Flathogst/rasering, er det noe å gjøre med?

Her i Ringeriksregionen høgges det og kjøres med store maskiner nesten over alt for øyeblikket. Få om noen hensyn tas. Det dundres bare inn og ser ut som en scene fra Ringenes herre neste gang man kommer. Gamle hulstier/setertråkk med vegetasjon har blitt bredda ut en meter på hver side med de sedvanlige gjørmehullene som aldri tørker og litt ekstra masser der man trengte det for å komme til med monstermaskinen. Kvist i hauger overalt så hvis man tenkte at man om ikke annet skal fortsette å bruke stien så er det bortimot umulig uten en eller annen maskin som får fjerna driten fra restene som er igjen av stien. Resultatet blir at ingen velger å gå der lengre og området forblir helt utilgjengelig i ihverfall ti femten år før kvisten har kompostert og det går an å gå der uten å brekke en ankel eller to og da har det jo grodd igjen og forblir like utilgjengelig.

De ser ikke ut til å bry seg nevneverdig om hvorvidt stien ligger på kartverket heller, men raseringene foregår over hele fjøla. Veldig trist rett og slett og det aller verste er at det foregår over alt. Øverst oppe i noen åser jeg nesten aldri møter noen, rundt boligstrøk som er populære nærområder for hundelufting mm og inne på selve Eggemoen hvor det høgges og herjes og selv om området i utgpkt er regulert for næring(men eksisterende friluflsliv skal hensyntas) så kommer det neppe til å få noen bygg der de nærmeste 10 15 åra.
Det er veldig få lokale (sti)syklister her og lokalbefolkningen ser ut til å være så vant med med dette at de heller ikke ser ut til å reagere, men slik jeg ser det så er man på god vei til å klare mesterstykket at man må sette seg i bilen for å gå tur i en region som i prinsippet ligger midt i skauen.

Kan jeg få gjort noe med stiene som er på kartet? Klage feks? Til hvem?

Er stiene som ikke er på kartet tapt for alltid eller finnes det noen mulighet for klaging her også?

Rasering av områder/stier som er regulert for næring/bolig (men hvor det neppe blir noe på action på mange år) kan vel ikke bare herpes sønder og sammen fordi tømmerprisen i år er god eller?

Snakket med en røslig kar i en Dodge RAM på et av feltene som ifs var hyggelig nok. Han sa at siden dette var et planlagt boligfelt så var det andre litt mindre strenge bestemmelser på bla hensyntaking av stier. Resultatet er hvis jeg skal se inn i boligbobla her for øyeblikket et 10 års åpent sår med kvisthauger på 200 mål i noe som har vært ganske gammel skog og (nok) en rasert gammel hulsti og nærturområde.

Hvorfor kan man ikke bare høgge i vei, men i det minste la vær å kjøre akkurat midt oppi stien og legge kvisthaugene ved siden av. Disse svære monsterne trenger jo ingen sti for å komme seg frem.

Jeg forstår at utviklingen går sin gang og at turområder vil måtte vike plassen og er heller ikke motstander av dette, men det er den hodeløse tilnærmingen til dette og den unødvendige ødelegginga samt at det ikke ser ut som om at det går an å ha to tanker i hodet samtidig jeg stiller spm ved.

PS: Gutta på skauen gjør bare jobben sin. De har sine prioriteringer og det er å få jobben gjort. Greit nok. Er det føringene det er noe galt med? Holdninger og Kultur i lokalsamfunnet og blant politikere samt administrasjon?

Det er lov å ikke ha fasit på dette. Høyttenkning rundt hva som evt kan gjøres tas i mot med takk.

Jeg mener bla å ha lest noe om at stiene på kartet skal respekteres/tilbakestilles.

Mulig han skogsarbeideren jeg snakket med har rett i at det er slækkere krav når det skal høgges til bolig/næring, men det virker jo helt sprøtt at ikke disse andre reguleringene først blir gjeldene når det foreligger konkrete planer om utnyttelse av arealet.

Jeg har ofte tenkt på dette med skogsdriften og verdien. Hva sitter man som skogeier igjen med på et gjennomsnittsmål over en 50-100års periode? 1000-2000? Det er jo selvfølgelig penger i dette for hogstselskaper og kjøpere også. Men sett bort fra det..
Hvis man regner på eksempelvis Kjekstadmarka og regner med at den er ca 16000 mål er og tatt fra lufta er verdien kanskje 1500 kr pr mål , la oss si at alt kan hugges hvert femtiende år. Verdien for eier ca 24mill pr 50 år. eller 480000kr pr år. Er ikke dette egentlig småpenger?

