Kross/blandevei på Bicycle Rolling Resistance!

Endelig - og garantert etter en mengde oppfordringer - har Jarno Bierman åpnet opp for kross- og blandeveisdekk (jada: gravel).

Da er altså den raskest voksende kategorien inkludert på hans utmerkede og hyppig siterte Bicycle Rolling Resistance.


Bicycle Rolling Resistance: CX/Gravel Bike Tires Overview

Dekkene testes ikke bare for rullemotstand, men også punkteringsmotstand, og måles for reell vekt, bredde og mønsterhøyde.

Testene på Biermans rulle gir på ingen måte den fulle og hele sannhet om dekkene. Bierman representerer selv kun én av flere skoler om hvordan man bedømmer rullemotstand og andre kvaliteter i dekket. Men de gir like fullt en nyttig indikasjon.

Se også tråden GP5000 28mm eller 32mm? for noen refleksjoner om andre skoler.

Selv har jeg i flere år håpet på en test av G-One Speed. Forgjenger Big One ble i sin tid oppgitt til å ha laveste rullemotstand for noe dekk Schwalbe noen gang hadde produsert (noe som delvis kan forklares av den enorme dimensjonen 2,35") og ble naturlig nok kåret til det mest lettrullende brede dekk Bierman noen gang hadde målt

Finner du ditt dekk igjen på listen?

Og hvilke dekk vil du skal testes?

Da jeg syklet kross aktivt var rullemotstand noe av det jeg brydde meg minst om.

Åpenbart.

De som interesserer seg for disse testene, er nok 99% blandeveissyklister og 1% ekte krossryttere

Og av disse sykler kanskje de fleste igjen såpass mye på asfalt at rullemotstand er viktig?

Hvor avgjørende er egentlig rullemotstand på grus?

Godt spørsmål.

Har ikke rukket å sjekke om Bierman har diskutert det nærmere i noen av de nye testene.

En utfordring er at grus er en samlebetegnelse på vidt forskjellige underlag. Se f.eks. Alpers gode Slik definerer vi asfalt og grus. Her snakker vi sportsgrus, grov grus, traktorvei og... dødsgrus Og alle variasjoner og overganger mellom disse.

På fin, tettpakket sportsgrus som Ring 4 og 5 i Nordmarka opplever jeg rent subjektivt merkbar forskjell på brede, lettrullende landeveisdekk og grovere grusdekk med knaster.

På grov grus synes jeg det er vanskeligere å bedømme rullemotstand. Volum og grep blir avgjørende.

Kjerreveier og sti oppleves helt forskjellig etter værforhold. Krossdekk for gjørme fungerer gjerne bedre enn grusdekk når det er vått. Men da er vi igjen inne på grep, ikke rullemotstand.

Selv er jeg utpreget blandeveissyklist, og vil ha dekk som føles spenstig på landevei. Eller parkett, asfalt, oljegrus og brostein, for å bruke Alpers betegnelser.

Prøvde meg en stund denne våren på grusdekk med knaster, men klarer bare ikke å begrense meg til rene grusturer

For grus og asfalt vil jeg si at rullemotstand er et viktig kriterie. Så kan man plukke ut de aktuelle dekkene man ønsker og ha dette som en egen indikator, der dette inngår i den "totale pakken". I tillegg til rullemotstand er jo vekt og målt bredde på felg utrolig bra info herfra.

Hadde vært veldig fint å se flere slicks-varianter. Overraskende stor forskjell på Gravelking og Re-Fuse for eksempel.

Alle G-One-versjonene her, spesielt Speed og All-round ønsker jeg å se her!

Det er jo alltids greit å se at man ikke slenger på 5-10 watt ekstra rullemotstand per hjul, for no particular reason... Men: tester han fremdeles bare med slanger og ikke slangeløst?

Det er håp:



All ære til Bierman, men han er altså såpass gammeldags at han begynner å teste blandeveisdekk først nå i 2020 Så, ja, det er som regel slange der i gården, selv i slangeløse dekk.

