Stistudie: Sykling sliter på stiene!

De kunne sjekka slitasje ved type Topp7-tilfots-arrangement, så kunne man fått en delt 4-plass med gående og syklende?

Ok, då får jag väl bara skriva att du har fel. Fotgjengare går ofte ikke " forsiktig gjennom våte partier", fotgjengare går ofta "utenom/ved siden av/utenfor våte partier" men det finns självklart undantag som där man kan hoppa mellan stier.

edit: Det som oftast sker er att syklister syklar i mitten, vilket kan göra hållet djupare, och fotgjengare trippar rundt eller försöker finna ett nytt löp, vilket gör stien bredare.

Jeg går jo ofte til fots på fjellet, og jeg går i høyeste grad rundt gjørmehullene, aldri gjennom. Må jo ha vadestøvler i så fall.

Rittsykling når det er vått er ikke noe særlig. Det kom jeg fram til i 2010 da Terrengsykkelrittet gikk over Gardfangeråsen (øst for Lutvann). I utgangspunktet en utmerket sti, men ganske så lite trivelig etter at noen hundre syklister hadde kjempet seg gjennom der under våte forhold. Se selv. https://photos.google.com/album/AF1QipN6ICJMOr-NzZ2YPfE6chr4W1XWKSyGloCW1PXq

Men når rapporten skal se på mulig slitasje i verneområder vil jo det å arrangere et ritt uansett ikke være veldig aktuelt... så det er litt snodig at de har brukt det som utgangspunkt her, altså slitasje ved ritt.

Enig i det. Ritt er ikke hovedregelen. Svært sjelden at den samme stien får besøk av flere hundre i løpet av noen timer.

Men det tilsier også at rittarrangører må tenke seg veldig godt om når de planlegger sine traséer - eller ta vær- og førebehold.

...og det samme gjentok seg i ~2015 var det? Årevis med lobbyarbeid forsvant i praksis med et regnskyll....

Jepp, 2015 var en disaster. Det var også det året en moroper skilta om løypa på natta slik vi ble ledet gjennom en god kilometer i myr i stedet for Blåbærstien Jeg brøt etter det partiet, pedalene ville ikke gå rundt lenger...

Men om det är terrengsykkelrittet dere snakker om så var det väl inte så stor skada skedd trots att østmarkas venner sa att stierna var totalförstörda?

Njaa, se på bildene fra 2010, ganske grisete. Men etter noen uker og måneder var det vel ganske ok igjen. TSR avholdes i mai, så hele sommeren ligger foran med ditto selvreperasjon. Et ritt i september hadde nok måtte til våren før skadene hadde grodd.

Konsekvensen for TSR til slutt ble en fast trase i stedet for ny løype hvert år. Ganske mye kjedeligere som rittformat (særlig for gamle travere), men kanskje et fornuftig kompromiss.

Klarar inte att se dina bilder.

Får 404-feil når jeg prøver å se på det albumet.

Prøv denne: https://photos.app.goo.gl/FABNgp2o11V3R6Lz5

Er det noen planer for fiksing av de ødelagte broene i TSR traséen?

At stisykling og hester sliter mer på klinete underlag enn turgåere som i større grad "går fra stein til stein" der det er mulig og relativt sett har stor tråkkflate sammenlignet med smale dekk kan jo ikke være noen bombe. At stier reparerer seg selv i noen grad tror jeg også. Men uansett, der det er klinete og vannet ikke dreneres vekk blir stiene brede og ødelagte. Vi syklister må ta vår del av "skylda"

Det jeg lurer på er hva de skal bruke undersøkelsen til. Blir det åpning for mer klopper, restriksjoner (evt for el-sykler).

Tomåsan på Nesodden er vårt Mekka og nylig ble hele området foreslått vernet sammen med 8-10 andre områder. Jeg var med å lage innspillet fra sykkelklubben og vi fikk med oss turlaget osv. Stiene som var tegnet inn var bare en brøkdel av mylderet syklister og gående benytter. Vi benyttet bla Strava heatmap for å vise trafikken i tillegg til at vi foreslo endringer i selve området. Begrensningen ville blitt at ingen trær som faller over stier kan fjernes uten godkjenning, ingen nye klopper osv. Vi har snart klar heisbasert sykling og verneområdet ble tegnet helt inn til slalombakken. Her har vi sammen med slalombakken og kommunen allerede fått midler og er i gang med å legge løyper innenfor foreslått verneområde. De øvrige foreslåtte verneområdene ble banket igjennom men hos oss ble alt stoppet (muligens pga vår innsats ???).

Vi har også flere i klubben som bidrar til å sage nedfalte trær og lage klopper. Flere av disse stedene ser nå veldig bra ut.

