Legge seg hvor i kjørefeltet?

Hei dere, ny asfaltsyklist her! Vil gjerne ha litt input fra erfarne landeveissyklister.

Jeg har nylig begynt å sykle lengre strekker på asfalt for trening, og etter hvert langtur antakelig, og synes det er veldig morsomt. Tidligere har jeg primært brukt terrengsykkel på sti og elsykkel for pendling og transport i Oslo (har ikke bil så elsykkel + tilhenger(e) frakter alt).

En av tingene jeg merker er at jeg er usikker på hvor jeg skal legge meg i kjørefeltet. Når jeg sykler med elsykkelen i Oslo har jeg for vane å legge meg "midt i veien", slik bilistene gjerne kaller det, for å være maksimalt synlig for bilistene. Jeg opplever at det generelt er det tryggeste stedet å være. Bruker sykkelfelt dersom det ikke er biler parkert på innsiden eller for mange utfartsveier som munner ut i sykkelfeltet.

Når jeg sykler på landevei merker jeg at jeg blir usikker på plasseringen. De aller fleste jeg ser som sykler landevei, enten alene eller i gruppe, ser ut til å legge seg ganske langt ut på høyre side. Jeg opplever intuitivt det som en farlig plassering, ettersom bilister har mer fokus på hva som skjer midt i kjørefeltet, tror jeg. Det er i hvert fall min egen erfaring de gangene jeg kjører bil. I tillegg sykler jeg liggesykkel, som gjør at jeg er noe lavere plassert enn på vanlige sykler (tenkte ikke å legge opp til noen diskusjon pro og contra liggesykler - jeg elsker det i hvert fall, og vil nok fortsette å landeveissykle på den sykkeltypen).

Unntaket jeg ser er når syklister kommer to i bredden, da man jo tar hele kjørefeltet, som ser tryggere ut for meg. Men landeveissyklister som sykler alene ser sjelden ut til å gjøre det.

De gangene jeg har prøvd å "ta kjørefeltet" merker jeg jo at bilistene bak meg blir helt rasende, enda mer enn inne i Oslo. Det gjør meg forsåvidt ikke så veldig mye.

Så det jeg lurer på: Er det substansielle/sikkerhetsmessige grunner til at landeveissyklister som sykler solo ofte holder seg ganske langt til høyre? Handler det om at man prøver å være gem mot bilistene, at man ikke orker tutingen osv, eller handler det om at man ikke vil risikere å bli påkjørt bakfra hvis en bil kommer fort ut av en sving feks? Opplys meg gjerne!

Nå kan jeg bare snakke for meg selv, jeg sykler primært enten alene eller med et par andre og vi holder oss generelt godt ut til høyre i trafikkerte områder. Dette er for å unngå som du sier, angressive bilister, som kjører forbi uansett og da vil jeg heller at de passerer med litt margin vs "provosere" at de presser seg rett ved siden av meg.

Jeg er fortsatt forbannet på semitraileren som valgte å kjøre forbi meg i en oppoverbakke, uten sikt foran og uten å gi meg plass i det hele tatt, jeg hadde da ca 50cm til betongkanten på min høyre side (man sløser da ikke bort asfalt på siden av veien) og 50cm til traileren. Heldigvis er det stort sett greie folk på veiene og da tenker jeg det er litt samspill.

Takk! Nyttig innspill.

Men ang forbikjøringer, er det ikke logisk at bilistene vil gi mer plass ved forbikjøring hvis man tvinger dem til å kjøre forbi i det andre kjørefeltet når det er ledig? Det jeg er redd for er at noen skal kjøre forbi med for lite margin sånn at jeg mister balansen e.l.. For min del tenker jeg at sjansen for det øker hvis man "gir dem" tre fjerdedeler av kjørefelet. Men mulig jeg tar feil her.

Liker ikke å holde meg langt til høyre når jeg sykler solo. Da har jeg ingen sikkerhetsmargin dersom en idiot finner det for godt å snitte meg. De fleste gir også bedre plass ved forbikjøring når jeg ligger slik i kjørefeltet.
Ligger normalt 1 m til venstre for hvitstripa. Sykler vi flere er det plass til en nær hvitstripa.
Mår dette er sagt er jeg såpass heldig her jeg bor at (sterkt) trafikkerte områder er lette å unngå.

