Han vi ikke nevner ved navn.....

Har noen sett ESPN’s 30for30 dokumentar om Lance?

Er fascinert av historien og ønsker å se det fra hans side også, men enn så lenge så er den bare tilgjengelig på ESPNplayer (som muligens er den eneste streamingtjenesten jeg ikke abonnerer på.....)

Verdt å kjøpe tilgang for?

Har ikke sett den, men dette er selvsagt pensum for sykkelinteresserte. Historien er jo helt utrolig og nærmest enestående, så om den blir fortalt riktig kan dette være svært underholdende.

Jeg tror det beste Lance kan oppnå er forståelse, og det er egentlig helt greit så lenge han fremstår som ærlig

Tyler hamilton har vel nylig laget en video sammen med usada. Fremstår som en sånn gammal måteholdreklame. Der snakker han såvidt om Lance.

Jeg har ingen sympati for Lance. Men jeg har forståelse for det han har gjort. Han gjorde vel strengt tatt bare det antageligvis majoriteten av i alle fall topprytterene på den tiden gjorde. Men det er ikke noen unnskyldning.

Er/vil denne bli å finne på noen av strømmetjenestene? Hvilken?

Jeg har sett den, verd å se, selv om det ikke kommer frem noe nytt.
Lance gråter litt, men har samtidig ikke forandret seg totalt.
Sitat fra dokumentaren: "Hey, it could be worse, I could be Floyd Landis! He`s a piece of shit!"

Espn gir 7 dagers gratis prøve abb, jeg benyttet meg av det, kansellerte etterpå.

Høres ut som Lance oppsummerer på samme måte som Ozzy
Sometimes I'm scared of being Ozzy Osbourne. But it could have been worse. I could have been Sting.

Ingen innrømmelser rundt comebacket i 2009?

Jeg har nok mere sympati for han enn deg. Men han gjorde ikke bare som de andre. Han bygde et imperium basert på løgn, endret sporten i sitt eget bilde, tok løgnene til nye høyder - noe som var ekstremt vondt å være vitne til for alle sykkelfans som visste, drev med bestikkelser, søksmål, bakvaskelser, utpressing etc. Så jeg synes han stiller i en særklasse. Fortsatt ambivalent til at han ble fratatt resultatene.

Ser den. Samtidig var han neppe alene om det, og jeg tipper doping var ganske systematisert før lance. Festinaskandalen er vel et godt eksempel på det. Men ja, han er nok i en særstilling, ikke bare for det du nevner, men også fordi han var den største stjerna i sporten. Og det er han kanskje fortsatt.

- Hey, it could be worse! I could be Floyd Landis.
- What? Living in Leadville?
- No, waking up a piece of shit every day.


Litt blanda følelser fra dokumentaren. Enda en "se så ærlig jeg er" fra Lance, men samtidig spennende å høre. Får jo en del ting bekrefta som vi visste, men som kanskje ikke har blitt sagt eksplisitt før.

Har sett den nå.
Min mening er at det var verdt tiden, men samtidig så kommer det ikke frem noe sjokkerende nytt.

Første episoden var noe langdryg, muligens fordi jeg forventet noe annet.

All in all: godkjent tidsfordriv, som nevnt tidligere så er mye av dette pensum for oss som liker denne sporten.

Noen gode poenger kommer fra selveste Lance også.

Har jeg sympati for mannen? Nei det vil jeg ikke si.
Rettmessig straffet? Ja absolutt
Enig i at han har tatt straffen for mange andre? Ja....

Av alle som dopet seg i den tiden så var det bemerkelsesverdig få som ble tatt og kanskje enda færre som fikk rettferdige straffer....

Går Lance ned i historien som en av de viktigste personene for sykkelsporten på godt og vondt? Uten tvil!

Tyler Hamilton virker som en grei fyr. Har sett en del intervjuer, foredrag og lest boken hans. Men han har melket den kua ganske lenge nå, og jeg synes han legger litt mye skyld på kun Lance når han selv var en del av den samme doping kulturen.

Man må ikke glemme at det ikke bare var Lance som var helt tyst helt frem til han ikke hadde noe annet valg enn å komme med sannheten..

Jeg synes begge episodene var både interessant og underholdende, men det meste her er vel allerede sagt i en rekke andre intervjuer, og ikke minst i boken til Hamilton. At de tar for seg sykdommen hans var kanskje det mest interessante med dokumentaren. Ellers er jo poenget om at noen dopere beholder både rykte og legendestatus, mens andre må fjernes fra jordens overflate verdt å tenke over og noe jeg har slitt med å forstå lenge. Men at Lance skal sammenligne behandlingen han har fått med den f.eks Pantani fikk synes jeg er billig.

Den ligger på NRK nå.

Jeg synes den var veldig interessant, særlig siden jeg begynte med sykling noen år senere. Fyller en del hull i i sykkelkunnskapen min.

Tror nok at det som blir sagt en gang eller to i løpet av filmen "you either hate him or love him" blir litt for enkelt, men fyren gjør definitivt inntrykk.