Kan godt ta de penga jeg altså, fint som morro budsjett!

Har også vært mye hogst den siste tiden rundt i områdene jeg har syklet (Bærumsmarka, Vestmarka, Kjekstadmarka, Finnemarka).

Er litt nysgjerrig, hva får man egentlig for en stk tømmerstokk? Det er jo ikke akkurat veldig mye hogst man tar ut av disse områdene om gangen (hogsten blir ofte liggende en god stund før det hentes, så man danner seg fort et bilde om mengden) forhold til hvor dype og store spor som settes. Det er spesielt irriterende for oss som bruker marka mye, som plutselig for ødelagt stier/veier og ørten nye gjørmehull i mange år fremover.

Det virker heller ikke som mange gidder å rydde etter seg nei. Hvis ingen sier fra eller følger opp så slipper de jo masse arbeid så. Det var noen som postet en tråd her for en stund siden om hva man kunne klage på og hvordan til fylkesmannen (?) Finner den ikke igjen, mulig noen andre kan finne den.

Joda, men noen kroner blir det jo selv med 200 mål. Tror det ofte foregår slik at noen som driver med dette kontakter deg og gir en pris, og ja hvorfor ikke liksom. Teigen du har arvet etter småbruket til oldefaren din i gokk kaster av seg noen tusenlapper hvert 20 år.
Årsaken til den voldsomme aktiviteten i år handler visst nok om en kombo av gode priser og noen koronatiltak rettet mot næringen. Er noen støtteordninger som gjør det billigere å ta ut i visse områder.

Norge er et land hvor volumhogst har dype røtter.
Amster og London pluss et par andre store byer er fundamentert på tømmer som ble høgd og skippet ut herfra så det ligger dypt i oss å akseptere dette. Tømmer var mat på bordet helt enkelt.

Den tråden du nevner hadde vært ålreit å funnet.

Rett under 400kr pr kubikkmeter. En tømmerbil med to vogner har 42-43 kubikk. Ca 17k pr bil som lastes.

Man kan jo bruke bilde av den lasta bilen som referanse ifht haugene slm ligger der ute. Aner ikke kostnaden pr m3 for å få. Henta det ut, tipper halvparten går med til det?



https://www.ssb.no/jord-skog-jakt-o...kasjoner/markant-nedgang-i-tommerprisene

https://digitaltmuseum.no/021016830...mmermalingsanlegget-til-trelastbedriften

Er det ikke vanlig å si at skogen vokser med ca 1 kubikk/mål/år? Sikkert avhengig av bonitet, men der er vel regnestykket ditt på den ene siden av ligningen, og skog som sådan koster vel i området 12-1500NOK/mål, og da helt sikkert med variasjoner for hogstmoden skog etc...

Jeg kjenner ikke én eneste bonde som skryter av profitt i skogdrift, klagen på de som eier maskinparken derimot er det nok av!

Regnestykket mitt er jo litt løst og lettbeint og på ingen måte kvalitetssikret. Men dersom man ville ta vare på rekreasjonsområder og unngå flater og herp av områder ville det ikke koste mye å betale for frivillig vern av skog med gode rekreasjonskvaliteter. Når det er sagt er det selvfølgelig behov for tynn og rydd som antagelig blir vanskeligere og vanskeligere jo eldre skogen blir. Men jeg må si jeg trives godt i gammal halvåpen skog med både vindfall Skjegglav på trærne..det ser man ikke mye til i moderne granåkre.. mulig jeg er sær der..

Turstier/merkede stier tar entreprenørene hensyn til. Men ikke dyretråkk og andre småstier som ikke er i jevnlig bruk. Det er en del miljøhensyn som er nedfelt i miljø standarden som skogeier/entreprenør plikter å forholde seg til.
Sporskader over en viss lengde og dybde skal også repareres etter rimelog tid.
Skogsdrift må ses på som ett anleggsområde så lenge driften pågår.

Er vel Løvenskiold som eier det meste i disse områdene her og han får vel bra betalt gjennom Maxbo forretningene han eier vil jeg tro. I hvertfall i forhold til en normal grunneier.

