sykkelselskaper i trøbbel

Da var mavic plutselig i trøbbel igjen, kun et år etter at de ble solgt:
https://cyclingtips.com/2020/05/mavic-is-in-receivership-but-who-owns-them-who-knows/

Med tanke på at rossignol prøver å kvitte seg med Time og Colnago plutselig ble solgt til et investeringsfirma, er det harde tider for sykkelbransjen, med store endringer i kjøpevanene, og lite merketrofasthet.

Blir interessant å følge med de neste månedene, siden jeg ser for meg at flere uavhengige og småprodusenter ble presset hardt før krisen satt inn, og nå må jo sparegrisene brenne som aldri før.

De taiwanesiske fabrikkene gnir seg dog sikkert i hendene og tenner en ekstra flott sigar når de leser dagens nyheter.
Nok en av de gamle gutta blir lagt inn på gamlehjem, hvor coronaen gjør kort prosess - nå er det vel kun et spørsmål om tid før alt er made in taiwan

Spørs om de i Taiwan skal gni seg for mye i hendene (selv med antibac), blir jo mye mindre salg av sykler når halve verden er låst inne. Og med såpass spesialiserte maskiner/fabrikker så er ikke omstilling så lett kanskje.

Hadde vært morsomt å vite hvordan kostnadsstrukturen er. Kan ta Trek og Canyon. Produseres av det samme kinesiske firmaet, men ettersom det er to forskjellige merker for kundene så må de ha dobbelt opp med salgsaparat osv. Konkurranse er flott, men min hypotese er at sykkelverden hadde hatt veldig godt av konsolidering. En del har vel allerede skjedd. Ridley tok over Eddy Merckx osv. Jeg tror vi hadde fått bedre produkter med færre merker/firma. Ikke fordi jeg tror de store nødvendigvis kommer opp med det beste alltid (ref Tesla blant biler), men større enheter driver prisene ned på delene av prosessen som er standardisert. En kombinasjon av noen store, men utfordrere som Tesla eller Unaas er for meg den beste miksen.

@trond helge
Tja, karbon er jo ganske fleksibelt , så de kan nok ganske enkelt lage annet sportsutstyr og andre karbondeler uten noe større omstrukturering om ordrene tørker inn, noe jeg ikke tror kommer til å skje.

Fordelen for dem er jo at mange av dagens største produsenter allerede lager alt i taiwan, og koronastengningen av fabrikkene gjorde at det hopet seg opp med ordrer av nye modeller som nå kan produseres.

folk med god råd står nok fortsatt i kø for å sykle på de samme syklene som proffene, og de er vel fra taiwan/kina så godt som hele gjengen nå?

jeg ser for meg at flere som har sittet på gjerdet og tviholdt på lokal produksjon kommer til å flytte produksjonen til østen for å overleve- til tross for at det en liten stund før krisen så ut til at lokal produksjon gjerne skulle komme på moten igjen.

Føkkings investeringsfirmaer.

hehe, den kan vi alle være enig i, selv om det sikkert finnes noen suksesshistorier der ute med mindre utspekulerte investeringsfirmaer også

Lokal produksjon?

Look har i Tunisia? Time har noe delvis i Europa?

Campagnolo har muligens fortsatt noe i Europa?

Jeg vet ikke, så folk må gjerne arrestere meg der, men utifra hva jeg "vet" er alt så godt som borte uansett.

jo, colnago limer vel fortsatt sammen c64 i italia, selv om resten lages i taiwan.
campa tror jeg fortsatt lages i italia, men skal ikke garantere det.

poenget var nå uansett at handleskrigen med USA vs verden gjorde at industrier generelt snakket om å flytte tilbake til lokal produksjon, men nå blir vel alle slike planer skrinlagt.

Campa lages i Italia og på fabrikken deres Romania. Maskinen som stanser ut kjededelene står i Vicenza f.eks. Ellers er det typisk småskalagreiene som produseres i Vicenza mens saker som kan gjøres i større serier lages i Romania.
Jeg tror, men er ikke sikker på, at Campas rimeligere Fulcrumhjul til OEM lages nærmere pakkeskene, dvs. Kina eller Taiwan.