Absolutt verdt å se, særlig hvis du ikke kjenner historien så godt fra før.

Jeg har en viss sympati for Lance fordi han tar straffen for det majoriteten av topprytterene på den tiden gjorde - litt usikker på om det fortsatt er en del fusk og fanteri....selv på bredde nivå i Norge, noen av dere som noen gang har sett en dopingkontrollør eller hørt om at det har vært en kontroll noen gang ?

Alle dopet seg, men Lance gikk ut for å ødelegge livene til alle som stod i hans vei. Det er vel den store forskjellen på han og resten.

Bergen - Voss har hatt kontroll, men om dette er noe de har hatt hvert år de siste årene vet jeg ikke. I breddefotballen har vi også blitt "advart", uten at jeg har sett snurten til verken dopingmilder eller kontrollører.

hvis du ikke likte Lance fordi du synes han oppførte seg som en drittsekk så får du nok bred støtte.

jeg har vært aktiv i idrett på alle nivåer i over førti år, har aldri sett snurten til en dopingkontrollør og har hørt det fra mange andre også som har vært eliteutøvere i flere år. vet at doping skjer i breddefotball på pondus nivå, regner med at det skjer i sykling også - på alle nivåer i norge

Sandefjord Sykleklubb hadde faktisk besøk av dopingkontroll på vårt lokale ritt for noen år siden. 3 ryttere på snaue 60 år (ikke til sammen) ble testet.

ADN gjennomførte dopingkontroll under NorgesCuprittet Gylne Gutuer i fjor.

Har sett del en, nå som den ligger tilgjengelig på NRK, og synes dette var veldig severdig og interessant. Morsomt å se bilder og intervju med rytterne fra den gangen min sykkelinteresse ble formet.

Lance innfrir som en som er blottet for empati og sosiale antenner. For en karakter dette er!

Dere som fulgte med i årene hvor Lance vant sine 7, hva var deres tanker rundt han og dopinganklagene i perioden han var på topp? Jeg var vel 10-11 år da han vant sin siste tour, og en av tingene jeg husker var at min far prøvde å døyve min begeistring for denne overlegne typen. Floyd Landis og Michael Rasmussen husker jeg bedre, før jeg virkelig begynte å følge med. Hvordan var egentlig stemingen blant folk flest og hos dere sykkelinteresserte her i landet?

Folk flest inkludert pressen var jo i skyene av begeistring for Armstrong. Han var den hvite helten som skulle redde sporten fra de umoralske og skitne søreuropeerne. Men jeg tror det var mange som gjennomskuet han tidlig. Jeg heiet på han etter comebacket i 1998 men våren 1999 måtte jeg innse at mine egne helter, som var som guder for meg, var dopa og at Festina-skandalen året før ikke hadde endret noe som helst. Måten Armstrong dominerte Touren i 1999 hang ikke på greip i det hele tatt. Det var ikke sannsynlig at han skulle knuse verdens beste grand tour ryttere ren når de andre var fulle av EPO. Og måten han vant på til Sestriere fjernet all tvil. Det så for lett ut. Og løgnen fikk leve i tretten år.

Kaggestad og TV2 teamet var veldig begeistret for Lance og kjøpte hans historie fullt ut i sin tid. Kan heller ikke huske andre norske medier som var skeptiske til eller negative til Lance. Men er heller ikke spesielt imponert over norske sportsjournalister. Alle viste jo at i en rekke idretter var de fleste dopet, eks friidrett, sykkel, langrenn, skøyter, med mer. Så mens italienere, øst-europere, USA, og en rekke en rekke andre land plutselig ble veldig gode eller vant mesterskapstitler så snakket norske idrettsjournalister om mesterskapsløpere og hvor gode de var til å treffe med formen. Men så er vel idrettsjournalistikk kanskje ikke mest opptatt av det kritiske elementet, men heller å selge inn gode opplevelser som gir salg eller flere lesere/seere?

Det var vel så enkelt at når ingen kunne bevise noe så antok de fleste at han bare var supermann....

Hele Norge (og verden ellers...) gikk rundt med de gule Livestrong armbåndene i 2004/2005 og var enten hellig overbevist om at dette var ett unikum innen sykkelsporten....

Jeg var nok selv en av de naive som la all tillit til Lance i og med at han (til dags dato) aldri ble tatt i doping....

For ett forbilde han var, og for en vanvittig skuffelse det var den dagen sannheten kom frem

Nei, det var ingen som mistenkte Lance for no...

Altså, man skal være rimelig historieløs på sykling (eller toppidrett for den saks skyld) for å kunne bli skuffa av at utøvere doper seg.

Omtrendt som stemingen vedr. Ineos/Sky aka UsP ver. 2.0. i dag, bare at Lance var en arrogant drittsekk av en fyr mens Ineos har forstått at det gjelder å være likandes både mtp. hvor hardt folk er ute etter deg, men også for hvor lett man kan bli akseptert hvis en skulle finne på å komme tilbake.