Det hender heldigvis at han setter opp slangeløst, for eksempel i testene av Pro One TLE og GP 5000 TL. Noe annet ville vært meningsløst, gitt at dekkene kommer i forskjellige versjoner for spesifikt slange eller slangeløst oppsett. Men så vidt jeg kan se, er alle dekkene i kategorien kross/blandevei hittil testet med slange, noe som ikke henger på greip i det hele tatt.

Vi kan bare håpe at han vil bruke mindre slange og mer guffe. Ikke fordi det nødvendigvis vil rulle bedre, det behøver det jo ikke gjøre, men fordi et dekk gjerne bør testes i det oppsettet det er laget for.

Håper han snart tester Specialized Pathfinder Pro. Kjører de nå, opplever at de ruller lettere enn Gravel Kings, begge i 38mm.
Kan dog nevnes at jeg liker kjørefølelsen bedre i Panaracer dekka.

Det har begynt...

For noen år siden, anbefalte jeg hyppig Schwalbe G-One Allround som lettrullende på asfalt og med ekstra grep på grus og skogsveier. Dekket er noe av en klassiker som er blitt berømmet i tester.

Siden har jeg beveget meg over til G-One Speed, i sin tid kåret av Landevei som beste allround slangeløse landeveisdekk, og andre mer lettrullende dekk.

Men etter at Schwalbe gikk over fra Microskin/Pacestar til Addix, har jeg sett med en viss bekymring på at Schwalbe også har beveget G-One-serien bort fra landeveisdekk som Pro One. Mens Pro One er Race/Superrace, er G-One-serien SpeedGrip/Superground. Og hele G-One-serien, inkludert Speed, er blitt el-sykkelsertifisert

Mens den eldre versjonen av G-One Speed, som var lik det opprinnelige Roubaix-dekket S-One, med rette var oppført på Schwalbes hjemmeside både blant landeveisdekk og grusdekk, er den nye versjonen ikke lenger å finne blant landeveisdekk

Bekymringen er forsterket etter den siste testen av G-One Allround i Bicycle Rolling Resistance. Jarno Bierman er ikke imponert.

.
Han ender opp med å gi denne klassikeren i ny drakt 2,5 av 5 stjerner og "Ikke anbefalt"! Det er oppsiktsvekkende og nedslående.



Bierman peker bl.a. på at G-One Allround i den nye versjonen har høyere rullemotstand enn grove G-One Ultrabite (!).

Det må sies at i gruppetest i Gran Fondo Cycling Magazine i fjor fikk også G-One Allround i den eldre versjonen, om enn ikke den absolutte toppversjonen, høyere rullemotstand enn forrige generasjon G-One Bite. Det behøver ikke i utgangspunktet å bety at Allround er grunnleggende forfeilet, men at Schwalbe med Bite og Ultrabite faktisk har lykkes å lage lettrullende dekk, selv med grove knaster som står langt fra hverandre. Samme konsept finner vi igjen hos f.eks. anerkjente Rene Herse. Men Ultrabite i Addix scorer dessverre også forholdsvis lavt hos Bierman på rullemotstand.

Men:

Som nevnt i andre tråder, er det åpenbart at Biermans laboratoriumstest belønner harde dekk med lav deformasjon. Det er det motsatte av hva Schwalbe bestreber å oppnå med Addix. Schwalbe setter nå ettergivenhet og mykhet i høysetet, både for komfort/følelse og lavere rullemotstand over variert underlag ute i den virkelige verden. Dette fanger ikke Biermans test opp.

Biermans test fanger heller ikke opp hvorvidt gummiblanding og mønster gir god balanse mellom rullemotstand og grep på variert underlag, men ser på rullemotstand og punkteringsmotstand isolert. Det er en grunnleggende svakhet ved slik laboratoriumstest.

Og - Bierman bruker fortsatt slange i dekkene! Det er mildt sagt eksentrisk ved test av slike dekk i 2020. Jeg vet ikke hva jeg skal si til det Kanskje er det enklere å bruke slange ved punkteringstesten?

Men uansett er det oppsiktsvekkende at nyeste Allround måles til høyere rullemotstand enn Ultrabite.

