Dekk til IKKE 80% asfalt og 20% marka/grus

Altså motsatt av den den andre tråden!

Korona endrer sykkelvanene mine.

Før har jeg alltid sverget til lettrullende blandeveisdekk siden jeg typisk tilbakelegger noen mil daglig på både landevei og grus.

Men med hjemmekontor og bopel innenfor Markagrensen, blir det nå mer rendyrkede markaturer, gjerne på bortgjemte, steinete og bratte grus- og skogsveier, avbrutt av strekk med sti, tørt som vått. Moro på G-One Speed, men helt på kanten av hva dekket takler.

Vurderer derfor å vekke til live villdyret i min lange og slakke Kinesis Tripster AT (All Terrain!), sette Shockstop opp med mykere puter for frontdemping og kjøre på med brede traktordekk opptil 45 mm.



Men hva skal jeg velge? Har ikke kjørt med knastedekk siden jeg var på kross- og terrengsykler

Tenkte først i retning av G-One Bite, men etterhvert som jeg leser meg opp, har jeg lyst til å prøve noe nytt.



Vurderer et par av WTBs anerkjente dekk, som testvinner WTB Riddler. Men så har vi gamle favoritter som Nano og Resolute. Og nye Raddler!

Hører gjerne erfaringer om de nevnte WTB og andre dekk på 35-45 mm som anbefales for den groveste blandeveissyklingen på røff grus, steinete skogsveier og innom stier, gjerne med betraktninger om styrker og svakheter, alt etter underlag og føre!

Verdt å lese om du ikke allerede har: why-we-dont-like-shoulder-knobs

Nylig gått over til 38 mm Steilacoom, hittil bra. Griper godt og kjennes alt annet enn trege ut, også på asfalt. Kanskje versjonen i 42 mm (Hurrricane Ridge) kunne vært noe for deg.

Leste med interesse da du postet i annen tråd


Takker, dette skal jeg absolutt se nærmere på! Kjempekult med dekk fra René Herse, det må bare sies! Er for øvrig 80% enig med hva Jan Heine skriver. Suppleness! Men altså ikke de 20% om slangeløst og skiver

Men alvorlig: Compass har er visst rykte for å svette guffe i sideveggene. Hvordan opplever du Steilacoom på det viset?

Har ingen erfaring med TL-biten enda, men skal snart konvertere de. Skal visst funke også på extralight om gjøres korrekt.

Kjører WTB Nano tubeless på On-One Space Chicken og er godt fornøyd. De har jo et relativt grovt mønster, men jeg føler dette gjør at dekkene tåler røffere underlag enn glattere dekk, hvilket gjør at jeg tør å gi på mer i rufsete nedkjøringer. Opplever dem ikke som tregere enn de mer moderate Panaracer Gravelking SK på vanlig markagrus heller.

Som et kjedelig alternativ (og derfor sikkert ikke aktuelt): Jeg har aldri følt meg så trygg som med x-one allround på grus og snøslaps. Ruller faktisk helt greit på asfalt også, og det har ikke den ustabile følelsen i sving som endel grovere dekk har. De er vel litt grovere enn g-one bite.

Fikk for første gang prøvd Raddler 40mm satt opp tubeless på grusraceren min søndag. Syklet sammen med to på fulldempere i sorpeløype i skog, mye løst, steiner etc.
Funket utrolig bra, bortsett fra at jeg generelt er mindre trent i terreng og er mer forsiktig på hopp/steiner (mitt utstyr er jo ikke beregnet på hopp og skarpe steiner) følte jeg ikke at dekka hindret meg. (Samtidig ruller de jo bra på asfalt og er helt konge på grus.)

Jeg har syklet ca 1000 km på Steilacoom Extralight satt opp TL nå. Kom fra Barlow Pass, men har også prøvd Riddler.
Dekkene lakk litt guffe ut av sideveggen første par timene, men når det først var tettet og satt seg har det vært problemfritt. Ingen lekkasje av guffe, og de holder godt på luften. Om jeg ikke har syklet på noen dager bør jeg pumpe opp før jeg drar på tur, men det er normalt med latex slanger også.
Jeg fulgte Jan Heine sine råd på hvordan sette opp TL. Har brukt OrangeSeal guffe. Grepet er supert, og de ruller svært godt på asfalt. Riddler dekkene ble jeg aldri helt fornøyd med. De hadde dårligere kjøreegenskaper på asfalt, og ikke spesielt godt grep på løsere grus. Raddler ser ut til å løse det med grep i alle fall.
Vil uansett gi Steilacoom min soleklare andbefalning. Raske, komfortable, stabile og med godt grep. Og sykt dyre selvfølgelig. Noe negativt må det jo være.

