Stekepanne som tåler høy varme?

Jeg ville gått for en stålpanne til det som skal stekes på høy temp (denne feks: https://bakerenogkokken.no/gryter-og-panner/stekepanner/demeyere-proline-stekepanne-7-ply-28-cm/) og brukt slipplett til ting som stekes på lavere temperatur. Det som generelt er viktig med induksjon er at når man skal varme opp en tom panne, så setter man platen på 7 en stund FØR du kjører full blås. Da slipper du at de slår seg.

Kan du å behandle støpejernspannen på riktig vis? Du skal bygge opp ett lag med slippbelegg. Du finner egne forum på internett med dette som tema
Stålbørsting og polering skal på ingen måte vere nødvendig om du gjør dette riktig. Google "seasoning cast iron". Linolje er muligens det beste da det så lett lager kryssbindinger.

Med ok belegg burde det holde til noen brenner den helt ren, men da ville du med en annen panne måtte kjøpt ny, ved støpejern trenger du bare å lage nytt belegg.

Ikke vanskelig å vedlikeholde, mest vesentlig å aldri bløtlegge.

Ellers er vel støpejernspanner også i forskjellig vekt? Eventuelt at du burde trene mer?
Stål er kanskje som støpejern med samme egenproduserte belegg på en god panne?

Dette kommer du ikke utenom. Den eneste alternative løsningen er å gjemme bort de stekepannene du er redd for, så kan de som ikke gidder behandle ting skikkelig få kjenne på konsekvensen av det med å bruke de mishandlede pannene.

Jeg har varierende suksess med mine infall, men det å kutte ut ALT av slippmaterialer på kjøkkenet er en av de bedre. Samboeren var skeptisk en stund, men er også frelst nå. Jeg har nå fine Belgiske og Franske stålpanner og et fint utvalg støpejern fra loppis. Brødformene er også av stål.
Det er litt tilvenning, men gud hvor deilig det er å aldri noensinne måtte bytte stekepanne igjen, og slippe og lure på hvor belegget er blitt av. Når jeg nå bruker varmen helt feil så er det verste som skjer at noe setter seg litt fast. Bedre det enn å oppdage at man har svidd av en fin bit teflon og anna dritt som nå er spist. Og ødelagt ei dyr stekepanne.

Ble stor forandring i antall drepte panner her også etter at jeg sluttet å kjøre full guffe fra start. Kjøtpe denne for et par uker siden og er hittil veldig fornøyd. https://www.kitchn.no/nettbutikk/gryter-og-panner/gryter-og-panner/17228a/
Også fornøyd med denne karbonstål panna https://bakerenogkokken.no/gryter-o...arbonstal-lyonnaise-mineral-b-dia-28-cm/

Min forståelse er at om pannen er uten noe som man tror kan flasse av, så er det bare å legge på nytt belegg. Og så lenge man ikke legger de i bløt lenge eller koker tomatsaus over lang tid burde det sjelden vere nødvendig med noen form for behandling?

Er på ingen måte ekspert, det jeg kan har jeg lest på forum.... Pluss litt testing.

Fiskars Optiheat har en innebygget sikringsmekanisme som skal hindre overoppheting med induksjon. Jeg har ikke prøvd å mishandle vår, men han her har gjort det og den tålte tilsynelatende grov mishandling bra.

Svigerfar har egen panne på hytta. Alternativet hadde vært å låse han ut av kjøkkenet.

Jeg ville heller gått for ei kullstålpanne der man bygger opp et naturlig slipp-lett-belegg, og som koster en brøkdel av den der. Norrøna storkjøkken har flere størrelser, og det finnes timesvis med videoer man kan se på Youtube om hvordan man best bygger opp et belegg, mange får nå til å steke speilegg uten problem.

https://www.norrona.net/mf-stekepanne-karbonstal-3mm-o26cm

Jeg tenker slik at dersom folk har et problem med at jeg vil at tingene mine skal vare lengst mulig, så har de ansvaret for det negative følelsene selv. Når noen bruker ting JEG har betalt for og som JEG har interesse av skal være i orden så forventer jeg at de respekterer det og ikke sette sine behov for å ha det lettvint først.

Slitomt å si fra, ja - men en oppnår ikke resultater uten innsats. Det er ENDA mer slitsomt å gremmes over at ting en har eierskap til ødelegges. Som oftest her i livet har en valget mellom to onder.

