Lære 8 åring å sykle

Mulig det er alt for teoretisk for barn, men hvordan sving på sykkel fungerer er interressant å tenke over for alle.

Skal man svinge til siden, så styrer man til motsatt side. Da tipper man til den siden man skal, og holder så passe mye sving slik at man ikke tipper mer enn man vil.
Støttehjul gjør at man kan ignorere denne effekten i en viss grad, men med litt høye støttehjul kan det kanskje vere en hjelp? Og eventuelt hjelp til å ikke svinge, da kan man trene på det uten å måtte holde balansen samtidig?

Forresten, angående armbøyingen, er det mulig at innstillingene på sykkelen er problem? Vekt på styret/ikke vekt på styret når man sitter på sykkelen? Er sykkelen bein og fin om du får de eldre til å teste den?

Anbefaler at ungen får veiledning av en dyktig sykkeltrener som har erfaring med dette. Fokuset bør være trygghet, mestringsfølelse, sykkelglede og ta opplæringen stegvis og i riktig rekkefølge. Foreldre bør i dette tilfellet holde seg langt unna og absolutt ikke presse!

Noen her synes det ikke er viktig at barna ikke kan sykle i denne alderen, si 6-9 år. Godt mulig, men det er veldig upraktisk at de ikke får det til.
Dette innebærer at vi ikke kan sykle til/ fra barnehagen/skole. Ergo tar det lengre tid. Poden blir for stor for sykkelvogn og dette setter store begrensninger på mobilitet innover i marka når man skal på tur/overnatting.
Eldstemann har vokst ut av 16" sykkelen. Kjøper trolig en brukt 20" i morgen og håper han finner bedre balanse i den. Hvis han ikke skal sitte med hele kroppen uttafor den sykkelen også da...

Vi bruker håndtak fortsatt selv om ungen lærte seg å sykle i fjor. Det er genialt når man er på sykkeltur sammen, da kan man hjelpe til i oppoverbakkene og kontrollere litt ekstra når det går utfor. Har syklet turer på en mil med en del opp og ned sammen med fireåringen.

Sikkert én av de du sikter til.
Nå kunne mine barn sykler før de fylte 8 år, men om de ikke hadde klart det hadde det ikke vært et problem uansett. Har vært på langtur (2+ uker) med barn (full oppakning, selvførsynt), og tviler på at barnehage, skole eller en ovarnatting i marka hadde bydd på store utfordringer, om de hadde vært 8, 10, 12 eller 16......... for å si det sånt.

Men klart, noen tror at verden går under om man ikke tar lappen på 18-årsdagen også. Vi er forskjellige.

Skjønner at det er kjipt at poden ikke er intr. i å sykle, men han må jo bare gå litt tidligere da. Gjør vel ikke noe for dere det?

Ang. støttehjul så er vel det smarteste å la unga bruke balansesykkel til de har fått basic sykkelbalanse inn i kroppen, og så hoppe rett til vanlig sykkel? Er vel litt uvant å tråkke i starten, men er kanskje bare å hjelpe til med farta i starten slik at de kan konse på å få pedaler rundt.
Guttungen her freser rundt på balansesykkel i stor fart, men kan ikke se for meg at han får til pedaler med en gang. Kjenner jeg han rett så hadde han nok sitti å glana ned på kranken. Mye mulig det ikke er så dumt med en uke på støttehjul, bare for å få tråkket?

Jeg ville ha droppet støttehjul aug11x. Virker som de da fort blir avhengig av det. Fra balansesykkel til tråkkesykkel gikk bra her. Mini har hatt balansesykkel hele veien. Det som fungerte bra for oss var å bruke den støttepinnen på tråkkesykkelen. Da var det lett å dytte fart og ikke minst ta tak i han når han var på vei til å velte. Å sykle med pedalene gikk veldig bra så lenge vi dyttet i fart. Å starte selv har tatt litt lengre tid, men gikk greit det også.

