Hvorfor du ikke trenger en gravel-sykkel

Klikkagn, jeg vet

Men etter noen nydelige sesonger i Nordmarka på 28-30 mm, reelt 30-32 mm, legger jeg ut denne ferske videoen uten engang å ha sett den. Satser på at cyclocross-veteranen Jeremy Powers har skjønt det.



For bare et år eller to siden, var det gjerne komfort/utholdenhetsracere som var det mest naturlige landeveis-alternativet på grovere underlag.


Men i dag kommer landeveissykler i de fleste kategorier, herunder fullblods rittsykler, med både dekklaring og ofte vibrasjonsdemping til å takle det meste. I videoen over er det Orbea Orca OMX (jada, markedsføring) med Pirelli 32 mm. Men kunne like godt vært siste Giant TCR. Eller siste Trek Émonda. Eller siste Cannondale Supersix... Og slik kunne jeg ha fortsatt.

Am I right or am I right?

Heh.
Da Landevei begynte med Norges Flotteste var eventuelle grusstrekninger på turen knapt nevnt. Dekkene var typisk 25 mm. Syklene var landeveissykler, rittsykler.

Hva er morsomt med sykling hvis det ikke alltid er noe en "trenger";-) Det utgjør jo en stor del av gleden:-)

Men, altså... Hvis du leser litt mer enn klikkagn-overskriften, finner du da ikke noe du kunne tenke deg å "trenge"? F.eks. en både rask, lett, aerodynamisk og komfortabel fullblodsracer av siste generasjon med dekklaring som gjør både landevei og grus til en lek?

Joda, men så stusselig med bare èn sykkel da...;-)
Men med 32mm tl på min endurace er jeg vel feil person som snakker imot en èn-sykkels park:-)

Slik jeg ser det trenger jeg fem sykler; En ren landevegsykkel som også kan brukes på grus, en CX som også vil kunne brukes på grus. Og tre til.

Jeg skriver trenger, men jeg mener egentlig har lyst på.

...og nå har jeg endelig sett videoen skikkelig selv

Må si jeg synes at Jeremy Powers legger noen unødvendige begrensninger på seg selv her.

Med 28-32 mm dekk kan man trygt gi gass på betydelig grovere grusveier enn hva han antyder, og faren for å punktere på røffe nedkjøringer er betydelig mindre enn han gir inntrykk av. Særlig med slangeløst oppsett, som han heldigvis anbefaler.

Kanskje er GCN opptatt av ikke å skremme sarte landeveissyklister ut på farlige eventyr - eller ikke å skremme dem bort fra å kjøpe den obligatoriske gravel-sykkelen?

Synd. Skulle gjerne sett krossproffen slippe seg løs og vise hva en racer med brede og gode dekk virkelig takler og tåler av herjing.

Det er noen få glimt av det, da

GCNs medianseer er muligens en erkebritisk Mamil som hadde vært tung om han hadde veid four stone mindre enn det han gjør nå? Da trenger man feite dekk. Også.

Jeg trives på 28 mm i Nordmarka (kanskje ikke tidlig vår med drittføre og mye løst på toppen) men med flere langturer i år med oppakking og mye bratte + lange kneiker synes jeg det er fint å ha en sykkel som er lavt giret. Med flere dager etter hverandre på 9-10 timer på setet, på humpete underlag setter rygg, rumpe og annet pris på en mykere farkost enn en landeveis sykkel med 28 mm. Min SuperX har 40 - 11/46, 38 mm dekk og ørlite høyere styre enn landeveissyklene mine, helt kalas. Med annen utveksling, raskere dekk og et knepp ned på styret ville den vært helt fin som en ren landeveissykkel også...

For eksempel i går og i forbigåes til og fra hytta over to dager...

https://www.strava.com/activities/3771513827

https://www.strava.com/activities/3776359284

Jeg fryktet dette, Emil.

Men du må da forstå at jeg ikke kan si meg enig.

Da ender vi jo opp med at det egentlig ikke er landeveissykler eller grussykler eller engang krossykler, men at alle er.. eh... blandeveissykler med forskjellige styrker og svakheter alt etter utforming og oppsett. Eller bare rett og slett sykler.

Og hvis vi skal ta den siste setningen din alvorlig...


...kunne vi like godt ha endret tråden til "Hvorfor du ikke trenger en landeveissykkel".

Det går jo ikke an.

Da får jeg Yolo på nakken også, selv om hans rå Áspero er et utmerket eksempel på nettopp det.