Tillegg (takk til olasun som forklarer hvorfor under): Bruker alltid et Lezyne Strip Drive Pro dagblinkbaklys.

Når jeg kjører solo har jeg brukt blinkende rødt baklys (Bontrager flare) et års tid og merker stor forskjell på bilister som kjører forbi når jeg bruker dette. Biler holder mye større avstand ved forbikjøring og oppfører seg generelt mere «sykkelvennelige». Kanskje det har noe med at med baklys er vi mere som en trafikkollega og ikke bare til bry?
Til spørsmålsstiller så holder jeg meg godt til høyre på veger utenom tettbebygd strøk. På smale veger med smal skulder kjører jeg alltid i kjørebanen (men godt plassert til høyre) slik at ikke biler fristes til farlige forbikjøringer. Erfaringen er at dersom jeg da hadde balansert på skulderstripa så vil noen velge forbikjøring.

Ligger stort sett som Valentino ca 1 m fra stripa. Unntak i lengre motbakker der det går under 15 km/t. Da kan jeg legge meg helt ut med bil bak meg, da det ikke føles så utrygt med en litt nærgående forbikjøring i 30-40 km/t. Det jeg for all del ikke vil ha er forbikjøringer i høy hastighet som snitter meg, eller forbikjøringer i sving over bakketopp.

Man bør absolutt ikke legge seg så langt til høyre som mulig. Jeg kaller det en nybegynnerfeil.

Ta plass og krev plass!

Som Valentino ligger jeg også som regel 0,5-1 m unna høyre hvitstripe. Trafikk bakfra blir tvunget til å ta en ordentlig forbikjøring, og du har en sikkerhetsmargin på høyre side å spille på om noen allikevel blir ”ivrige”.
I svinger og før bakketopper hvor bakenforliggende trafikk umulig kan se om det er klart legger jeg meg midt i veien.

Ellers anbefaler jeg bruk av baklys også på dagtid. Min subjektive opplevelse er at antall uønskede hendelser har sunket etter at jeg på heltid begynte å sykle med Bontrager Flare RT.

Er det en reell mulighet å faktisk da flytte seg til høyre eller er det da uansett for sent? Jeg vil helle mot det siste.

Hva gjelder å ligge godt inne i veibanen er jeg veldig usikker på om det finnes tall på syklister som blir meid ned bakfra fordi bilisten ikke så vedkommende. Hvor ofte skjer egentlig dette? Ikke at det er bare dødsulykker som teller selvsagt, men jeg kan ikke huske å ha sett en eneste dødsulykke (da det er gjerne disse som blir rapportert i media) hvor det har skjedd (der tar jeg sannsynligvis feil, men det er slik jeg husker det).

Jeg har ingen fast plassering selv. De få gangene jeg havner i 80-soner, mye svinger og generelt lite syklister ligger jeg alltid langt ute til jeg har forstått at bilisten har sett meg. Ellers ligger jeg alltid veldig langt til høyre når jeg sykler alene. På mine ca. 100 turer i år har jeg enda ikke opplevd en eneste trang eller ekkel situasjon når jeg har syklet alene (hatt et par når vi har vært flere).

Ikke om det kommer noen i 80 km/t. Men jeg har nå selv opplevd flere ganger noen som trykker seg forbi i lav fart som ikke burde ha gjort det. Da er det veldig fint å ha muligheten til å flytte seg litt til høyre.

Takk folkens, dette var nyttige innspill!

Bontrager flare virker som et veldig godt tips. Skal bestille den i dag.



Generelt finnes det lite systematisert kunnskap om slike ting i Norge. Sykkelbloggeren Morten How Lode har imidlertid laget en oversikt over dødsulykker de siste årene. I 2017 var det minst to dødsulykker der syklisten ble kjørt på direkte bakfra, uten skifte av kjørefelt e.l. Begge de skjedde imidlertid inne i en tunnell. https://mortenhowlode.wordpress.com/2018/01/01/syklister-som-dode-i-trafikken-i-norge-i-2017/

I 2012 var det også et par ulykker der syklister ble påkjørt bakfra direkte i fullt sollys: https://mortenhowlode.wordpress.com/2016/12/13/syklister-som-dode-i-trafikken-i-norge-i-2012/

Men de aller fleste av dødsulykkene der syklister blir påkjørt ser ut til å foregå der det er uoversiktlig og/eller uklare kjøreforhold - skifte av filer, blindsoner i by, tunneller, brudd på vikeplikt av bilister, osv. Kan tyde på at det er viktigere å kjøre midt i veien i byen og der det er skiftende trafikk, mens det det kan være relativt trygt å ligge et stykke til høyre på oversiktig landevei. I det minste hvis man har reflekterende klær eller vest og lys av typen Bontrager flare.

