Framtiden til landevei i Norge (amatør Edition)

Om deltakelsen blir så lav på T-O at man kan vinne på 15-16t, så kommer nok disse lagene til å melde seg på før du rekker å si EQtiming...

Paradokset her er at hvis man kjører rulle med de som tidligere har vært proff, så har de ofte en ganske uvøren stil som ikke egner seg godt for rulle så de trenger en del tilpasning til "mykkjøring". Ikke gitt at gode syklister også kan rulle selv om de kan sykle på ordentlig altså..

Heh? De som har syklet proff tidligere er nok hakket bedre til rullekjøring enn Hr. Trondheim-Oslo. De har syklet lagtempo (6-8 ryttere) og sittet i brudd i timevis i ritt, så selvklart kan de sykle i rulle.
Tror nok bare om du finner en eks proff som gidder å være med på dette, så tipper jeg de syns det er kjempe kjedelig og så vil jeg anta at de syns det går for tregt.
For rask på Trondheim - Oslo er de jo ikke disse ekspress lagene. Gi de temposykler i stedet (siden det er temporitt) og få opp farten.

Eh, nei, det er ikke alltid slik og det fins eks-proffer som sykler rulle ja, finnes en nå som stadig kjører rundt Hurdalssjøen f.eks.

Når proffene kjører lagtempo kjører de sjelden belgisk pga for store forskjeller i fart så da går de fortere ved at de sterke tar både kraftigere og lengre føringer enn de andre. Når de så skal slå ut er det markerte, ganske bråe bevegelser, ofte flere meter til siden, for å sikre seg at man ikke får misforståelser ved veksling. Legg til at de ofte blir veldig vonde å runde så har du oppskriften på en rulle som går dårlig.

Husk på at den rulla de har syklet i brudd "i timesvis i ritt" ikke er en rulle for å kjøre konkurrentene sine gode. De skal opprettholde god fart, men det er også et poeng å svekke bruddkamerater. De sterke i bruddet kjenner det etter ganske kort stund og vet å spille på det til sin fordel. Så rulle er ikke helt rulle sånn sett.

Rullelagene går ikke fort nok og det hadde vært mye mer interessant å se hva de beste syklistene i landet kunne fått til slik at man hadde fått noe ala langløp på ski.

Ellers er det på tide å rulle inn både en og to fordommer mot rullesykling her, i alle fall hvis man tror man driver med fellesstartsykling fordi man starter i felt på samme tid..

Fordommer er gjerne noe man har om man ikke har prøvd/opplevd det selv, mener jeg.

"Fordom er en holdning basert på mangelfull kunnskap som disponerer en person til å uttrykke antipati overfor personer, grupper, ideer eller objekter. Begrepet brukes særlig om negativ holdning til personer basert på gruppetilhørighet. ... Fordommer rettes ofte mot sosiale grupper som en selv ikke er medlem av."

Først er man fordomsfull og så blir man kunnskapsrik og får bekreftet fordommene, er det slik det er ? eller blir det politisk ukorrekt ?

De aller fleste asfaltbaner er mer eller mindre paddeflate pga regelverket, Ringen er noe spesiell pga historikken...hvis du sjekker strava så ser du at toppfarten på den banen er på over 100 km/t - hvilket er i drøyeste laget for en pudding som meg

Ser for meg at ett sykkelritt på asfaltbane fort blir ett rulleritt, men burde være utmerket for temporitt.
Gocart- og rulleskibaner burde være en glimrende arena for den oppvoksende generasjon av syklister

I det hele tatt er det rart å holde en type sykling som mer aktverdig enn en annen, bl.a. ser det ut til at rullesykling opplest og vedtatt er "kjempekjedelig" og dette må seff. også proffene synes. Hvis man samtidig med dette fremholder master/fellesstart, slik som det ofte utføres her i landet, som noe med høyere verdi (til tross for at det ofte utføres her i landet på masternivå langt fra taktisk og lagtaktisk utføring som ligger i aktiviteten), så blir det vanskelig for meg å legge slike oppfatninger om ulike aktiviteter innen sykling som noe annet enn fordomsfullt.

Hva pokker skjedde her nå?

Korte (5-10km), individuelle ritt på rulleskibane hadde vært kjempemorsomt. Kanskje til og med jeg hadde meldt meg på.






Vi rangerer jo dette hele tiden, og som regel tar ikke folk seg nær av det (om de liker det de driver med da).

F.eks er flate, lange tempoetapper dritkjedelig (spesielt om det ikke er noe action å snakke om i sammendrag), flate 230km spurtetapper er for det meste dritkjedelig i 220km, lagtempo/rullesykling er dritkjedelig. Fra tilskuerperspektiv altså.
Det er sikkert for det meste morsomt å drive med da, eller hadde vel ikke folk gjort det.

Fra tilskuerperspektiv er det en egen sak, men når det sies i ene øyeblikk at proffene sykler rulle i brudd i timesvis samtidig som de sikkert synes rulle er kjedelig må en se seg litt i speilet tenker jeg.