Da blir det holdepinne.
Flere enn meg som har fått mye ufrivilig løpetrening i forb. med sykkelopplæring? Går jo som f i nedoverbakkene, og jeg er ikke helt der at jeg slipper han på toppen enda.
Også drive å fly med bøyd rygg i oppoverbakkene da, for det skal jo gå fort der også :-D

Glem støttehjul ja, begge mine gikk rett fra løpesykkel til en liten 12" tråsykkel, men brukte stang til å begynne med. Eldstemann knakk koden da hun var 4, mens yngstemann lærte det da hun var 5. Begge ble gode på løpesykkel først.

Her er minstemann 20 minutter etter han satte seg på en pedalsykkel for første gang. Det gir litt idé om hvor godt grunnlag balansesykkelen gir.

https://www.facebook.com/geir.kjosavik/videos/558562937519746/?d=n

Støttehjul hindrer barna naturlig svinging, siden naturlig sving innebærer å legge sykkelen over. Ser mange på støttehjul som ligger "på to hjul i svingen", dvs på ytterstøtten i svingen. Vår erfaring er at det er lurt å ha løpesykkel med brems før tråsykkel, slik at de har den øvelsen inne før de må lære seg å trå i tillegg.

Eldstemann er stabeis som har to hastigheter: full spiker og dødsliten med stopp og surv, mens minsten tar alt bedagelig, og ser ingen poenger med å tråkke skikkelig for å kmme seg opp moderate oppoverbakker. Vi har kjøpt inn Tow-whee-tauestrikk for oppoverbakker. Den er superfin, hekter på setet mitt og rundt stemspacere på hennes, men man må passe på. Hun mistet balansen p.g.a. en storebror som presset seg forbi, og ble revet godt overende (heldigvis på gress). Det er det vi har gjort. Noen runder på en tom, åpen plass for å unngå prestasjonsangst overfor andre barn. Jeg holdt sete og styre første runden på eldstemann, så slapp jeg styret når han hadde fått fart, og løp etter med hånd i setet. Viktig at det er på setet, så de ikke skjønner når man lurer dem og slipper Etter en halvtime var det "slipp, da, pappa". Å komme igang å trå kan kreve litt hjelp før de klarer selv, så der har vi hjulpet minsten med å dytte igang for at hun skal få igang tråkket før vi slipper. Men barna er forskjellige sånn sett.

Hvis noen er på utkikk etter sykler med 24-tommers hjul til barna har vi testet 6 sykler her: https://www.utemagasinet.no/sykkel/barnesykkel/test-av-barnesykler-med-24-tommers-hjul

Vi gikk fra balansesykkel til tråsykkel uten støttehjul. Vurderte ikke støttehjul.
De brukte ca 15min hver på å "skjønne" tråkking og ta balansen over.

Det begge mine uttalte som vanskelig med tråsykkel var at det plutselig ble langt ned til bakken når de skulle stoppe.

Jeg valgte, etter tips fra Islabikes, å ikke holde i sykkelen men i jakken/tskjorten. Hvis de ikke finner balansen først, anbefaler Islabikes også to hender under armene...støttende, ikek bærende. Dette lar barnet "jobbe" aktivt med balanse og støttemuskulatur.

En annen ting som virket å være positivt for overgangen var at mine hadde balansesykkel med håndbrems, og de gitt til tråsykkel med håndbrems, dvs de hadde kontroll på fart med en gang.

For begge to var det snedige at "lek" var det som gjorde at de ville jeg skulle slippe dem på tråsykkel.
"jeg vil sykle gjennom søledammen!"
"Da slipper jeg deg, for jeg vil ikke bli våt på beina"
"Ja, slipp!"

Jeg tok på løpesko i starten uansett, småløp ved siden av, men det tok et par dager så kunne vi sykle sammen på flatene.

Det viste seg også at å stoppe fort var vanskeligere enn å starte, igjen fordi det ble lenger ned til bakken enn på balansesykkel.

Ellers, ja, barn er veeeeldig forskjellige :-D

Dette tror jeg blir vanskelig med 8åring pga størrelse/tyngde. Men måten jeg lærte datteren min å sykle balansesykkel, var at vi startet på våren, når det var litt kjølig, slik at hun kunne sykle med jakke eller fleece. Så holdt jeg ett godt tak i "nakkeskinnet" (altså godt grep i jakka, rett under nakken), slik at dersom hun velter, så holder jeg henne oppe. Det fungerer som ett "sikkerhetsnett" for henne, uten at jeg påvirker balansen i sykkelen. Så får lært seg å balansere uten kunstig innblanding (kunstig innblanding vil eksempelvis være å holde i setet, da man er med å støtte opp sykkelen).