Takker saladin.

Blir muligens et tolkningsspørsmål, men synes egentlig den sammenstillingen styrker min sak. Antar du mener Raubergtunnelen hvor man ikke var sikker på at vedkommende syklet. Den andre saken hvor en 80-år gammel mann kjører ned en av ti kan knapt være fordi de lå for langt til høyre - den ulykken ville nok ha skjedd uansett. Dvs. der har man med en sjåfør som nok ikke burde vært på veien og man kan spekulere i at det tryggeste ville vært for syklistene der å ligge så langt ute av veibanen som mulig. Vet ikke.

Jeg merker selv når jeg kjører at jeg blir tidligere klar over syklister som bruker lys. Som oftes har det ingen betydning da jeg ser syklisten lang tid i forveien uansett, men i noen situasjoner hjelper det utvilsomt for oppmerksomheten. Om det har noen reell betydning for sikkerheten vet jeg ikke, men i motsetning til å ligge langt ute i veibanen har ikke lys noen negativ effekt for noen (annet enn miljøet selvsagt - energibruken).

Du kan argumentere så lenge du vil, Havre. Jeg kommer ikke til å gjøre meg så liten jeg kan.

Nei, fullstendig enig. Det er noe av det dummeste du gjør i trafikken.

Takker for tillatelsen.

Jeg mener hvorfor skal man ha saklige diskusjoner om perspektiver på ting her inne?

Jeg bare spør om din følelse av trygghet er en illusjon. Jeg tror muligens det, men er åpen til å bli motbevist. Som igjen ville ført til at jeg hadde endret min atferd. Selvsagt helt bortenfor hva man skal ha et forum til.

Følger dere samme prinsipp når/hvis dere må sykle på tungt trafikkerte veier? Har ennå ikke prøvd å sykle slike veier, men føles emosjonelt som det vil være vanskelig å legge seg 1 m ut fra stripa da...

Tenker for eksempel på å sykle Oslo-Notodden/overnatting/Notodden-Oslo senere i høst, pga et ærend jeg har der, og at jeg fortsatt prøver å unngå kollektivtransport pga korona. Da virker det som jeg ikke kommer utenom et godt strekke på E134. Er jeg tryggest ved å legge meg et stykke ut i veien selv på en slik vei? Kanskje, ja, men det vil nok være en overgang. Og garantert mye tuting. Føles lettere psykologisk å legge seg uti veien når det er 50 km/t og uansett kort vei til neste kryss.

Bare for å klargjøre: Når jeg skriver som moderator gjør jeg uttrykkelig klart at det er det jeg gjør.

Mitt utgangspunkt for å plassere meg i vegbanen slik jeg gjør er at jeg ønsker å bli oppfattet som en aktiv deltaker i trafikken og ikke en sent oppfattet rundingsbøye/lite hinder i veikanten.

Til saladin: Syklet over Sollihøgda fra Sandvikasiden på lørdag. På Europaveien der er det naturlig å ligge på rekke. Noen steder er det en skulder å rømme til, andre steder nada. Man lager ikke mer kø enn man må, vel?

Til Notodden ville jeg unngått E134 der jeg kunne, og forøvrig brukt et dagbaglys i beistmodus. Hadde på E134 antakelig brukt skulderen om den fantes.

Takk, nyttig!

Forøvrig synes jeg det er smått utrolig at det ikke er bygget infrastruktur for at man kan forflytte seg i noenlunde trygghet på sykkel mellom alle de sentrale byene Norge. Oslo-Notodden er for eksempel ikke lenger enn at det kan være en fin dagsetappe for meg når jeg bruker en komfortabel og rask sykkel, gitt raskeste vei, men de som planlegger trafikken i Norge har tydeligvis bestemt seg for å legge kjepper i hjulene for det.