Har tro på at dekk uansett er en av de rimeligste investeringen man kan gjøre for å endre egenskapene på en sykkel, så er åpen for å bruke litt penger. Liker å tenke at man må ha gode høyttalere for å få maksimal glede av forsterkeren.

Må nevne at jeg også har fått et meget nyttig og grundig innspill på PM fra en kunnskapsrik og erfaren kar.

Tusen takk for alle forslag og erfaringer - tar gjerne imot flere!

Takk igjen for alle forslag og kommentarer!

Nå har jeg kommet et stykke på vei. Kanskje i mål, kanskje ikke.

Har glemt å nevne at det i grunnen ikke er på den groveste grusen eller på steinete skogsveier at jeg har følt mest akutt behov for dekk med knaster, men på veiene i Nordmarka under vårløsning. Med Schwalbe G-One Speed flyter man fint, men har null grep



Etter anbefalingene i tråden av René Herse Steilacoom 38 mm, ville jeg på min bredbente Kinesis Tripster AT vært fristet til å prøve Hurricane Ridge 42 mm, som BZE foreslo, om bare noen hadde hatt et par med tanwall på lager her på berget.

Men mens jeg funderte på det, kom jeg over to aktuelle par fra WTB, Riddler 37 mm og Nano 40 mm, begge i slangeløse TCS Light Tanwall, til salgs samlet for en rimelig penge på Finn. Meget beskjedent brukt - på asfalt! To par dekk godt under prisen for ett eksemplar av Hurricane Ridge, altså. Plukket dem opp i Askim i går.

For øyeblikket har jeg da disse tre dekkene i stallen, fra lettrullende til grovt:



Begge WTB-dekkene poppet rett på felg og ser ut til å holde godt på trykket. Men WTBs TCS-dekk er stramme nettopp for grep mot dekkanten, så det var greit å ha Challenge Clincher Mounting Tool. Ser at Sykkelkomponenter har solgt godt av disse etter en vennlig oppfordring om å ta dem inn.

Umiddelbart likte jeg den klassiske Nano, som har vært med oss helt siden 2014, om jeg ikke tar feil. Basert på det enda mer klassiske terrengdekket Nano Raptor. Ikke det mest lettrullende, men skal være godt egnet for røffere sykling i retning av terreng. Som arekey bekreftet, altså. Ikke et gjørmedekk, men skal ha betraktelig bedre grep på gjørmete underlag enn de yngre søskene med tettere og lavere mønster i rullebanen, som lett mettes. Volumiøst og solid, med reell bredde på 40 mm på mine smalere 19C felger og 42 mm på bredere 22C. Old school monstercross?

Nyere Riddler er et av de mest anerkjente dekkene på markedet, og altså vinner av gruppetesten i Gran Fondo. Tviler ikke på at dette er et utmerket allround-dekk. Meeen... med en dekklaring på reelt 47 og kanskje 50 mm på Tripster, får jeg ikke helt den ønskede monsterfølelsen med disse vakre og slankere dekkene. De måler like under 37 mm på 19C, og er dermed ideelle for blandeveissykler med dekklaring på rundt 40 mm. Jeg teller på knappene om jeg skal selge dem videre til samme pris som jeg fikk dem, altså kr. 400 for paret. Ett av dem er brukt noen få titalls mil, det andre har kun rullet en kort tur. Om du er i markedet for noe slikt, gi meg et ord på PM!

Så får jeg fortsette å fundere på å investere i et smykke fra René Herse eller kanskje bredere Riddler eller Raddler fra WTB. Men jeg burde i grunnen heller bruke pengene på noe lekkert og håndlaget i 28-30 mm for Roadmachine, som er sykkelen jeg bruker desidert mest på både landevei og grus sommerstid. Hm...

