The Cult of Campagnolo

Fra Tullio Campagnolo i 1930 patenterte den geniale hurtigkoblingen til hans etterkommere i år lanserte 12-delt Super Record EPS, har Campagnolo symbolisert innovasjon, tradisjon, estetikk, livsstil og utallige seire i sykkelsportens viktigste ritt.

Den trofaste tilhengerskaren snakker begeistret om ergonomi og følelse, mens andre gjør det vanskeligere å like det italienske merket med sine evig gjentagende og forutsigbare vitser om fiskesneller

Men siden sjel er ikke er kvantifiserbar, utover 21 gram, hva er det som kjennetegner Campas grupper i praksis? Hvordan skiller de seg fra Shimano og SRAMs utmerkede alternativer? Er alt fullkommen perfeksjon eller har mestrene fra Vicenza fortsatt noe å strekke seg etter?

Inspirert av Landeveis varslede sak om gigantenes kamp, sparker jeg derfor i gang en tråd om Campa, for deling av erfaring og kanskje nyttig informasjon for dem som vurderer italiensk gruppe.

Selv er jeg novise på Campa og har kun et par uker på den folkelige, mekaniske, 11-delte budsjettgruppen Potenza, om enn i nymotens versjon med spinnende kniver. Har ellers vært på både Shimano og SRAM med mekanikk og hydraulikk.

Her er noen inntrykk og spørsmål fra de første par ukene.

Ergonomi

Synes hendlene er behagelige. Enkelt å betjene girspake og tommel-girskifter. Tenker at kombinasjonen av girspake i hendel og tommel-girskifter gjerne stiller større krav til plassering av hendel på styret for enkel betjening når man ligger i bukken. Fungere godt på mitt Syntace Racelight.

Forstår at hendlene kan tilpasses individuelt og hører gjerne om erfaringer i så måte.

Gir

Har ikke rukket å lese meg opp på teknologien på Campas utmerkede hjemmeside og erfarne Campa-ryttere må tilgi mine naive betraktninger.


Elsker tommel-girskifteren (bildet i midten)

- Elsker tommel-girskifteren. Selv om Potenza dessverre skiller seg fra de mer avanserte gruppene ved at man ikke kan hoppe flere trinn med ett trykk på skifteren, beveger kjedet seg presist og raskt nedover kassetten. Deilig å klikke seg ned når man går over bakketoppen og ta styrketråkk nedover igjen. På samme vis liker jeg ved inngangen på klatringer enkelt å kunne klikke kjedet ned på minste klinge foran og lynraskt kompensere ved å klikke kjedet ned på mindre tannhjul bak. Dette er så absolutt avhengighetsskapende.

- Girspaken i hendelen fungerer godt, men utløser ikke den samme begeistringen som tommel-girskifteren. Må ta forbehold om at mitt oppsett kan ha barnesykdommer, men opplever giringen oppover på kassetten som hakket mer kontant og hardere enn Shimanos silkemyke overgang. Følelsen er nærmere hva jeg husker fra SRAM Force, som er topp, men som jeg likevel aldri ble helt fortrolig med. Jeg skulle også gjerne sett at man ikke behøvde å føre hendelen like langt inn før giringen inntreffer, særlig på krank. Noen som vet om det er mulig å regulere?

Med fare for å utløse himmelens vrede og syv års ulykke, må jeg altså si at min ideelle girgruppe så langt måtte være...

Bremser

Har lenge vært nysgjerring på Campas hydrauliske skivebremser, utviklet i samarbeid med Magura. Kaliperet har bl.a. en særegen teknisk løsning med magnet som skal trekke klossene tilbake og hindre subbing. Så hvordan fungerer det hele i praksis?


Utmerket modulasjon, men mangel på enkeltkomponenter har gitt meg mindre ideell løsning på ramme og gaffel.

