Fetteren til T-Rex

Forskere har nylig funnet (gravd frem) Llukalkan aliocranianus, også kjent som et kjøttetende monster og en form for T-Rex.
I den forbindelse bare lurer jeg på, hva i helsike er det som får folk til å bli palaeontologister?
Ja det er da moro å se de utstilt og sånn, men hva er vitsen med å bruke milliarder av kroner på å støtte disse utgravinger? (Regner med noen universiteter og stater som kaster penge i det)
Hva skal vi med det?

Er det ikke litt sånn med det meste?

Hvorfor bruke masse penger på å finne ut hvordan de laget blåfargen i malerier på 1800 tallet?

Hvorfor prøve å finne ut hva som ligger i en annen galakse?

De fleste paleontologer jobber i oljeindustrien.

Ja, hva skal vi med folk som forsker på ting vi ikke helt forstår nytten av akkurat nå?
De kan jo finne på å lage grunnlaget for datamaskiner eller vaksiner eller noe annet som ingen har tenkt på ennå...

Regner med at om de som alltid lurer på 'hva vi skal med det' hadde fått viljen sin, hadde vi fortsatt sprunget med klubbe etter småmammut.

Det er menneskets innebygde nyskjerrighet, som mange ser ut til å ha mistet i voksen alder, som bringer verden fremover. Med mindre man synes det bare har gått nedover med mennesket siden huleboertiden. Ser jo ut som om noen matfolk tror det.
Og hva hadde vi gjort uten paleoklimatologer?. Da hadde klimarealistene ikke hatt et fnugg av bevis for at det har vært varmere på kloden før.

https://scontent.fosl3-1.fna.fbcdn....333c217d2439d4cec711c0f6&oe=608DDE2B

Må si at det var en sjokk å lese at Jurasic Park ikke er en dokumentar.

Prøv å bygg vei uten å sende arkeologer avgårde på samme strekning først...

Jeg bor "midt i vikingland" for å si det slik, men gravhauger over alt. Var det en ting jeg var redd for når vi rensket tomta så var det at vi skulle finne noe som var minneverdi, eller enda verre - en helleristning. Da kan det komme en stygg regning på bordet.




Nysgjerrighet er bra: Men at vi skal ta vare på alt mulig rart fordi det kan ha verdi, det ligger an til å bli en dyr greie for samfunnet.

Stort sett vedlikeholder vi ikke det vi vil ta vare på heller, så hva som egentlig er poenget kan en jo spørre seg om.

Få ting er mer verdt å bruke penga på i mine øyne enn det som kan gi oss viten om hvordan jorda er blitt til, eller hvordan livet har utvikla seg her.

Enkelte typer kunnskap har en verdi i seg selv, uten å nødvendigvis være umiddelbart nyttig der og da.

Så klart kan man spørre seg, men den som kan gi svaret på spørsmålet om dagens unyttige kunnskap vil være verdiløs for all fremtid vil være et rikt menneske.

Gikk man på universitet på 1600-tallet lærte man alt det var å vite. i dagens samfunn lærer man kun om ett sandkorn på stranda. Man sandkornet av viten gjør til sammen med alle andre sandkorn stranda. Vi bør i en verden hvor lite viten eller kunnskap kan eksistere uten støtte i annen kunnskap.
Det gjør det uhyre vanskelig å avgjøre hva som kan være nyttig om 50 ell 100 år.

At vi bygger flotte bygg i hytt og pine, for stat, kommue og kultur uten å budsjettere med fornuftig fremtidig vedlikehold for nu være så.

Opplagt godt poeng, men det betyr allikevel ikke at vi kan satse på alle hestene og håper at minst én av de lykkes. Mye av det som gjøres av å ta vare på gamle funn, arkeologiske utgravninger etc handler i stor grad om lokal kunnskap, og ikke generisk. Og det er vel kanskje nettopp en av de tingene vi bør skille på.

Et godt eksempler er jo funnene som er gjort av nye vikinggraver med det som ser ut som inntakte skip. Mitt tips - la de være der de er, beskytt området, men stopp der. Vi klarer ikke å ta vare på det det vi har, og det gir oss lite - om noe - ny generisk kunnskap om fortiden.

Ja en nyoppdaget vikinggrav, hva gir det oss (menneskeheten) at vi oppdager den?
La den bli liggende.
Det eneste jeg kan se det gir oss er underholdning i form av museum.
Du trenger ikke grave opp dino heller for å se om det var varmt eller kaldt for 80 millioner år siden. Bare å bore litt i undergrunnen og analysere på det isteden.

