Framtiden til landevei i Norge (amatør Edition)

Hei på dere.

Leste nettopp denne på Landevei.no.

Hva tenker folket? Er rulleritt på vei ut? Har grus og med europeisk Gran Fondo tatt mer over for oss amatører?

Personlig kan jeg legge til at jeg for min del nok aldri kommer til å stille i et tradisjonelt turritt igjen. Til det føler jeg eventer som 2020s Oslo Gravel Grinder og diverse audaxer o.l er for min del lavere skuldre og mer opplevelsesfokusert. Er dette bare meg eller er dette en endring i oppfattelsen av sykkelsport i Norge?

Kan legge til at jeg anser meg som en hipp mann på 30 med grussykkel og styreveske

Erlend

Grus bevegelsen startet i Danmark for et par år siden og har vokset seg stor masse gravel races.

Turritt lv. lever i beste velgående så vel som aktive ritt lv.

Grus/jord/klatre/bære-events er i det minste blitt ganske populære. Mulig de tar noen få deltakere fra turritta, men jeg tror ikke det er sååå mange. Det er jo en haug av treige rullegrupper fra breddeidretten som jeg tviler på er så interessert i markagram.

What's the first rule of Markagram?

Tenker mer langsiktig, for om en haug mann 40 grupper vil kjøre rulle så er jo det bare bra, men tenker jo litt på rekrutteringen dit fra de yngre. Kan være jeg lever i min egen lille boble, men føler de jeg sykler med(og meg selv) har skiftet fokus mer og mer vekk fra den for 10 år siden steriotype racer annen.
Om det jeg skrev nå ga noe som helst mening+

Aner ikke hva fremtiden bringer. Personlig er jeg glad i variasjon. Helst noe som ligner mer på "2020s Oslo Gravel Grinder" (takk for tips, hadde aldri hørt om) enn Enebakk rundt. Men for all del, jeg sykler enebakk rundt, i rullelag. Skulle bare mangle, jeg nærmer meg jo 40

Med det sagt, jeg hadde nå aldri giddi å betalt for å sykle enebakk rundt i fellesstart. Fordi, jeg sykler den løypa ofte nok fra før. Eneste grunn du får meg til å betale for å sykle rundt der med ett startnummer, er fordi jeg gjør det i klubbsammenheng, slik at jeg har en "opplevelse" som gjør at jeg kan sitte på pub'en med disse folka og ljuge om det etterpå. Men å sykle rullelag er en ganske sosial greie, siden det er såpass mange involvert.

Personlig deltar jeg helst på de litt lengre rittene for spesielt interesserte (Oslo-Mysen, Jotunheimen rundt, Oslo-Lærdal. Sikkert T-O også, selv om jeg ikke har syklet den enda). Lagtempo synes jeg også høres gøy ut, selv om jeg aldri har prøvd det i rittform (men det finnes klasser for det blant annet på Lillehammer-Oslo).

Mange spennende muligheter. Mangfold tror jeg er viktig. Jeg er nok selv en rytter som liker alt, i moderate doser. Som ett eksempel: Bare å fullføre Oslo-Lærdal er gøy, og fortjener en kudos, uavhengig av tid. Du og sykkelen kom i mål, well done.

Å fullføre Enebakk rundt er ikke en stor prestasjon for oss som sykler en del. Distansen er ingen fysisk utfordring, og du skal nesten ha uflaks for å klare en løpsavsluttende "mekanisk" i løpet av ca 80 km. Den runden sykler jeg av og til uten reserveslange liksom, så liten er sjansen for havari på 80 km For å finne motivasjon i Enebakk rundt trenger jeg ett lag. Alternativet er jo om jeg kunne vunnet. Men la oss være realistiske, jeg har aldri kunne vunnet (eller være i nærheten) på Enebakk rundt. Og jeg blir ikke yngre med årene, så toget har nok gått For min del blir det da å søke andre utfordringer, og det er mye å velge i synes jeg. Mangfoldet er bra, la oss håpe vi har det også etter Covid.

Stort sett enig med vviz, bortsett fra at grunnen til at jeg sykler rulle mest er for å "betale tilbake" litt til laget for all orgingen av faste treninger. Personlig synes jeg det både er kjedelig og farlig (for mange som går helt i ørska og mister konsentrasjonen, i stedet for å legge seg i sekken), og foretrekker i likhet med deg de lange og annerledes arrangementene, hvor fokus er mer på opplevelsen og det å fullføre.