Framtiden til landevei i Norge, amatør Edition heter vel tråden? hvor det ser ut til å avdekkes litt merkelige holdninger rundt ulike aktiviteter nettopp innenfor landevei amatørsykling.

Fortsetter avsporingen...

For noen år siden hadde Nesodden + Drøbak SK with friends banesykling på Rudskogen, fellesstart. Den banen er sykt kul på tråsykkel og langt fra flat. Skal innrømme at jeg var ørlite redd for å kaste meg i innersporet ned Slakteren før jeg fikk tak i det. Treffer du rett i U svingen i bunnen blir du skutt opp bakken (helt kalas følelse) og bommer du er det et helvete å få tak i bakerste hjul i feltet (mindre bra opplevelse)

De som innimellom mistet feltet somlet en runde eller to og kastet seg inn i kampen igjen. Vennskapelig morro en formiddag før Porsche Klubben tok over.

Det var ganske dyrt mener jeg å huske men vi fikk til en «vennedeal».

Gjentar det jeg har skrevet lengre opp det føles tryggere i Master enn i det som av en eller annen grunn kalles «Turritt».

Kjent sak at det går fort ned Fuchsröhre om man lar det stå til ja. Utmerket bane for sykkelritt (den er lang nok også til fellesstarter med full karavane, moderne baner er ikke det), dog ikke for belgisk/norsk lagtempo/rullesykling. Til det er den for kupert.
..

Jeg ser en hel haug positive sider ved rullesykling. Sånn. Det får være nok blåsing på såre tær.

Det er jo stor forskjell på hva noen gjør for å vinne et ritt - kontra hva som er selve rittet.

Proffene sykler jo ikke rulle når de sitter i brudd heller, det er et mildest talt skjørt samarbeid. De er nødt til å bidra så lite som mulig for å få bruddet til å vare så lenge som mulig, i tillegg til at de ikke skal ha med spurtern til mål, ikke skal la tempohesten stikke av osv osv. Husker ikke hvem som sa det, men dette er elementer som gjør at et brudd for mange oppleves mer morsomt enn et rulleritt.

Jeg for min del liker begge deler, og har konkurrert i både norgescup og Lillehammer-Oslo, alt til sin tid. Rulleritt er det bare i Norge vi driver med, ingen andre land i hele verden forholder seg til det.

Angående rulle og godt samarbeid hos proffene så er vel dannelsen av vifter ved sidevind ekempel på en rulle hvor de fleste går inn for et meget godt samarbeid. Enig ellers og forsøkte få samme poeng frem her i sted når det ble sagt at proffene "kan" rulle når det er en ganske annen rulle de ofte kjører.

Jeg liker også begge deler, men per i dag synes det som om fellesstartsyklingen har størst potensiale for utvikling som gren, ikke minst dersom vi får til nivåinndelling heller enn aldersinndeling. Vil tippe mange flere klubber kan dra på ritt og ha mye moro sammen uten at de blir splittet ut i aldersklasser. Da kommer forhåpentlig de morsomme rittene med mer taktikk og lagkjøring inn i bildet.

Problemet i Norge, med mindre du er på ett av de største klubblagene og kjører norgescup - er at rittdynamikken er ikke-eksisterende. Det er jo litt synd, men kan også være en del av sjarmen, rittet får jo sitt eget taktiske element.

Men de få gangene jeg syklet i klubb og vi kjørte som et lag i mindre ritt ga det jo stålkontroll.

Eneste "ulempen" med rullesykling fra mitt ståsted som listefyll på lokale turritt er at storlagstempogjengene prioriterer rulletrening fremfor ritt. Dermed mister man muligheten til å måle krefter med gutta krutt som trener beinhardt hele året med T-O som mål, og det fører til at det blir skral påmelding. 2-3 rullelag som prioriterer trening fremfor ritt betyr fort 40-60 færre personer til start.

Jeg sykler helst alene og har brukt sykling som nødvendig alenetid, men tar meg innimellom i kjenne på at det hadde vært greit å være en del av et lag som får deg med ut uansett vær og som pusher deg på trening. Denne følelsen er ørlite forsterket i denne pandemiens tid, hvor det har blitt ganske mye alenetid...

Helt enig.
De av oss som brenner for aktive ritt (ranking ritt og master cup) "mister" disse ryttere. De melder seg sjeldent på fellesstart fordi de bare satser på rullerittene.
Vet ikke hvorfor det er slik, tør de ikke stille i fellesstart?
Masterritt og rankingritt (til og med turritt pulje 1, som jo ofte er godt og sterkt besøkt) er jo genial trening opp mot satsningsrittene for rullerittene.
Det er noen som sykler begge, men da er det ofte aktive ryttere som har blitt med på rullerittgjengen og ikke omvendt.

Egentlig ødelegger rullerittene hele sykkelsporten i Norge (satt på spissen) om du spør meg. Så kan man naturligvis diskutere om ikke rullesykkelritt er sykkelritt (her vil nok 99% av syklistene i verden si nei).
Hadde vi fjernet alt som heter lagtempo for 20-30 manns lag, da hadde sagte med sikkert mange av de konvertert til vanlig fellesstart ritt og miljøet der ville bli mye større.
Kanskje...