Når hun først hadde lært seg å balansere på balansesykkel gikk vi rett over på pedalsykkel. Støttehjul var aldri ett alternativ for meg heller, jeg tror ikke på konseptet (om de har en effekt, er det mer til skade enn til nytte tror jeg (personlig)). Samme greia, jeg holder i "nakkeskinnet" og hun tråkker. Etterhvert kan jeg gradvis holde løsere og løsere, og til slutt så løst at jeg kan slippe uten at hun merker det. Da tryner hun ikke før hun oppdager at jeg har sluppet. Men neida, joda, neida, joda Så har den mest langvarige kampen vært å få henne til å sykle aleine, uten at jeg holder. For det har hun klart lenge, men hun liker å ha "sikkerhetsnettet". Måten jeg til slutt knakk dette på var å si "nå skal vi på sykkeltur", og så tok jeg min egen sykkel. Da forklarte jeg at jeg klarer ikke sykle og holde samtidig, så da ble det sånn, og det gikk fint.

LOL. Gå tidligere... Kjører bil såklart til barnehagen!
Ser med skrekk på skolestart hvor vi virkelig må rekke faste tidspunkt.

Men én ting som er kjipt, som jeg ikke fikk sagt, er jo at vi ikke kan sykle på tur med hans venner. Og alle de nærmeste kan sykle.

Kjøpte 20" til han, pent brukt, som ble passe mottatt. Prøvde hvertfall i 5 min. Gikk heldigvis å feste på håndtaket. I desperasjon fikk vi prøvd støttehjul på 16" før byttet. Han lener seg så mye at sykkelen velter over støttehjulene...

Har en plan nå til helgen om å jogge mens jeg holder i håndtaket, en tur vi gikk mye på ski i vinter. Kanskje det motiverer. Tror vi må få litt lengde på øktene, så han ikke fristes til andre ting når vi er nær hjemmet.

Jeg har kjøpt kidreel som jeg har festet på ramma til mini. Da tar jeg bare tak i den i nedoverbakkene for da slipper jeg å løpe like fort og det er enkelt for han å trene på og bremse. :-)

Nå er det 1 år og 4 mnd siden denne tråden ble startet.
Fant trådstarter en løsning?
Her i huset er det fortsatt ingen barn som kan sykle, verken en 7,5-åring eller 4-åring. Nå har jeg ikke forventet dette av minstemann, men balansesykkelen er solgt og så fortsatt helt ny ut. Eldstemann overfører sin motvilje til yngstemann.

Men sliter med eldstemann. Han nekter å prøve i det hele tatt. Så primærproblemet er hvordan vi skal motivere han til å prøve.
Nå begynner han i 2. klasse. Jeg har ikke giddet å prøve noe i år og håpet han skulle finne motivasjon i at alle andre kan det. Men det at alle vennene kan sykle og at han ikke får blitt med/ de drar fra han har tydeligvis ingen effekt.

Hva skal man gjøre?
Tips om balansesykkel, ta av pedaler etc er ikke råd jeg trenger. Utfordringen er å i det hele tatt få han på et sete. Han vil heller ikke bruke sparkesykkel som ikke har tre hjul.
I formiddag sa han at han ville øve å sykle i dag! Men da vi kom til påkledning var han helt steil og nektet å gå ut.

Hva gjør vennene? Det er gjerne sånn at de barn skal være minst like bra som venner og søsken så det kan være en ide å ta den med ‘se på kameraten din.

Min 8-åring (blir 9 i November) ville ha store hjul så hun gikk opp til 27.5 hjul i år og det går virkelig unna med henne, 5 åringen er på en basic sykkel med 20 hjul men jeg er med begge på sykkelturer i nabolaget og på terrengturer på fin skogsbilvei.