Jeg kjører enda med Raddler som fulgte med min White GRX Intercept, og de fungerer fabelaktig i marka på alt av underlag jeg har støtt på så langt. På asfalt er de imidlertid frustrerende trege, og det er pinlig å bli forbikjørt av eldre mannfolk på hybridsykkel og tynne dekk i Maridalen fordi det rett og slett ikke går raskere.

Jeg er imidlertid som sagt veldig fornøyd med hvordan de oppfører seg på grus, så jeg kommer nok til å sette dem opp slangeløst etterhvert og i alle fall bruke dem til de er utslitt før jeg vurderer noe som ruller litt bedre på asfalt.

Du har ikke tilfeldigvis fått prøvd dem på vått og gjørmete underlag, grov, steinete skogsvei eller stipartier med røtter?

Har merket meg alfreds tilbakemelding om Raddler til slik bruk og hører gjerne mer fra ham også!

Går kanskje i retning av at jeg selger videre de vakre Riddler 37 mm til noen som ønsker mer allround-egenskaper, som nevnt forrige innlegg...

Kan du være mer konkret ang Riddler på asfalt?

Hvorfor ikke bare fortsette med Nano?

Godt spørsmål.

Svaret er gjerne at jeg liker å gjøre det vanskelig for meg selv, og dersom f.eks. Hurricane Ridge kan gi meg egenskapene jeg ønsker fra både Riddler og Nano, er det fristende.

Har tatt noen korte prøveturer på Riddler, og liker dekket i utgangspunktet godt på grus. Men jeg har altså vent meg av med knaster, så følelsen av sideknastene i tette svinger straks jeg er tilbake på asfalt er... uvant. Har ikke fått prøvd Nano ennå.

Vet heller ikke hvor mye knastedekkene faktisk vil bli brukt når det ikke er særdeles vått eller krevende, selv med endret hverdag under korona. Utenom vintersesongen, er jeg som nevnt stort sett på Roadmachine med 28-30 mm dekk, og trives godt med det på de fleste underlag. Smale dekk griper rimelig godt i svingete grus selv uten knaster. Noe annet med bredere dekk, som lett flyter på grusen dersom man ikke har knaster. Og jeg er blitt vant med aktivt sporvalg fremfor å dundre i vei over hull og hindringer, og liker utfordringen det gir

Beklager at dette ble springende. Men inntil videre beholder jeg trolig både Riddler og Nano, og venter på røffere værforhold og krevende ruter.

Håper tråden lever videre for innspill om dekk til den røffeste blandeveissyklingen!

Ikke opplevd noe «svetting» eller annen lekkasje på ca. 1 mnd med Orange. Dette var en eldre batch med Compass logo.

Overgangen fra små knaster til store merkes ganske godt i svinger. Føles som et kompromiss hele veien. Skal sies at jeg ikke syntes det var SÅ ille, helt til jeg prøvde Steilacoom og kjente hvordan et godt dekk skal føles.
Synes også Riddler opplevdes å ha dårligere rullemotstand på alle underlag, og ikke spesielt godt grep i marka.

Da har vi litt ulik erfaring med Riddler:
- Ja, er uvant med knaster på asfalt, med dekkene er trygge, og jeg kjører raskere på dem enn på glatte dekk når asfaltsvingene er belagt med litt sand.
- Opplever dem også raske på alt underlag som er noenlunde hardt, spesielt bra på hardpakket grus - hvor jeg også kjører minst like raskt som kompisene på grovere redskap i svingete utforkjøringer.
Det vi er enige er at de ikke er laget for gress og gjørme. Kommer allikevel stort sett fram, men slikt tett mønster har sine begrensninger.
I tillegg er de lette og myke, nydelige å kjøre på slangeløst.

Har ikke rukket å se denne selv, men altså - helt ferskt fra GCN - mer om de populære WTB-dekkene - reklame inkludert, men likevel:



Er fortsatt på Strada Bianca og G-One Speed, har ikke brukt mine Riddler mer enn et par prøveturer, og klassiske Nano er fortsatt ubrukt, men om det blir skikkelig vått, sleipt eller løst i Marka, tenker jeg på å ta dem i bruk igjen. Om ikke før, så til vårløsningen (se over).