Pussig, hvordan kom DU, av alle brukere her frem til den konklusjonen?
Hvilket kjennskap har du til paleontologi og - eller oljebransjen? Trolig minimalt, om noe overhodet.
Her er jeg VIRKELIG spent...

Det er jo en myte av rang at dinosaurne ble til olje. Det er ikke sant!

@bike4man: Det var da en merkelig og veldig hissig måte å svare på.

En god venn av meg er utdannet innen geologi og har jobbet som paleontolog. Han har gravd på Svalbard og i Canada.

Det er han som har fortalt meg dette og jeg har hittil ikke hatt noen grunn til å tvile på det han har sagt.

Har jeg en grunn til å tvile å det han har sagt? Og hvorfor ROPER du til meg? Har jeg fornærmet deg?

Det har jeg ikke sagt.

Jeg tror heller ikke jeg er helt off når naturhistorisk museum sier dette om utdannelsen til paleontologer:


Hva er det som gjør at du reagerer så sterkt på at jeg kom med denne informasjonen?

Mulig et sidespor, men dersom det kun er en liten håndfull som utdanner seg til dette pr. år - hva koster det egentlig å ha dette fagfeltet gående der nyutdannende er såpass få? Oljen betaler vel i og for seg indirekte - men vil jo samtidig tro at her burde det vært samarbeid på et internasjonalt nivå for de få som går løpet ut.

Selv om min kunnskap om dette er anektodisk har jeg grunn til å tro at dette er tilfelle. Det eksisterer et samarbeid allerede. Som på de fleste andre fagfelt.

Edit: Siden folk ikke stoler på anekdoter så kan dere jo sjekke hvilke institusjoner forfatterne av publikasjonene i slutten av denne artikkelen jobber: https://www.nhm.uio.no/forskning/prosjekter/plesiosaur/

Ditt "tips" er ikke akkurat kontroversielt, siden det er dette som er standarden innenfor arkeologien i dag, at man skal la ting ligge. Man graver stort sett bare for å redde ting ved veibygging og lignende.

Når det gjelder det med hvilken ny kunnskap utgravingene gir oss så bør man kanskje overlate den vurderingen til de som vet hvilken kunnskap man har i dag og hvorvidt et nytt funn ser ut til å kunne underbygge eller utvide kunnskapen.

Alt som er med på å underbygge vitenskapen, uansett fagfelt, men ikke minst geologi, paleontologi, arkeologi og historie, er med på å få frem sannhet i motsetning til religion og annen overtro. Det er en god ting.

Jeg vokste opp i datamaskinens 'barndom' (var jo ikke virkelig barndom lenger for de brukte jo alt datamaskiner til alt slags foremål), Z80, ZX81, Atari, Commodore, BASIC, Hexadecimal machine code osv. På VGS ble det på den tiden stilt spørsmålet om det var verdt å bruke påneger på å skaffe noen slike maskiner. De fleste i skolen (ledelse og lærere) mente at det var bortkastet penger på noe så sært som datamaskiner.



Som Dan sier, ditt tips er vanlig praksis innen arkeologi.

Når noen snakker om nylig utgraving av et vikingskip antar jeg at vi snakker om Gjellestad (correct me if I'm wromg). Ja, vi sliter med å vedlikeholde og bevare de tre vikingskip som ligger i Vikingskiphuset i Oslo. De hadde neppe blitt gravd ut like ivrig i dag som for over hundre år siden, da Nogre var inne i en periode av å bygge opp en nasjonal identitet, hvor vikingskip var et velkoment tilskudd. At konservatorne brukte koking i alunsalt. kreosot og linolje som konserveringsmetode var den gangen velakseptert. Men man hadde ikke den kunnskapen man har nå.
Klåstadskipet (ja det finnes flere vikingskipe enn Gokstad-, Tune- og Osebergskipetsom ble konservert i 1970 ved hjelp av polyetylenglokol. Den gangen velakspetert. Men man hadde ikke den kunnskapen man har nå.
Ja, vi sliter også med å bevare andre vikingskip og gjenstander som ble konservert med, med dagens øyne, dårlige metoder. Og den gang som nå slet man med å kalkulere de reelle vedlikeholdskostnadene (dessverre styrer politikk dette ofte i større grad en fornuft).