Jeg er redd at G-One Speed i siste versjon heller ikke lenger er superdekket som Landevei har berømmet, i betydning lav rullemotstand, og som jeg selv har hatt så stor glede av. Antar at test i Bicycle Rolling Resistance kommer snart.

Hvis det skulle vise seg at el-sertifiseringen har noe med det å gjøre, blir jeg skikkelig sur. Jeg bare sier det.

Mer bekymring:

Jeg ser at nye G-One Allround med Addix har 67 TPI, mot den klassiske med Microskin i 127 TPI.

Og hva verre er: Det samme gjelder for G-One Speed

Vi husker jo at Big One i 127 TPI, som siden ble omdøpt til G-One Speed, ble omtalt av Schwalbe som det mest lettrullende dekk de noen gang hadde produsert, og dekket oppnådde den laveste rullemotstand noensinne for bredt dekk målt av Bicycle Rolling Resistance. Med 55 PSI hadde det faktisk lavere rullemotstand enn Continental Grand Prix 4000S II med 120 PSI.


Med Addix og 67 TPI er jeg redd vi ser slutten på Schwalbes superdekk for blandeveissykling. Nå er det grovt og motor-sertifisert

Ikke bra...

Jeg har ikke vært så heldig med G-One serien til Schwalbe. Har hatt G-One Speed i 2,35 toms bredde og G-One Allround 700 x 38C.
Begge disse variantene har jeg slitt med punkteringer. Guffa har stort sett klart å tette, men 2 ganger har jeg måtte plugge Allround dekkene, selv med relativt ny guffe.
Det kan høres ut som om jeg punkterer ofte, men jeg gjør faktisk ikke det. Bortsett med disse da...

G-One dekkene har nå havnet på reservehylla, og jeg har syklet med Continental Terra Speed siden i sommer. De fungerer meget bra, men de lekker luft, og guffa klarer ikke å tette de skikkelig. De må pumpes minst hver dag, og ofte før hver økt (om man bruker de til og fra jobb). Ser at flere sliter med det samme. Bruker Notubes guffe, men skal prøve Caffelatex og se om den gjør en bedre jobb med å tette.

Lars

Nye G-One Speed Addix i 67 TPI er testet. Det er bare trist.



Bicycle Rolling Resistance: Schwalbe G-One Speed Super Ground V-Guard SpeedGrip

***

Som nevnt, kan den nye G-One-serien ha kvaliteter som denne testen ikke fanger opp, som grep på variert underlag eller ettergivenhet/komfort.

Men med nedgraderingen til grovere gummi og el-sertifisering, jeg er likevel tilbøyelig til å mene at det ikke er noe annet å gjøre enn å hamstre de opprinnelige G-One Speed med Microskin i 127 TPI. Eller velge noe annet

Den opprinnelige versjonen i 40 mm går forresten til halv pris på XXL.

Jeg benyttet anledningen til å kjøpe et sett med G-One Speed i 30mm med DNB-rabatt før helgen :-). 40mm dekk har jeg ikke plass til uansett.

Et ekstra moment på grus. Solskinns syklisten som kun er ute i penskoene når det er tørt har kanskje andre preferanser enn de (eller oss) som til stadighet kaver rundt i søla. Jeg ville gjerne hatt et topp tre "raske dekk på sugeføre".

Helt enig!

Og til det er Biermans laboratorietester dessverre til svært lite hjelp.

Ballen er herved spilt videre til redaksjonen som et ypperlig forslag for å glede alle sølete abonnenter nå på høsten!

(Selv venter jeg på å få et blandeværsdekk jeg har tro på håndlevert fra Frankrike hvert minutt nå. Kommer tilbake til det i annen tråd )

Dette var en hyggelig nyhet å våkne til.



Bicycle Rolling Resistance: Challenge Strada Bianca Pro HTLR

Jarno Bierman har altså testet den håndlagede versjonen av Challenge Strada Bianca i 36 mm og 260 TPI for slangeløst oppsett, og gir den 5/5 som det mest lettrullende blandeveisdekket hittil testet, men fortsatt med utmerket punkteringssikkerhet.