Jeg forstår selvsagt argumentet. Alle trafikklærere og politi (så vidt jeg vet) sier vel det samme. Jeg er bare nysgjerrig på om det skyldes "vitenskap" eller om det bare er blitt en ting av seg selv.

Etter at jeg selv begynte å sykle landvei har jeg tenkt mye mer på min atferd når jeg kjører bil eller mc. Det blir veldig anekdotisk selvsagt derfor jeg tok opp temaet her - for å se om min forståelse ikke helt sammenfaller med andres. Jeg har aldri som sjåfør av bil/mc/minibuss/lastebil blitt overrasket over en syklist på landeveien. Ei heller har jeg sneket meg forbi noen mer aggressivt fordi vedkommende ga meg muligheten til det (mulig med unntak av i by på mc).

På den andre siden har jeg sett andre syklister som helt opplagt tar mer plass enn de trenger. Hvor forsiktige sjåfører da blir liggende bak lengre enn nødvendig. Det jeg der er redd for er at det fører til en generell aggressivitet fra bilister som begynner å "hate" syklister på generelt grunnlag.

Til slutt. Jeg ønsker selvsagt ikke å argumentere for noe som setter syklister i fare.

I likhet med mange i Bergen så blir det mange turer via Hardangervegen fra Nestun og nordover til Arna (for den populære 100km ruten rundt Gullfjellet), beklageligvis er det mye tungtransport der da enkelte luringer prøver å spare tid på å ikke følge E16 via Åsane (med de bompengene det medfører). Rotet rundt i Google Streetview og fant fort en syklist som ligger omtrent sånt som jeg ligger på denne strekningen. Hadde jeg vært tryggere på veien og mine medtrafikanter så hadde jeg gjerne vært lengre ut fra veiskulderen.

Så litt på kartet. Ser ut som at det er strekningen mellom Kongsberg og Notodden som kan være litt vrien. Ellers bør det være mulig å finne en fornuftig rute fra Oslo. Er det noen lokalkjente som har tips?

Ellers vil jeg tro at på dager med lite trafikk(dvs. ikke en søndag i juli) så bør dette være en strekning hvor belastningen er overkommerlig? Nedover mot kongsberg og Notodden avhengig av hvilken retning du har bør du ikke oppleve mange forbikjøringer uansett da farten din bør være høy(40/50). En kan dog lure på hvordan en mindre trent syklist(og barn) skal komme seg fornuftig fram på denne strekningen.

Notoddens bilmiljø er dog en X-faktor som ikke nødvendigvis er til fordel for deg som syklist.

Korteste vei fra Kongsberg til Notodden er E134, det er litt kjipt strekke med mye trafikk. Om man har litt bedre tid er det veldig mye finere via Jondalen/Bolkesjø.

Off-topic i tråden, men Jondalen/Bolkesjø ser ut som en fin omvei, ja. Kjørte til Notodden et par ganger for noen år siden, og mener å huske at jeg tenkte at det siste strekket fra Kongsberg ville være uggent å sykle på. Fortsatt levelig for en dagstur med den ekstra omveien

Når jeg selv er bilist forstår jeg ikke hvordan enkelte syklister ligger midt i veien og tar like mye plass som en bil. Det går vanvittig mye tregere enn en bil/motorsykkel og vanskeliggjør forbikjøring.
Eksempler er maridalen og sørkedalen hvor det er syklister hele tiden, og hvis alle da skal ligge midt i feltet vil det bli bilister som ikke slipper forbi noen steder. Det er ikke så ofte det blir trygt å kjøre forbi de nevnte stedene om syklistene ligger i bredden eller midt i veien. Slike situasjoner skaper irritasjon, og det gjør igjen at bilister tar valg de ikke bør gjøre, som raske forbikjøringer når de endelig har en luke.
Så basert på mine egne opplevelser som bilist legger jeg meg slik jeg vil at andre skal ligge. Lengst mulig til høyre men med 50-100cm sikkerhetssone. Litt å gå på er viktig hvis noen kjører forbi, eller hvis det skulle komme et hull i asfalten man må kjøre unna. Da skal man for all del ikke dra ut til venstre i tilfelle en bil kommer.
Og til slutt vil jeg alltid ta sykkelveien dersom det er en tilgjengelig, av en eller annen grunn "raske" syklister som ligger i veien allikevel selv med sykkelfelt ved siden av.