Mavic er litt samme greia. Highend i Annecy og OEM i Østen.

Finnes nok ganske mange suksesshistorier med investeringsfirmaer også De fleste selskaper (som har blitt noe av), har på ett eller annet tidspunkt sannsynligvis hatt bruk for eksterne investorer med villighet til å påta seg finansiell risiko.

Nå kjenner ikke jeg eierstrukturen i Colnago, men så vidt jeg kan se er de ikke børsnotert (offentlig eierskap). Så når ett investeringsfirma har skaffet seg en eiermajoritet, betyr det isåfall at en (eller flere) eksisterende storeiere i Colnago har gått med på å selge sine eierandeler. Dette blir spekulasjon selvsagt, men her er det kanskje ikke helt fjernt å se for seg at dette f*kkings investeringsselskapet kanskje er det som reddet Colnago fra en sikker konkurs.

Er sikker litt ymse med investeringsfirmaer, men jeg tror det er mest dritt for å være ærlig. Jeg har selv jobbet i et firma som ble kjøpt opp av et amerikansk investeringsfirma, og på tross av fagre ord var det kostnadskutt og pynting av brura for salg umiddelbart. Problemet med disse firmaene er at investeringen ikke er langsiktig. De kjøper og selger med ca. 5 års horisont, noe som gjerne ikke bidrar til sunn utvikling av bedriftene de kjøper. De kjøper for salg, og ofte er kjøpet lånefinansiert slik at eventuelle overskudd ikke pløyes tilbake inn i bedriften, men går til å dekke renteutgifter.

Jeg har også jobbet for selskap eid av investeringsfirma. Da levert vi vekst etter planen (og vel så det), så alt gikk helt glimrende. Kan på ingen måte sammenliknes med dagens situasjon der jeg jobber i et børsnotert firma som "må" levere resultater kvartal for kvartal.

Bingo, HansC. Utmerket beskrivelse av føkkings investeringsfirmaer.

Vel. Nå er jeg ikke nødvendigvis noen fan av slike firma selv, men i visse tilfeller trenger man en brutal opprensking for så å forhåpentligvis selge det videre til noen som vil utvikle det.

Men enig i at det nok tilhører sjeldenhetene at slike firma faktisk setter i gang den utviklingen de påstår at de vil. Der er jeg dog på tynn is fordi jeg vil anta media er mer interessert i å rapportere om ansatte som lider enn de gangene den slags faktisk fungerer. Så er det noe med løgnen som på mange måter må fortelles. Hvem kjøper et firma for å si at nå blir det 5 tøffe og kjedelige år for alle ansatte? De beste slutter osv.

Så er jeg litt fascinert av hva den slags type firma ønsker å oppnå innenfor sykkelindustrien. Hadde jeg hatt så mye penger vet jeg ikke om det å kjøpe opp et ferdigrensket Colnago eller Mavic hadde stått særlig høyt oppe på lista mi. Måtte i så fall være av idealistiske grunner, men det vil uansett være unntakstilfeller og hvis det var idealisme som drev meg kunne jeg vel like gjerne ha kjøpt et firma fra noen andre enn et investeringsfirma?

Rossignol eies jo av norske/svenske Altor som ar vist seg svært gode mht å utvikle selskaper. Har selv vært eid av de. Aktivt eierskap og lansiktig fokus. Eier også XXL, hvor det nok er mye å ta tak i.

Blir fort et definisjonsspørsmål hva man skal kalle den slags firma som faktisk utvikler. Er de et utviklingsfirma eller et investeringsfirma?

Jeg kjenner folk som jobber for amerikanske investeringsfirma (de bor nå alle i USA/Canada) og der er det definitivt kun et spørsmål om å renske opp basert på tall.

Så er jeg enig med Elon Musk, Eric Weinstein med andre som påpeker hvor tåpelig det er at så mange hypersmarte mennesker ender opp i den slags investeringsfirma isteden for å gjøre en større nytte som faktiske skapere.