Det er de hensynene jeg mener de ikke tar. Og hvorfor ikke ta hensyn til stier som helt åpenbart er i bruk, men ikke er merket? De skjønner jo at noen får seg en overraskelse.
Her er det kun de aller mest brukte stiene som er på kartet. Det er typisk stier som går opp i høyden og skogsveier på de flate moene med barnål. De som går opp i høyden er knyttet sammen med stier på tvers på forskjellige steder og utgjør dermed noen fine runder for de som ikke vil eller kan gå helt opp. Å gå helt opp blir gjerne litt langt hvis man bare skal en rask tur ut også.
Noen av søkkene etter maskiner man kommer over er sikkert eldre enn det nye lovverket, men ingenting tyder på at det er noen som har tenkt på å komme og fikse opp basert på hva man ser og møter fra tidligere jobber. For de langt de fleste stiene er løpet kjørt uansett. Ødeleggelsene er for store helt enkelt.

dersom 24mill er netto overskudd så er det greie penger som kan innvesteres videre

Det er nok riktig men sammenlikner man med andre tiltak for forskjønnelse av nærmiljø o.l. over en periode på 50 år i omkringliggende kommuner er det jo uansett småpenger.. Spørsmålet er egentlig hva betalingsvilligheten er for en potensielt økt brukeropplevelse. Det er jo også et spørsmål om folk faktisk setter pris på områder med urskogspreg.
Mange har knapt sett slike områder da det aller meste av drivverdig skog er avvirket og plantet i løpet av det siste århundret.

Men noen små lommer finnes fremdeles igjen:
https://naturvernforbundet.no/her-finner-du-eventyrskogene/category4230.html

Kjekstadmarka er et ganske stort område, hvem som eier dette vet jeg ikke, men at den delen av Nordmarka som eies av Løvenskiold feks kaster av seg en betydelig sum er jo åpenbart. Eierskap i den norske utmarka er preget av Arbeiderpartiets kamp for småkårsfolk rett til å eie selv. Resultatet er en masse små teiger med eiere som ofte ikke bor i nærheten lengre. Eiendommen er ofte "verdiløs" da den er liten og ligger utenfor allfarvei, helt til noen kommer og skal lage hyttefelt. Hvis ikke det skjer så bare ligger den der og man har tradisjonelt hentet ut en sydenferie eller noe liknende hvert 20 år når de andre grunneierne i nærheten har bestemt seg for å "tynne skogen". Denne praksisen har økt i omfang de siste tiårene ved hjelp av store maskiner som tar ut virke effektivt med få hender. Eller det er ihvertfall hva jeg tror er det som skjer. Store grunneiere eller driftslaug tror jeg faktisk er flinkere til å ta hensyn siden volumene er større og inntjeningen bedre. På småoppdrag som jeg tror det er her så er det i utgpkt så lite å hente at ekstrajobben med å pynte etterpå gjør det hele til en veldig lite lønnsom butikk. Maskiner skal flyttes på etter kort tid etc etc.
At dette er virksomhet som historisk har hatt betydning for om man har hatt mat på bordet spiller jo også inn i hvordan politikere, administrasjon og innbyggere ser på dette.
Sier ikke at det er sånn. Kun noen refleksjoner.

Eier har rett til å hogge tømmer. Likevel er det vanlig i samfunnet at man likevel må følge noen regler.

Når vi nå ser hvordan det ser ut etter at moderne 25-40 tonns maskiner har kjørt i skog som ikke engang tåler fritids sysler som gåing, sykling og ikke minst ridning. Det ser ikke ut til at de tar hensyn til skiftende årstider, slik at maskinene graver seg ned til fjellet om nødvendig

Tømmerveier vi ofte bruker som stier har blitt dannet over lengere tid. De ble trafikkerte av lettere kjøretøyer som enkle traktorer da det var tømmerdrift. Ved bruk av ny maskiner blir disse tømmer veiene totalt ødelagt.

Hvis det er ønskelig at vi skal unngå disse tilstandene vi ser i dag må nok reglene for når man kan drive og størrelsen på utstyret begrenses.
Overholdelse av reglene som allerede finnes kan også bedre forholdene.

Ofte har prosjektene lav lønnsomhet og skogen ville ikke blitt hugget hvis ikke støtte var gitt fra staten. Man kan til og med få ekstra støtte for å ta hensyn til miljøet. Skogsveier som blir rustet opp for å ta ut tømmer blir støttet av landbruksdepartementet: https://www.landbruksdirektoratet.n...udd#nybygging-og-ombygging-av-skogsveier

I år er det gitt tilskudd med ekstra 50 millioner for å støtte mer mekanisert drift på grunn av Covid 19.
https://www.regjeringen.no/no/aktue...staktivitet-i-skogbruket-2020/id2705641/
Dette for å holde driften i gang - for oss - les ødeleggelsene i gang.

Det hele blir en farse når man ser på diskusjonene og konfliktene rundt hvor mye to sykkeldekk sliter.
Hehe, jeg var oppe og ryddet på en av de nevnte hulstiene for to uker siden med en liten gardena hagesaks og var litt bekymret for at jeg kanskje hadde tatt litt mye......