Jeg tror det er lurt at flere enn klubben hos oss viser positivt engasjement, tar før & nå bilder av partier som kloppes, eller på annen måte forbedres og sprer info om at vi skal sykle forsiktig når vi møter folk, hilser osv.

Snakket med DNT om dette senest i forgårs. Her har Friflyt og Frøy et ansvar som jeg er usikker på hvor godt forankret er opp mot Bymiljøetaten.

Bildene som MagnusC tok her for noen dager siden på Godstien var ikke bra reklame for denne typen byggverk i Marka.

Leste at IF Frøy nå har formelt overtatt Terrengsykkelrittet fra Fri Flyt AS / Terrengsykkel, så fremtidig "ansvar" for løypetilstand her vil vel påligge Frøy. Anektote: Jeg var med på å bygge mange av de tidlige kloppene rundt Slettfjell / Ødegården for 8-10 år siden (ymse TSR-traseer), lappet også på mye gammelt og råttent ræl av noen langsgående klopper (Skiforeningen / DNT) som aldri ble vedlikeholdt. Løypekjøring om vinteren og skogsmaskiner har nok herjet fælt med mange av kloppene, dessverre, og det meste som står ubeskyttet ute i naturen krever et visst ettersyn / vedlikehold. Den gang var vi noen få entusiaster som brukte mye fritid og krefter på å sette ting i stand, men etter at jeg flyttet ut av byen er Sørmarka nå mitt domene. Har ikke syklet i Østmarka på 6-7 år, så har ingen anelse om hvordan stiene og kloppene ser ut i dag, og om er noe som helst ettersyn eller vedlikehold. Problemet her er vel at ingen har direkte eierskap eller ansvar, og hvis ingen frivillige og ivrige sjeler tar skjeen i egen hånd, så forfaller det bare og blir til irritasjon. Skiforeningen er tidvis gode på "sitt" domene (rødstier / skiløypetraseser), mens blåstiene ser ut til å havne mellom to stoler. Markaloven og Fylkesmannen har også lagt føringer på hva som er innafor mht klopping og utbedring, så det er nødvendigvis ikke så enkelt for frivillighetene å kunne ta et ansvar for stivedlikhold når motivasjonen svinner hen i en myr av søknadsplikt :

Kanskje IF Frøy, DNT og NOTS burde samarbeide litt da? Noen må i alle fall ta ansvar, enten for å fjerne eller fikse dem.
Vil tro at så lenge det skaffes materialer til de stedene det gjelder så vil det være en relativ smal sak å tromme sammen nok krefter til dugnader med alle syklistene og andre som bruker stiene jevnlig.

Var gjennom traséen på søndag og det aller meste er veldig bra selv på litt vått føre, men om det skal kjøres ritt der til våren bør alt være på stell.
Tror at om sykkelfolket tar tak i slike ting og fotfolket ser at syklistene gjør en innsats, så vil det bli mindre gnisninger mellom de to brukergruppene også.
Ble blokkert og nærmest hudfletta av en fotgjenger med hund, til tross for at vi smilte og tok hensyn, stoppa og sa hei, det er bare merkelig men det kommer nok fra et sted.
Og vi vet alle at det finnes stisyklister som ikke har tid til eller ønsker om å ta hensyn eller å bry seg om å fremstå som hyggelig ute på stiene.

På Fagerstrand (sør på Nesodden) har vi veldig få personer som er negative til sykling på stiene, men så har vi som utgjør den harde kjernen i stisykkelmiljøet her også lagt ned en durabelig innsats med vedlikehold av stiene.
Vi har god dialog med kommunen, andre grunneiere, fotfolket og det lokale turlaget, og sammen har vi bygget skikkelige broer, steinsatt, ryddet og trimmet, fjernet vindfall og generelt stått på, med hovedvekten av dugnadsarbeidet på oss og turlaget.
Selvsagt er dette enklere her ute på bygda enn inne i byen, men alle bør forstå at bruk krever vedlikehold og tiltak som minimerer skadene vi lager ved å frese gjennom gjørma.
Her ute er vi kjent som de gærningene som freser rundt på sykler oppi skauen, men like mye kjent som de gutta som fikser og vedlikeholder stiene så alle kan bruke dem.
Det hjelper mye!

Det er jo alltid noen Frøy-dugnader i TSR-traseen før Terrengsykkelrittet. Inntrykket mitt er vel at klubben ikke har så mye fokus på det utover dette tidspunktet. Nå jobber jo også Frøy hardt for å etablere en ny "fast" rundbaneløype på Skullerud.

Mulig brannfakkel: Et stort ritt i det området med mest brukerkonflikt i hele Norge er kanskje ikke noen god idé.

Det var gledelig å høre, at arbeidet som vi la ned for 8-10 år siden fortsatt står seg, til tross for at det ble brukt terrassebord og ikke 48 x 148.