Problemet er at han rett og slett ikke bryr seg om at andre kan det. Ei heller bryr han seg generelt om hva andre kan og han ikke. Det er jo for så vidt fint det, men er redd det kommer til å bli problematisk og ensomt når han erfarer enda mer at han blir stående utenfor etter hvert. Selv da han her forleden kom tuslende hjem, fordi han ikke fant de andre som syklet i forveien virket å gjøre noe med lysten. I tillegg er han en forsiktig type som ikke kaster seg inn i nye ting.
Vet neimen ikke hva som skal til for å motivere.

Er han redd for å feile da? Det kan være at han trenger en setting hvor han føler seg trygg. Om dere bor et sted med naboer, ta han med til en grusvei et sted i skogen hvor man kan øve uten andre.
En annen ting er geometri på sykkel. Jentungen her kjøpte vi en DBS til som 4-åring. Ikke snakk om å tørre å prøve hele den sommeren. Syklet litt hvor jeg løp og holdt bak. Det startet på samme måte da våren hun var 5år. Da kjøpte vi en Woom 3 og hun syklet selv ila 5 minutter. Nå er hun over på en Woom 4.
Lillesøstera lærte seg den samme sykkelen (Woom 3) ila mai som 4-åring. Så rett sykkel til barn var ihvertfall nøkkelen for oss.

Hat samme opplevelse som Gee88. Noen venner som hadde 4 åringen surrende rundt på en bæltung DBS sak. De surra på en hel sommer så han lærte til slutt å sykle, men ingen glede i det og han ville aldri bli med på sykleltur. Sommeren etter da han ble 5 fikk de låne en Islabike hos oss og han sykla fint på den med en gang. Umiddelbar sykkelglede og ingen mer surmuling når det var snakk om sykkeltur. Nå har de skjønt tegninga og anskaffet selv lette passende sykler til kidsa.Alle er glade på tur.

Kjøp noe han virkelig ønsker seg hvis han lærer seg å sykle

Det løste seg her ved at jeg sluttet å mase, og plutselig kunne han sykle. Men det skjedde jo i mai i år, i slutten av 4. Klasse. Sent, men nå sykler han mye og har stor glede av det.

Det skal sies her at den DBS'n var en lett og fin sykkel, men altfor utstrakt geometri til et barn som skal lære seg å sykle. Litt mer oppreist på Woom gav bedre balanse og trygghet.

det er veldig individuelt hvor fort det går å lære seg å sykle, men motivasjonen bør være der

min yngste pode kranglet med sin mor om at støttehjulene skulle av når han var drøyt tre år.
en runde rundt huset og så stod han på bagasjebrettet ned bakken mot postkassene

Da vi bodde Oslo var det flere sånn mindre sykkelparker hvor det er moro for ungene å sykle rundt, f. eks. Transmatorn i Heggedal.
Tror dette er et fint sted å lære de å sykle, da blir de inspirert av andre barn.





En her nevner at det kan være lurt for foreldre å holde seg borte og heller få en annen til å hjelpe de i gang, på vår eldste var det en av vennene mine som lærte han å sykle. Det tok de 10 minutter og da var den i boks. Jeg hadde selv prøvd i månedsvis.
På minste-mann tok han det selv med en gang på første forsøk (begge fikk balansesykkel da de var 3!)

PS: dropp støttehjul, det gjør det skikkelig vanskelig å styre høyre/venstre og mange velter faktisk pga. dette.

Så løsningen blir å søke ekstern hjelp, vente det ut og valgfri bestikkelse!
Har for så vidt tenkt litt på det, om det kan motivere med f.eks. et digert legosett som han velger ut.


Han er en motorisk forsiktig type som ikke kaster seg ut i ting. Og han blir også demotivert av ting han ikke behersker umiddelbart... Prøver naturligvis å fortelle gjentatte ganger at det meste andre klarer kommer av at de prøver igjen og igjen til de får det til.
Men vi tenker å dra til et sted hvor vi kan være uten tilskuere.

Jaja, det går seg vel til til slutt.
I alle fall fint at det ordnet seg for trådstarter!

Det går seg helt sikkert til etter hvert. Ikke stress hverken deg eller barnet med det.

Husk at like gamle unger kan være et par år fra hverandre i fysisk (eller mental) utvikling.
At naboens unge syklet som treåring, betyr ikke at min klarer det. Det er det samme med ballspill, lesing og alt annet.