Jeg har kjørt bremsene inn etter alle kunstens regler og litt til. Og erfaringene så langt er gode:

- Modulasjonen er den beste jeg har opplevd. Jevn og myk fordeling av bremsekraften gir rask nedbremsing og trygghet i nedkjøringer. Tror ikke jeg har låst hjulet en eneste gang, og det er jo hele poenget. Tommel opp.

- Jeg har ikke vært særlig plaget av subbing på hverken Shimano eller SRAM og opplever ikke Campa som helt forskjellig. Oppsettet må uansett være nøyaktig. Magneter er ingen garanti mot subbing. Når det er sagt, har systemet vært prisverdig lydløst. Jeg opplever tidvis et kort sekunds subbing etter nedbremsing, men så er det plutselig borte. Innbiller meg at det er effekten av magnetene som inntreffer. Så langt meget fornøyd.

- I regn piper resin-klossene ved nedbremsing. Det anser jeg som helt normalt og har opplevd det samme på alle kombinasjoner av klosser og skiver. Men etter et par omdreininger av skiven er fuktigheten redusert og bremsene blir lydløse igjen. Står til godkjent.

- Bruker Campas skiver, som kommer kun i AFS/CL. Om man har 6-boltsfeste, vil jeg anta at mange andre skiver vil fungere. Har ikke sett noen anbefalinger fra Campa i så måte.

Tilgjengelighet

Man hører dessverre fra både forhandlere og importører at tilgjengelighet av deler er en utfordring med Campa, særlig for de siste gruppene med skiver. Det gav meg litt hodepine.

Campa tilbyr bak-kaliper for enten 140 eller 160 mm skive og annerledes utformet for-kaliper kun for 160 mm. Tanken er å følge siste standarder og unngå avstandsskive. Og så vidt jeg har erfart, kun i komplette sett med hendler og kalipere.

I mitt tilfelle, er gaffelen utstyrt med en metallplate som både skal øke stivheten i festet og gi varmeavledning. Denne er designet for å bruke kaliper for 140 mm på en 160 mm skive (se bilder over). For optimalt oppsett med Campa, bør man beholde metallplaten og bruke bak-kaliper for 140 mm. Vet at det var løsningen BMC valgte for Alessandro Ballans private bygg. Men det tilbyr altså foreløpig ikke Campa separat. Så jeg får smøre meg med tålmodighet.

Likeledes var det ikke mulig å finne sett med bak-kaliper for 160 mm og jeg måtte ty til avstandsskifte. Intet problem, men ikke like vakkert.

Merk at Campa, i likhet med de siste gruppene fra Shimano, tilbyr kalipere kun for flatmount bremsefester. Om du har en eldre ramme med postmount bremsefester, kan du ikke bruke Campas kalipere. Finnes logisk nok ikke adapter for å bruke flatmount kaliper på postmount rammesett, hverken for Campagnolo eller andre merker.

Hva gjelder noe enkelt som luftesett for Campa hydrauliske bremser, viste det seg å være vanskelig å oppdrive på byens verksteder. Man kan håpe flere blir utstyrt med det og annet spesialverktøy for Campa.

***

Alt i alt er jeg meget fornøyd med Campa, og er forfengelig nok til å innrømme at både kulhetsfaktoren og oppmerksomheten man får fra medsyklister spiller inn. Samtidig er man med på å bevare et visst mangfold og opprettholde produksjon av komponenter i Europa. Nå gjelder det bare for Campagnolo å få gruppene sine på flere sykler originalt og for importører og lokale forhandlere å være på ballen og tilby Campa til dem som gjerne vil ha den tradisjonsrike gruppen, om det så er italiensk sykkel eller ikke


Kun MariusN og jeg i Nordmarka på Campagnolo?

Håper å høre erfaringer med Campagnolo, gode og dårlige, fra de rimelige og funksjonelle gruppene til de mest kostbare og avanserte.