Han peker også på at dette i bunn og grunn er et landeveisdekk, noe som er grunnen til at jeg valgte det i smalere 30 mm for blandeveissykling.


Man kan jo håpe at Bierman lar den tanken spire og gro, og gjerne tester dekket i 30 mm eller det beslektede Paris-Roubaix HTLR 27 mm.

Og kanskje vil han en dag slutte med dette tøyset med slange i slangeløse dekk, og teste dekkene i oppsettet de er designet for

Blant andre blandeveisdekk som nylig er testet, vil du finne Panaracer GravelKing SS TLC, Specialized Pathfinder Pro 2Bliss Ready, Pirelli Cinturato Gravel H og flere andre.

***



I lys av de nedslående resultatene for siste generasjon dekk i G-One-serien med Super Ground TLE Addix SpeedGrip, er det interessant å merke seg at Schwalbe med sitt nye G-One R har gått tilbake til sin opprinnelige suksessformel og bruker lignende gummiblanding som i landeveisdekket Pro One, nærmere bestemt Super Race TLE Addix Race.

Bierman får nok snart klørne i dekket. Krysser fingrene.

Hvordan er det med Challenge dekkene og hookless felger?

Ser at Enve anbefaler noen av de, men ikke andre. Tror man skal ha tunga rett i munnen da Challenge har mange modeller med lignende navn.


Er det noe annen grunn enn punkteringssikkerhet, slitestyrke (og evt. "suppleness") til å velge dette over f.eks. Pro One eller tilsvarende slick landeveisdekk i samme størrelse? Grepet (eller mangel på sådan) blir vel ca. likt?

@Sepeda: hva tror du om 40c-utgaven av Strada Bianca da?

Når man først har plass, så hvorfor ikke. Men tror du det er noen grunn til at dette dekket bør være noe dårligere enn 36c?

Testen dekker kun rullemotstand på trommel og punkteringsmotstand ved bruk av nål. Ettergivenhet, slitestyrke, grep og andre egenskaper i bruk er ikke målt.


Challenge: Technology

Hva gjelder grep, tør jeg ikke si noe om forskjeller mellom Strada Bianca og dekk som Pro One, GP 5000 eller Corsa, hverken på asfalt eller grovere underlag.

I likhet med tilsvarende håndlagede, ikke-vulkaniserte versjoner av Strada og Paris-Roubaix, har Strada Bianca Pro rullebane/tread i naturgummi med Challenges klassiske fiskebensmønster over en dekkstamme/casing av finvevet polyester. De andre nevnte landeveisdekkene har ulikt materiale/gummiblanding og forskjellig grad av mønster.

Ettergivenhet og egnethet for lavere lufttrykk kan i seg selv bidra til godt grep, og i lenken over finner du Challenges egen oppstilling av fordeler med ikke-vulkaniserte dekk. Men forskjeller i slike egenskaper finner du også blant alminnelige landeveisdekk, vulkanisert eller ei.

Kanskje Valentino eller andre eiere har en klarere oppfatning av forskjellene i grep.

Av de tre faktorene du nevner først, er det punkteringsmotstand og ettergivenhet/suppleness jeg har vært ute etter hos mine Strada Bianca i 30 mm. Jeg forventer derimot at levetiden vil kunne være kortere enn hva som er tilfellet for et vulkaniserte dekk.

Jeg har lært at man ikke bør si noe om punkteringsmotstand på forumet, så skal bare forsiktig, med lav stemme, si at jeg aldri har opplevd slangeløse punkteringer uansett underlag med dekk som har ekstra punkteringsbeskyttelse, slik som Strada Bianca har med PPS/PPS 2/Ganzo. Men jeg har opplevd at sideveggene på mer rendyrkede landeveisdekk som Corsa TLR og Pro One TLE har sviktet i møte med røffe, skarpe steiner. Da snakker vi utenfor grusvei og over i grov og steinete kjerrevei og sti. De fleste er kanskje ikke der med landeveisdekk.