Enkleste løsningen på dette som jeg har gått for er å bytte panne oftere. Hadde før diverse panner fra alt mulig av high end leverandører som skulle tåle alt. Fasit er at ingenting tåler induksjon på full guffe. Derfor har jeg gått for å kjøpe billigpanner, ofte fra Ikea. Og så bytte omtrent 1 gang pr år. Disse pannene koster rundt 200-300kr pr stk i stor størrelse. De holder da også omtrent like lenge som panner til 1000-2500kr. Så har jeg i tillegg et par mindre panner som brukes til småting som ikke krever mye varme (omelett, eggerøre osv).

Med et lite forbehold om at du kan ha ennå sterkere induksjon enn meg så stemmer ikke dette. Støpejern kjøpt på loppemarked til et par tiere lever godt etter flere år på induksjon.

Støpejern er unntaket fordi godset er tykt og ikke bygget opp av ørten lag med ulike metaller som alle utvider seg ulikt.

Matfer sine panner er gode. Du kan steke biff i dem, men de bør byttes etterhvert.

28cm utgaven koster 1500,-


Om du har noe annet enn induksjon, lager de prima nonstickpanner for 250-300,-

Hos oss har vi begynt å sverge til Woll-panner. De varer lenger og gir veldig jevn varme. I tillegg til at vi varmer opp forsiktig, da.

De synes jeg ikke har imponert meg spesielt, har nå kastet flere opp gjennom åra på lik linje med andre produsenter. Jobber for tiden med å slite ut de pannene jeg har stående (bla en Woll traktørpanne jeg fikk ny på garanti etter at den begynte å flasse etter rundt et års relativt snill bruk), men nyinnkjøpte panner kommer til å bli kullstål.

Mulig det blir unntak for ei ren eggepanne og ei pannekakepanne basert på hvor bra jeg får til slipp-funksjon (nå ser jeg du får pannekakepanner i kullstål, så mulig jeg går for evigvarende variant der og).

Jeg er middelaldrende og usofistikert. Derfor har jeg en stor og en middels støpejenspanne av norsk fabrikat og er fornøyd med det. Litt smør og alt blir godt og slipper taket. Lette å holde rene og varer så lenge det er noe igjen av håndtaket.

Godt med ting man ikke trenger å nerde med.
(hvis man ikke vil, da er det en annen sak)


LarsB

Hjemme hos oss er kjøkkenredskaper våre, ikke mine.
Om de var mine ville det så lett blitt til at jeg fikk bruke dem selv også.

LarsB

Behold jernpanna og kjøp et par skikkelige jernmanualer for å trene opp armen til å håntere panna.

Liker også jernpanna jeg kjøpte før jeg ble student i 98, men skal jeg flippe egg i den kommer den til kort. Den Jøtulvarianten jeg har har hvertfall en tekstur i bunnen som ikke blir lettslippende uansett hvor mye jeg prøver å brenne den inn med ny olje etc, så den er for grovarbeid og bruning av ting.

7-ply-pannene til Demeyere er *helt* fantastiske. Her er lammekoteletter lagt rett i tørr varm panne (ikke noe tilsatt fett, altså). Etter et minutt slipper de panna lett. Deretter i med grønnsaker, litt væske (hadde det vært helg ville jeg tatt i en skvett vin, nå ble det litt eplejuice), salt og pepper og inn i ovnen til de er ferdige. Lammekotelettene får hvile imens, og går tilbake i pannen noen minutter før servering for varming. En skvett god olivenolje over toppen før servering, så er maten klar!

For ikke å snakke om bacon! Stålet liksom suger ut fettet så det blir super crispy

Enda en stemme til 7 lags Demeyere herifra. Blir like glad hver gang jeg tar den frem. Stekepannen altså.

Woll ble nevnt ovenfor, de var grunnen til at jeg tok farvel med slippbelegg. Sikkert brukerfeil, men når selv så dyre panner tåler så lite så har så er det ingen plass på kjøkkenet mitt til dem.

Kom på at vi har beholdt en slippanne: En pannekakepanne. Med en slik spesialpanne klarer jeg å ikke ødelegge den.

Hva er det man får med en sånn panne som man ikke får med en karbonstålpanne til 1/7 av prisen? Tviler ikke på at det er ei god panne altså, men ser bare ikke helt hva den gir meg som jeg kan få med rimeligere alternativ?

På en sånn panne av rustfritt stål får man vel heller ikke den helt store slipp-lett-effekten heller, og virka nå som at anonymous13 skulle erstatte en sånn panne?

