, du kan også gjerne gjøre det på gamlemåten og skrive inn koder i stedet for å bruke funksjonsknappene
Man kan eksperimentere til man får det til i denne tråden.
Argh, Jorlie dette skal jeg studere med lupe, akkurat i nabolaget mitt, jeg har tatt div varianter mellom Nesodden/Oslo og hytta på Haglebu. Jeg ser det er noen hvite flekker på kartet for min del !!! Tusen takk for flott inspirasjon :-)
Super X, CAAD12, FATCAAD, Ripley og på exit listen Supersix og 3T Exploro
Hvis du vil få med deg den siste delen kommer du jo raskere inn i vassfaret med mindre stigning via Stavn og Flå, men da får du jo ikke med den nydelige veien langs kraftlinja .
Lørdag 25. september. Osterøy (utenfor Bergen) Kossdalen Kossdalssvingane. Bygget på slutten av 1800-tallet. ca 100 hm fordelt på 17 hårnåler. 27% stigning. Grus. Grusveien fortsetter ca 3,5km videre ut i bildet- til Hosanger. Der kan man snu og sykle tilbake og opp igjen. Det er brutalt, men vakkert.