For ikke å nevne at moderator sporenstreks vil slette tråden eller enda verre - forvise den til Snikksnakk.

Så nei, du har satt meg i en umulig situasjon, og jeg må blankt avvise disse absurde påstandene.

Sepeda, velg dine venner og uvenner med omhu, haha... livet skal jo ikke være så lett som matte med to streker under svaret som alle er enige om...

Jeg er enig i at (for) mange er livredde for å bruke sin (dyre) elskerinne med smale dekk i alt fra regn, søle, grus og annet. Sykkelen skal jo ikke ha skylden for at eieren er ei pingle.

Nemlig.

Det gjelder bare å ha et absolutt minimum av ferdigheter og sykkelbeherskelse.

##

Det der er jo helt sykt :-)

Ja, litt over streken viste det seg i ettertid

Ja, det er vanskelig å se Road Bike Party 2 med tanke på den tragiske ulykken som rammet Martyn Ashton like før videoen ble sluppet, under en trial-oppvisning på Moto GP i Silverstone.

Men dette var hans siste, store prosjekt før ulykken. Han var stolt av resultatet, og jeg synes det fortjener å bli vist. Og Martyn fortjener all anerkjennelse som en av vår tids beste ryttere.

***

Jeg skal ikke gjøre et billig poeng ut av det, men for oss alminnelige amatører er det nettopp muligheten for å tøye grensene til både sykkel og rytter en smule uten å risikere livet som er del av tiltrekningen med bukkestyre og landeveisdekk på mer rufsete underlag.

Ettersom syklene våre er blitt stadig mer kapable, er det blitt vanskeligere å tøye disse grensene. Kanskje er vi blitt overbiked. GCN har som kjent gjort et uhøytidelig poeng av det i den lett provoserende Gravel Bikes Exist Because Mountain Biking Is Now Boring:



Men det Landevei og noen av oss engang kalte eventyrsykler , nå kommersialisert som gravel, er i likhet med terrengsyklene blitt stadig grovere - slakkere, lengre, med stadig bredere dekk med stadig større knaster, og etterhvert demping og heve/senkepinne. Og tilsvarende tyngre.

Der de første pionerene var lett modifiserte landeveissykler med elementer lånt fra hissige krossykler, er mange av dagens gravel-sykler nærmere terrengsykler. Det er trygt og komfortabelt, og absolutt mer kapabelt, men har vi mistet noe på veien? Utfordringen med å være underbiked slik at selv en alminnelig grusvei kan være spennende?

Min drøm var alltid å sveve avsted langs silkemyk landevei på en lett og spenstig landeveissykkel, for siden å svinge av, og med samme letthet sveve videre innover det uendelige nettverket av varierende grus- og skogsveier som omgir oss. Det fungerte på et vis på tradisjonell landeveissykkel, men knasende grus mot kostbare felger og 25 mm dekk med slangetrykk var ikke optimalt på bratte og røffe veier. Jeg kompenserte med krossykkel, som var stor moro i flere år. Med tidlig eventyrsykkel (jada, gravel) ble det enda bedre på de raske veiene. Og med siste generasjon, forholdsvis aggressiv komfortracer med god dekklaring ble det veldig bra.

Men først i 2020 er vi helt i mål med det jeg alltid har håpet på: Fullblods landeveis-rittsykler som gjerne kan vrenges ut i de grove veiene som ligger og frister langs den trafikkert asfalten. Med plass til selv 30 mm piggdekk for den hvite autostrada i Nordmarka vinterstid. Kan det bli bedre?

Aller helst ikke ut av komfortsonen...

Min opplevelse er litt annerledes. Med bakgrunn fra stisykling og birken-sykling har jeg testet 35mm i området der jeg bor, på et strekk man er innom traktorvei, enkel sti og grov grus (lite biler). Altså noe helt annet enn terrenget man finner i Nordmarka.

Det er ikke noe problem å sykle her med 35mm G-One Allround. Skulle fint klart å sykle med 25mm Pro One som jeg har på fulllodsraceren også, kanskje med en viss punkteringsfare. Men det går saktere og det er kjedeligere. På en vanlig hardtail kan jeg pushe over røtter og dundre over bekker. Min Canyon Endurace må lirkes og lures. På type Nordmarka- og Birken-grus oppfatter jeg derimot 35mm med bittelitt knaster som tilnærmet optimalt. Kan klare meg med mindre, men det er morsommere med bittelitt mer.