Er likevel fristet av René Herse, og har merket meg de nye modellene som har kommet ut i robuste og punkteringssikre Endurance og Endurance Plus. Lenge planlagt eventyr på Island er utsatt av pandemien, men for en slik tur, er konseptet ettergivenhet + pålitelighet tiltrekkende.

Her test i Bikepacking av et av de bredeste i Endurance:

New Bike Tyres Day.



Ikke før har jeg solgt WTB Riddler og Nano, som jeg fortsatt har stor tro på, før jeg innser at føret på skogsveiene i Nordmarka faktisk begynner å bli såpass sleipt at knaster ikke er så dumt i nedkjøringene likevel

Og helt siden BZE hvisket meg det i øret, har tanken på entusiasten Jan Heine sine René Herse Hurricane Ridge 42 mm ikke gitt meg ro.

Etter råd fra hyggelige Christian på Sørensen og Jonas på Service Course, blinket jeg meg ut den litt mer punkteringssikre versjonen i Endurance. Den stadig tilbakevendende tanken om den episke turen over Island er til tross for pandemi ennå ikke begravet, og dekket må tåle uforutsigbar mishandling langt fra sivilisasjonen.

Men ja, det plager meg selvsagt at denne versjonen både er litt mindre ettergivende og veier litt mer enn Extralight I hendene føles sideveggene hardere enn f.eks. WTB Riddler TCS Light, men mykere enn G-One Speed Microskin TLE.



Se også New Tires: Hurricane Ridge and Endurance Casings (og ja, Emil, det er noe kjent med Ted Kings sykkel).

Å få tak i dekket i ønsket versjon var en annen historie. Flere forhandlere har slitt med leveranser, og selv om alle var imøtekommende, også Bikeshop, ville det i beste fall tatt flere uker å skaffe det her til lands. Men jeg fant det til slutt på lager hos den hyggelige franske forhandleren av René Herse i 2-11 Cycles, lukket øynene og svidde av en liten formue på dekk og ekspressleveranse. Etter noen døgns reise fra Clermont-Ferrand, ble herlighetene nettopp håndlevert på hjemmekontoret.

Så nå ligger de her, da. Og jeg står i fare for å selge skinnet før bjørnen er skutt.

Ikke vet jeg om de går på felgen, ikke vet jeg om de holder på luften, ikke vet jeg om de har det gode grepet og den forholdsvis lave rullemotstanden som loves.

Så jeg får stoppe å skrive og heller komme tilbake når jeg har gjort meg noen erfaringer.

Kult, tipper du blir fornøyd

Kan ikke skryte på meg særlig gjørme og sti, men vært veldig happy med mine extralight 38 mm på fast, løst, våt og tørr grus. Mistenker at knastene gjør de hakket mer holdbare enn de slicke variantene, men kan ha hatt flaks.

I det siste har bakdekket dog begynt å lekke luft, og blir flatt ila 1-3 dager (stående stille). Skal sies at jeg har heller ikke har rukket kjøre inn siste guffa som ble fylt på. Så mulig dette løser seg selv. Må bare skjerpe meg og nedprioritere asfaltturer, hvor de nyeste dekkene i stallen har frista (og briljert) på sleipt høstføre de siste ukene.

Jomfrutur med Hurricane Ridge 42 mm på hjemmekontorpendling



Må ta forbehold om at jeg ikke har syklet med knastedekk mer enn et par helt korte prøveturer de siste årene, så jeg er litt rusten, og tilbakemeldingene bærer preg av det. Men her er førsteinntrykkene:

Våt, sleip skogsvei og grus - utmerket grep
Tørr, grovkornet, sporete grus - utmerket grep
Sti og gress - overraskende godt grep

Dertil en lettere og spenstigere følelse enn vekten på 515 gram skulle tilsi. Oppleves lettrullende.

Så ja, jeg er nyforelsket og hverken objektiv eller kritisk, så det nytter i grunnen ikke å høre på meg.



Dekkene innbyr til grov sykling, inviterer til å pløye gjennom stipartiene, og oppleves svært så trygge og stabile.