Jeg synes for øvrig at Biermans tester gir en rimelig god indikasjon på punkteringsmotstand. Har merket meg at hans konklusjoner ofte er i tråd med praktiske tester og erfaringer fra brukere.

Gitt min grove bruk, har jeg med andre ord prioritert andre egenskaper enn lavest mulig rullemotstand, og de gode resultatene i testen er en hyggelig bonus.

Men ja, jeg er enig at alminnelig solide landeveisdekk i 28-32 mm er utmerkede blandeveisdekk, og jeg kan i utgangspunktet ikke se andre grunner enn de du nevner.

***



Jeg har lagt ut noen ord om erfaringer med dekket her.

Kan føye til at når man bytter kun étt av dekkene, som jeg nylig har gjort, er det umiddelbart åpenbart at dekksidene blir mørkere i bruk over tid. For øyeblikket har jeg skinnende lyse sidevegger på nytt fordekk, og markant mørkere på velbrukt bakdekk Satser på at forskjellen utjevner seg raskt.

Og så er det verdt å huske at denne versjonen av dekket altså ikke er vulkanisert, men håndlaget open tubular. Dekket er i utgangspunktet helt flatt, som en strimmel tyggegummi og det krever noe annen teknikk å få det på felgen. Dette er ikke dekket for dem som vil ha det enklest mulig, ikke har erfaring med ikke-vulkaniserte dekk, og ikke liker å lære nye triks.


Jeg er sikker på at dekket i 40 mm er aldeles utmerket, særlig på flaten, og vil spise enhver ujevnhet til frokost. Garantert deilig.

Men jeg er ikke glad i så brede dekk i svingete grusbakker. Opplever at brede dekk uten knaster har en tendens til å flyte på løs grus, og svingene blir dermed mindre presise.

Foretrekker enten smalere dekk uten knaster, ettersom disse i mindre grad flyter på grusen, eller bredere dekk med knaster som gir grep. I hvert fall for øyeblikket. Kanskje vil jeg mene noe annet om et år eller to.



Hva gjelder dekk med knaster, må det nevnes at Bierman også har testet hyppig omtalte René Herse Steilacoom 38 mm i den raskeste Extralight-versjonen.

I testen lever ikke dekket helt opp til Jan Heines løfte om rullemotstand lavere enn de fleste landeveisdekk. Det er ikke overraskende, men det er verdt å merke seg at både filosofi og målemetoder er diametralt forskjellig mellom Bierman og Heine.

Der Bierman sin test i laboratorium belønner dekk med høyt lufttrykk og minst mulig deformasjon, vil Heines praktiske tester ute på veiene belønne dekk med lavere lufttrykk og høyere grad av deformasjon. Forskjellene gjenfinner vi også i at Bierman som hovedregel kjører slange selv i slangeløse dekk, mens Heine foretrekker slangeløst oppsett.

Bierman fremstår som konservativ, mens Heine er mer i takt med hvordan industrien tenker for øyeblikket. F.eks. Zipp med sin Total System Efficiency og metoden til Silcas Josh Poertner.

Disse forskjellene gjør at jeg er overrasket over at et så ettergivende dekk som nevnte Challenge Strada Biance Pro også scorer så høyt (eller lavt ) på Biermans trommel. Han testet det dog med slange, noe som er tilnærmet meningsløst når det finnes en annen versjon av akkurat samme dekk som er designet nettopp for slange og dertil hørende høyere lufttrykk, noe som presumptivt burde gi enda bedre resultater på trommel.

På det mest krevende underlaget ruller jeg selv på Steilacooms feite bror Hurricane Ridge 42 mm i solide Endurance. Av helt andre grunner enn rullemotstand. Har skrevet om mine foreløpige erfaringer med Hurricane Ridge her.

Har syklet mer (for det meste tørr) grus med raceren i år enn tidligere, og fått sansen for det. Syntes mine Enve SES dekk i 29mm fungerer ypperlig. De skal være (og virker) gode på punkteringsmostand. All den tid det er gøy å teste nye dekk, kan jeg ikke helt se hva et spesifisert grusdekk i 30mm vil tilføre, derav spørsmålet.