Jeg kunne sikkert solgt endurace og hardtail og kjøpt meg en av disse nye monster-gravelsyklene, men hvorfor skal jeg det? Hva gjør det morsommere? Om jeg skal pushe grenser sykler jeg ned en steinrøys, tester et hoppp eller dropper ut en kant jeg ikke har turt før. Hvis det som skal til for å føle at man lever farlig er å sykle med bukkestyre på grusveier lever man ellers et litt kjedelig liv, tror jeg.

Det er min egen skyld at vi nå snakker om terrengsykling og steinrøyser siden jeg lenket til en viss GCN-video

Jeg er helt enig at terrengsykling og steinrøyser er både krevende og spennende, og at man på røft føre gjerne kan sykle fortere på bredere dekk.

Poenget mitt er dog å vise potensialet som ligger i en moderne landeveissykkel.


Vet ikke hvor kjent du er i Nordmarka, men dette enorme området er altså mye mer enn Ring 4


Livet mitt har ellers vært fryktelig kjedelig, ja. Det er derfor jeg gjør slike kjedelige ting nå som jeg er hjemme i Norge igjen. Godt at andre er tøffere

Jeg synes grussykling er helt topp, men det jeg misliker er jippo-prat om underbiking. Det overrasket meg hvor dårlig 35mm dekk taklet bare bittelitt røtter og stein og skjønner ikke hvorfor det er morsommere å sykle sakte enn fort.

Det er ikke min erfaring at det nødvendigvis går saktere på en landeveissykkel enn andre sykkeltyper om man ser en tur med variert grus/skogsvei samlet. Og i enda mindre grad om det er noen mil landevei inkludert i turen, slik det nesten alltid er for min del. Uten at jeg er opptatt av å telle sekunder.

Jeg ser poengene dine, men jeg synes det er litt vanskelig å ha en hyggelig prat med deg når du snakker om "kjedelig liv" og "jippo-prat". La oss være litt greie.

Igjen, poenget mitt er å vise potensialet i landeveissykler, særlig siste generasjon. Trådnavnet er som nevnt uhøytidelig klikkagn i agurksesongen. Burde kalt tråden "Fint at det nå er plass til (enda) bredere dekk på landeveissykler"

Men hva med alle disse stipartiene som binder grusveier sammen?
Jeg syklet på sti fra Lilloseter til Kjulstjern forleden, og det var gøy, men ved vått føre hadde jeg ikke syntes det var så moro. Jeg syklet på en Émonda med 28mm gp 5000. Jeg visste på forhånd at stipartiet bare er på 2 km, så det var greit å fortsette forbi Lilloseter, men jeg har snudd noen ganger når jeg ikke vet hvor langt det er til neste vei. For eksempel ved Drettvannet innenfor Losby gods.

Jeg ønsker en sykkel som gjør at jeg ikke snur. Altså bør den klare det tilnærmet uoppnåelige: både være god på asfalt og stipartier. (som gjerne er lengre enn 2 km). Blir ikke da en grusracer aldeles perfekt?

Sykling er som kjent 99% følelse og med stive og grove sykler og kraftige dekk så forsvinner følelsen til slutt. Ingenting er som å kjenne den taktile feedbacken fra et dyrt landeveisdekk med filmønster som jobber mot grusen. For ikke å glemme lyden.

Har "gjenoppdaget" enklere stier og grusveier med 40mm dekk på racer. Det er litt a-ha.

- 26" hjul var et meget uheldig blindspor, alt man egentlig trengte var ei racer ramme (og gaffel) som tok 40mm dekk eller mer.

- Man man fint ha det artig uten at det går lynfort. Uten demping og 40mm dekk må man kjøre etter forholda og endog gå innimellom, uten at det noe problem overhode. Man blir bare roligere av slikt.

- Akrobatsykling er et villspor, krankarmer og hjul må gå rundt og en viss framdrift må det være.

- Veksling mellom fin asfalt, grus og sti er absolutt mulig og er faktisk å foretrekke.

- Vedlikehold og annet "styr" er klart redusert med racer i forhold til terrengsykkel (men ikke helt borte selvsagt).

- Bike packing der man (igjen) må ha masse utstyr og greier er ikke veien til lykke for meg.

For øvrig:

Forskjellen mellom skarp racer (Canyon Ultimate) og gravel (Open Wide) på asfalt er overraskende liten, i hvert fall for en som bare labber rundt i 30km/t eller derom kring.