Hvorfor skal man på død og liv ha med folk som ønsker å drive med noe annet?

Ser det i andre hobbyer, folk sitter å småsnufser fordi andre har funnet en nisje de synes er gøy. 'Hvorfor bruker de ikke masse tid og penger på å leke med oss?

Klassie spørsmålet er jo om folk ikke tørr. Tipper de som spør om dette aldi har løfta en finger for rekruttering eller at folk skal trives når noen møter opp.

Det holder vel bare folk enda lenger unna

Jeg har syklet Lillehammer-Oslo i både lagkonkurransen og i vanlig tilfeldig pulje. Lagkonkurransen var kjempegøy, med en for alle og (nesten) alle for en. Men i den vanlige puljen var det jo også store "lag" påmeldt som egentlig styrte den pulja. Hvorfor melder ikke disse seg på lagkonkurransen?

Kan ikke prate for disse raskeste rullelagene, men jeg sykler enkelte ritt i ett rullelag, og som noen nevnte tidligere, ser jeg delvis på det som en sosial greie, og delvis som en "betale tilbake noe til klubben min" greie. En del av rittene jeg gjerne kan sykle rulle i er eksempelvis Enebakk rundt. Dette er nok ett ritt jeg typisk ikke ville ønsket å stille til i fellesstart. Er det fordi jeg ikke tør? Tja.. kanskje, ihvertfall delvis. Det er ikke at jeg er redd for å dø av å sykle fellesstart i korte ritt, men jeg er veldig redd for å bli nedkjørt og få en skade på meg selv eller sykkelen. Jeg føler meg tryggere i en rulle (selv om det selvsagt heller ikke er risikofritt) enn jeg gjør blant 100 cowboy'er som skal ut i årets første fellesstartritt, på en distanse som er kort nok til at det blir bånn trøkk fra første fratråkk.

Jeg sykler med glede de lange turrittene med større fokus på å bare fullføre. De rittene går med vesentlig mindre spisse albuer, og det passer meg fint, siden jeg liker å komme hjem uten skrubbsår på hverken albuer eller ramme

Jeg har syklet master ritt i 10 år nå. Med en ganske så full kalender, dvs. 15+ ritt om året. En gang har jeg veltet, i lav fart i en rundkjøring.
Før det syklet jeg Norges Cup og UCI ritt i 20 år, der var det vesentlig mer kræsj.
Syns faktisk det er ganske fair og rutinerte folk i master klassene.
Sykler man tur rittene er det nok lurt å holde seg forrest i feltet hele tiden ja.

Det kan jeg svare nei til.
Som sagt så mener jeg at rullerittene er ødeleggende for sykkelsporten (fellesstart) i Norge. Det er naturligvis en bastant påstand som er vanskelig å bevise, men tenk om ikke rullelagene fantes, da hadde det vært mye bedre oppslutning i fellesstart rittene og sannsynligvis også flere ritt og bedre miljø og i siste ende bedre rekruttering og i aller siste ende bedre norske syklister (internasjonalt sett).

Hvordan oppsto dette med rullelag tempo egentlig og hvorfor er det bare en norsk greie.
Ide til ny artikkel i landevei.no

Det er nok ikke usannsynlig!
Hadde det ikke vært så mye landeveiprofflag med mye cash hadde vi hatt mange gode terrengsyklister

Det er faktisk mange som er redd for å sykle i felt og foretrekker rullesykling med syklister som de kjenner og som opptrer forutsigbart. Da snakker jeg ikke om ekspresslagene, men om syklister på "litt lavere nivå" (ikke tolk dette negativt).

Jeg tror veldig mange som sykler ritt er såpass opptatt i å få en god tid og at veien dit dermed blir et rullelag. Strava burde få introdusert lag-KOM.

Å kjøre rulle for å få opp farten på enkelt strekker på diverse turritt syns jeg er gøy, men det er ikke lenger det samme å se gjennom bilder fra f.eks. Enebakk rundt når alle gruppene er sortert på lag- /klubbdrakt. Det er litt som når noen rydder i legokassen din og alle brikkene er sortert og gruppert på farge og størrelse.

Det er vel slik at de beste og mest erfarne syklistene i feltet sitter foran i feltet, mens de svakeste og mest uerfarne sitter på halen.
Da er det naturlig at du, som kan sykle oppfatter rittene som sikre, mens andre tidligere i tråden sitter lenger bak i feltet og er reddere

Istedet for å klage over at rulleritt og trening er populært, så får man sørge for å gjøre sin del av sykkelverden attraktiv. Gjøre den så inkluderende som mulig. Fotballen støvsuger mange idretter for talenter, men løsningen er ikke å forby ballspill.

Sykler selv mye og deltar i noen turritt, ikke deltatt i noe rullelag. Startet å sykle i voksen alder, men kan henge med Nordmarka Rundt pulje 1 til mål på en god dag. Beskrivelsen av master ritt med deltagere som tidligere har syklet 20 år Norgescup, gjør at jeg alltid har kviet meg for å delta i slikt. Tror ikke jeg hører hjemme i en slik gruppe.