Og så hjul, da! I en annen verden og et annet liv har jeg Bora WTO 45

Ergonomi:

Campa 11 mekanisk felg har generelt langt fram til bremsehendlene fra bukken, og den eneste justeringen er "insert for large hands" som er en kile som vipper håndtaket litt opp og gjør det enda lengre frem til bremsehendlene.
Det står enklere/bedre til med 11 skive. Der kan man trekke bremsehenslene nærmere ved hjelp av en justeringsskrue.

Campa 12 mek felg har kortere fram til bremsehendlene enn 11. I tillegg kan men gjøre avstanden enda kortere ved å dytte pinnen som åpner opp bremsekaliperen motsatt vei.

Åpning og lukking av felgbremskalipere skjer på bremsehendelen på Campa, ikke på selve bremsekaliperen. Fordelen med det er at om man skulle ha fått et bulkete hjul kan man gi rom for felgen mellom kaliperne uten å miste bremseeffekt.

To tommeltotter:
Én spak, én funksjon har svært mye for seg. Det er bare å prøve.

Ulempen ved de dyrere (Chorus/Record/SR) mekaniske tommelskifterne er at de kan havne noe høyt for effektiv bruk fra bukken om man plasserer kontrollene høyt på et dypt styre. Tommelfingerregelen (ha!) er at man ikke setter hendlene høyere enn at enden av bremsehendelen når like langt ned som den flate delen av bukken.

Fordelen C/R/SR mek har overfor alle andre mekaniske grupper denne multiskiftfunksjonen utover på kassetten, slik at kompensasjonsgiring når man går fra store-til lilleskiva skjer med ett sveip med høyre tommel.

En lite kjent sak er at da Campa en gang på nittitallet, eller var det begynnelsen av 2000-tallet, lå an til å havne med buken opp ble de bailet ut av av ingen andre enn Shimano. Japanerne så nok verdien i ha flere om beinet på landeveisdrivverk. Etter at Suntour, Simplex gikk heden og Mavic sluttet med gir var det jo i mange år bare Shimano og Campa. Etter at SRAM kom på banen i 2005 har det skjedd ganske mye på landeveisdrivverk, utviklingstakten har helt klart økt.
Dette ble så vidt snakket om da jeg var på Shimano-tur i Japan for noen år siden. Om Shimano fortsatt sitter med eierandeler, balletak eller på noen annen måte har noe makt over Campagnolo ville ikke den japanske produktsjefen ut med.

Vi får spørre Valentino. Valentino Campagnolo altså. Jeg er ikke personlighetsforstyrret. Tror jeg.

Helt enig i at man gjerne skulle ha klart å gire uten å måtte føre spaken så langt på fremgiret. Egentlig den eneste "betydelige" kritikken jeg har til Campagnolos mekaniske giring. For meg har det aldri vært noe problem å nå med tommelfingeren selv når jeg ligger i bukken, men kan se at det ikke alltid er like enkelt for alle. EPS har de egentlig løst det ganske genialt med utformingen av hendelen som bøyer mer nedover.

Høres merkelig ut at giringen til lettere gir ikke skal gå smertefritt. Jeg savner mekanisk når jeg girer til lettere gir bak. Jeg synes følelsen i hendelen i kombinasjon med lyden enkelt gjør at man kjenner hvor langt man er kommet. Med elektronisk aner man ikke hvis man skal ta flere gir samtidig. Og synes Shimano også er litt vanskeligere å "lese" der enn Campagnolo (mulig det er en vanesak).

Så er jeg usikker på hvordan Potenza fungerer hva gjelder når man faktisk girer. Shimano (iallefall tidligere) fungerte slik at når man giret til lettere gir bak så gjorde man "halve" giringen i det man trykker spaken inn og resten i det man slipper ut. Så hvis man beveger hånden tregt i det man girer så vil man raskt ende opp med å feilgire. SRAM er annerledes der ved at man faktisk girer i det man trykker inn - spiller ingen rolle når man slipper. Hvis Potenza girer som Shimano (noe som er lette å sjekke) så kan det ha noe med hastigheten å gjøre. Så er vel Shimano alltid kjent for en mer "slikemyk" følelse - selv om jeg ikke vet hvor sant dette er lengre? Nå er ikke EPS det samme, men jeg sliter faktisk med å merke om jeg har giret i blant. Da er det begrenset hvor mye mykere det kan bli. Jeg savner lyden ettersom lyden aldri var for meg et tegn på at giret ikke traff (Centaur mekanisk).