@Sepeda jeg skjønner ikke hvorfor du gidder bli krenket over at jeg sier at jippoen til GCN om "overbiking" er bullshit. Jeg syklet i Nordmarka i dag med 35mm grusdekk og skivebremser og det var helt perfekt, selv om jeg ser at jeg syklet omtrent nøyaktig like fort med ritt-hardtail for noen år siden. Følte meg hverken over eller underbiked.


Men det hadde selvsagt vært mulig å sykle med felgbremser og 23mm dekk også, så sånn sett var jeg kanskje overbiked ifølge guruene i GCN.

På samme måte som det sikkert er mulig å sykle heisbasert i Hafjell med hardtail med stiv gaffel.

Men ingen av delene er noe jeg gidder å gjøre.

Og poenget mitt var som @ekstraslange er inne på, jeg har mange sykler og velger den som gjør at jeg ikke snur (eller må gå av eller trille sykkelen). Rett utafor døra mi (bokstavelig talt) har jeg flere mil grov grus, traktorvei, lett sti og liknende hvor 35mm graveldekk selvsagt kommer seg fram, men på en lite optimal måte. Skal jeg sykle "Nordmarkagrus" som noe annet enn avstikkere fra landevei må jeg kjøre eller sykle fem mil.

Det er likevel godt mulig jeg faktisk ville syklet den vanlige grusrunden min hjemme litt raskere på komfortracer med 35mm, siden denne sykkelen er vesentlig lettere og har mindre grove dekk enn sti-hardtailen jeg bruker nå. Men for meg er flyt og fremkommelighet vanligvis viktigere enn at det skal gå så fort som mulig.

Lars - jeg krenket? Hva i all verden er det du snakker om? Jeg synes bare vi kan holde en god tone. Vi er ikke i kommentarfeltene til alternativpressen.

Skjønner som før godt dine poenger. Og avviser dem ikke. Vi bare utveksler perspektiver på noe vi alle liker.

Prøvde meg på litt halvgrov skogsvei med GT Grade her om dagen. Med 28 mm GP5000. Ikke spesielt spennende, men greit nok når det er flatt og oppover. Nedover er det derimot vesentlig kjekkere med vanlig hardtail. Så enig med @larsdx

Din GT Grade er jo helt konge på grus og skogsveier. Sett på 32-35 mm med eller uten knaster og etterlat terrengsyklene i grusstøvet


GT Grade og BMC Roadmachine på tur på Ringebufjellet.

(Obs: Ingenting av dette er ment dødsens alvorlig fra min side. Dette er en tøysete sommertråd om racere med brede dekk.)

Mitt enkle poeng var at med få unntak er det stort sett morsomst å sykle med den sykkelen som er best tilpasset forholdene man skal sykle på. Så er det selvsagt avveininger her , skal man sykle 80km sportsgrus med 2km sti tar man kanskje komfortracer med brede dekk, skal man sykle 20km rolig på grov grus og traktorvei med 2 km sti (typisk min kveldstur etter hjemmekontor / treningstur nummer 2) tar man kanskje hardtail.

Ellers er jeg egentig enig i at man ikke trenger en gravel-sykkel. For min del er en komfortracer med graveldekk og en hardtail perfekt til alle kombinasjoner av grus/traktorvei/enkel sti. At jeg har to landeveissykler skyldes primært manglende impulskontroll.

@Sepeda mitt enkle poeng var og er at jeg oppfatter det som (nok) en dustete jippo å prate om under- og overbiking. Hva som er dårlig tone med å slå fast dette eller å påpeke at det finnes større adrenalinkick enn bukkestyre på grusvei forstår jeg ikke.

Dette blir veldig Snikksnakk, men siden du spør, tenkte jeg mer på behovet for å smelle til med "kjedelig liv", "jippo-prat", "dustete" og slå fast at jeg er "krenket".

Dette er ikke en veldig alvorlig tråd. GCNs videoer er ikke veldig alvorlige. Jeg mener ikke at du ikke kan få sykle akkurat som du vil. Jeg skjønner poengene dine. La oss ta det rolig.

Utgangspunktet er at racere har fått plass til bredere dekk. Det synes jeg er fint. Sikkert du også.

Peace.

Feil forum, men siden vi allerede er inne på temaet;
Har dere tips til bukkestyrevennlige stier i Nordmarka? Har en Silex med 40 mm dekk som tåler noe hardere bruk enn "vanlige" grusveier, men sliter med å finne mer utfordrende terreng som ikke blir for utfordrende.