For dårlig vær, dypere grus eller når jeg ikke helt vet hva jeg støter på velger jeg sykkelen med bredere knaster. Er litt mer nervøs på bratt og svingete nedovergrus med raceren, men det går nok mer på rytteren enn dekkene. Med 38mm knaster slapper jeg litt mer av rett og slett.

Yup.

Jeg er som sagt enig med deg i at landeveisdekk ofte er utmerkede blandeveisdekk, deler erfaringen du beskriver, og leser i det hele tatt alle dine innlegg med stor interesse men vil likevel nevne at det gjelder å skille mellom merkelapper/markedsføring og reelle egenskaper.

Ét merke kan velge å omtale et gitt dekk som landeveisdekk med god punkteringsmotstand. Et annet merke kan velge å omtale et dekk med samme eller liknende egenskaper som grusdekk. Og noen ganger velger ett og samme merke å omtale ett og samme dekk som først det ene og siden det andre

Jeg har som eksempel ofte nevnt første generasjon G-One Speed i Microskin og 127 TPI. Opprinnelig var dekket kalt S-One og omtalt som rittdekk for vårklassikere som Paris-Roubaix. På Weightweenies og andre steder var det stor begeistring, og eksklusive racere ble stolt stilt vist frem med det lettrullende og solide dekket. Så valgte Schwalbe å innlemme dekket i G-One familien. Nøyaktig samme gummiblanding, mønster og vekt. Men straks det ble kalt gravel, ble det plutselig helt uaktuelt å ha det på racere. Eneste forskjellen var altså merkelappen.

Det samme finner vi til en viss grad blant rammesett. Vi har sett eksempler på at samme eller liknende rammesett kan bli omtalt på forskjellig vis, om det så er landeveis-rittsykkel, komfortracer, kross, randonneur eller gravel, alt etter hvordan produsenten velger å utstyre og markedsføre det.

Deri ligger også mitt problem med det altoppslukende gravel. Begrepet blir dessverre forstått som spesifikt grus, mens det i realiteten ofte er blandevei eller allsidig landevei, med en viss punkteringsbeskyttelse for dekk sin del.

Hos Challenge er det som nevnt slående likheter mellom HTLR-versjonene av Strada, Paris-Roubaix og Strada Bianca, om enn grad av punkteringsbeskyttelse er noe forskjellig. I testen av Strada Bianca 36 mm peker da også Bierman på at dekket i grunnen er et bredt landeveisdekk.

Alt dette er kun for å ri en av mine kjepphester: Ikke se på merkelappen, om det så er rammesett, hjul eller dekk, se på egenskapene

Jeg får i all ydmyhet si meg uenig. Det glatteste og minst stabile jeg vet om på grus er smale, harde dekk. Min erfaring er at bredere dekk med lavere lufttrykk og større fotavtrykk gir bedre og mer forutsigbart grep på løs grus, selv uten mønster.

Helt enig at smalt og hardt ikke er tingen på blandevei.

Derfor velger man gjerne dekk oppsatt slangeløst for lavere lufttrykk, med ettergivende sidevegger og en viss mykhet i rullebane, uansett bredde.

Så kan man heller ta seg bryet med å ta med en skikkelig minipumpe for å kunne regulere lufttrykket underveis, om man på lengre turer skulle gå fra den røffeste kjerrevei til den raskeste landevei.

Det er dessverre en svakhet ved Biermans test at han ikke ser på disse egenskapene, kun rulle- og punkteringsmotstand. Men om man er klar over begrensningene i hans metode, synes jeg testene er artige.

Noe skal man leve av, og Jarno Bierman begynte for en stund siden å gjøre enkelte av dataene tilgjengelig kun for betalende kunder, altså Pro Members. Da kan man også være med å påvirke hvilke dekk som testes.

Har nettopp opprettet medlemskap selv, og kan nennsomt dele data

For å sammenlikne Strada Bianca Pro HTLR 36 mm med et rendyrket landeveisdekk, anbefaler Bierman å se på rullemotstanden for dekket med høyt trykk (60 PSI!) i forhold til landeveisdekk med 80 PSI.