En karbonstålpanne vil vel både kunne tåle høy varme, samt at man får en slipp-lett-effekt når man bygger opp lag på lag med polymerisert olje. Man må så klart være påpasselig med at man ikke steker ting med mye syre eller vasker veldig aggressivt med såpe, på lik linje med en jernpanne.

Nesten så jeg får lyst til å bestille opp noen bare for å se om det er så bra som jeg innbiller meg. Sliter med å ødelegge de pannene jeg har i huset :-/

Han skulle ha en panne med slipp-lett-belegg som tålte høy temperatur. Derfor var forslaget mitt å kjøpe en stålpanne til det som trenger høy temperatur og så bruke en slipp-lett-panne til de andre tingene.

Lurte en stund på om jeg skulle inn i denne debatten, men skal tydeligvis det.
Jeg har to Jøtul støpejernspanner, en liten og en stor. De har jeg tilfeldigvis kommet over i løpet av livet, og begge er så gamle at de har metallhåndak.

Den store fant jeg i et skap på Moholt studentby i 1992, tørr, litt rusten og forlatt. Jeg adopterte den.
Den lille fikk jeg etter dødsboet fra kjære grandtante Anna, som bodde i en kårbolig der moren min vokste opp (Malmedalen i Fræna om noen lurer).

Den store pannen, som nok har sett sin mishandling på studentbyen i løpet av livet sitt har jeg greid å brenne inn nok olje i til at den funker greit nok.
Men den lille pannen fra grandtante Anna er helt magisk. Den er alltid glinsende mørksvart og er min favoritt når jeg ikke trenger den store pannen.

Jeg har også vært gjennom ymse panner med slipp-belegg, men er lei av at de blir ødelagt til slutt. Så jeg har innsett at en av gledene på kjøkkenet er å ta vare på gamle støpejernspanner, bruke de og få de til å funke. Om jeg bare kunne spurt grandtante Anna hva hun hadde gjort med pannen sin for å få den til å funke så bra....

Begge stekepannene blir avkjølt etter bruk, tørket av og av og til skylt med vann. De kommer aldri i nærheten av Zalo.

Aluminium leder varme mye bedre enn karbonstål. Den responderer raskere på endring i temperatur, og gir mye jevnere temperatur på overflaten. Er aluminiumslaget tykt nok (som feks. Demeyere-pannene) så har den også en enorm varmekapasitet, men til en høy pris - den vil da være like god som en støpjernspanne til å f.eks. brune en biff.
En karbonstålpanne vil alltid gi "hot spots" med høyere temperatur (prøv å drysse et lag mel i panna, sett på varme og se hvor det svir seg først). Karbonstålpanna vil over tid få et belegg som gir nonstick-egenskaper, men det tåler syre dårlig, og du vil ikke bruke karbonstålpanne til å koke ut en saus med rødvin eller tomat.

Jeg har både karbonstålpanner, støpjernspanne og panner i rustfritt stål. Hver til sitt bruk. En nonstick-panne har jeg aldri hatt, og jeg klarer ikke å forstå hva man skulle ønske å steke på høy temperatur i en slik panne - for ingenting som stekes på høy temperatur trenger nonstick-belegg. Jeg kan dog forstå at det er kjekt med nonstick til f.eks. egg eller fisk - men da steker man jo på relativt lav temperatur.

Enda bedre, vil jeg si siden kjøttet klistrer seg til overflaten inntil det er blitt brunt slik at du får svært god overflatevarme. Nå griller jeg det meste av kjøtt, men de gangene jeg steker det i panne, gir denne pannen bedre resultat enn andre panner. Og varmefordelingen er helt syk. Jeg kan legge baconskiver opp langs kanten inni og de stekes like raskt som dem i midten.

Vi har også Woll. Hvis bruksanvisningen blir lest og ALLE i husholdingen følger den, så er vår erfaring at varer de lenge.
Kort fortalt: ikke sleng i fett og smør når panna er kald - eller mens du varmer opp. La den først bli god og varm.

En annen ting vi liker skikkelig godt er det avtakbare håndtaket. Lag stekeskorpe i panna først, sleng det så inn i ovnen med mye bedre kontroll på temperaturen. Ikke like lett med store panner som har fast håndtak. Bruker de også av og til som alternativ til ildfast form.


https://www.woll-cookware.com/en/use-care/#tab-id-2-active