Eksakt min erfaring, både fra Østmarka og Sørmarka. Bare smil og klapp på skuldra fra vanligvis heller gretne "markaeiere" til fots. Synliggjøring av slike bidrag bidrar til å ufarliggjøre syklistene som en trussel, og det blir en mer gjensidig aksept. Dialog er også viktig, slik du skriver under.

Synd å si det, men å bygge stier slik dugnadskjempen Heliboy gjorde er ikke bærekraftig. Alt forgjengelig materiale bør unngåes og erstattes med mer bestandige metoder som drenering og steinlegging. Ganske enkelt fordi det er for få Heliboys der ute og da ender vi opp slik som nå med halvrøtne klopper og stier.

Det er min konklusjon etter mange år med bygging i treverk også. Det er ikke gitt at det kommer noen etter oss med batteridrill og fikser, og da må vi ta høyde for at dette er noe som skal holde til barna våre er godt voksne, minst. Da er det drenering og steinsetting og omruting av stier som gjelder...

Etter å ha vært med på en del eksperimentelt klopparbeid i Østmarka er også min konklusjon at løsninger basert på treverk må unngås overalt der det er mulig. Det er desverre mange plasser, både i Østmarka og rundt omkring ellers, der steinsetting, drenering eller tilsvarende tiltak er helt utenfor rekkeveidde av det man kan få til med manuell stibygging (innenfor realistiske rammer, da). Så, hva gjør man da? Ofte vil nok klopping av noe slag være eneste mulige løsning. Jeg tror imidlertid det er mulig lage mer solide ting av lokalfelt tre enn det som så per i dag er "standard" rundt omkring. Jeg har ikke noen bunnsikre kilder å vise til, men klopper og north-shore konstruksjoner kan vel sies å ofte ha en levetid på 4-6 år. Si, kanskje tre år om ting gjøres feil, eller ti år ved veldig gunstige forhold. Uansett, dersom det finnes mye byggverk som må vedlikeholdes cirka hvert femte år, så er det fort at det blir mye ræl liggende rundtomkring i skogen. Om man derimot utviklet teknikker som varer 12-15 år og brukes sparsomt omkring, så har man en mye bedre situasjon. For eksempel virker det som om ØKS sin kloppvariant, med en tømmerstokk delt i to med sagside opp, har lengre levetid enn BYM eller DNT sine klopper lagd med impregnert trevirke og skruer. Men også disse kan vare relativt lenge ved riktige forhold/utføring.

Det har jo vært gjort mye bra tilrettelegging i Østmarka i Oslo. For meg som nyter fruktene av andres arbeid (jeg var bare med på 1 dugnad, shame on me..) så tenker jeg at tiden er inne for vedlikehold av det som har blitt tilrettelagt. Jeg er veldig motivert for å ta vare på stiene våre, men tenker det må gjøres etter boka og et mandat så jeg kommer til å spørre NOTS Oslo om hvordan jeg kan bidra.

Kloning pågår :-)
Enig i at man uansett bør etterstrebe løsninger som er mer varig og bærekraftig. Ofte blir det et kompromiss, f.eks. over våtmyr som man ikke kan eller bør drenere. Andre steder finnes det rett og slett ikke ikke flyttbar stein i nærheten som kan løse utfordringen. Og enkelte evige våthull krever sprengstoff for å kunne lage drenering. Langt inne i marka, med begrenset verktøytilgang og relativt knappe ressurser, så tyr man gjerne til løsninger som lar seg utføre på stedet uten maskinkraft, og som er mulig å reparere / vedlikeholde. Alle som har prøvd vet hvor utrolig slitsomt det er å bære tunge materialer og verktøy langt inn i marka. Selv steinsatte stier krever vedlikehold. Dreneringer tettes og må gjenåpnes, klopper bør etterskrus. Snørike vintre tærer hardt på det meste. Det returnerende spørsmålet er; hvem har eller tar vedlikeholdsansvaret for disse blåstiene?

Har en visjon om å få bygget en klopp eller bro i MøreRoyal fra Talgø, som garanterer 50 år mot råte. Koster jo 3-gangen av vanlig imp, og enda litt mer som konstruksjonsvirke (48x148). Kommer ferdig linkokt i f.eks. grå, brun og setersvart. Tror det ville ha vært veldig estetisk fint i marka, i stedet for vanlig impregnert. Pluss at levetiden er noe helt annet. Hvis noen sponser materialene, så stiller jeg som bygger :-)

NOTS har kommentert studien med et innlegg på terrengsykkel: https://www.terrengsykkel.no/kommentarer/syklister-vil-ha-baerekraftige-stier

Veldig bra innlegg! Balansert og ivaretar interessene våre på en god måte.

OK, da får jeg publisere mitt forslag til uttalelse her, jeg synes NOTS er altfor ydmyk. Det er gjort observasjonsstudier i land med samme topografi og klima (kanada, skottland, nz) som konkluderer annerledes.