Selv om det kanskje ikke ser slik ut, er det klare forskrifter for hvordan skogsdrift i østlandsområdet skal gjennomføres:

https://lovdata.no/dokument/LF/forskrift/1993-04-02-268

Dette stemmer ikke.
Stort sett er det ikke støtte fra staten for å drive skogsdrift.

Sanouka flytt opp på fjellet igjen. Over tre grensa. Her er vi stort sett bare glade hvis det skulle mot formodning hugges noen fjellbjørk. Kunne ønske Løvenskjold så verdien av krokete lave fjellbjørker. Trengs litt opprydning i ski terrenget før vinteren kommer😘
Men ja helt alvorlig så virker det som de store gutta nærmest operer helt fritt i skogen. Nikkers adelen som styrer skuta skulle man tro.

Naturvernforbundet i Østfold laget en veileder i 2017 som omhandler påvisning og klagemulighet for Grisehogst
Det står at kommunen har primæransvar for å føre tilsyn og at skogbrukssjefen i den gjeldende kommune skal ha eventuell klage. Det kan nevnes at jeg prøvde å påpeke manglende opprydding etter kjøreskader i min kommune, men fikk følelsen av at vedkommende i stillingen ikke hadde veldig lyst til å legge seg ut med skogdriftsselskapet.

Ja det høgges jo som kjent ikke no i Gol mfl. At det ikke har dukka opp et laug av frivillige til å tynne gummi og caravan er jo smått utrolig når man ser hva de får til på Heggmyrane feks
Nå som jeg har blitt weekend warrior forventer jeg meg skjerpings og forbedring fra de lokale.

Det har vært tynna i Gummi- og Caravanskogen i åresvis

jadda

Familien har et småbruk oppe i Krødsherad og jeg kjenner meg ikke igjen i ovenstående. Til dags dato har vi aldri mottatt en krone i statsstøtte, og det har aldri vært aktuelt å søke om støtte til å ruste opp skogsveier, da støtten du får blir spist opp av vedlikeholdsansvaret du påtar deg etterpå.

Vanlig praksis hos oss når virke skal ut er at grunneierne i området går sammen i et samvirke. Man setter i stand skogsveier inn til området for å tåle tømmerdriften, gjennomfører hogsten, prisen på tømmeret gis når det går gjennom sagbruket, rydder opp. Det skal sies at skogen det snakkes om her ligger langt fra befolkning, og også langt fra typisk turterreng, så det er veldig lite kontroversielt å drive flatehogst.

Det er en helt grei lønnsomhet, selv om det ikke er fantastisk, har ikke sjekket mot regnskapet, men jeg synes å minnes at det ligger på ca. 200 kr/kubikk etter at alle kostnader er trukket fra noe som gir et greit tilskudd.

Det er vanvittig interesse for å kjøpe og eie skog. Etter at prisreguleringen ble myket opp har prisene gått i taket. Det er ikke samsvar mellom hva du betaler for skog og de relativt beskjedne inntekter skogen genererer. Skogeiere som gjør en god jobb i skogen, tynner, holder veinettet ved like (ja du får tilskudd for dette) får ikke så mye mer betalt for skogen da kjøpegruppen synes å være mer opptatt av antall dekar fremfor fremtidig kontantstrøm. Akkurat som de syltynne kyrne enkelte steder i Afrika. Rikfolk vil eie skog/utmark enten den ligger til fjells, egnet for fuglejakt med en støl eller tre eller i "tjukke skauen" på Østlandet med elgjakt. Nå er det forresten gode priser på tømmer sammenlignet med tidligere, dessverre havner det aller meste i Sverige som har god struktur på treindustri mens vi i Norge har lagt ned de fleste større sagbruk. Forskning og investering i hvordan vi kan utnytte skog og tømmer bedre bør få et oppsving (ja det er noen miljøer som er flinke), skog er superviktig for miljøet og mer av stokken utover til plank, pellets bør utnyttes bedre.

Det er stor forskjell på skogeiere, enkelte gjør jobben med å sette i stand stier og landskapet, planter ny skog osv mens andre betaler skogsentreprenører et minimum og ender opp med et bedritent område i mange år.

Jeg ville gått sammen med turforening, skiforening, sykkelklubb, kommunen etc og forsøkt å få en god dialog med skogeier om hva som er viktig for ferdsel i skogen og gjerne felles dugnad for å rydde opp.