Men deri ligger også min helt egen, nagende, prinsipielle tvil hva gjelder brede knastedekk:

Jeg tar meg i å savne det bevisste sporvalget man kontinuerlig må gjøre på smalere slicks, følelsen av at man ligger på grensen av hva dekket takler, det vesle adrenalin-rushet man får når dekket glipper i svingen, årvåkenheten som kreves når man uventet sklir ned i sporene som regnet har gravd ut i skogsveien. Når man vet at man ikke kan stoppe i nedkjøringene, for grepet er der bare ikke.

Med et dekk som dette ruller man trygt og stabilt over hva det skal være, ujevnhetene merkes knapt, grepet er der alltid, og man kan alltid stoppe. Jeg er nesten redd for å nyte det. Hvis man gir seg hen til denne absolutte tryggheten, er veien åpen for stadig bredere knastedekk, og så ender man en vakker dag tilbake på terrengsykkel

Like fullt - dette synes å være akkurat det jeg var ute etter for de våteste dagene på høsten, de mest krevende rutene i inn- og utland, og ikke minst for den gjørmete vårløsningen i Marka. Så jeg er godt fornøyd, bare redd for å bli bortskjemt og uvøren. Kanskje jeg bare må sykle fortere

Jeg har ikke rullet mer enn noen hundretalls meter på asfalt, så kan ikke si stort utover at knastene er der, og de merkes, men samtidig oppleves det ikke overmåte tregt. Jeg kjøper Jan Heines poeng om jevnt fordelte knaster med lik høyde for lav rullemotstand og stabilitet i svingene. Knastene er ikke utformet for noise cancellation, slik vi finner på f.eks. det bredere Oracle Ridge 48 mm, men var heller ikke høylydte.

Valgte trykk på rundt 35 PSI, noe høyere enn jeg ville valgt for en grov tur om det ikke hadde vært for at dekkene nettopp var satt opp. Like fullt kjentes dekkene behagelig ettergivende.


Jeg er rimelig sikker på at Extralight, med sine mykere, tynnere sidevegger og 50 gram lavere vekt, ville vært mer enn nok for mine turer i Marka også.

Men den eneste gangen jeg har punktert slangeløst, var nettopp da tynne sidevegger måtte gi tapt mot grove, spisse steiner. Jeg vil gjerne kunne dundre gjennom stein uten overhengende fare for å rive opp sideveggene, særlig på langtur. Så jeg prøver å si til meg selv at det var riktig valg å gå for Endurance-versjonen


Slikt forekommer med slangeløse dekk, og neppe noen grunn til bekymring. Som du skriver - en innkjøring etter oppsett løser som regel problemet. Hvis ikke, er det bare å sprute litt såpevann på dekk, felg, nipler og ventil, og identifisere kilden til lekkasjen. Altså se hvor det bobler.

Her er noen ord om eget oppsett:

Som Bikepacking/Neil Beltchenko rapporterte om Fleecer Ridge, var Hurricane Ridge også litt mer romslig enn jeg forventet, og gikk på mine felger kun ved hjelp av tomlene. Det er ikke nødvendigvis en god ting.

Beltchenko måtte ty til kompressor for å poppe dekket, og mine dekk hadde heller ikke særlig lyst til å poppe, selv med kompressorpumpe. Så da måtte jeg for første gang ty til det eldgamle trikset med å poppe dekket med slange, løsne den ene dekkanten, fjerne slangen og deretter poppe dekket på slangeløst. Med kun én dekkside å poppe, gikk det på første forsøk. Men ja, jeg fikk visst bruk for en slange likevel

Velger å tro at det skyldes noe sviktende kompatibilitet mellom det brede dekket på 42 mm og mine smale 19c felger, som jeg plukket av landeveissykkelen, og som er optimalisert for 25-28 mm. Er dog innenfor toleransene som oppgis av René Herse, og dekkanten løsner ikke fra felgen når man tar luften ut. Til min overraskelse, måler dekket nøyaktig 42 mm, til tross for den smale felgen.

Straks dekket var poppet på, fikk jeg bekreftet det Jan Heine selv skriver om dekkene i sin sjarmerende hverdagslige How to set up tubeless tires: Det er Tubeless Compatible, ikke Tubeless Ready. Med andre ord trengs det guffe for å tette sideveggene, og i praksis også mellom dekkant og felgkant.