Akkurat den vinklingen var ny for meg, snakk om å trekke rasisme kortet i alle mulige situasjoner.

At han løy og dopet seg noe mer enn ALLE andre toppsyklister på den tiden er en sannhet med modifikasjoner, hele tour de france feltet var stein dopet på den tiden. de som ikke var det var ikke der

så skal det nevnes at Tyler Hamilton i sin bok beskriver Lance Armstrong som en veldig hyggelig person, så lenge Lance Armstrong ikke følte at hans posisjon var truet. Hvilket minner meg om mange av mine kolleger.

Doping er og blir en uting, men det er lov å ønske seg en ren sport (uavhengig av gren) og da blir man skuffet når det gang på gang viser seg at det fortsatt ikke er det....
Hvor ren antar man at sykkelsporten er i dag???

Jeg tror at folk flest (inkludert meg selv) har lett for å speile sin egen personlighet/naivitet over på andre mennesker. Generelt har nordmenn høy tillit, tror at folk flest ser etter løsninger som gagner begge sider, og er generelt åpne for at folk i utgangspunktet forholder seg til reglene. På generell basis altså, det finnes en drøss unntak. Og så kommer det selvsagt an på hva man har opplevd, og hvor mye man har sett av verden når folk som Lance kommer rekende på en fjøl.

Jeg (76-modell) fikk interesse for sykkel på nittitallet, særlig på slutten. Så jeg var rundt 20-årene. Jeg var skikkelig god i langrenn (på nasjonalt nivå) som ungdom. Så i svært god form. For meg var doping å ta mer enn det som sto på boksen av selv lovlige midler, så hvis noen hadde chunka 4 paracet så ville nok jeg syntes at det var på grensa. Med andre ord, ganske høy terskel for å finne på noe juks.

Norsk media/prat har alltid vært gira mot juks i østblokklandene og russland - så jeg var ganske sjokka over f.eks Ben Johnson. Jeg valgte å tro at Stine Hattestad bare hadde spist litt mye kylling, og at de fleste norske utøvere var rene. Jeg var rett og slett satt ut av Festina-skandalen. Det var helt crazy. Østerrikere, italinere, finner og sovjetiske skiløpere begynte jeg å bli mer skeptiske til. Veldig gode til å prikke formen inn mot kun mesterskap, som ALLE norske kommentatorer har sagt opp gjennom årene.

Lance, derimot, han klinka så sjukt hardt til i offentligheten at fallhøyden var så enorm. En kreftsjuk kar som ble forvandlet av sine livserfaringer, og satte hele sitt økosystem i spill for å bli best - samt jobbe for kreftsaken. Gikk knallhardt ut mot alle skeptikere. "Jeg er ren". "De tester meg mest". Jeg kjøpte den. Har var ikke min favoritt (jeg digga mer folk som Pantani og Ullrich), men jeg - med min norske naivitet - tenkte at såååå langt kan man ikke dra den. I tillegg så jobba jo fyren jævlig hardt. Alle de beste gjør det, selv om de jukser. Så selv med doping så må du være råest på alt - sånn er det bare. Lance var råest på det aller meste han, nesten maskinell i sin tilnærming. Han var nesten ikke synlig i andre ritt, og alt handlet om å vinne Touren. Sånne sone-3-karer som ville vinne litt her og der, de var jo sjanseløse mot han. I tillegg det første skikkelige tour-laget som hadde en ordentlig strategi. Kjedelig, men sånn var det.

Det var først boka til Hamilton som virkelig åpnet øynene mine. Jeg visste masse om doping før det, men den var så spesifikk.

Jeg hadde heller ikke tatt innover meg hvor sjuk påvirkning doping har på restitusjon på den tiden. Etter å ha syklet noen etapperitt som mosjonist, så har jeg skjønt hvor latterlig mye restitusjon har å si.

I tillegg er folk gode på å normalisere. I ettertid ser jo visse ting helt latterlig ut. Pusta de gutta med munnen egentlig? På slutten av andre uka, etter 5 timer på sykkelen og så dunke 6.5w/kg den siste halvtimen opp en Col i 40 grader? Seriøst lissom? Joa, sikkert mulig det.

Noen ganger kommer det utøvere som er bedre enn andre. Kanskje feltet er svakere enn i en annen epoke? Kanskje kadens, kærbis-hjul, vindtunnell, et sterkt team, ny taktikk og jernvilje kan gjøre en forskjell? Selvsagt tenker man det, gitt det utgangspunktet man har når folk som Lance kommer på skjermen og vinner alt som er over en lang tidsperiode.

Vet ikke helt hvor jeg vil med dette, annet enn at han er et fenomen uansett. En skikkelig juksemaker, som samtidig var en rå utøver. Men alt i alt en skikkelig ræva person. Det var nok det verste for meg.

Det er nok av andre utøvere som også vinner med minutter, og ikke ser slitne ut når alle faller som fluer. Da er det lett å bli skeptisk, særlig hvis man tenker at alle er som Lance og hans entourage av juksere.