Hvem sliter mest på stiene, og er det en relevant debatt?

Stier er slitasjespor etter ferdsel i naturen. 25 år med forskning på erosjon og friluftsliv viser at det er geofysiske forhold ved stiene, altså type underlag og hvordan de håndterer vann som avgjør slitasje fra friluftsliv. Kontrollerte forsøk har vist lite forskjell mellom hvor mye syklister og fotgjengere sliter på stiene. Fotgjengere har større marktrykk og graver dypere på mykt underlag og i oppoverbakker, syklister har lavere marktrykk, men påfører terrenget tverrkrefter ved bremsing i utforkjøringer og harde svinger.

Syklister beveger seg annerledes og stedvis med litt høyere fart enn fotgjengere, og når stier åpnes for sykling vil stiene endres, men sykling på sti fører på ingen måte til progressiv slitasje.
I friluftsmeldingen foreslår regjeringen å fjerne restriksjoner på sykling i en del verneområder for å få flere ut i naturen og fremme folkehelsen med denne fantastiske friluftsaktiviteten. Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) har derfor fått oppdraget med å gjennomføre en observasjonsstudie for å få kartlagt hvordan stiene endrer seg når andelen syklister øker, og lokale syklister har villig bidratt for å få fram mere konkret kunnskap, blant annet med å arrangere gps-baserte sykkelritt i noen av studietraseene. Det er noe uklart om det ble arrangert motbakkeløp i fotgjengertraseene.

I tabloide overskrifter 06.11. hevder NRK og Miljødirektoratet på sine nettsider at det nå er vist at sykling sliter mer på stiene enn fotgjengere. NINAs feltstudie viser konkret hvordan en tradisjonell fotgjengersti endrer seg når andelen med syklister øker iløpet av første sesongen. I vått, og bratt terreng var det en gjennomsnittlig økning i stibredde på 10 -20 cm når andelen syklister økte, stidybde endret seg ikke. Interessant nok forsvant dette når andelen syklister var svært høg.

Å hevde at feltstudien med dette motbeviser 25 års forskning på stiers geofysiske egenskaper er å dra konklusjonene fra en observasjonsstudie litt vel langt. Kontrollerte studier er generaliserbare, men ikke konkrete. Observasjonsstudier gir konkret informasjon, men resultatene farges av studieforutsetningene og er ikke generaliserbare i samme grad. Reflekterer bruken i studien, bl.a. stravakonkurranse og rittrase i høy fart, tursykling i Rondane eller over Hardangervidda?

Erfaringsmessig vil stier endre seg når syklister begynner å bruke en “gjengroingstruet sti”, gjerne mest første året, fordi syklister beveger seg annerledes gjennom terrenget enn fotgjengere og dyr som har lagd tråkket, for deretter å få et “syklistvennlig spor”. Det opprinnelige tråkket gror gjerne igjen om stien blir lite brukt. Studien viser konkret hvilke endringer vi kan forvente når tradisjonelle fotgjengerstier som tidligere har vært stengt åpnes for større andel syklister, ikke at syklister påfører stier vesentlig mer slitasje. Stier vi liker å sykle på, med høg andel syklister og lite fotgjengere er ikke mange meter brede gjørmehull.

Altfor mange stier i Norge går i laveste punkt i terrenget “straka vegen over myra” eller “straka vegen opp lia bakom huset”, istedetfor å følge fine smårygger og forhøyninger i terrenget i umiddelbar nærhet i samme terreng. Slike stier vil ikke tåle mye bruk, hverken av gående eller syklende, fordi de samler vann og vasker ut. Klatrende hårnålsstier med moderat stigning, slik vi ser når vi er på ferie i alpelandene (der de ofte har stått siden romertida), er fraværende i det norske rutenett.

Vi håper norske forvaltningsmyndigheter i framtida vil ta en mer aktiv rolle i forvaltningen av friluftslivets viktigste ressurs, stinettet, og fokusere på hva vi kan gjøre for at stiene våre skal tåle økt bruk, både fra fotgjengere og syklister, og bli “Bærekraftige stier”. Arbeidet med å få flere ut av sofakroken og ut i aktivitet i skog og fjell er det viktigste vi kan gjøre for folkehelsa og en investering med høg framtidig avkastning. Mange norske stier er ikke bærekraftige, og mange steder vil at man må endre traseen eller forsterke underlaget. Disse prinsippene bør man ha med seg, både i planlegging av nye stier, men også vedlikehold av eksisterende traseer.

Ingen synes det er gøy å sykle gjennom myr, gjørmehull, og ødelagte stier, og vi håper på mindre tabloide vinklinger fra media og direktoratet i framtida.

+1

+1 til Ynot