Takk for at du nevnte det! Jeg fant rådene og gjorde det samme



Etter påfyll av Orange Seal, fordelt med Jan Heines anbefalte akrobatiske øvelser, med dertil hørende surklende guffe langs dekkveggene, var det tett.

Noe luft gikk ut i løpet av den første natten, men som kan sees av bildet øverst i innlegget, fordelte guffen seg ytterligere under jomfruturen påfølgende morgen. Dekkene ser ut til å være potte tette nå.

Så, ja. Lovende så langt. Kanskje kommer det en mer nøktern vurdering når nyforelskelsen har lagt seg.

Meget bra skrevet.

Sykler både på Compass Snoqualemie Pass og Soma Randonneur på grussykkelen. Soma dekkene er ikke i Extralight casing, men fortsatt nydelige å sykle på.

Soma Cazadero 42mm var det riktige navnet. Slett rullebane og bra grep når det begynner å bli rufsete. Også produsert av Panaracer.

Takk, Chalshus!

Og takk for at du/Bikeshop svarte så raskt på min henvendelse, og var rede til å bestille akkurat den versjonen av dekket som jeg ønsket.

Det er nettopp i dialogen mellom forhandler og kunde at vi får det gode utvalget. Kudos til dere for å ta inn feinschmecker-dekk som René Herse (tidligere Compass), Soma, Ultradynamico og ikke minst kilden til alle disse godsakene, japanske Panaracer. Også glad for at dere tar inn innovative merker som Redshift.

***

I dag var det bekmørkt i Nordmarka på morgenkvisten, og StVZO-lyskjeglen møtte ikke stort annet enn en hvit vegg av tåke. Da var det deilig at dekket fullstendig ubesværet forserte alt det møtte på, vått som tørt, sporete som flatt, og løst som hardt, særlig i de svingete nedkjøringene.

Det er en viss fare for at jeg kan venne meg til denne trygge luksusen. Men jeg vil likevel vokte meg vel for å vende tilbake til optimaliserte dekk eller optimalisert sykkel for ethvert underlag og ethvert føre. Prosjektet om én sykkel for alt, og dermed étt dekk for alt, lever i beste velgående og er fortsatt idealet

Takk!

Særs trivelig med positiv tilbakemelding.

Velfortjent

Som nevnt i den andre tråden, gjelder det nå bare å få robotene deres til å sykle rett fra lageret og helt hjem til hver enkel kunde med bestilte varer



Trygg på at det slangeløse oppsettet nå er solid og innkjørt, kunne jeg i dag velge mer egnet lufttrykk for rufsete underlag.

Satte opp med rundt 30 psi bak og 25 psi foran, i tråd med anbefalingene fra René Herse's entusiastiske orakel Jan Heine.

Slikt trykk blir vagt og upresist på landeveien, men på grus, kom det til til sin rett. Fløt silkemykt over ujevnheter, humper og dumper i mørket.

Termometeret viste fem blå, og med en smule frost her og der, er det alltid nyttig med ekstra grep som lavt trykk gir.

Var tilfeldigvis på Ring 5 rundt Sandungen, som er som landevei å regne. Måtte ta noen avstikkere på grovere sideveier og stier for virkelig å føle fordelene med trykket. Deilig, selv med de forsterkede sideveggene til Endurance-versjonen.

Tror jeg har falt for dekkene, knaster eller ei.

Våknet til lav dis over hvit åker og eng.

Da må man bare benytte sjansen til å sjekke om det er hold i denne ubeskjedne markedsføringen:




Valgte populære Ring 4 forbi Kikutstua for i samme slengen å kunne legge uten en føremelding.

Og som lovet, hadde dekket stødig grep i fuktig snø og slaps. Ved bevisst brå og uvøren bremsing, stanset jeg betraktelig raskere og mer kontrollert enn jeg hadde forventet, gitt det sleipe underlaget. Opplevde pålitelig grep i svingene, uten at jeg tok sjansen på å presse det.


Rene Herse: Why We Don’t Like Shoulder Knobs

Markante knaster jevnt fordelt i rullebane og på sidene, gav trygg forutsigbarhet.