Føkkings investerings selskaper kan være Føkkings eller veldig bra. Et helt nylig eksempel er Ving (for deg som vi ha armbånd som gir øl, vin og spagetti bolognese til ungene 24/7). Selskapet (eller eierne til Ving, Thomas Cook for å være mer presis) hadde slitt en stund med håpløs struktur, mye gjeld og 550 butikker for salg av reiser i Storbritannia i en verden hvor folk begynner å handle på nett. De gikk konk i fjor og det å forstå risiko i et slik konsern med flere selskaper, avhengigheter, avtaler med hoteller, leasing av haugevis av fly osv krever masse kompetanse. Den Føkkings svenske Altor og britiske TDR kjøpte den nordiske delen sammen med Stordalen. Nå vet vi ikke hvordan dette vil gå i Corona-rus men uansett de la raskt penger på bordet og holdt driften gående, veldig bra for ansatte, kunder samt for billig vin & bolognese-markedet. Greia er jo at de ikke får kjøpe om ingen vil selge.

Jeg var med i dette markedet på begynnelsen av 2000 tallet da de kjøpte selskaper i haugevis og lastet opp så mye gjeld at det flere ganger gikk galt. De inviterer investorer inn, pøser på med McKinsey konsulenter, advokater osv, låner så mye som mulig og betalte i hvertfall den gangen haugevis med fees til banker og andre som er helt vanlig med høy risiko. Når de hadde typisk exit om 3-4 år som strategi var det pisking av ledelse (eller ny ledelse), kostnadskutt, betydelige endringer og tildels redusert investering i forskning & Utvikling, dvs typisk hente ut så mye cash som mulig og pynte brura. Utrolig dyktige, kyniske vil noen si og har gjort mang en gründer steinrik, for eksempel XXL. I selskaper hvor ideologien har vart i en generasjon eller tre som Colnago etc kan man se for seg at dette viskes ut når en steinrik oljesjeik, en russisk oligark, en kineser eller et oppkjøpsfond tar over...

Kid er et eksempel hvor selskapet gikk svært godt men DnB ble sittende igjen som motvillig eier etter at de ble lastet for mye gjeld inn i eierselskapet.

Her er forresten skrytelisten over selskaper Altor har vært involvert i, ikke småtterier, svenskene var tidlig ute med EQT, Altor og Ratos ...
https://altor.com/companies/

De er ikke Veldig Bra om de er Føkkings. Enten eller.

Jeg er forøvrig enig med Elon Musk her.

Nja-jo-nei. I noen tilfeller er investeringsselskaper svært gode eiere som tar bedriften videre, utvikler merkevare og produkter. Det sitter en haug halvgode golfspillende bedriftseiere med et knippe "pappagutt-arvinger" som bør selge før det går galt. De samme investeringsselskapene kan for et annet selskap de kommer over ha en ren "slakte, tjene penger raskt strategi". Men Føkkings i betydningen kyniske og at de kaster kortene når investeringen er tapt ja det er jeg enig i. Så jeg får gi det rett Valentino :-)

Jeg kan ikke like halv-Føkkings investeringsselskaper heller.

Her hvor jeg jobber ble vi i 2015 kjøpt av EQT (svensk investeringsselskap). I årene deretter kjøpte vi opp mange av våre konkurrenter og implementerte nye moduler i vårt produkt.
Dette hadde aldri vært mulig uten kapital fra investeringsbolaget.

Samtidig har vi hatt enorm vekst år etter år. Ca +10% hvert år.

Det ble sagt da EQT kom inn at de hadde en langsigtig strategi om å utvikle oss, men alle var/er jo klar over at de på et tidspunkt kommer til å avhende oss. Sannsynligvis, ingen vet vel helt med sikkerhet.
Er det så farlig? Verden er dynamisk.