Og så tror jeg at sutrepaven i intervjuet snart må titte ut av pain-caven for å oppdage at det ikke er vrangvilje fra arrangøren, men en global epidemi og nasjonale regler som setter en stopper i hjulene.
Og inntrykket jeg har fra SoMe er tvert om at folk er sulteforet på ritt, og mer generelt på sosiale opplevelser og mål å se frem til. Så jeg tror heller vi får tidenes deltakelse til neste års T-O, Birken osv. Noe som nok en rekordrask fulltegning (64 sekunder) av årets Jotunheimen Rundt bærer vitne om.

Men på lengre sikt tror jeg rulleformen av korte lokale turritt fortsetter å avta i popularitet, til fordel for rittformene som fokuserer mer på opplevelsen og det å gjennomføre som målet.

Og selv om jeg synes T-O er omtrent den kjedeligste løypa på 540km man kan klare å finne i Norge, kommer jeg til å melde meg på til neste år for å igjen oppleve følelsen av å gjennomføre noe så vanvittig langt.

Vi trodde Styrkeprøven holdt på å dø i 2000 også. Ca. 1300 deltakere det året.
Rulleritt er en merkelig greie. Dønn kjedelig, men samtidig underlig tilfredsstillende å oppnå noe sammen.

Jeg sitter i styret i sykkelgruppa i OIL, er regional sykkeldommer, rittleder for et lite rulleritt, oppfinner av og løypesjef for Norges barskeste endagsritt (verdens eneste UCI 1.2-ritt som går live på prime-tv?), og guide i Alpene en god uke hver sommer når det ikke er pandemi. Trenger ikke sykle rulleritt for å bidra til Framtiden til landevei i Norge (både proff og amatør Edition) synes jeg.

Rullegutta er koronatrøtte og lei etter å ha trent heftig i 18 måneder og så blir det avlyst/utsatt igjen selv om Styrkeprøven lovet at de ikke skulle avlyse ritt i 2021. Der tok de kanskje munnen for full, men jeg forstår dem. Uten en slik erklæring hadde få meldt seg på.

Jeg tror ikke vi skal dra noen konklusjoner framover basert på de to siste årene. Mitt tips er at alle arrangementer får et boost neste år, både de tradisjonelle ritttene og særere og morsomme varianter som Oslo Gravel Grinder. Og de første som kommer til å melde seg på er rullerne

Jøss, hva menes ang. grusbevegelsen her? Trodde det var både eldre og i og for seg noe i nyere tid som kom fra over dammen?

Jeg tror du må lese med positive briller her. Panda mener at den danske grusbevegelsen startet for et par år siden. Ikke at den internasjonale grusbevegelsen startet i Danmark. Slik leser i hvert fall jeg det.

I USA har de vel arrangert grusrittet Dirty Kanza siden 2006, og Salsa Warbird fra 2012 nevnes som første dedikerte sykkel til "grenen".

Akkurat den artikkelen er vel kanskje litt sutring. Om de 3 lagene slutter å sykle trondheim-Oslo så er ikke det døden for rittet.

Jeg tror mange av rittene kommer til å få seg en opptur når vi er tilbake til mer normal situasjon. For nå tror jeg mange merker de savner en del av de vanlige målene å trene mot.

Synd om mosjonsrittet Vätternrunden skal ødelegges av "HOLD HØYRE!!"-gjengen.

Høres ut som Enebakk Rundt på grus er løsningen for deg! https://nordictrailblazer.cc/blog/recap-enebakk-rundt-grvl/

Takk, da gir det mer mening.

Stille rulle praktiserer vel de fleste av ekspresslagene såvidt jeg vet og i de norske rittene starter de vel først og er godt inne i løypa før starten for de med litt lavere fart. Hvordan er det på Vättern når lagene kjører på dagtid mens mosjon går bl.a. om natten?

Men var styrkeprøven litt feige i fjor i forhold til oslo-lærdal? I august 2020 var det lov å arrangere med 200 deltagere. Rittet hadde antall påmeldte under dette og ble likevel avlyst.. Kjenner flere som ble veldig skuffet.

Både sykkel, ski og løp er vel over toppen med fulltegning i Birken osv. Jeg tror fortsatt en hel haug ønsker å banke naboen og kose seg i sola i Sandvika etter Tyrifjorden Rundt enten det er alene eller sammen med klubben. Men at det kommer flere nye event-aktige ritt på asfalt, grus og sti fremfor nye felles start ritt med krav til 30 vakter osv virker veldig sannsynlig. Da vi dro i gang Høstfesten i fjor ble vi overrasket over at så mange O2 snappere og wattpuddinger dukket opp med kjærester, kompiser og annet og virkelig hadde en fin dag.

Selv begynner jeg å bli gammel, feig og synes det er litt skummelt når alle mulige galinger passerer feltet i venstre fil over bakketopper i blinde svinger osv og presser en stakkar i autovernet på høyresiden når det kommer bil i mot. I de litt mindre puljene i Master føler jeg meg tryggere.

