Lønnsjustering

Takk igjen for innspill. Ikke lett å vite hva man skal synes om denne manøvre fra arbeidsgiver.
Fikk feedback på noen ting som de var mindre fornøyd med (kommunikasjon og strukturering) og har nå fått en del intern kurs og materiale jeg kan lese og studere (for å bli bedre).
Tolker dette som de ikke vil av med meg.
Samtidig - om de ville av med meg hadde de nok ikke heller tildelt meg rolle på nytt prosjekt med oppstart i august. På den annen side så mangler vi personale for øyeblikket og siden jeg har 12 års erfaring i selskapet så kjenner jeg til vår business og kan faget mitt.

Ser det an i løpet av august, men har nå allerede sendt et par ansøkninger

Jeg slutter aldri å bli forbløffet over hvor lite kravene om endringer i lovverk engasjerer. De fleste av oss er ansatte, de fleste av oss blir utnyttet av arbeidsgiver, det er ikke uvanlig å bli utsatt for potensielle ulovligheter - men allikevel, så er det slik at de aller, aller færreste av oss har råd til å bla opp 600 tusen på rappen for å dekke egne og arbeidsgivers saksomkostninger - minimum.

Så lenge lovverket er så lite algoritmisk, så lite basert på skjønn og tilgang til rettspraksis for ikke-advokater og ikke-studenter ikke kan gå via nettet og lovdata, så gir samfunnet store ulemper til ressurssvake - dvs. de fleste av oss.

Den store usikkerheten forbundet med å være ved en arbeidsplass hvor arbeidsgiver ikke liker deg, det er at du hele tiden må se deg over ryggen. Har du lav rettsikkerhet, så øker denne belastningen enormt. At perlekjedepartiene og eks-liberalistene ikke har fokus på dette, kan en forstå. De gir jo faen i alle som tjener under 500k i året, eller håper å fange dem som fluer fanges av dritt på symbolsaker som å kaste ut unger som har bodd hele livet sitt i Norge. Men at sosialistpartiene totalt har sviktet her, forstå det den som kan. Det burde medføre politikerforakt.

Anyway.

Du finner ny jobb.

Og så ser du etter hvordan du kan sabotere mest mulig for jobben din.

Hørt om fagforening?

Alle kan gå inn på lovdata og finne rettspraksis. I denne saken har partene en avtale om lønnsauke, og i Norge er der slik at avtaler skal holdes slik de er inngått. Altså hvis partene er enig om lønnsauke og det ikke tas forbehold, så er arbeidsgiver forpliktet av avtalen så lenge ikke annet avtales.

Som andre har nevnt så kan man organisere seg. En normalt stor fagforening vil ofte ta saksomkostningene hvis det er saker som åpenbart kan føre frem.

Nå er det ikke alltid det er så lurt å hevde sin rett. Hvis man uansett er på tur ut ville jeg nok ikke brent noen bruer. I alle fall ikke for noen tusenlapper. Det kan være at man ønsker seg tilbake senere, og da er det dumt å stå på lista over folk som ikke er ønsket i virksomheten.

Eller i en annen virksomhet hvis en av de involverte har skiftet jobb i mellomtiden.

Verden er forunderlig liten og de gangene jeg har byttet jobb har jeg forsøkt å gjøre så godt jeg har kunnet på slutten. Også en gang for lenge siden da det ble dårlig kjemi med ny leder og jeg fortalte at jeg kom til å slutte og en annen gang da jeg ble fratatt oppgaver som kunne være til nytte hos ny arbeidsgiver (tørkeloftet) og fikk noen drittoppgaver i oppsigelsestiden. Det har vist seg å være smart og jeg har havnet sammen med flere tidligere kollegaer eller blitt omtalt i ny jobb av tidligere kollegaer. Jeg har fått flere søknader fra folk jeg har jobbet sammen med tidligere, et par ansettelser har det blitt, både rådgivere og lederstillinger under meg, mange ganger har jeg har vært referanse, jeg har selv også hatt glede av at tidligere ledere har snakket godt om meg. Motsatt har jeg vendt tommelen ned for flere, et par som ville begynne hos meg og flere som ville at jeg skulle være en positiv referanse, noe jeg ikke ønsket.

Mine råd er drit kjedelige og ikke så spreke som å smelle til med "slutt i jobben, drittsekker osv"... Men ofte er det lurt å være ærlig, spille med åpne kort, tenke seg litt om, være positiv, gjøre jobben, be om ordentlig tilbakemelding om noe er uklart eller negativt og likevel være tydelig når noe ikke henger på greip. Enkelte ganger har det vist seg i ettertid at det ville vært bedre å la være å si ifra (men jeg har vanskelig for å la være).