Make no mistake, ett investeringsselskap kjøper ikke ett sykkelselskap (eller andre selskaper) av "ideologiske årsaker". Isåfall gjør de en dårlig jobb. De kjøper selskapene for å tjene penger på de. Men for å klare det, er de nødt til å få selskapene på rett kjøl. Så i utg.pkt er dette vinn-vinn for alle parter.

I tilfellene med eksempelvis Mavic og Colnago, så kan man kanskje argumentere for at det å få selskapene på rett kjøl, kanskje kan være i konflikt med enkelte kunders "ønsker" for disse selskapene. Ta ett hyptotetisk eksempel:

Om Colnago begynner å produsere store volumer av billige rammer, så er det kanskje ikke noe Colnago-fans setter pris på, selv dersom det lykkes i å få selskapet tilbake til god lønnsomhet.

Men til syvende og sist, om pengene dine hentes fra "lenders of last resort", så er kanskje alternativet konkurs. Er det isåfall bedre enn at de midlertidig eies av noen som er villig til å gjøre drastiske grep for å få lønnsomheten tilbake?

EDIT: At ett investeringsselskap kjøper opp selskapet er selvsagt ingen garanti for at ting ikke kan gå dukken. Det er godt mulig de "pynter brura" (på måter som langsiktig kan være dumt) for ett raskt videresalg/profit. Men poenget mitt er: Dette sikrer selskapet mulighet til "live on to fight another day". Det er bedre enn alternativet.

Beklager OT: Velkommen tilbake på forumet vviz!

Selvsagt, alle som handler et selskap gjør det for å tjene penger (med unntak av oligarker, amerikanere og sjeiker som kjøper ballspill-klubber)...

Men en ting er helt klart, de som kjøper Colnago er klar over hvor sterk merkevaren er og at vi er villige til å betale mer for en sykkel med riktig merke, mystikk, kall-det-hva-du-vil enn en Nakamura så lenge de ikke går for langt i å vanne ut det vi ønsker oss.

Og jeg som trodde Rapha bølgen var på sterk retur, spesielt etter at de ble kjøpt av Valmart og nå finnes nesten å få kjøpt på hvert gatehjørne må bare erkjenne etter 25+20 mil lørdag og søndag at det var vanvittig mange jålebukker med stripe på armen på på hele Østlandet.

Et investeringsselskap kjøper nok for å tjene penger. Men det er ikke alltid slik at hensikten er å bygge opp selskapet som kjøpes. Det er andre måter å hente ut verdier på og strategier for å tjene penger i et større perspektiv.

Dagens redningsplan for mavic involverer tydeligvis å få med seg entusiastiske fans som investorer, så om man vil eie en liten bit har man sjansen nå

https://www.matosvelo.fr/index.php?...E_acCk7ifSgpxOLH6KWNwzg9vSNga2WYmaLC1HpE

Og der klarte endelig Rossignol å finne en kjøper til Time - vi får håpe de nye eierne er klarer å snu skuta før det er for sent.

https://www.bicycleretailer.com/int...brand-french-e-bike-startup#.XtvCqp4zZ24

Og mens vi snakker om investeringsfirmaer, så ble plutselig Vittoria kjøpt opp av et.
https://www.bicycleretailer.com/int...old-italys-wise-equity-fund#.XwwlKZMzY8M

Virker ikke som at de hadde noe økonomiske problemer før oppkjøpet, så da er det jo håp om at de nye eierne faktisk har en plan for selskapet som ikke involverer å kjøre det i grøften.

Problem løst, eierne av en lokal butikk-kjede kjøpte Mavic.
https://www.bike-eu.com/home/nieuws...group-bourrelier-acquires-mavic-10138318

Dessverre får vel en si mtbmaniac... Så nære, og hadde vært artig med Mavic på "Norske" hender... Det sies at andreplass er "first looser", men her mener jeg det beviser at det bor noe stort i Kindernay!

Bra levert, spennende og kanksje mest utrolig at ikke akkurat dette er snappet opp av redaksjonen for den nyhetsverdien det er (eller er det kanskje det?) ;-)

T.