Denne tråden får meg til å savne de gamle syklene mine, selv fra arbeidsplassen.

Det er to ting jeg har likt godt med Campa: ergonomien på hendlene som jeg syns er helt perfekt og den smikk-smakk-giringen som skjer når giret er justert og du legger akkurat passe med trykk i pedalene under giring.

Det jeg ikke har likt med Campa er å stille inn fremgir, det syns jeg har vært noe skikkelig herk å få til hundre prosent.

Jeg er nå på Di2 og savner både Campa og mekanisk...

Det er kortere kast på girspakene på mek 12 enn mek 11 altså.

Fremgir? Fikk litt trøbbel da jeg på en eller annen måte klarte å bøye det litt. Før den tid fungerte alltid fremgiret helt nydelig - selv når trimmingen tok kvelden (noe jeg antar skjedde pga slitt kabel). Selv uten trimming fungerte fremgiret til å gire og aldri noe "sluring" ved høye/lave gir bak.

Dette på Centaur. Med EPS er det definitivt ikke noe problem - selv om det mystisk nok er vanskeligere å stille inn uten sluring med EPS enn mekanisk for meg.

For å unngå misforståelser: I åpningsinnlegget snakker jeg kun om følelsen ved veksling til større drev/tannhjul Fungerer utmerket, men jeg synes vekslingen oppleves nærmere kontant SRAM-giring enn mykere Shimano.

Jeg må også ta alle forbehold: Nytt mekanisk oppsett må finjusteres med bruk, med erfaring med Campa kommer bedre fingerfølelse, og fersk Smoove blir alltid bedre dag for dag, mykere og mer lydløst ettersom voksen setter seg i leddene.


Oj. Jeg tør ikke engang tenke på hvilke spekulasjoner dette kan avføde Men så vidt jeg vet, er Campagnolo fortsatt et rent familie-eid foretak. Uten at det betyr at det ikke er lizard people som egentlig kontrollerer det!


Hm.


Cyclist: In the name of the father - Valentino Campagnolo profile

Og barnebarn Davide fører arven videre. Bicycle Retailer: Third generation looks to keep Campagnolo relevant and growing

Uansett hva relasjonen er i dag så tipper jeg Shimano er veldig fornøyde med å ha Campagnolo som konkurrent. Campagnolo sin modell og merkevare kan vanskelig bli en stor volumkonkurrent mot Shimano (jeg vet de prøver litt nå, men om Campagnolo tar en prosent eller to drukner det i det store bildet). Verre for Shimano hvis mange nye SRAM skulle dukke opp - kanskje spesielt en ny asiatisk versjon av "SRAM".

Kult med historien til Campagnolo, men jeg må innrømme at jeg gir litt blaffen i det når det kommer jeg hva jeg faktisk kjøper. Grunnen til at jeg kjøpte Campagnolo sist gang var først og fremst tommelskifteren. Grunn to er dårlige erfaringer med Shimano hva gjelder holdbarhet på MTB. Grunn to er egentlig ganske dårlig da det ikke nødvendigvis er overførbart til landevei, men... alt jeg gjør er ikke 100% rasjonelt.

Jeg gikk fra Shimano til Campa etter et par år hvor jeg ble drittlei Ultegra:
- Stadig feilgiring i røffe forhold (sveipet bremsehendelen innover slik at det ble bremsing i stedet for giring, traff feil hendel).
- Plastdritten inni hendelsen ble ustabil, virket som regel...
På Campa med to hendler elimineres feilgiringen, den girer raskere og presis.