Jeg har vært i ulike lederstillinger de siste tretti år, er det en ting vi har vært opptatt av så har det vært å følge lovgivningen. I tillegg har vi også vært, og er fremdeles sykt opptatt av eget rennome så det å behandle folk bra er helt essensielt. Mao oppfører vi oss veldig ordentlig overfor de som jobber i virksomheten, da det i praksis er det som utgjør verdien.

At de fleste blir utnyttet av arbeidsgiver anser jeg som et surt oppgulp, det finnes det overhodet ikke belegg for å si - det skulle tatt seg ut om langt over 50% av alle i arbeid blir utnyttet, det er bare fantasi. Videre har arbeidsmiljøloven gode bestemmelser som ivaretar de ansatte. Tilsvarende dine uttalelser om at alle partier svikter når det kommer til dette, jeg lurer rett og slett på hvilken planet du befinner deg på?

Rådet om å sabotere mest mulig i jobben er også ganske elendig. Norge er et lite land og oppfører du deg rabiat i en stilling er sannsynligheten for at det følger deg i mange år relativt stor.

Sier du det, altså?

https://rettspraksis.no/wiki/Rettspraksis-saken

Flink arbeidsmaur.

Flott, da er det bevist. Norske bedrifter følger lover og regler, og utnytter ikke sine ansatte. Ugla sitter på tilstrekkelig anekdotisk bevis. Hvor skulle vi vært uten den kloke ugla?

Hva med fagforeninger?

En type forening som hjelper deg å krangle med arbeidsgiver om ulovligheter.

Det eneste som er bevist her er at du har et sakelighetsnivå som er er utrolig lavt. Når du bruker ord som "de fleste", dvs. langt mer enn 50% og i tillegg sprer rundt med konspirasjonsaktige påstander burde du egentlig beskyttes mot deg selv.

Generell ikke-konkretisert påstand er generelt på et lavere saklighetstrinn.


Adjektivkarakteristikker er generelt på et lavere saklighetstrinn


Psykiatriserende karakteristikker er generelt på det laveste saklighetstrinnet.

Takk for saklighetsundervisningen. Jeg skjønner at du er en stor og viktig person. Basert på dine verbale utspill - hvis du går lei av å sjefe - har du vurdert lokalpolitikk?

Nå er det ikke alltid det er så lurt å la seg pisse på. Hvis man uansett er på tur ut, hvorfor ikke la det regne napalm? Er ikke en deilig hevn verdt noen tusenlapper?

Peis på

kan tildels si meg enig med papegøyal,
opplever at arbeidsgivere ser på arbeidstagere som ett verktøy for å tjene mest mulig penger selv, og at de utelukkende behandler ansatte bra så lenge det gavner dem selv.

Kanskje ikke arbeidsmaur og det var ikke for å skryte men jeg har faktisk tenkt at det er dumt å ødelegge et inntrykk bygget opp over tid ved å tulle det til de siste månedene. Ja sikkert deilig å «henge noen» eller gi F. Men er det veldig lurt, jeg tror ikke det…

Det er vel det som er hele premisset. Arbeidsgiver kjøper tiden din for å tjene penger. Hvis arbeidsgiver ikke har bruk for deg lenger, så vil du miste jobben. På samme måte som du leier ikke inn en snekker hvis du ikke har en jobb til han.

Det følger naturlig av at bedrifters mål er å tjene penger på salg av varer eller tjenester og at de trenger blant annet ansatte for å kunne produsere de varene eller tjenesetene de skal tjene penger på.

Dette bør ikke komme som en overraskelse på noen.

Men du må vel være enig i at selv om arbeidstakere er der for at virksomheten kan tjene penger, så skal man likevel behandle arbeidstakere som mennesker. Jeg tror kanskje det er poenget her.

Nå er ikke mitt inntrykk at arbeidstakere i Norge blir utnyttet på det groveste av kyniske kapitalister. Arbeidstakere i Norge har relativt store rettigheter, som de aller fleste bedrifter følger. Nå jobber vel 1/3 av antall sysselsatte i offentlig sektor, så den største "bedriften" er staten selv.

Det er ganske innlysende (kanskje ikke hvis en er helt fersk i arbeidslivet).
Pluteselig er den nye avdelingslederen din en tidligere kollega/leder, eller du har lyst å søke på en ledig stilling og ser at kontakt personen er en "gammel kjenning".
Det er ved slike anledninger man kan være glad for at en ikke har slengt med leppa, ved tidligere anledninger...