Da vi arrangerte vårt lille turritt Hamarrittet som vanligvis går første søndag i mai så snart det var lov ca 20. juni i fjor fikk vi halvparten av normalt deltagerantall.
Enn så lenge er rittet omberammet til 6/6, men vi venter med å åpne for påmelding. En ny omberamming til august/september er ikke aktuelt. Da går alle ressurser i å arrangere UCI-ritt.

Virker til en hvis grad irrasjonelt sålenge man ikke kjenner de man sykler sammen med eller ender i gruppe med.

Folk som sykler Master er generelt dyktigere i felt enn rullestereotypen.

Alt er relativt, jeg sammenligner Master ritt med typisk 50/60+ stk i gruppe 2 (et par ganger pulje 1) i Nordmarka / Tyrifjorden, dessverre vårt eget ritt Vårtesten (her blir puljene mindre med bil bak som kaster ut de villeste), Enebakk Rundt og det skumleste jeg har syklet er Eikerrittet.

De avlyste vel i samråd med Lærdal kommune. At de respekterte ønsket fra den lille "mål-kommunen" i stedet for å arrangere (som de sikkert hadde lyst til) vil jeg si er positivt for Styrkeprøven. Uten at jeg sitter på fasit...

Vil si det er nivåfaktoren som er mest forklarende faktor der enn selve måten det blir syklet på. Dette illustreres gjennom at det ofte er syklister som også er gode på rulle som hevder seg i master.

Til å være fellesstart er det også merkelig hvor lite "fellesstart" det faktisk sykles. Det har mye å gjøre med løypeprofil, men også at lagtaktiske aspekt i master ofte ser ut til å være ganske fraværende. Nivå-inndeling fremfor alders-inndeling ville kanskje hjulpet på dette?

Jeg snakket med arrangøren om dette og det var kommunelegen som satte ned foten.

Men det var jo en merkelig avgjørelse. Selv pre-korona (altså 2019) var det så og si null kontakt med de lokale. Absolutt alt ble håndtert av Styrkeprøvens langveisfarende mannskap før alle satt seg på bussen og dro hjem. Det var eventuelt dusj- og sanitæranlegget som noen måtte ha rengjort og desinfisert i etterkant.

I den grad det er mulig så lurer jeg på om det er mulig å endre på hvordan rittene arrangeres,

Bruk av lukkede baner som fx Rudskogen. Flere klasser kan raskt avvikles etterhverandre, både aldersklasser, temporitt, master osv. De fleste banene samler bare støv mesteparten av tiden, det burde være mulig å få til en god avtale på ukedagene.
Bakkeritt er ett enkelt og greit format, med solo start så burde det være mulig å arrangere i disse dager også. Eventuelt med handikapp tillegg slik at en får lik forventet målgang på hele feltet.
Kriteriumsritt burde være en kul greie, gjerne klassevis oppdelte ritt og korte sentrumsnære løyper.
Litt kort sprint ritt på mellom 30-60km

Litt samhandling med andre idrettsarrangement og korps for å få litt stemning rundt arrangementet hadde heller ikke vært dumt, litt solid Birken stemning. I disse dager burde vel alle i uniform være lykkelige hvis de får brukt fagotten eller tubaen.

Jeg satt som kasserer i styret på en av gokartbanene på østlandet for en del år tilbake (2014-2016). La da merke til inntekter fra den lokale sykkelklubben som leide banen i enkelte anledninger. Angivelig noe form for rittkjøring (Crit's kanskje). Jeg var uinteressert i sykling på den tiden, så brydde meg ikke på noe vis utover at det ga grunker i klubbkassa, uten at det medførte noen utgifter for oss. For landeveisritt kan en gokartbane bli litt vel teknisk tror jeg, men i motsatt fall er jeg redd en bilbane som hovedbanen på Rudskogen blir det motsatte, altså altfor bred/stor for at det er gøy å sykle på. Men hvem vet, kanskje det kan funke. Noe som er ganske bra med motorsportanleggene er jo at de har alle fasiliteter som måtte trengs for utøvere og tilskuere i form av parkering, toaletter, sykkelvasking, kiosker, osv.

Stjernetråkken skulle ha vært arrangert på Rudskogen i fjor og i år.
NM Master Landevei er lagt il Arcttic Raceway.

Nå er ikke alle racerbaner like da:
https://radamring.de/

...

Ikke unaturlig at de som hevder seg i Masterritt også kan rullekjøring, selvfølgelig. Skulle bare mangle, de kan sykle på ordentlig. De fleste norske turryttere kan jo ikke det.