Med fare for å bli oppfattet som fanboy:

Leker med tanken på å forære meg selv noen kledelige, praktiske eller ikoniske (?) Campa-effekter.

Noen som har erfaring med Campas kleslinje som ble lansert på tampen av 2017?

Eller hva med noe elegant ekstrautstyr som ikke er rent fjolleri eller et lekkert samleobjekt?


Føler i grunnen at jeg bør ha en klassisk Bianchi, Colnago eller Bottechia for å kle denne (?)

Og ikke minst: Noen som har funnet ut hvordan vi i det høye nord bestiller fra Campas hjemmeside? Jeg har lirket og lurt, men ikke fått siden til å akseptere Norge som shipping country

Vet ikke hvordan de nye trøyene er, men jeg slo fra meg disse i begynnelsen da de kom med kun 2 lommer bak. Ser do ut til at enkelte av de nye har 3 lommer bak.

Jeg har ei Iridio-trøye. Kjøpt billig fra Wiggle eller noe slikt i forbindelse med kjøp av andre ting.

Nå liker jeg vanligvis trøyer som er mer race fit enn akkurat Iridio, men den trøya er terningkast 6 (med tanke på at det er ei "billig" trøye). Jeg synes den ser bedre ut i virkeligheten og har fått kommentarer fra andre som synes den ser bra ut også (uoppfordret).

Synes fortsatt 3 lommer er bedre enn 2. Og var redd for at de skulle slenge mye ettersom hver lomme blir litt fullere, men null problem. Blitt min foretrukkede trøye på lange turer når temperaturen ikke nærmer seg 30 (da har jeg andre trøyer som passer bedre).

Hadde egentlig planer om å kjøpe Castelli Aero neste gang som ritt-trøye, men blir nok muligens så jeg går for Campagnolo isteden etter erfaringene med Iridio.

Så må jeg vel nesten nevne at selv om jeg er "fan" av Campagnolo sitt girsystem så er det eneste jeg har eid av Campagnolo tidligere, foruten girene, et par hansker (de revnet etter noen uker).

Campa sender ikke til Norge, antageligvis fordi vi ikke er EU og dermed kompliserer transport. Når det er sagt så MÅTTE jeg ha etpar espresso kopper:

https://www.campagnolo.com/NL/en/store/campagnolo_espresso_cups

Løsningen ble å bestille treningstur til Tenerife og bestille koppene levert på døra til hotellet. Funka som fjell, bortsett fra at Tenerife ikke hadde samme tollregler som Spania så da måtte jeg betale noen euro i toll

Da har Landevei lagt ut den varslede sammenlikningen av toppgrupper fra Shimano, SRAM og Campa

Har ingen erfaring med dette utstyrsnivået, men kjenner meg likevel godt igjen, særlig hva gjelder Shimano og Campa. Også artig å lese resultater fra den uhøytidelige spørreundersøkelsen. Ingen tvil om hva som tiltaler estetikerne

Men over til noe helt annet:

Etter tyveri må jeg uansett bestille diverse verktøy som er nyttig å ha både i seteveske og hjemme. Vil benytte anledningen til å bestille Campa-spesifikt verktøy og eventuelt nyttige slitasje/smådeler. Har selv ti tommeltotter og overlater finmekanikken til proffene, men har erfart at byens verksteder er sparsomt utstyrt med italiensk verktøy. For ikke å nevne deler.

Har altså Potenza Disc og har allerede anskaffet Campas luftesett.

Hva annet av Campa-spesifikt verktøy og små (eller store?) Campa-deler bør jeg ha i bakhånd hjemme i Oslo og eventuelt på langtur her på berget eller i det fjerne utland?

Man må ha spesial verktøy for demontering av Power torque krank.
Om du har Ultra torque krank må du ha en litt lang 10 mm umbraco.

Det er vel ikke mye?

Jeg kjøpte meg en lang 10mm umbraco. Strengt talt ikke nødvendig hvis man har en 10mm umbraco fra før, men kostet ikke stort da jeg uansett kjøpte noe annet.