Dekket har absolutt potensiale for å forlenge sesongen for sommerdekk, særlig i forhold til mine jetski av noen slicks. Men straks jeg møtte på den første isen, møtte jeg også den opplagte grensen for hva et sommerdekk takler. Det er selvsagt pigg som gjelder i Marka så snart vinteren setter inn. Det vet vi jo. Det hjelper lite om 90 prosent av veien er snø, hvis de resterende 10 er holke.


Må bare ta med dette bakholdsangrepet fra BZE i føretråden.

Siden det ikke lenger er akseptert å gjenopprette sin ære ved duell, må jeg nøye meg med å nerde litt om gummi.

Extralight er den letteste, mest ettergivende, og kanskje den raskest versjonen men som Alpers påpeker i Dette er de beste dekkene til grus og asfalt, er akilleshælen at den kan være noe skjør i sideveggene. Om du vil bruke det under de røffeste forholdene, foreslås den litt tyngre Endurance-versjonen for bedre punkteringsbeskyttelse.

Gummiblandingen til René Herse er en vel bevoktet hemmelighet, og om man røper den, krever samuraiene fra Panaracer at man begår harakiri. Men når man snoker i mengden av artikler og ikke minst samvittighetsfulle svar fra Jan Heine på alle spørsmål i kommentarfeltene, ser vi at dreier seg om finvevet 120 TPI (threads per inch). Høy TPI vitner som kjent om ettergivende gummi for både grep og komfort.


Som han utdyper her, har Endurance altså den fineste/tetteste veven med et hardført ekstra lag for punkteringsbeskyttelse.


Etterspørselen etter et mer solid dekk enn Standard og Extralight, opplyses å komme fra gravel-ryttere som Ted King, nettopp for de tøffeste rittene.



For Dirty Kanza 2019, valgte han faktisk bort Endurance til fordel for den betydelig grovere Endurance Plus i 60 TPI.


Her kan du lese mer om de forskjellige variantene: Rene Herse Tires – Which Casing is Right for Me?

***



Ja, Endurance har barske, mørke sidevegger. Ikke pingle-lapskaus-lysebrune som på Extralight til han slemme BZE.

Altså en ting er panserlaget, men når du i tillegg legger til støttehjul i form av 4 ekstra mm kan du ikke klage på at det oppleves for trygt

Neida, du har nok vært fornuftig i valget. Interessant med erfaringene, godt mulig jeg velger det samme neste gang. Som nevnt veldig befriende å slippe å bekymre seg over punktering på racer i det siste, så kan friste med ro på grus. På en annen side er Enve-dekka både tøffe og blant de letteste, det er sjelden kombo.

Noe sier meg karma nå vil ha det til at jeg får sideveggspunktering på en iskant i morgen.

Og for å være alvorlig et øyeblikk, så tror jeg som sagt at dine Steilacoom Extralight 38 mm er helt riktig valg for rask, allround blandeveissykling Takk igjen for tips.

Jeg ville bare opprettholde drømmen om de episke, lange eventyrene i fjerne strøk ytterst til høyre på skalaen fra CyclingTips. Gikk litt bredere og litt kraftigere for sikkerhets skyld.





CyclingTips: Grading gravel: How do you define off-road surfaces?

Eller dødsgrus, som Alpers kaller det.

Og så er det en ekstra bonus at knastene i lik høyde skal bidra til forholdsvis lav rullemotstand også på landeveien, som Jan Heine forklarer her. Som du tidligere har lenket til



Vurderte en stund de enorme, eller rettere sagt volumiøse, Oracle Ridge 48 mm, som Bikeshop faktisk har inne i Endurance. Ny bikepacking-modell med noise cancellation og det hele. De ville fått plass i Tripster'n, men neppe under heldekkende skjermer. Og som jeg lærte nok en gang i sørpen i Nordmarka i dag, er skjermer gode å ha.

Og så finnes det åpenbart en mengde andre, aldeles utmerkede dekk fra andre produsenter.

Det er bare jeg som er så glad i å skrive om det jeg tilfeldigvis har eller blir oppmerksom på. Enhver sykkel, enhver ramme og enhver komponent er spennende og fortjener dypdykk.

Og særlig dekk. Det er ingen annen del som i så høy grad, for en så beskjeden pris, på så enkelt vis, kan endre egenskapene eller kapasiteten til en sykkel.


Hm. Da må jeg se nærmere på dem også