Edit: spesielt viktig i oslo sentrum å holde seg langt til høyre. Det muliggjør at bilene kan gli forbi deg uten å skape køer. En elsykkel i 25km/t midt i feltet er en plage for alle andre som benytter veien.

Så er det bare å hate meg, men jeg mener altså vi skal ta mest mulig hensyn til bilistene. Jeg vil også tro det er tryggere å ligge mest mulig til høyre dersom en bilist kommer og ikke har sett deg. Stoler kun på meg selv i trafikken, og da har jeg selv mulighet til å dra ut i veiskulderen.

Maridalen vil jeg si er en sak for seg selv. Asfalten er så dårlig der noen steder at man ikke bare kan havne mitt i egne veibane, men rett og slett midt i veien.

Ellers er det vel litt av mine refleksjoner også. Hvis bilister blir irritert av syklister som ligger langt ute betyr det at neste syklist bare er i større fare fordi bilisten er irritert?

Her snakker man selvsagt om grad (og det er bare en ren spekulasjon fra min side). Jeg har ingen problemer med syklister som ligger som han på bildet til Trond Helge (hvis det er det man mener med å ikke ligge for langt til høyre).

Her er jeg uenig med deg både sikkerhetsmessig og trafikkpolitisk.

Sikkerhetsmessig, ang sykling i Oslo, er jeg sterkt, sterkt uenig. Jeg har syklet veldig mye i Oslo med elsykkel, og de eneste gangene jeg har vært i farlige situasjoner er de gangene jeg ikke har lagt meg "midt i veien". Når det gjelder bykjøring mener jeg det er null tvil om at det er i særklasse tryggest å ligge midt i kjørefeltet. De fleste ulykker skjer fordi bilister ikke er oppmerksomme på hvor syklister kommer fra. Dette mener jeg ikke bør være kontroversielt i det hele tatt. Er man i byen: Legg deg midt i feltet, og vik ikke en tomme. Det er tryggere for både deg og bilistene. Ang sykling på landevei ser jeg at det er en diskusjon hvor det er tryggest å ligge.

Politisk / trafikkalt: Det er bare positivt hvis det går langsommere å kjøre bil. Redusert hastighet er den sikreste måten å redusere ulykker. Bilister sier gjerne at farlige fobikjøringer pga lav fart er farlig, men det er en myte uten noe empirisk belegg. Det er gjort et par studier av dette, og det er ingen indikasjoner på at slike forbikjøringer er noen utpreget ulykkesrisiko i Norge. Det man derimot vet er en stor ulykkesrisiko er høy fart. Den primære effekten av at farten reduseres pga langsomme trafikkanter i veien er at det blir færre ulykker totalt sett.

Den andre tingen er at langsommere fart og generelt lavere framkommelighet på veiene er den beste måten å få folk til å la bilen stå. Jeg provoserer sikkert noen når jeg sier dette, men for meg er det utelukkende en bonus hvis flere syklister på veiene fører til at det tar noe mer tid å komme seg fra A til B når man sitter alene inni fire tonn stål.

Igjen anekdotisk, men sykler i Oslo sentrum 7 dager i uka og kan telle på to fingre farlige situasjoner som har oppstått. En gang opp Bygdøy Alle hvor bussen kutter svingen uten helt å forstå hva som da skjer med meg som ligger på innsiden. Måtte hoppe opp på fortauet. Den andre var en sint elektriker som i treg kø faktisk prøvde å kjøre over meg. Tror ikke den hadde så mye med hvor jeg lå i veibanen. Kunne like gjerne vært at han hadde kjørt på meg bakfra.

I mange gater i Oslo kan man sykle og kjøre parallelt. Da blir det rimelig tåpelig for meg hvis en syklist skal oppta plass ei bil kunne ha hatt. Jeg ser ikke helt hvem det gagner da utnyttelsen av veibanen reduseres.