Det eneste man vel må ha er en kassett-dings. Koster ikke mange kronene så perfekt å bestille sammen med andre ting.

Er det virkelig noe mer som er Campagnolo-spesifikt i disse dager?

Jeg har bare lang 10mm og luftesett. Man skal vel helst ha kjedekutter fra campa for å kutte og sette sammen 11/12delte kjeder, men jeg har bare brukt Missing Link fra KMC som er merket med campakompatibelt.

De siste generasjonene av Potenza er self-extracting selvom det er power torque.

Campa Korketrekker. Den går an å bruke med tilfredshet uten å ryke på fanboy stempel

Nå som Campagnolo er i skuddet med 13-delte Ekar, får jeg benytte anledning til å legge ut noen lenge lovede ord om erfaringer med de hydrauliske skivebremsene.

Først må jeg ta forbehold om at mine erfaringer, på godt og vondt, kan skyldes mitt spesifikke oppsett, min egen mangel på innsikt, og andre faktorer, mer enn Campas løsninger. Man skal altså passe seg for å generalisere.

Bremsene, herunder kaliperne og klossene som er felles for alle gruppene på ulike nivåer, er som kjent utviklet i samarbeid med tyske Magura. Det fører til et visst overlapp. F.eks. er enkelte klosser designet for Magura kompatible med Campas kalipre. Og det er en offisiell hemmelighet at Campas eksklusive, blå bremsevæske, er den samme som Maguras rimeligere Royal Blood.



Samtidig har Campa noen særtrekk.

For det første, brukes det magnet for å trekke klossene tilbake, ikke en mekanisk fjær. Dette skal garantere rask tilbaketrekning og en avstand mellom skive og klosse på 0,4-0,6 mm.

Dernest har klossene en synlig indikator for slitasje, og skal attpåtil lage en varsellyd (akustisk signal) ved behov for å skifte klosse.

Selve klossene er organiske og skal fungere pålitelig og lydløst under alle vær- og temperaturforhold.

Du kan lese mer om de tekniske løsningene her:


Campagnolo: Campagnolo Disc Brake Project

Etter nøye innkjøring, var jeg svært fornøyd med bremsene de første sommermånedene. God og lydløs modulasjon og pålitelig bremsing, om enn noe piping i vått vær. Pipingen var dog begrenset til de første omdreiningene av en våt skive, og er det samme jeg har opplevd med forskjellige klosser og skiver fra andre produsenter.

Men under en blandeveistur på Ringebufjellet i tett regn, herunder en lang og bratt nedkjøring der drivverk og bremser ble fullstendig mettet av leiraktig, våt, fin sand, begynte jeg å oppleve problemer med subbing og ulyder.


Før vi ble skikkelig møkkete.

Problemet var åpenbart at den finkornede sanden mettet mekanismen, og trolig bidro til at stempelet ble tregere eller at klossen ikke ble ført tilbake av magneten så effektivt som den burde.

Men etter nøye vask, rens og smøring av stemplene med de dyrebare, blå dråpene, justering av oppsett og kontroll av skiver og andre deler etter alle kunstens regler, ble jeg ikke kvitt subbingen. Og ulydene ble verre.

Forsto etter hvert at klossene var blitt slipt raskt ned av mitt grove bruk, og at noe av ulydene faktisk var lydsignalet som klossene skal skape når de må byttes

Tja. Greit med signal, men f.eks. på tur over flere dager, foretrekker jeg å leve med vissheten om at klossene snart bør byttes, uten å måtte leve med lyd. Så jeg er ikke udelt begeistret for konseptet.

Delvis fordi Campa-deler er så vanskelig å oppdrive, og delvis fordi jeg var nysgjerrig, valgte jeg å prøve Magura/Campa-kompatible SwissStopp gule bremseklosser som har fått skryt for stillegående helårsbruk. Som forventet, skapte de nye klossene først en del ulyd ved bremsing mot de brukte skivene, men ulydene forsvant etter innkjøring og en del bruk.