Så har man blitt litt mer forsiktig etterhvert med å grave ut det man finner. Men Gjellestadskipet vet man er under soppangrep og derfor har man valgt å grave opp, selv om det er usikkert om det indet hele tatt vil være mulig å bevare selve skipet for ettertiden. Kostnad per nå i underkant av 25 millioner.

Kan legge til studier rundt musikk, kunst, mote, design osv., fullstendig nyttesløst og uproduktivt kunnskap..........

Samtidig er det akkurat det som skiller et vellykket samfunn fra et ikke like vellykket samfunn (eller diktotorial om man f.eks. ønsker det, der bygger man jo gjerne store statussymboler for nå- og ettertiden); at man er såpass produktiv at man kan bruke overskuddet på unyttige ting. Litt som en gjennomsnitts norsk husholdning hvor de med inntekt bruker en god del penger på unyttige saker som sykler, klær, nyeste mobil mm......... frem for å bruke overskuddet på de med ukespenger.

Ingen grunn til bekymring. Den regninga tar staten så lenge formålet med arbeidet er å dekke dine egne behov (dvs ikke bygge for salg eller kommersiell utleie

For spesielt interesserte: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/t-207-dekning-av-utgifter-til-arkeologis/id452417/

Godt poeng.

For dem som lurer på verdien av slik forskning kan også gjøre et lite dypdykk i hva Darwin studerte for å komme fram til evolusjonsteorien.

Det var ikke opplagt matnyttig på forhånd akkurat, men har hatt en relativ grei virkningshistorie i etterkant

Hva skal til for å ha dette fagfeltet?
25% "generell" geologi 25% "generell" biologi 10% diverse andre fag 20% spesialiserte fag (der det sikkert er noen fra andre fagfelt også) 20% oppgaveskriving?

Sikkert feil fordeling, men tror nok ikke dette trenger å vere så mye krise mye resurser som går med til dette.

Jeg bygde før 2007, og det står jo også her "urimelig tyngende", altså skjønnsmessig. Det poengteres også "i større grad", og da har forvaltningspraksis ikke vært at utbygger har sluppet gratis unna.

Dessuten betyr det pause i byggearbeidet som trigger også utgifter til forlenget utleie av midlertidig bolig etc.

Det høres ut som vi er ca vokst opp på samme tid, allikevel sliter jeg med å se at palentologi skal ta av på samme måte som datamaskiner engang gjorde?

Poenget mitt var ikke å ta livet av fagfeltet - men det var mer et spørsmål hva det faktisk koster å holde det i live, også nasjonalt, dersom 3-5 stykk blir utdannet. Hvor aktivt dette er som forskningsfelt internasjonalt vet jeg ikke - igjen derfor formulert som et spørsmål.

Det er helt åpenbart ikke noen fordel for tiltakshaver å finne automatisk freda kulturminner, men poenget var først og fremst at hovedregningen er det staten som tar når det er snakk om privat utbygging. Det virker å være en seiglivet myte at den alltid tilfaller tiltakshaver.

Det er mye mulig at sjansene var større for å få regninga før 2007, det kjenner jeg ikke til. Men at de rent private utbyggingene måtte betale for utgraving har jeg ikke hørt om. Det virker dog som at det har vært noen urettferdige saker i landbruket

Det handler ikke om paleontologi kommer til å ta av eller ikke. Det hadde først vært relevant om paleontologi hadde vært obligatorisk emne på VGS f.eks. Det handler om å ta seg bryet til å se hvordan ting henger sammen, det finnes få fagfelt som ikke er knyttet sammen med mange andre fagfelt.
Det var det skoleledesen ikke klarte å se.

Hva det koster? Et sted mellom 350k og 3.7m. Er jeg pessimistisk tenker jeg ca. 2.5m for 5 studenter. Bare ren gjetting, men tipper om 1 havner i oljebransjen (eller annen type 'gruvevirksomhet' er de pengene alt tjent inn i form av inntekter for den norske stat.

Her har du studieprogrammet for paleolontologi:

https://www.nhm.uio.no/forskning/grupper/paleontologi/studier/

Som du ser ikke akkurat en mengde med sære nerdeemner.

Det er første når man retter seg mot masteroppgaven at det blir spesialsitisk.

https://www.nhm.uio.no/forskning/grupper/paleontologi/studier/msc-paleontologi.html