Man kan åpenbart diskutere om data fra dekk av så forskjellig bredde er sammenlignbare, om de nevnte lufttrykkene virkelig gir noenlunde lik komfortnivå/deformasjon, og om noen virkelig bruker 60 PSI og slange i et slangeløst 36 mm dekk Jeg skulle jo ønske at dekket var testet slangeløst, og helst i 30 mm. Da ville man fått et reelt sammenlikningsgrunnlag.

Men om vi for moro skyld skulle følge hans anbefalte metode, havner nevnte Strada Bianca, altså målt med slange, i omtrent samme klasse som slangeversjon av Schwalbe Pro One, Veloflex Corsa, Challenge Strada Pro og Vittoria Corsa G 2.0.

Min sin ekstra punkteringssikkerhet, har dekket, som forventet, høyere rullemotstand enn toppscorere som GP 5000 TL og Pro One TLE, for ikke å nevne Speed-versjonen av disse, eller Corsa Speed TLR og Tangente Speed TL Og hakket høyere enn BZEs Enve SES! Alle de nevnte tok da Bierman seg også bryet med å teste slangeløst, noe som trolig har økt forskjellen.

Samtidig har det lavere rullemotstand enn sammenlignbare dekk som One, Corsa Control, Tangente Course, Yksion Elite, GP 4-Season, Cinturato, Fusion 5, og en drøss med treningsdekk, for ikke å nevne pariserdekk som Schwalbe Pro One HT og Continental Competition

Igjen - dette kan ikke sies å være nøyaktig, gitt forskjellig bredde og til dels oppsett, men Biermans metode gir muligens en indikasjon, og har i hvert fall en viss underholdningsverdi.

Er litt i samme kategori som BZE når det gjelder dekkvalg og terreng det rulles på(fine gruseveier). Og siden jeg har smal indre bredde og kantløs felg så ser det ut som Cadex Classics blir det neste å teste. Ser importøren nå tar inn i 28mm av dem. Tror det kan være en kjekt dekk for blandevei, finner ikke så mye omtale annet enn road.cc og betalte bloggere men virker lovende; https://road.cc/content/review/cadex-classics-28-tubeless-283335

Nevnte Cadex Classics ser lovende ut, og er forresten på listen over dekk som abonnenter kan stemme frem på Bicycle Rolling Resistance

Dekket har dog ennå få stemmer. For øyeblikket er det Continental Terra Speed TR 40 mm, IRC Formula Pro Tubeless RBCC (fiskeben!) og Pirelli P Zero Race som er votert frem til å bli de neste.

Det er allerede bekreftet at det kommer test av René Herse Barlow Pass 38 mm, WTB Resolute 42 mm og Veloflex Corsa Race.

Nye Schwalbe G-One R i Super Race, som jeg nevnte i innlegget over, ligger også inne, men har ennå få stemmer. Det tar tid før nye dekk klatrer på listen. Men tipper at Bierman er nysgjerrig og tester det snart uansett.

Jeg teller på knappene hvilket av de mange dekkene jeg skal bruke min ene, dyrebare stemme på

Og så kan man også foreslå andre dekk

***

Du nevner dekkbredde. I den anledning er det verdt å være oppmerksom på at nye dekkmodeller produseres etter ny ETRTO-standard. Referansefelgen er nå bredere, noe som i praksis betyr at dekk etter ny standard er smalere enn etter gammel standard.


Bicycle Rolling Resistance måler forresten også bredde og høyde på dekket, foruten vekt, tykkelse av rullebane og sidevegger, og bredden på rullebanen og dekkstamme/casing.

Om vi sammenligner dekk etter ny og gammel ETRTO-standard, gjenfinner vi forskjellene. Eksempelvis:

Forrige generasjon Pro One TLE 25 mm ble målt til 27,1 mm bredde og 24,4 mm høyde på en felg med indre felgbredde 17,8 mm.

Siste generasjon av samme dekk ble målt til 26 mm bredde og 23,2 mm høyde på samme felg.