De fleste bransjer er ganske små hvis man først gir et dårlig inntrykk. Derfor gjelder det å stå på til siste dag. Som EmilZipp skriver, så vil det lønne seg til slutt

Da er det mulig du ikke har bred nok base som grunnlag for inntrykkene dine. Du kunne jo forsøke å lese boka "moderne munnkurv" av Maria Amelie og Dag Yngve Dahle. Der florerer det av eksempler på hvordan arbeidsgiver rævkjører sine ansatte.

Jeg vil tilbake til ordet utnytte.

Når det gjelder det seksuelle markedet (markedsbeskrivelser kan brukes på svært mye), så har staten laget lover for å regulere frivillig sex mellom voksne mennesker, slik at f.eks en psykolog ikke skal kunne dra fordeler av sin overmakt i en behandlingssituasjon for å skaffe seg sex, da det å dra fordel av en maktubalanse defineres som utnytting.

Når det gjelder arbeidsmarkedet, så er det ikke forbudt for mektige bedrifter å ansette personer med lav formue og gi dem lav inntekt. Kombinert med måten rettsystemet er innordnet, så gir dette arbeidsgiver en stor overmakt. Med samme resonnering som staten bruker for å forby sex mellom voksne mennesker, så kan en fint påstå at arbeidsgivere i Norge er i en posisjon som kan betegnes som utnytting av arbeidstakere.

Eksempler på at arbeidsgivere slipper unna pga sin overmakt, er mange. Fafo har en oversikt over de arbeidsplassene hvor det er størst risiko for utnytting, det går igjen at det ofte er arbeidsplasser med stort innslag av ufaglærte, høyt innslag av utenlandske arbeidstakere, utenlandsk eide firmaer, ansettelser som ikke er faste osv, men en ser også eksempler på at offentlige arbeidsgivere behandler sine ansatte dårlig.

En av eksene mine jobbet som assistentlege og kunne fortelle historier om kollegaer som ikke fikk forlenget vikariat i forbindelse med svangerskapspermisjon. En felles venn hadde en historie som omhandlet lekkasje av private helseopplysninger fra sykehusapoteket til sjefen, en annen historie omhandlet lekkasje av journalen til en ansatt til sjefen, og når jeg spurte hvorfor dette ikke slapp ut, så var svaret at det ville medføre at en ble outcast i bedriften. Flere historier om forventet overtid når jobben ikke er gjort, men manglende avspasering når en er ferdig før tiden. At det blir samtaleemne på jobb når noen fører overtid. En bekjent økonom ga meg eksempler på psykopatiske sjefer som står og skriker ansatte i ansiktet, neppe forenlig med klausulene i AML om forsvarlig arbeidsmiljø, men med samme resultat og resonnering; det er bedre å bare gå. Det begynner også å bli mange eksempler på hvordan ansatte trakasseres i det offentlige, hva med Malkenes-saken, Nedkvitne-saken.

Det er derfor ikke riktig å si at arbeidsgiver i Norge ikke utnytter sine ansatte. Det eksisterer plenty med eksempler fra både nedre klasser og middelklassene.

Vagt definert lovverk som åpner opp for skjønn, er et problem. Det gir større usikkerhet rundt utfall, og usikkerhet gir økonomisk risiko. Det er en større last for arbeidstakere enn bedre bemidlede arbeidsgivere, spesielt statlige. Dette må sees opp mot hva en potensielt kan vinne, hva er forholdet mellom hva en betaler for å spille, versus hva som ligger i potten.

Menn i Norge dreper sine kvinner. Det eksisterer plenty med eksempler fra både nedre klasser og middelklassene.

Enig i innvendingen, men ut ifra sammenlikningen med hvordan det offentlige bruker ordet utnyttelse i andre sammenhenger, er det rettferdiggjort med det forbeholdet.

En dårlig behandlet er en for mye (gitt at arbeidsgiver innenfor rimelighetens grenser kunne gjort det bedre). Og en del er dårlig behandlet. At det er spesielt mye verre enn før er jeg derimot usikker på.

Heldigvis opplever norske arbeidstakere arbeidslivet i Norge som mer positivt enn det som forsøkes svartmalt her.
94% er fornøyd med arbeidsforholdene på jobben, og de fleste opplever at jobben motiverer dem til å gjøre en god jobb bl.a. ( https://forskning.no/ny-arbeid/vi-har-det-ganske-bra-pa-jobben/311926) .

Og det er lite korrupsjon, heldgivis, Norge er blant de 10 landene i verden med minst korrupsjon ( http://transparency.no/2021/01/28/k...ra-koronakrisen-og-faren-for-korrupsjon/)

Dette betyr selvsagt ikke at det finnes dårlige ledere ( på samme måte som at det finnes dårlige medarbeidere) ,eller dårlige arbeidsmiljø. Bare at de er i klart mindretall. Heldigvis.