Jeg fikk likevel ikke helt bukt med subbingen, og mistenkte at stemplene hadde en tendens til ikke å trekke seg langt nok tilbake.

Etter lufting etter alle kunstens regler hos kvalifisert forhandler, med Campas proprietære luftesett, må vite, ble problemet endelig løst, og bremsene er nå så godt som lydløse. Deilig.

Men... jeg registrerer at bremsene er følsomme for grus, støv og særlig våt, finkornet sand. Jeg må si at, i hvert fall i mitt oppsett, er de mer følsomme enn hva jeg har opplevd med Shimano og Sram, og det kan oppstå tidvis subbing under røffere forhold. Varer gjerne bare noen sekunder, men det er der. Til sammenlikning, går mine Shimano-bremser på den grovere tursykkelen gjennom ild, vann, grus og gjørme uten en lyd.

Vet at små forskjeller i oppsett kan skape store forskjeller i funksjon, og at man slett ikke bør generalisere ut fra egne, anekdotiske erfaringer, men mistenker at Campa har hatt asfalt i Alpene i tankene fremfor våt grus og sand i Nordmarka eller den norske fjellheimen.

Har dradd sykkelen med både i Jotunheimen, Rondane og Dovre de siste ukene, og det er det kanskje ikke så mange som gjør med Campa. Bremsene har stort sett fungert perfekt i grus og støv, men plutselig er det noen sekunder med subbing etter nedbremsing. Som om stemplene trekker seg sakte tilbake.

Jeg er derfor spent på om kaliperne til Campas grusgruppe Ekar er noe mindre følsomme, eventuelt har noe større avstand mellom skive og klosser. I så fall vil jeg vurdere dem. Forutsatt at Campa gjør det helt uhørte, og tilbyr kalipere separat, ikke bare sammen med kostbare hendler. Man kan be om at Jomfru Maria hvisker et ord i øret på trollmennene i Vicenza og utfører et under.

***

Til slutt et ord om Potenza:

Gruppen ble som kjent lansert i 2016 for å konkurrere mot Ultegra som original gruppe på komplette sykler, noe Campa dessverre ikke lyktes særlig godt med. Det skyldes neppe gruppen, men at Campa sliter med å posisjonere seg på massemarkedet.

Jeg valgte gruppen fordi den står godt til min filosofi om alltid å velge den rimeligste gruppen som gir 90% av funksjon og opplevelse, til 50% av prisen. Ikke så avansert, ikke så lett og ikke så mange tannhjul som de mer kostbare gruppene, men jordnær og praktisk.

Derfor leit å se at Potenza ikke er å finne på Campas hjemmesider, noe jeg frykter vitner om at gruppen fases ut. For mekaniske landeveisgrupper med skiver oppgis det nå kun Super Record, Record og Chorus.

Om det er tilfellet at Potenza er ute, gjelder det å sikre seg noen deler mens de fortsatt er tilgjengelig. Og glede seg over at man har noe som kan bli en uvanlig gruppe, om enn den ikke lyktes å bli folkegruppen den var ment å være.

Håper dog at fraværet av Potenza derimot skyldes at Campa er i ferd med å lansere en 12-delt versjon av gruppen (?). Men aner ikke.

Er det ikke Chorus som nå "rykker ned", til nivå 2?
Det er mindre karbon deler hos 12 delt ift. 11 delt Chorus. Record 12 har tilnærmet lik vekt som chorus 11. C12 er endel tyngre en C11

Stemmer at det er større differensiering i vekt og materialvalg på de tre 12-delte gruppene enn det var på de 11-delte. 12-delt Chorus er nærmere Potenza i materialvalg enn hva 11-delt var, men man får framleis Ultra Shift. 12-delt Record har ikke hule krankarmer. Det hadde 11-delt. Osv.

....men prismessig er jo ikke C på nede på Potenza nivå da