Ser forøvrig eksempler i blant på det "motsatte" hvor bilister legger seg helt til høyre for å sperre for syklister. Til hvilken nytte?

Så skal det igjen sies at jeg synes bilister i Oslo er flinke. De fleste gir plass (det gjelder også når man kjører motorsykkel). Så 99 av 100 ønsker faktisk å "hjelpe" hverandre til at ting skal gå mest mulig effektivt. Dette mener jeg man ødelegger hvis man som syklist kategorisk skal "stå på sin rett" i midten av veien (noen steder kan det sikkert være hensiktsmessig).

Uten at dette skal bli en erfaringsdebatt har jeg de 10 siste årene pendlet tilnærmet daglig på sykkel, inkludert en del om vinteren. Nå er det sykkelfelt overalt i Oslo så å ligge midt i veien bør tilnærmet aldri skje. På de sideveiene dette gjelder er du antakelig tjent med å ligge på fortauet istedet og ta det rolig når du ser en fotgjenger. Jeg har disse årene bodd flere forskjellige steder og har som regel alltid hatt muligheten til å legge en omvei slik at det blir sykkelvei 90 % av strekket. Finnes selvsagt bygater hvor man må dele vei med biler hvor det ikke er mulig å forbikjøre om vinteren, men om sommeren ville jeg her helt klart lagt meg helt til høyre for å være grei, evt sprette opp på neste fortauskant hvis biler blir liggende bak meg.

På samme måte som at du sier at farlige forbikjøringer i lav fart er en myte uten empirisk belegg, legger du sammen to og to og mener at syklister i trafikken skaper lavere hastighet som deretter reduserer ulykker. Neppe veldig korrekt.
Trenger forøvrig ikke være forsker for å ta seg en tur i sørkedalen/maridalen og lure på hvordan den forbikjøringen gikk bra. Folk tar forbikjøringer i svinger uten sikt, jeg opplever ofte at de er langt inn i min kjørebane med fare for frontkollisjon.
Se forøvrig på plakatene når du sykler inn nevnte steder, "Del veien", det betyr ikke å ligge midt i kjørefeltet som syklist - det er ikke å dele.

Folk kjører bil av flere grunner, det er svært få av mine kjøreturer jeg kan erstatte med sykkel. Å gjøre det vanskelig for bilister å komme frem er politikk jeg ikke støtter ihvertfall.

Tommel opp, stemmer med mine erfaringer. Har flere ganger gitt klar beskjed til bilister om at de oppfører seg lite OK, men antakelig kan jeg se tilbake og ta mer skyld i enkelte situasjoner. Det som fungerer best er at både bilist og syklist kommer seg frem smidigst mulig på forsvarlig vis ved å vise hensyn til hverandre. Tilsvarende på landeveien, men der har jeg aldri opplevd noen situasjoner enda.

På veier uten sykkelfelt ligger jeg plasser i høyre hjulspor. Da har jeg nok sikkerhetsmargin. samtidig så må bilister bak meg som vil kjøre forbi, gjennomføre en skikkelig forbikjøring. Dvs de må ut i motsatt kjørefelt.
Min erfaring er at om en ligger for langt til høyre, så vil noen bilister passere alt for nærme. De kjører forbi uten å krysse midtstripen og ofte når det kommer biler imot. Slike forbikjøring skal ikke forekomme, og jeg plasserer meg bevist for å frata bilister den muligheten.. Min sikkerhet er viktigere enn trafikkflyt for bilførere.

Fortau bruker jeg normalt ikke i byer.. Fortau synes jeg fotgjengere skal ha for seg selv.

Veiskuldre i Norge har vi i praksis ikke.. De er så smale og har aldri en "fast bredde".. Bruker jeg dem, tar det ikke lang tid før opplever bilister som passerer alt for nærme..

Enig i at de forbikjøringene som ikke blir "ekte" forbikjøringer er et problem (selv om jeg mistenker at de føles verre ut enn de egentlig er - og at det er sjelden ulykker skjer ved at noen sneier borti en syklist). Innbiller meg som olasun at et lys bak der faktisk gjør at bilister tar større avstand. Vet ikke om det er riktig eller om det bare er ei innbilling. Mulig det er noe i underbevisstheten som gjør at sjåfører forholder seg annerledes til et objekt med lys?