Altså tusenvis av folk dør for å lage ballspill VM, null pensjon, oppsigelse på dagen, uføreløsninger og forsikringer i store deler av verden. Den norske modellen med stor grad av muligheter og et stort sikkerhetsnett er unikt i verden. Arbeidslivet i Norge er veldig regulert med en solid dose fokus på den ansatte. Folk som ikke gidder klarer seg i stor grad overraskende godt med et sterkt stillingsvern. Selv om man i enkelte selskaper og bransjer har en «hard» kultur og enkelte ledere hist & her ikke er skikket i jobben…. Så mener jeg det blir feil at en slik tråd utvikler seg i retning av at «halve Norge» blir utnyttet. Ja noen har vi selvsagt og disse blir ofte løst om man sier ifra internt eller til instanser som «passer på næringslivet».

Tross alt har vi det kjempefint på jobb i Norge !

Jaha?

«Norske arbeidstakere opplever også mer truende og ydmykende oppførsel på jobben enn EU-gjennomsnittet. Kvinner er også mer utsatt for trusler og ydmykende oppførsel, for eksempel seksuell trakassering.
Selv om vi stort sett plasserer oss bedre enn resten av Europa når det gjelder jobbtilfredshet og åtte av ti sier at de har god helse, har vi flest sykefraværsdager i Europa.
Norske arbeidstakere oppgir likevel i mindre grad enn europeere flest at arbeidet påvirker helsa negativt.»



At noen i Midtøsten har det verre er et argument for hva?

Norge er nok best for de med høyere utdanning, ref. artikkel over, I koronatørke har jeg prøvd meg på mer vanlige jobber og opplever mye som helt fucked up.
Bare å ta seg en tur på Finn så er 90% av vanlige jobber nå også satt bort til byråer, ansvarsfraskrivelse i alle ledd. Mulig litt geografisk skille her, her i Drammen er det kjent at det er vanvittig mye byråer. Sitter nå folk med fine titler som aldri har gjort et dagsverk i sitt liv, glor på en skjerm og skal vite hva arbeidsgiverne trenger og hva folk kan gjøre basert på en copy/paste CV og forventer at du skal engasjere deg i å registrere deg hver og en av hundre portaler så de slipper å kaste bort en kalori på å se utenfor sin egen database. Hvordan dette kan bidra til rett mann/kvinne til rett jobb er for meg en gåte… Beveger du deg utenfor tariffregulerte yrker er lønna deretter. Var på et intervju hos det som skulle være et etablert, anerkjent firma her i byen, tilbudt lønn på 160,- timen med et skremmende begredelig tillegg for kveld og natt. Vi var fire på gruppeintervju og trudde nesten ikke det vi hadde hørt når vi gikk derfra. Alle var enige om at Kiwi har bedre vilkår.
Jeg var tre dager på en byggeplass for et vikarbyrå, midt under korona, null smittevern, null HMS, 90% importert arbeidskraft (under norske selskap) som brydde seg filla om 1m. Profilert byggeprosjekt i en naboby. Måtte bare pent signere på at jeg hadde fått full HMS-opplæring for prosjektet før jeg hadde satt foten innenfor anleggsområdet. Her var det ikke snakk om fem minutter gjennomgang/opplæring av noe som helst. Bare å sette i gang å jobbe. Toaletter uten såpe, dopapir og tørkepapir midt under koronautbrudd. Ikke rart at nordmenn velger bort «bygg og anlegg»når du ikke kan gå på do.
Her er det snakk om mye mer enn bare lønn.
Fikk tilbud om fast jobb og ble snytt for lønn, byrået tilbyr meg en akseptabel timeslønn som blir bekreftet i første intervju så jeg spør ikke mer før kontrakt skal signeres. Da er plutselig timelønn omdannet til årslønn basert på 40 timers uke og jeg blir rett og slett snytt for en betalt lunch. Dette er visstnok en vanlig måte å slippe unna med (u)betalt lunch.
Jeg kunne virkelig bare fortsatt, nei alt er virkelig ikke bare bra.
Kompis driver sykkelforretning, får ikke vettuge voksne folk til søke på jobb enda han betaler.
Min teori er også at arbeidslivet i Norge er overregulert og med det har mange mer enn nok med å fokusere på at det skal se bra ut på utsiden, hva de kan slippe unna med ovenfor myndighetene, ikke hva som nødvendigvis er bra ledelse ovenfor ansatte og ikke bare arbeidsmiljø.
Det er vel ikke nødvendigvis udelt positivt med sterkt stillingsvern eller, det er nok mange sløkkinger der ute som kunne hatt godt av å få det tydeliggjort hva som forventes på en arbeidsplass i Norge utover litt kos, klapp og klem med garanti om månedlig lønnsslipp.