Et ytterpunkt finner vi med notorisk feite GP 4000S II versus GP 5000:

GP 4000S II 28 mm ble målt til 31 mm bredde og 29 mm høyde.

GP 5000 28 mm ble målt til 28,5 mm bredde og 26 mm høyde.

Og GP 5000 i 32 mm er kun 0,8 mm bredere enn GP 4000 S II i 28 mm, målt på Biermans felg

Poenget mitt er:

Husk at nye dekkmodeller er smalere enn før, og vurdér gjerne om du bør opp en størrelse.

Av den grunn ble det også til at jeg videresolgte mine Paris-Roubaix Pro HTLR i 27 mm, som jeg opprinnelig hadde tenkt å bruke, til fordel for Strada Bianca 30 mm i samme utførelse. På mine felger med 22 mm indre bredde og 30 mm ytre bredde, målte Paris-Roubaix like over 28 mm og Strada Bianca like over 30 mm.

Og for dem som synes 30 mm er fryktelige brede traktordekk mens 28 mm er slanke og pene landeveisdekk: Husk at 30 mm etter ny ETRTO-standard er nær 28 mm etter gammel. Målt på samme felg.

Forenklet sagt er 30 mm det nye 28 mm.

***

Hva gjelder brede blandeveisdekk, har oppmerksomme lesere lagt merke til Bierman ofte måler dekkene til å være betydelig smalere enn oppgitt av produsenten.

Det skyldes at Bierman bruker nevnte felg med indre felgbredde 17,8 mm, mens produsentene etter ny ETRTO-standard er pålagt å bruke bredere referansefelg. For f.eks. dekk på 35-45 mm skal indre indre bredde på referansefelg være hele 23 mm

Der ser ut som at dekkene i landeveiskategorien testes slangeløst om de er ment for det, mens alle dekk i blandeveiskategorien testes med slange (presumptivt fordi stort sett alle dekk i denne kategorien uansett er slangeløse og forskjellen da ikke er så relevant)?

Uten at jeg har sjekket alle du nevner, så er dessverre mitt inntrykk det samme.

Om alle de slangeløse blandeveisdekkene faktisk testes med slange, kan man hevde at de blir innbyrdes sammenlignbare, og at resultatene dermed uansett vil gi en god indikasjon.

Men det dumme ved å teste slangeløse dekk med slange er jo at resultatene i seg selv ikke nødvendigvis blir optimale i forhold til hvordan dekkene er designet og hvordan stadig flere av eierne selv - og jeg antar de fleste leserne av nettsiden - setter dem opp.

Man må da hele tiden ta forbehold om at resultatene trolig ville blitt bedre om man setter dekkene opp slik de er designet for, særlig siden Bierman bruker standard butyl-slange Conti Cross på 160 gram i blandeveisdekkene.

Det er som kjent betydelige forskjeller mellom dekk for slangeløst oppsett og dekk for slange, både i dekkstamme og kanttråd. Slangeløse dekk vil måtte ha solide vegger som holder på trykket uten slange, og kanttråd som i mindre grad strekker seg. Å sette dem opp med slange gjør dem både mindre ettergivende og potensielt tyngre enn de er designet for, noe som kan påvirke resultatene på trommel. Ute på veien mister man også de praktiske fordelene vi alle kjenner, men det er mindre viktig her.

Og det er jo ikke slik at alle blandeveisdekk kun kommer i slangeløs versjon. F.eks. Strada Bianca, som er sist ute, finnes jo nettopp i både versjon for slange, og versjon for slangeløst oppsett. Med slange, burde Bierman ha testet versjonen som er designet for slange.

Uansett burde det faktum at stadig flere, særlig brede, blandeveisdekk nå kommer kun i slangeløs versjon, være et argument nettopp for å teste dem slangeløst, ikke motsatt

Paradokset for min del er jo at jeg egentlig bryr meg mye mer om oppsettet enn om resultatene

Og så er det et påskudd til å legge ut uendelig innlegg om uvesentligheter som kun de mest ihuga orker å lese...