Nemlig. Man sitter på noe skau som noen i familien eide generasjoner tilbake. Demografien endrer seg og etterkommerne har flyttet til byen. Kjekt å ha, det kaster tom av seg noen kroner som avhenger av hvor mange andre etterkommere som skal ha en del av kaka. Et hyggelig tilskudd til oppussing en ferie eller for andre kanskje en ny bil.
Noen områder er såkalt uproblematiske og siden det ferdes lite folk er det ingen som bryr seg. Heller ikke om lovverket vil jeg anta. Alle er fornøyde, grunneier bor i byen og har andre ting å tenke på, entreprenør er fornøyd for her trenger man jo bare å late som man gjør jobben forskriftsmessig siden ingen bryr seg.
Det blir for enkelt og kostnadene for felleskapet og miljø for høye synes jeg. Spes mtp på utbredelsen av aktiviteten og størrelsen på maskinene som må til for å få det lønnsomt.
Dagens praksis er jo slik at store skogsarealer er prisgitt av at noen i verdikjeden faktisk bryr seg kan det se ut som.
PS: Sier ikke at dette gjelder i ditt tilfelle. Det er mer et forsøk på å beskrive mekanismene på hva som antakeligvis ofte skjer.

Turforeningen er bitteliten, idretten er opptatt av å kjøre bulldozer for å lage skiløyper, det samme gjelder til en viss grad sykkelklubben siden nesten alle der egentlig driver med langrenn.
Kommunen er nok et greit sted å starte, men er redd de ikke vil forstå hva jeg snakker om siden en del av hogsten som foregår er bestilt av dem. ( og ikke kommer inn under de samme kravene siden de drømmer om at det skal komme virksomhet på disse tomtene. Noe det muligens vil, men neppe så fort kommunen ser for seg og kanskje heller aldri vil)
Jevnaker er en bitteliten kommune som alle andre steder i verden ville vært en del av noe større. Større enheter har lengre avstand mellom forvaltning og særinteresser samt ofte litt mer grundig planarbeide for hvor man vil i fremtiden. Her tipper jeg at den lokale myndighet for slike saker både eier og drifter noen dekar selv. Legg til et eiendomsmarked på speed pga forventninger til vei og bane samt et AP som er nesten like sterkt som under Gerhardsens glansdager samt klassisk Norsk bygdekultur hvor det å stille spm blir sett på som å være bråkebøtte og stort sett kun gjøres fra de tre lokale Frperne så er det nok lite en offentlig ansatt nobody som i tillegg er innflytter får gjort. Det måtte isf være argumentet om attraktivitet på tilflytterfronten, men der trumfer jo som kjent arbeidsplasser innenfor forskningen. At kommunen ligger kliss oppi landets største og mest velfungerende arbeidsmarked ser ikke ut til å ha slått dem så her er det dobbelt opp med både boliger og (håp) om næring. Med Ringerike ved siden av, som skal sies har en større og bedre plan på dette, så blir trøkket massivt og nærmest ute av kontroll siden bittelille Jevnaker har bestemt seg for å skulle være en autonom player i regionen. Hadde det vært noe fornuft i dette så ville man vært en del av planen til Ringerike og fokuset og resursene kunne vært styrt inn på bolyst og turisme og latt de store områdene som allerede er planlagt rundt Hønefoss ta seg av jobber og næring som ikke er direkte knyttet opp mot turismen. Sånn som det er nå risikerer man å legge store områder brakk i mange år fremover og i verste fall for alltid. Samtidig som man har ødelagt for bolyst og mulighetene for å bli et reisemål for kultur og friluftsaktiviteter. Her ser man på seg selv som i midten av to regioner (Hadeland i øst Ringerike i vest) men ser ut til å ha glemt at Jevnaker lett kan se ut som noe som ligger i bakevja. Har man ikke tunga rett i munnen så kan drømmene her om vekst og berømmelse fort bli snudd til et oppsamlingsheat med boligområder i brakk og næring som bare trenger plass og ikke generer verdi i noen særlig grad.

Det jeg kan gjøre i dette bildet er lite, men jeg skal ihvertfall sjekke med skogssjefen i kommunen om jobbene gjort i områdene utenfor bolig og næring er gjort innenfor en standard de mener er innafor:)

Vel, den skogsdriften er i vårt tilfelle helt nødvendig for å holde småbruket i stand, det koster faktisk en del å vedlikeholde eiendomsmassen og ikke minst holde kuturlandskapet rundt gården åpent så at vi gjør det for moro skyld stemmer ikke i vårt tilfelle, ellers hadde det vært et pengesluk av dimensjoner. Jeg vil også tillegge at det faktisk er driveplikt. Tror nok at du vil finne ganske mange som er i samme situasjon som oss.